Bofellesskap

Ett alternativ for fremtiden

Publisert 06. februar 2018
Å bo i fellesskap
Artikkel

Å bo i fellesskap

Av ​Magdalena Eckersberg

Å bo i fellesskap

Et godt bofellesskap legger til rette for rasjonell husholdning og samvær rundt aktiviteter, samtidig som det gir full anledning til privatliv. Hvorfor er det så få slike boalternativer i Norge?

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter. Tillit er en av forutsetningene 
for en god felleshusholdning. Fløten kom til rette...  Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter. Tillit er en av forutsetningene for en god felleshusholdning. Fløten kom til rette... 

From the kitchen of a housing coop at Hovseter in Oslo.

Foto: Are Carlsen

Kollektive boformer, bofellesskap, kommer sjelden opp som et realistisk alternativ i diskusjonene om boligkvalitet og boligutbygging i Norge. Det er overraskende, all den stund det samfunnsmessige bakteppet – skyhøye boligpriser, synkende kvalitet, flere og flere små husholdninger, en stadig voksende andel eldre i befolkningen og utbredt ensomhet og utrygghet, både blant eldre og yngre – burde gjøre det attraktivt for mange av oss å tenke nytt om hvordan vi bor.

På den positive siden kan man notere en viss økning av miljø- og ressursbevisst-het i befolkningen, og mange mener at endret livsstil og alternative boformer er noe av det som må til, hvis man skal imøtekomme ønsker og mål for en sunn og bærekraftig samfunnsutvikling. Kan det ligge noen løsninger på dagens problemer og utfordringer i bofellesskap? Og er markedet for kollektive boformer større og mer variert enn de fleste utbyggere tror? 

Fornyet interesse

Internasjonal forskning gir en pekepinn om at godt gjennomførte og driftede kollektivprosjekter kan ha stor verdi for den enkelte og for samfunnet, både sosialt, økonomisk og ressursmessig. I Norge viser levekårsundersøkelser at mennesker med et rikt sosialt nettverk lever et bedre og lengre liv enn ensomme mennesker.

Et bofellesskap er et fysisk miljø med rasjonell, beboerorganisert hverdagshusholdning og tilrettelegging for samvær og samarbeid om aktiviteter i felles lokaler. 

Bofellesskap ble belyst og diskutert på et par seminarer i Oslo i desember 2012, arrangert av henholdsvis arkitektkontoret Eriksen & Skajaa (Arild Eriksen og Joakim Skajaa, sivilarkitekter MNAL) og en del av beboerne i det 25-årsjubilerende kollektivhuset Friis gate 6 på Grønland i Oslo. Foreleserne Dick Urban Vestbro, Bertil Egerø og Elsa Grip fra Sverige – som står bak en rekke publikasjoner om temaet og selv har bodd mange år i bofellesskap – heller til følgende definisjon: I et optimalt bofellesskap sparer man ressurser ved å dele lokaler, hjelpemidler og annet utstyr, service, biler og andre transportmidler. Det foregår felles planlegging av måltider i organiserte matlag. Det er påmelding til middagene, og man betaler en liten sum for maten. Rasjonelle former for innkjøp, matlaging, rydding, oppvask og tekstilvask etc. kan gi en ressurssparende, økonomisk husholdning. Det kan gis mulighet for dyrking av grønnsaker i en felles hage. Regelmessige fellesmiddager flere ganger i uken er det viktigste kriteriet for et gjennomført bofellesskap, mener de. 

“Regelmessige fellesmiddager flere ganger i uken er det viktigste kriteriet for et gjennomført bofellesskap, mener beboerne.”

Som antydet i artiklene om bofellesskap i Sverige og Danmark i dette nummeret av Arkitektur N, kan det være både motiverende, morsomt og lærerikt å gå sammen om de hverdagsplikter som uansett må utføres. Et bofellesskap skal på sitt beste gi mulighet for nyttig fellesskap i hverdagen – og full frihet til privatliv. 

– Å bo kollektivt er uten tvil det beste man kan velge, og det er merkelig at ikke flere gjør det, sier beboere i svenske bofellesskap. De har som regel små leiligheter, men i stedet full adgang til hyggelige, praktiske og velutstyrte felleslokaler. De som har deltatt i planleggingen og utformingen av et bofellesskap – enten det er i et nybygg eller i et eksisterende hus som blir ombygd – ser ut til å være de som er mest tilfreds med å bo på denne måten.

Friis gate 6. Hus C. Plan av 1. etasje og typisk etasje. Huset er sentralisert rundt trapp, heis og fellesstue. Til sammen 27 leiligheter og ca. 400 kvm felleslokaler, hvorav de viktigste er samlet i 1. etasje: Inngangsrom, forsamlingslokale/spiserom med kjøkken, uteleirom. Trimrom på hjørnet. Rampen langs gata fører ned til kjelleren med sykkelbod, verkstedlokaler og andre fellesrom (bordtennis, badstue, fellesvaskeri, m.m.). 1. Leilighet. 2. Supplementsrom (hybel/gjesterom). 3. ”Storstue” med felles spise- og forsamlingsrom. 4. Felleskjøkken. 5. Leies ut til beboerne som kontor m.m. 6. Trimrom. 7. Systue i 2. et.,  lekerom i 3. et., møterom/tv-stue i 4. et., felles takterrasse i 5. et., 8. søppelrom.  
 

Friis gate 6. Hus C. Plan av 1. etasje og typisk etasje. Huset er sentralisert rundt trapp, heis og fellesstue. Til sammen 27 leiligheter og ca. 400 kvm felleslokaler, hvorav de viktigste er samlet i 1. etasje: Inngangsrom, forsamlingslokale/spiserom med kjøkken, uteleirom. Trimrom på hjørnet. Rampen langs gata fører ned til kjelleren med sykkelbod, verkstedlokaler og andre fellesrom (bordtennis, badstue, fellesvaskeri, m.m.). 1. Leilighet. 2. Supplementsrom (hybel/gjesterom). 3. ”Storstue” med felles spise- og forsamlingsrom. 4. Felleskjøkken. 5. Leies ut til beboerne som kontor m.m. 6. Trimrom. 7. Systue i 2. et.,  lekerom i 3. et., møterom/tv-stue i 4. et., felles takterrasse i 5. et., 8. søppelrom.  

Communal housing, Friis gate 6, Oslo. House C. Ground floor and typical floor plan. The house is organised around the stair/lift core and the communal living room. There are 27 flats and 400 sq.m. communal areas, most of them at ground floor level. 1. Flat. 2. Supplementary guest room. 3. Communal living space. 4. Communal kitchen. 5. Lettable space for home offices etc. 6. Gym. 7. Sewing room (1st fl.), play room (2nd fl.), meeting room (3rd fl.) roof terrace (4th fl.), 8. Refuse store.  

Friis gate 6 og Bergsligata 13

På seminarene i Oslo ble, foruten Friis gate 6, to norske bofellesskap trukket fram som eksempler på bofellesskap i Norge: Kollektivet borettslag på Hovseter og Bergsligata 13 i Trondheim. Dette er vellykkede bofellesskap, selv om de ikke oppfyller alle kriteriene som er nevnt ovenfor. 

Borettslaget Friis gate 6 ble utviklet av arkitektene MNAL Bård Isdahl, Erlend Løvstakken og Halldis Eckhoff, i samarbeid med USBL og interesserte brukere. Husbanken finansierte prosjektet, som ble ferdig i 1987. Det omfatter 27 leiligheter, to gjesterom og 400 kvadratmeter fellesareal, som utgjør om lag 15 prosent av boarealet. Her er blant annet selskapslokaler med kjøkken, vaskeri, lekerom, syrom, fotorom, malerom, verksted, treningsrom, badstue, fellesveranda, takterrasse og innredet bakgård. – Brukergruppen ønsket bofellesskap i hele gården, der man kunne velge i hvilken grad man ville delta på middager og andre fellesarrangementer, forteller Halldis Eckhoff. Det ble valgt felles trappeoppgang for alle, slik at det ville bli lett å treffe hverandre både i inngangspartiet og trappen. Femten prosent av arealet i forhold til vanlige leilighetsstørrelser ble trukket fra leilighetene og lagt i fellesarealene. Samtidig prioriterte man relativt store soverom. 

Eckhoff mener det har vært en viktig lærdom at de som flytter inn bør være kjent med at de kjøper noe mer enn en vanlig leilighet, og ha interesse av det. Ett problem ved Friis gate 6 er nemlig at eiendomsmeglerne som regel har sett bort fra felleslokalene ved salg, noe som har medført at en del beboere har kommet dit uten å ha valgt denne boformen. For et bofellesskap med bare 27 leiligheter kan dermed oppslutningen om for eksempel fellesmiddager – som mange ser som det viktigste i et bofellesskap – bli for lav. I Friis gate 6 har hyppigheten variert. For tiden er det bare noen få fellesmiddager hver måned.

Mange av dem som var med i brukergruppen flyttet inn og bor der fortsatt. – Det tar jeg som et uttrykk for at huset var et godt svar på de viktigste ønskene og behovene. Jeg vet at mange barn har hatt glede av mulighetene for kontakt med andre barn og voksne, og at husets fellesrom brukes aktivt, sier Halldis Eckhoff.

Borettslaget Bergsligata 13 kan på sin side minne litt om de kollektive miljøene som ble opprettet i 1970-årene, med en klar politisk motivasjon og orientering. Bergsligata 13 ble opprettet for 41 år siden i en gammel bygård, og kaller seg Norges eldste kollektiv. Til sammen bor 20 personer med ulik bakgrunn og alder i bofellesskapets leiligheter og hybler, som ligger i tre av de fem etasjene. Fellesarealene omfatter blant annet spisestue, storkjøkken, bad, badstue, vaskeri, TV-stue, hobbyrom, takterrasse og bakgård, og i hver etasje er det et lite kjøkken og bad som deles av to eller flere beboere. 

Man spiser felles middag alle dager unntatt lørdag og deler på arbeidsoppgaver som middagslaging, vask og vedlikehold, gruppeoppgaver og dugnad. Som regel må en beboer stå for middag en til to ganger i måneden, vask og tilknyttede plikter en gang i måneden og delta på dugnad to ganger i året. I tillegg kommer løpende gruppeoppgaver som innkjøp, snømåking, styrearbeid og vedlikehold.

Jeg spurte tre beboere om hvorfor de har valgt denne boformen: en andelseier med 17 års fartstid i kollektivet, en annen som har bodd her i sju år og en hybelboer med ett års botid. Førstnevnte sier at boformen tiltalte henne, ikke minst fordi hun var alene med en fireåring og ønsket å bo sammen med flere. Hun skulle starte opp studier og trengte også å bo litt rimeligere. Fellesskapskonseptet tiltalte også de to andre, særlig det å dele måltider. Hybelboeren falt for de felles verdiene i huset da hun var på visning, og ble nysgjerrig på hvordan det var å bo så mange sammen. De to veteranene sier at det sosiale kan være både positivt og negativt. Av og til kan det være vanskelig å forholde seg til andre hele tiden. Hybelboeren minner om at dette er en økonomisk gunstig og miljøvennlig boform, men at man må ofre litt for å kunne bo flere sammen – man må jo bli enige om ting. Hun syns det er positivt at det alltid er noen hjemme som man kan ha sosial kontakt med. Alle tre svarer positivt på spørsmålet om de vil bli boende her – ”i alle fall i enda noen år”, sier de.

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Felleskjøkkenet og hobbyrommet.  Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Felleskjøkkenet og hobbyrommet. 

From Hovseter housing coop, Oslo. The communal kitchen and the workshop.

Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet. Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet.

From Hovseter housing coop, Oslo. The gym.

Foto: Are Carlsen
Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet. Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet.

From Hovseter housing coop, Oslo. The gym.

Foto: Are Carlsen

Hovseter-kollektivet 

Borettslaget Kollektivet på Hovseter i Oslo er resultatet av et unikt samarbeid mellom tre kvinneorganisasjoner og USBL, som i 1968 søkte og fikk tomt av kommunen til et ”servicehus”, som skulle tilpasses den øvrige bebyggelsen på Hovseter. I 1976 var prosjektet ferdigstilt; tilsammen 156 leiligheter og hybler og bortimot 500 kvadratmeter fellesarealer, fordelt på høyblokker og lavblokker. Det er takterrasse på høyblokkene, mens alle fellesrommene ligger på bakkeplan. Et storkjøkken med spiserom og selskapsrom betegnes som ”hjertet” i bofellesskapet. Organiserte matlag sørger for fellesmiddag flere dager i uken. I tillegg finnes barnehage, vaskeri, trimrom, badstue, hobbyrom og gjestehybler. Vask av fellesrom og korridorer utføres av et innleid firma. Borettslaget har egen vaktmester i halv stilling.

Andre former

Selvfølgelig finnes det også andre former for, og ”grader av”, bofellesskap i Norge. Rene omsorgsboliger kalles noen ganger ”bofellesskap”. Og vi vet at det i 1980- og 90-årene ble bygd bofellesskap på privat initiativ av og for barnefamilier ulike steder i landet – uten at det finnes noen oversikt hvor mange eller hva som er skjedd med dem. Den vanligste formen for bofellesskap er nok institusjoner og kategoribygg med organiserte servicetilbud for definerte grupper, som studenter, psykisk eller fysisk funksjonshemmete, enslige uten barn, pensjonister etc. Slike boformer er som regel omfattet av støtteordninger fra det offentlige eller medlemsorganisasjoner. Det er også en rekke aktører som arbeider med bygging av gruppeboliger for eldre. De Eldres Boligspareklubber (DES), med sine 24 klubber over hele landet, er kanskje den mest kjente, selv om ingen kan gi et klart svar på hvor mange slike boligprosjekter som er realiserte innen – eller utenfor – boligspareklubbene. 

“Den vanligste formen for bofellesskap er nok institusjoner og kategoribygg med organiserte service-tilbud for definerte grupper, som studenter, funksjonshemmede, -pensjonister etc."

En annen bofellesskapsform går ut på at for eksempel en gruppe eldre beboere, som kjenner hverandre gjennom naboskap og fritidsaktiviteter, prøver å konkretisere sine ønsker om et bofellesskap og søker samarbeid med sin kommune. Dette skjer for øyeblikket blant annet i Skedsmo, der en gruppe eldre har ført en dialog med kommunen i over fem år. Med et tegnet forslag til et hus med 30 leiligheter og felleslokaler, søker de en kommunal tomt til takstpris. De gir seg ikke, selv om svaret fra kommunen foreløpig er at næringsaktører og ”tradisjonelle” boliger blir prioritert på de få tomtene som fremdeles er disponible. Ikke desto mindre har en av klubbene i DES faktisk fått tomt til takstpris for et boligprosjekt i Skedsmo kommune. 

Borettslaget Bringebærlia i Drøbak, for beboere over 50 år, vekker også interesse. Det er et bofellesskap utviklet i et samarbeid mellom Follo Boligbyggelag, Drøbak Seniorbo og en gruppe interesserte beboere. ”Bringebærlia” sto ferdig for tre år siden, og består av 52 leiligheter, fordelt på to blokker. Hele boligområdet er universelt utformet, altså tilgjengelig for alle, både inne og ute. Det er satt av 250 kvadratmeter til fellesarealer som selskapsrom/møterom, hobbyrom, trimrom og gjestehybel. Beboerne leier inn hjelp til vask, plenklipping, snømåking o.l. Ifølge styreleder Nils Kolstadløkken er trivselen stor blant beboerne.

Bolig med fellestilbud, for 50+-markedet. Fra resepsjons-området, Parkveien 64. Interiør: Radius Design. 

Bolig med fellestilbud, for 50+-markedet. Fra resepsjons-området, Parkveien 64. Interiør: Radius Design. 

Housing with shared services, aimed at the 50+ market. Here from the reception, Parkveien 64, Oslo. Interior architects: Radius Design.

Fra biljardrommet, Parkveien 64. Interiør: Radius Design.

Fra biljardrommet, Parkveien 64. Interiør: Radius Design.

Games room, Parkveien 64, Oslo. Interior architects: Radius Design.

Fellesrom med luksuspreg

Prosjektering og salg av luksuspregede boliger med felleslokaler og betjent resepsjon ligger også i tiden. Selvaag Pluss har nå bygd slike boligkomplekser i Oslo (Frogner, Tjuvholmen og Løren) Drammen, Bergen, Kristiansand og Stavanger, og et prosjekt etter samme konsept er under oppføring i Stockholm, i et samarbeid mellom Selvaag og Veidekke. En serviceavtale følger kjøpskontrakten og regulerer forholdet mellom Selvaag Pluss Service som tjenesteleverandør, og beboerne gjennom boligsameiet. Tjenestene minner om klassisk ”nabohjelp” og kan bestå av for eksempel tilsyn av bolig med vanning av blomster og oppbevaring av post og nøkler når man er bortreist, formidling av eksterne tjenester etc. Selskapsrom og andre felleslokaler kan reserveres til spesielle arrangementer.

"Prosjektering og salg av luksuspregede boliger med felleslokaler og betjent -resepsjon ligger også i tiden."

Et liknende konsept, også rettet mot et kjøpesterkt, godt voksent publikum, er Doyén, et boligkonsept utviklet av Frost Utvikling AS. Ett Doyén-prosjekt er realisert i Eidsvoll, med 24 selveierleiligheter i en tidligere husmorskole, og flere er under planlegging. Her er det lagt til rette for samvær og aktiviteter i stuer, trimrom og hobbyrom, og et 30 mål stort uteområde hører også til eiendommen. Her finnes gjesterom og et luksuriøst spa-anlegg. ”Velvære” er et nøkkelord i Doyén-konseptet. 

Felleslokaler med eksklusiv standard finner vi også i Parkveien 64 i Oslo sentrum, et u-formet kompleks med 228 leiligheter, bygd i 1935 for ansatte i Forsvaret. Her har Eiendomsspar, med Radius Design som interiørarkitekt, utviklet eiendommen til et boligkompleks med store innvendige fellesarealer.

I Pollen nr. 2-12 tok arkitektene Eriksen & Skajaa opp bofellesskap. Pollen kan du lese på issuu.com/eriksenskajaa.

I Pollen nr. 2-12 tok arkitektene Eriksen & Skajaa opp bofellesskap. Pollen kan du lese på issuu.com/eriksenskajaa.

In their fanzine Pollen, Eriksen & Skajaa discuss shared housing.

Den opprinnelige disposisjonen med mange små leiligheter og vakre detaljer fra 30-årene i trappeoppgangene er beholdt. Allerede i lobbyen med lounge blir man møtt av moderne skulptur, billedkunst og speil, komfortable møbler, samstemte farger og materialer og god belysning. Har kan man slå seg ned med en kopp kaffe, se fjernsyn og lese aviser. I kjelleren er det innredet et rom for spill, lek og samvær. Et stort vaskerom har, foruten 14 store vaskemaskiner, stoler og fjernsynsskjerm, slik at man kan gjøre noe hyggelig mens klærne blir vasket. Parkveien 64 er et eksempel på en moderne, urban boligform i høy prisklasse, hvor sannsynligvis mange beboere vil være pendlere.

Behov for alternative boformer

Det burde være liten tvil om at ulike former for og grader av bofellesskap kan tilføre den tradisjonelle boligplanlegging og -utbyggingen nye kvaliteter, til glede og nytte for den enkelte og for samfunnet. Det ligger åpenbart interessante utfordringer for arkitekter i å skape gode fysiske rammer for velfungerende fellesskap, som samtidig gir rom for det privatlivet mange ønsker seg. På Storhaug i Stavanger planlegger Helen & Hard og Kruse Smith Eiendom et bærekraftig bofellesskap med 16 leiligheter, en del av et større boligområde. Ideer og ønsker for bofellesskapet har allerede vært tema for flere workshops med arkitekt, utbygger og mulige beboere. Og at det tross alt dukker opp nye slike prosjekter, tyder på at markedet for bofellesskap er større og mer variert enn det som hittil har vært en gjengs oppfatning blant utbyggerne.

Fakta

Et utvalg publikasjoner og linker:

BIG-gruppen: Det lilla kollektivhuset. En modell för praktisk tillämpning, Stockholm, Byggforskningsrådet T14:1982

Schmidt, Lene: La oss bo midt i livet. Husbanken, Oslo 1987

Schmidt Lene: Boliger med noe attåt. Nye bofellesskap i et historisk perspektiv, Husbanken, Oslo 1991

Schmidt Lene: Bolig+ Nytt og bedre hverdagsliv, NIBR, notat 2002 Schmidt Lene: Bolig+ Rapport fra en studietur, NBR, notat 2003

Dick Urban Vestbro (red,): Living together – Cohousing Ideas and Realities Around the World, Rapport fra en internasjonal konferanse i Stockholm 2010 Dick Urban Vestbro: Saving by Sharing – Collective Housing for Sustainable Lifestyles in the Swedish Context, Paper for the 3rd International Conference on Degrowth for Ecological Sustainability and Social Equity, Venice, September 2012

Elsa Grip och Ingrid Sillén (red.): Gemenskap och samarbete, att bygga och bo i kollektivhus SABO/ Föreningen Kollektivhus NU 2007 Tidsskriftet Pollen, temautgave, nr.2/2012. Kan lastes ned her: http://issuu.com/eriksenskajaa...

Det store eksperiment (bofellesskap for seniorer), Statens Byggeforskningsinstitut (SBi), Aalborg Universitet 2013 www.friisgate6.no

b13.blogspot.nobrlkollektivet.wordpress.comwww.plusservice.no (Selvaag) www.doyen.no (Doyén) 

p64.no (Parkveien 64) www.solid.no (Bringebærlia) www.des.norge.no

English Summary
Living together

By Magdalena Eckersberg

Successful collective housing allows for rational housekeeping and social activities, whilst retaining the privilege of privacy. Why are there not more such housing alternatives in Norway? asks Magdalena Eckersberg.

Collective housing is rarely discussed as a viable option in a society where 8 of 10 adults live in a house owned by the household. Many factors suggest that collective solutions would provide many people with very attractive options. Eckersberg reports on a number of collective housing projects in Norway, from established collectives with their roots in the alternative lifestyle movements of the 1970’s, to the fully serviced apartments aimed at today’s well-to-do 50+ generation.

Research suggests the well-run collectives has great advantages both for society and for the individual, says Eckersberg. People who live together live longer and better lives. Everything suggests that the market is there, if only developers were interested in providing for it.

Å bo i fellesskap
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Å bo i fellesskap
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Fra Kollektivhuset Färdknäppen i Stockholm. Bofellesskapet ble organisert av og for en gruppe mennesker i "den andre halvdelen av livet". Foto: Färdknäppen
Artikkel

Felleskap og forenklet hverdag

Av Nina Haeg

Fra felleskjøkkenet. Foto: Färdknäppen
Foto: Färdknäppen

Felleskap og forenklet hverdag

Kollektivhuset Färdknäppen, Stockholm

Kollektivhuset Färdknäppen er et av Stockholms best etablerte bokollektiver. Her har mennesker i ”den andre halvdelen av livet” levd sammen de siste 25 årene. Nina Haeg dro på besøk.

Alternative boformer blir ofte assosiert med bokollektivene på 70- og 80-tallet, hvor familier med en klar politisk holdning og en kritisk innstilling til forbrukersamfunnet bodde i fellesskap. Men i Sverige ser man nå en ”kollektivhus-renessanse” der det politiske engasjementet er tonet ned. En viktig faktor for valget av bofellesskap i dag, foruten det økonomiske, er ønsket om en bedre livskvalitet i form av et større sosialt nettverk, og en forenklet hverdag i form av felles ansvar for daglige gjøremål. I Sverige er det i dag 45 aktive kollektivhus hvor man deler på matlaging og husarbeid, og hvor man har både fellesrom og en egen leilighet der man kan stenge døren når man ønsker å være i fred.

Ett av dem, Färdknäppen, ligger på Södermalm i Stockholm. Färdknäppen er et kollektivhus for ”Den andra halvdelen i livet”, for mennesker i alderen 40+ uten hjemmeboende barn. Initiativtagerne var en gruppe personer midt i livet som så for seg et fellesskap hvor middelaldrende og eldre mennesker kunne hjelpe hverandre, og hvor et godt miljø med nok plass og praktiske hjelpemidler gjorde at man var mindre avhengig av kommunale tjenester.

Planleggingen av Färdknäppen begynte i 1987. I et nært samarbeid med arkitekt, byggherre og prosjektledere fikk de fremtidige beboerne realisert sine visjoner og ønsker om planløsning, innredning og praktiske hjelpemidler. I 1993 sto huset ferdig. Färdknäppen var et pilotprosjekt og er blitt en foregangsmodell for flere kollektivhus i Sverige.

Fra Kollektivhuset Färdknäppen i Stockholm. Bofellesskapet ble organisert av og for en gruppe mennesker i "den andre halvdelen av livet". Foto: Färdknäppen
Foto: Färdknäppen

Fra Kollektivhuset Färdknäppen i Stockholm. Bofellesskapet ble organisert av og for en gruppe mennesker i "den andre halvdelen av livet".

From the Färdknäppen Collective in Stockholm, Sweden. Shared housing organised by and for people in "the second half of life".

Foto: 

Matlaging

På besøk hos Färdknäppen blir vi tatt imot av en entusiastisk beboer og vist rett inn i ”fellesstuen”. Ett av hovedprinsippene i kollektivhuset er at man ikke går inn i en trappegang eller korridor, men at man kommer rett inn i fellesskapet og er synlig og hilser på de andre som er der. Deretter kan man gå videre til sin egen leilighet.

Kjøkkenet og spiserommet er husets sentrum. Her foregår de viktigste av kollektivhusets felles gjøremål: matlaging og felles bespisning. Hver ansvarsgruppe på kjøkkenet, som består av 4-5 personer, sørger for mat til ca. 50 personer, fra mandag til fredag, hver sjette uke. Resten av ukene slipper man å lage mat og kan spise middag for bare 24 SEK pr. dag! Fredager koster middagen 40 SEK – og da får man dessert i tillegg. Kjøkkeninnredningen var en spesielt viktig del av planleggingen i Färdknäppen. I samarbeid med interiørarkitekt Gunilla Lauters ble alle storkjøkkenets funksjoner ivaretatt, uten at det ble en ”steril arbeidsplass”. Det var viktig at dette skulle være et ”hjemmekjøkken” som alle kunne trives i.

Fra felleskjøkkenet. Foto: Färdknäppen

Fra felleskjøkkenet.

From the communal kitchen.

Foto: Färdknäppen
Fellesbordet dekket til fest! Foto: Färdknäppen

Fellesbordet dekket til fest!

Shared table set for a party!

Foto: Färdknäppen

Aktiviteter

Selv om middagene er den sentrale fellesaktiviteten i huset, foregår det en rekke andre sosiale aktiviteter, som hver har sin ansvarsgruppe. Det er blant annet en egen bibliotekgruppe, kunstgruppe, innredningsgruppe, IT-gruppe, hagegruppe, korgruppe og fest- og underholdningsgruppe, for å nevne noen. Etter å ha fått omvisning i kjøkkenet blir vi vist inn i en av fellesstuene hvor ”pusselgruppen” holder på å legge puslespill og skal sette ny rekord i antall brikker. 

Et viktig utgangspunkt når det gjelder beboerne i Färdknäppen er at det er variasjon i aldersgruppen fra 40+. Noen er fortsatt yrkesaktive, mens andre er pensjonister, og slik blir det en dynamikk i fellesskapet som gjør livet lettere. De yrkesaktive bidrar med ”friske pust” inn i huset, mens pensjonistene til gjengjeld bidrar med den tiden de har til å legge mer arbeid i for eksempel matlaging og hagearbeid. Beboerne på Färdknäppen bestemmer selv hvem som får lov til å flytte inn. Det finnes ventelister, og de tar inn personer til intervju. Det ideelle er også en jevn fordeling av kjønn, men i praksis er det en overvekt av kvinner. Det er helt klart et ønske om å få inn menn i kollektivet, gjerne yngre enn 65 år. 

Fra felleskjøkkenet. Det må være orden på resirkuleringen! Foto: NH

Fra felleskjøkkenet. Det må være orden på resirkuleringen!

From the communal kitchen. Organising the recycling.

Foto: NH
Fra "pusselrummet". Plass til egne og andres besettelser... Foto: NH

Fra "pusselrummet". Plass til egne og andres besettelser...

From the "puzzle room". Space for sharing your obsessions...

Foto: NH

Leilighetene

Det er totalt 43 leiligheter i huset, 1-, 2-, og 3-roms fra 37-75 kvm. I tillegg til egen husleie betaler alle for noen ekstra kvadratmeter, og på den måten dekkes leien for fellesarealene. I tillegg til de forholdsvis små leilighetene har man mulighet til å benytte seg av ekstra gjesterom og lekerom når man får besøk av for eksempel barn og barnebarn.

Fra fellesarealene i 1. etasje, der alle rommene virker lune og hjemmekoselige, er det en stor kontrast å komme ut av heisen lenger oppe og møte de sterile leilighetskorridorene som minner om en hvilken som helst korridor i en boligblokk. Enkelte av beboerne har hatt behov for å gi hjemmet sitt et mer personlig preg, og har markert inngangsdørene sine med bilder og visdomsord. I heisen møter vi en av initiativtagerne til Färdknäppen, Monica William Olsson, som skal på besøk til sin søster som bor i etasjen under, med en kurv boller i hånden.

Färdknäppen er et lite samfunn, og et sted hvor man skal kunne føle seg hjemme overalt. I tillegg til de mer ”aktive” fellesområdene i 1. etasje, er det også et fellesrom i toppetasjen med tilhørende takterrasse. Her kan man samles til andre aktiviteter enn nede i første. Her avholdes ”soffmöter” 4-5 ganger i året, hvor man tar opp ting man ønsker å diskutere. Disse møtene kommer utenom de obligatoriske husmøtene. Vi får en forståelse av at det er mange ulike meninger, og at mye må diskuteres og løses, samtidig som konflikter også kan være positive og at beboerne blir dyktigere til å løse dem.

Plan 1. et., Kollektivhuset Färdknäppen. Foto: Färdknäppen
Foto: Färdknäppen

Plan 1. et., Kollektivhuset Färdknäppen.

Ground floor plan, Färdknäppen Collective. 

Organisering

Når vi til slutt tar turen til kjelleren, ser vi hvor gjennomtenkte systemene er og hvor godt de ulike funksjonene er ivaretatt for at hele kollektivet skal fungere. I tillegg til private boder, trimrom, badstue og fotorom, er det her egne kjølerom, tørrvarerom, egen bod for rengjøringsartikler, bod for ulike dekoreffekter til blant annet jul og påske, og et eget kildesorteringsrom. Det er egne ansvarsgrupper som sørger for å holde orden på at mat ikke går ut på dato, supplering av diverse husholdningsartikler, eventuelt reparasjoner eller innkjøp av dekoreffekter, og gjenvinning. Her er det skikkelig svensk ”ordning och reda” – det er kanskje det som må til for å få til et velfungerende kollektivhus for 50 personer.

Färdknäppen har løst sine behov innenfor en arkitektur som overhodet ikke avspeiler kollektivets engasjerende og sosiale fellesskap. Man kan tenke at dette var et prøveprosjekt, at det var denne tomten som sto til disposisjon og at de har klart å gjøre det beste ut av det. Men forhåpentligvis vil de neste kollektivene som bygges etter denne modellen ha en spenstigere arkitektur, som kan synliggjøre den energien og gleden som finnes innenfor husets vegger.

English Summary
Sharing a simpler life
Collective housing Färdknäppen, Stockholm, Sweden

By Nina Haeg

Sweden is experiencing something of a collective living renaissance. In addition to financial factors, people are looking for a better quality of life through an extended social network and shared everyday chores.

Färdknäppen in Stockholm is one of about 45 active collective housing projects in Sweden today. It was established in 1993 by and for people “in the second half of life” with no kids at home. Every-one shares a roster of domestic duties as well as organised social activities. There is currently a waiting list, and new sharers are selected by interview. 

Though the architecture is modest, the plan is well considered to encourage social interaction. Entering through a common hallway, the kitchen and dining room is the heart of the house, while the individual units are relatively small. Färdknäppen has become a pilot project for today’s new collectives, which will hopefully have an architecture that matches the positive energy of the inhabitants! concludes Haeg.

Nina Haeg
Nina Haeg er interiørarkitekt MNIL, driver egen praksis Haeg Holm og er interiørmedarbeider i Arkitektur N.
Felleskap og forenklet hverdag
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Tietgenkollegiet, Ørestaden, København. Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS. Den indre gårdshagen. Foto: Lundgaard & Tranberg
Artikkel

Et bofellesskap for vår tid

Av Ellen Ledsten

Tietgenkollegiet, Ørestaden, København. Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS. Den indre gårdshagen. Foto: Lundgaard & Tranberg
Foto: Lundgaard & Tranberg

Et bofellesskap for vår tid

Tietgenkollegiet Studentkollektiv, København

Arkitektene Lundgaard & Tranberg fikk frie hender til å tegne et nytt studentkollektiv i Ørestaden utenfor København. Resultatet er en nytenkende og gjennomført arkitektur som gir tydelige rammer for både fellesskap og privatliv, sier Ellen Ledsten.

Ørestaden er en nyetablert bydel i København som er planlagt å romme 100 000 mennesker – i nye boliger, studieplasser og arbeidsplasser – i løpet av de neste 20 årene. Det enorme prosjektet er blitt kritisert for å være overplanlagt og vakrere sett fra luften enn fra et menneskelig perspektiv. I dette strømlinjeformede bymiljøet har arkitektkontoret Lundgaard og Tranberg brutt med det strenge byprogrammet og tegnet et sirkulært bygg rundt en stor hage. 

“Sirkelformen er velegnet for et bofellesskap; formen styrker ideen om det sosiale.”

Tietgenkollegiet sto ferdig i 2007 og er et eksklusivt bokollektiv for studenter, initiert og finansiert av Nordea Fonden. Fondet stilte ubegrensede midler til disposisjon, noe man kanskje kunne forestille seg ville friste til arkitektonisk løssluppenhet, men arkitektene har utviklet et konsistent og enkelt boligkonsept der graden av felleskap og privatliv er godt balansert og innbyr til naturlig samvær. De begrunner valget av sirkelformen med at den er velegnet for et bofellesskap; formen styrker ideen om det sosiale. Ingen lange ganger eller blindveier, og likeverdige betingelser for alle boligenheter og grupper. 

Inngangsplan, 1. etasje. 1. Hovedinngang. 2. Resepsjon. 3. Kontor. 4. Verksted. 5. Sykkelparkering. 6. Møterom. 7. Kjøkken. 8. Forsamlingsrom. 9. Musikkrom. 10. Studierom. 11. Internettkafé. 12. Postrom og vaskeri. 13. Forplass. 14. Rampe til kjeller. 15. Amager fellesområde. 16. Landskapskanal. 17. Terrasse. 18. Gårdsrom. 

Inngangsplan, 1. etasje. 1. Hovedinngang. 2. Resepsjon. 3. Kontor. 4. Verksted. 5. Sykkelparkering. 6. Møterom. 7. Kjøkken. 8. Forsamlingsrom. 9. Musikkrom. 10. Studierom. 11. Internettkafé. 12. Postrom og vaskeri. 13. Forplass. 14. Rampe til kjeller. 15. Amager fellesområde. 16. Landskapskanal. 17. Terrasse. 18. Gårdsrom. 

Entrance level plan, ground floor. 1. Main entrance. 2. Reception. 3. Office. 4. Workshop. 5. Bicycle parking. 6. Meeting room. 7. Kitchen. 8. Assembly room. 9. Music room. 10. Study room. 11. Internet café. 12. Mail room and laundry. 13. Entrance plaza. 14. Ramp to basement. 15. Common. 16. Landscape canal. 17. Terrace. 18. Courtyard. 

Typisk etasje. 19. Oppgang. 20. Branntrapp. 21. Felleskjøkken. 22. Utstyrsrom. 23. Fellesstue. 24. Handikapbolig.

Typisk etasje. 19. Oppgang. 20. Branntrapp. 21. Felleskjøkken. 22. Utstyrsrom. 23. Fellesstue. 24. Handikapbolig.

Typical floor plan. 19. Staircase. 20. Fire escape stair. 21. Shared kitchen. 22. Utility room. 23. Shared living room. 24. Disabled unit.

Situasjonsplan. 1. Tietgenkollegiet. 2. Det Kongelige Bibliotek. 3. Københavns Universitet. 4. Boliger. 5. Metro. 6. Universitetsplassen. 7. Landskapskanal.

Situasjonsplan. 1. Tietgenkollegiet. 2. Det Kongelige Bibliotek. 3. Københavns Universitet. 4. Boliger. 5. Metro. 6. Universitetsplassen. 7. Landskapskanal.

1. The Tietgen Dormitory. 2. The Royal Danish Library. 3. Copenhagen University. 4. Residental buildings. 5. Metro. 6. University plaza. 7. Landscape canal.Site plan. 

Hovedplanen

Den sylindriske syvetasjes formen er delt inn i fem segmenter. Mellom hvert av disse ligger heis og trappetårn. Alle etasjer er bundet sammen horisontalt med gangsoner som åpner seg med store glassvegger mot den indre hagen. 

Alle enkeltrommene ligger mot den ytre fasaden. De er markert med små sprang og variasjoner, slik at hvert rom fremheves, og det er lagt mye arbeid i å sikre god lydisolasjon mellom rommene. Boligene er inndelt i grupper på elleve enheter, og felleskjøkken, felles oppholdsrom og vaskerom krager innover i gårdsrommet. Oppå de utkragede kassene er det etablert takterrasser. Plasseringen av fellesrommene varierer fra gruppe til gruppe og er etasjevis rotert, slik at det oppnås stor variasjon i fasaden.

På bakkeplan ligger administrasjonen og de store felles funksjonene med kafé, festsaler, musikkrom og ellers hva beboerne måtte bli enige om å benytte arealene til. Hele første etasje er tilbaketrukket med glassvegger fra gulv til tak, som en transparent ”glassokkel”.

Materialvalget utvendig er eksklusivt, med tombakkledning, heltre eik i vindusomramminger og skodder, og plasstøpt betong som hovedmateriale. 

En typisk studenthybel.

En typisk studenthybel.

A typical dorm room.

Alle enkelthyblene er like. Dusjnisjen fungerer som romdeler. Foto: Lundgaard & Tranberg

Alle enkelthyblene er like. Dusjnisjen fungerer som romdeler.

All individual rooms are the same. The shower cubicle works to divide the space.

Foto: Lundgaard & Tranberg

Boligrommene

Planløsningen i leilighetene er like enkel som hovedprinsippet for bygget. Fra badet stikker dusjvolumet ut som en liten buet romdeler og skiller inngangspartiet fra resten av rommet. I forlengelse av dusjvolumet løper en kryssfinérvegg med generøse skap over sovesofa og studieplass. Et mobilt skap, festet i en skinne, gir mulighet for variasjon i møbleringen. 

Gulvet er av magnesitt og veggene av fløyelsglatt betong. Den hvitpigmenterte møbelveggen og de store vinduene med heltrekarmer og skodder av eik er egentlig innredning nok. En seng, en pult, og rommet er komplett. Lite, enkelt, funksjonelt og fascinerende vakkert. 

Et viktig prinsipp for dette kollektivet, som så mange andre, er at matlaging og bespisning gjøres i felleskap. Ingen behøver å lure på om de skal gå ut til de andre, man er nødt til det for å få mat. Hver beboer har sine to hyller i kjøleskapet, og et eget lite skap, men ofte blir beboerne enige om et system for å lage felles mat. 

Fra felleskjøkkenet. Alle beboere i de ulike bofellsskapene sier det samme: Måltidene er det aller viktigste for fellsskapet.  Foto: Lundgaard & Tranberg
Foto: Lundgaard & Tranberg

Fra felleskjøkkenet. Alle beboere i de ulike bofellsskapene sier det samme: Måltidene er det aller viktigste for fellsskapet. 

From the communal kitchen. All co-housing inhabitants say the same thing: Shared meals are the most important thing for building a sense of community.

Kjøkkenet bærer preg av å være et storkjøkken, industrielt og til dels upersonlig – men noe så banalt som fargede stoler gir personlighet og hygge til rommet. Det fylles av menneskene og maten, og da er kanskje et stort langbord og en kjøkkenbenk det eneste man trenger.

Fellesstuene kan innredes etter beboernes ønsker, enten de vil ha felles TV-stue eller biljardrom. I tillegg til å omgås de andre elleve i sin gruppe, kan man fritt bevege seg inn i andre områder. Fra gårdsrommet ser man rett inn i alle kjøkken, og kan dermed enkelt organisere og invitere til en liten fest om man skulle ønske det. 

Kvalitet og ideer for fremtiden

Det kan tenkes at dette studenthuset provoserer med sine tombakkledde fasader og kompliserte utkragninger, påkostede hage og dyre lokalisering… Men dette bygget er mye mer enn dyre materialer og avanserte konstruksjoner.

Tietgenkollegiet er ikke minst et visjonært eksempel på hva og hvordan vi kan bygge i dag. Det romslige budsjettet har gitt arkitektene mulighet til å sprenge grenser og komme opp med et konsept og en arkitektur som tilfører samtiden noe. Bygget er planlagt for langsiktig bruk og hard påkjenning, og antakelig vil de varige materialene og solide detaljene betale seg i det lange løp. Og de vil glede mange unge mennesker og gi dem en følelse for betydningen av god materialkvalitet. 

De påkostede materialene er imidlertid ingen forutsetning for et godt bokollektiv. Hovedideen – den runde formen, mye innsyn og organisering i mindre grupper – er tilstrekkelig for å oppnå samme sosiale resultat. Naturlig kontakt mellom gruppene er også en forutsetning for at dette kollegiet har blitt så vellykket. ”Det individuelle og felleskapet vektes likeverdig som bilde på at de to begreper i vår tid betraktes som hverandres forutsetninger”, som arkitektene sier i sin konkurransetekst. Tiden er overmoden for å se på kollektivet i ny og tidsriktig form. Tietgenkollegiet burde inspirere mange til nettopp det.

Tietgenkollegiet, Ørestaden, København. Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS. Den indre gårdshagen. Foto: Lundgaard & Tranberg
Foto: Lundgaard & Tranberg

Tietgenkollegiet, Ørestaden, København. Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS. Den indre gårdshagen.

Tietgenkollegiet Student Housing, Copenhagen. Lundgaard & Tranberg Arkitekter AS. The inner courtyard garden.

Tietgenkollegiet, København. Enkeltrommene ligger mot utsiden. Formen er inspirert av tradisjonell kinesisk tolou-bebyggelse. Foto: Lundgaard & Tranberg

Tietgenkollegiet, København. Enkeltrommene ligger mot utsiden. Formen er inspirert av tradisjonell kinesisk tolou-bebyggelse.

Tietgenkollegiet Student Housing, Copenhagen. The form is inspired by traditional Chinese tolou-buildings.

Foto: Lundgaard & Tranberg
Tietgenkollegiet, København. Fellesrommene vender inn mot gården, så man alltid kan se hvor det er fest... Foto: Lundgaard & Tranberg

Tietgenkollegiet, København. Fellesrommene vender inn mot gården, så man alltid kan se hvor det er fest...

Tietgenkollegiet Student Housing, Copenhagen. Shared rooms face the inner courtyard, so you can always see where there's a party...

Foto: Lundgaard & Tranberg
Fra Tietgenkollegiet i Ørestaden, København.   Foto: Lundgaard & Tranberg
Foto: Lundgaard & Tranberg

Fra Tietgenkollegiet i Ørestaden, København.  

From Tietgenkollegiet Student Housing, Ørestaden, Copenhagen. 

English Summary
Shared housing for our time
Tietgenkollegiet, Copenhagen

By Ellen Ledsten

In the middle of the strictly planned new developments of Copenhagen’s Ørestaden, architects Lundgaard & Tranberg have inserted a circular building, centred on a shared garden. The Tietgenkollegiet student housing was completed in 2007, generously financed by the Nordea Fonden. The project balances social and private life, with all individual rooms along the outside of the circle and all common rooms facing the inner garden, so you can always look across and see who’s having a party...

Ellen Ledsten
Ellen Ledsten er interiørarkitekt MNIL, driver Ledsten Arkitektur AS og er interiørmedarbeider i Arkitektur N.
Et bofellesskap for vår tid
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Hausmannsgate 42, som ble okkupert i 2005. Beboerne ble kastet ut i  2010 og vinduene murt igjen.  Foto: Arne B. Langleite
Prosjekt

Hauskvartalet

Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Hausmannsgate 42, som ble okkupert i 2005. Beboerne ble kastet ut i  2010 og vinduene murt igjen.  Foto: Arne B. Langleite
Foto: Arne B. Langleite

Hauskvartalet

Hauskvartalet – en byøkologisk mulighet

Historien om Hauskvartalet har pågått i 15 år, og er enda ikke over. Et hovedkrav i reguleringsplanen fra 2008 er brukermedvirkning. Eriksen Skajaas prosjekt for en utbygging basert på bofellesskap nådde ikke opp i kommunens konkurranse, men er fremdeles det eneste tilbudet som er sosialt bærekraftig.


Sirkustomta med brannveggen på Kulturhuset Hausmania.  Foto: Finn Ståle Felberg

Sirkustomta med brannveggen på Kulturhuset Hausmania. 

The decorated party wall of Hausmania Culture Centre.

Foto: Finn Ståle Felberg
 
Modellbilde fra forprosjektet. Fasaden mot bakgården.   Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Modellbilde fra forprosjektet. Fasaden mot bakgården.  

Model, preliminary project. Rear yard facade. 

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
Modellbilde fra forprosjektet. Hjørnet Brenneriveien-Hausmannsgate.  Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Modellbilde fra forprosjektet. Hjørnet Brenneriveien-Hausmannsgate. 

Model, preliminary project. Corner Brenneriveien-Hausmannsgate. 

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
Hauskvartalet byøkologisk forsøksprosjekt. Fra workshopen i desember 2012.  Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter

Hauskvartalet byøkologisk forsøksprosjekt. Fra workshopen i desember 2012. 

Experimental project for urban sustainability, Hauskvartalet. From a user workshop in December 2012.

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter
Fra workshopen. Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Fra workshopen.

From the workshop.

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
Fra workshopen. Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Fra workshopen.

From the workshop.

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
Fra workshopen. Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Fra workshopen.

From the workshop.

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
Fra workshopen. Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

Fra workshopen.

From the workshop.

Foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS
 
Fra tegneserien “Tett, ikke trangt” av Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen. Bearbeidet som en kommentar på det rødgrønne bystyrets støtte til salget av Hauskvartalet.  Foto: Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen.

Fra tegneserien “Tett, ikke trangt” av Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen. Bearbeidet som en kommentar på det rødgrønne bystyrets støtte til salget av Hauskvartalet. 

From the comic “Tett, ikke trangt”, by Esben S. Titland, Joakim Skajaa and Arild Eriksen, redrawn following the new city council’s continued support for the sale of Hauskvartalet.

Foto: Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen.
 
“Pollen” nr. 1, september 2011. “Åpne hus” handler om husokkupasjon i Oslo. Bak Oslos byøkologiske program fra 2011. 

“Pollen” nr. 1, september 2011. “Åpne hus” handler om husokkupasjon i Oslo. Bak Oslos byøkologiske program fra 2011. 

Eriksen Skajaa’s fanzine “Pollen” about squatting in Oslo, and the municipal programme for urban sustainability.

 
Fra tegneserien “Tett, ikke trangt” av Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen. Bearbeidet som en kommentar på det rødgrønne bystyrets støtte til salget av Hauskvartalet.

Fra tegneserien “Tett, ikke trangt” av Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen. Bearbeidet som en kommentar på det rødgrønne bystyrets støtte til salget av Hauskvartalet.

From the comic “Tett,ikke trangt”, by Esben S. Titland, Joakim Skajaa and Arild Eriksen, redrawn following the new city council’s continued support for the sale of Hauskvartalet.

Reguleringplanen for Hauskvartalet, enstemmig vedtatt i 2008. 

Reguleringplanen for Hauskvartalet, enstemmig vedtatt i 2008. 

The municipal plan for Hauskvartalet, unanimously approved in 2008.

Situasjonsplan. 1. Brennerieveien 1, 2. Hausmannsgate 42, 3. Hausmannsgate 40, 4. Hausmania, 5. Sirkustomten, 6. Inngang til bakgård og boliger, 7. Sykkelparkering under tak, 8. Dyrking og lokal overvannsbehandling i bakgård, 9. Redskapsbod, 10. Trapp til sykkelverksted, 11. Takterrasse, 12. Inngang til markedsareal, 13. Mulig solcelleareal på tak.  

Situasjonsplan. 1. Brennerieveien 1, 2. Hausmannsgate 42, 3.
Hausmannsgate 40, 4. Hausmania, 5. Sirkustomten, 6. Inngang til bakgård og boliger, 7. Sykkelparkering under tak, 8. Dyrking og lokal overvannsbehandling i bakgård, 9. Redskapsbod, 10. Trapp til sykkelverksted, 11. Takterrasse, 12. Inngang til markedsareal, 13. Mulig solcelleareal på tak.  

Site plan.

Snitt A-A. 1. Bod, 2. Gang (likt i alle etasjene), 3. Trapp, 4. Resepsjon Folkebad, 5. Teknisk rom, 6. Folkebadets Hammam, 7. Butikklokale, 8. Kjøkken, 9. Kjølerom, 10. Tørrvarelager,11. Felles peisestue, 12. Kott, 13. Leilighet i bofellesskap, 14. Leilighet i bokollektiv, 15. Boder, 16. Sovesal, 17. Kjøkken/redskaper, 18. Teknisk rom.

Snitt A-A. 1. Bod, 2. Gang (likt i alle etasjene), 3. Trapp, 4. Resepsjon Folkebad, 5. Teknisk rom, 6. Folkebadets Hammam, 7. Butikklokale, 8. Kjøkken, 9. Kjølerom, 10. Tørrvarelager,11. Felles peisestue, 12. Kott, 13. Leilighet i bofellesskap, 14. Leilighet i bokollektiv, 15. Boder, 16. Sovesal, 17. Kjøkken/redskaper, 18. Teknisk rom.

Section A-A. 1. Storage, 2. Lobby (same on all floors), 3. Stair, 4. Reception Public Bath, 5. Plant room, 6. Public Bath Hammam, 7. Shop, 8. Kitchen, 9. Cool storage, 10.Dry goods, 11. Communal sitting room, 12. Storage, 13. Flat in flatshare, 14. Flat in commune, 15. Storage, 16. Dormitory, 17. Kitchen/tools, 18. Plant room.

Snitt B-B. Målestokk 1:200. 1. WC, 2. Resepsjon Folkebad, 3. Fellesdusj, 4. Søylegang, 5. Markedsareal, 6. Anretningskjøkken, 7. Spiserom, 8. Soverom, 9. Gang i leilighet, 10. Gang, 11. Fellesrom med garderobe, 12. Oppholdsrom i bokollektiv, 13. Kjøkken i bokollektiv, 14. Takterrasse med parsellhage, 15. Sovesal, 16. Takoppbyggfor heis/WC.

Snitt B-B. Målestokk 1:200. 1. WC, 2. Resepsjon Folkebad, 3. Fellesdusj, 4. Søylegang, 5. Markedsareal, 6. Anretningskjøkken, 7. Spiserom, 8. Soverom, 9. Gang i leilighet, 10. Gang, 11. Fellesrom med garderobe, 12. Oppholdsrom i bokollektiv, 13. Kjøkken i bokollektiv, 14. Takterrasse med parsellhage, 15. Sovesal, 16. Takoppbyggfor heis/WC.

Section B-B. 1. WC, 2. Reception Public Bath, 3. Communal shower, 4. Colonnade, 5. Market, 6. Servery, 7. Dining room, 8. Bedroom, 9. Lobby for flat, 10. Lobby, 11. Shared space and changing room, 12. Communal living room, 13. Communal kitchen, 14. Roof terrace with garden, 15. Dormitory, 16. Lift tower.

Plan kjeller. 1. Trapperom med heis, 2. Resepsjon, 3. Lager og teknisk rom, 4. WC, 5. HCWC, 6. Dusj og garderobe for beboere, 7. Folkebad, 7.1. Sauna, 7.2. Dampbadstu, 7.3. Kald kulp, 7.4. Hammam, 7.5. Garderobe folkebad, 7.6. Varm kulp, 8. Vaskeri med tørkeskap, 9. Boder, 10. Teknisk rom, 11. Øvingsrom, 12. Sykkelverksted med inngang fra bakgård.

Plan kjeller. 1. Trapperom med heis, 2. Resepsjon, 3. Lager og teknisk rom, 4. WC, 5. HCWC, 6. Dusj og garderobe for beboere, 7. Folkebad, 7.1. Sauna, 7.2. Dampbadstu, 7.3. Kald kulp, 7.4. Hammam, 7.5. Garderobe folkebad, 7.6. Varm kulp, 8. Vaskeri med tørkeskap, 9. Boder, 10. Teknisk rom, 11. Øvingsrom, 12. Sykkelverksted med inngang fra bakgård.

Basement plan. 1. Stair/lift, 2. Reception, 3. Storage and plant room, 4. WC, 5. Disabled WC, 6. Shower and changing roomfor residents, 7. Public Bath, 7.1. Sauna, 7.2. Steam room, 7.3. Cold pool, 7.4. Hammam, 7.5. Changing room Public Bath, 7.6. Heated pool, 8. Laundry, 9. Storage, 10. Plant room, 11. Rehearsal space, 12. Bicycle workshop with entrance from rear yard.

Plan 1. etasje. 1. Fleksibelt markedsareal, 2. Storkjøkken med anretning, 3. Kjølerom, 4. Tørrlager, 5. Oppvask, 6. Spiserom, 7. Inngang med glass inn til spiserom, 8. WC, 9. Bøttekott, 10. Trapperom med heis, 11. HCWC, 12. Vaktmester, 13. Lager, 14. Butikklokale for utleie, 15. Inngang til H42 og B1, 16. Butikklokale, 17. Lager for butikk, 18. Kjøkken og spiserom for ansatte.

Plan 1. etasje. 1. Fleksibelt markedsareal, 2. Storkjøkken med anretning, 3. Kjølerom, 4. Tørrlager, 5. Oppvask, 6. Spiserom, 7. Inngang med glass inn til spiserom, 8. WC, 9. Bøttekott, 10. Trapperom med heis, 11. HCWC, 12. Vaktmester, 13. Lager, 14. Butikklokale for utleie, 15. Inngang til H42 og B1, 16. Butikklokale, 17. Lager for butikk, 18. Kjøkken og spiserom for ansatte.

Ground floor plan. 1. Flexible market area, 2. Catering kitchen and servery, 3. Cold storage, 4. Dry goods, 5. Scullery, 6. Dining room, 7. Entrance to dining room, 8. WC, 9. Cleaning cupboard, 10. Stair/lift, 11 . Disabled toilet, 12. Caretaker, 13. Storage, 14. Lettable shop, 15. Entrance to H42 and B1, 16. Shop, 17. Storage for shop, 18. Staff room.

Plan 2. etasje. 1. Trapperom med heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Lager, 6. Felles oppholdsrom, 7. Bøttekott, 8. Leilighet med ett soverom, 9. Leilighet med to soverom.

Plan 2. etasje. 1. Trapperom med heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Lager, 6. Felles oppholdsrom, 7. Bøttekott, 8. Leilighet med ett soverom, 9. Leilighet med to soverom.

First floor plan. 1. Stair/lift, 2. WC, 3. Disabled WC, 4. Shared lobby, 5. Storage, 6. Communal room, 7. Cleaning cupboard, 8. Onebedroom flat, 9. Two-bedroom flat.

Plan 3. etasje. 1. Trapperom og heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Felles oppholdsrom, 6. Bøttekott, 7. Leilighet med ett soverom, 8. Leilighet med to soverom, 9. Felles stue med peis.

Plan 3. etasje. 1. Trapperom og heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Felles oppholdsrom, 6. Bøttekott, 7. Leilighet med ett soverom, 8. Leilighet med to soverom, 9. Felles stue med peis.

Second floor plan. 1. Stair/lift, 2. WC, 3. Disabled WC, 4. Shared lobby, 5. Communal space, 6. Cleaning cupboard, 7. Onebedroomflat, 8. Two-bedroom flat, 9. Common sitting room with fireplace.

Plan 4. og 5. etasje. 1. Trapperom med heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Felles kjøkken, 6. Felles oppholdsrom, 7. Soverom, 8. Leilighet med ett soverom, 9. Felleskjøkken, 10. Bøttekott.  

Plan 4. og 5. etasje. 1. Trapperom med heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang, 5. Felles kjøkken, 6. Felles oppholdsrom, 7. Soverom, 8. Leilighet med ett soverom, 9. Felleskjøkken, 10. Bøttekott.  

Third and fourth floor plan. 1. Stair/lift, 2. WC, 3. Disabled WC, 4. Shared lobby, 5. Communal kitchen, 6. Communal living room, 7. Bedroom, 8. One-bedroom flat, 9. Communal kitchen, 10. Cleaning cupboard.

Plan loft. 1. Trapperom og heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang og sovesal, 5. Minikjøkken, 6. Teknisk rom og verksted, 7. Takterrasse med parseller, utepeis og langbord, 8. Felles arbeidsrom, 9. Boder.

Plan loft. 1. Trapperom og heis, 2. WC, 3. HCWC, 4. Felles gang og sovesal, 5. Minikjøkken, 6. Teknisk rom og verksted, 7. Takterrasse med parseller, utepeis og langbord, 8. Felles arbeidsrom, 9. Boder.

Loft plan. 1. Stair/lift, 2. WC, 3. Disabled WC, 4. Shared lobby/dormitory, 5. Mini kitchen, 6. Plant room and workshop, 7. Roof terrace with gardens, outdoor fireplace and long table, 8. Shared workspace, 9. Storage.

Arkitektens beskrivelse

Den fjerde september 1999 gikk de første okkupantene inn i Hausmannsgate 40. De organiserte seg i Bo- og arbeidssamvirket Vestbredden Vel Vel allerede samme kveld. Dette var en godt planlagt boligpolitisk aksjon. Aksjonistenes krav om at boligløse skulle kunne ta i bruk ubenyttet eiendom fikk bred mediadekning, og støtte på tvers av partigrenser både på Stortinget og i Oslo bystyre. 

Kulturhuset Hausmania

Okkupasjonen gjorde at flere fikk øynene opp for at et helt kvartal sto tomt og forfalt. Samme vinter organiserte en gruppe kunstnere seg i samvirket Hausmann BA, med ønske om å leie de tomme, forfalne lokalene i Hausmannsgate 34 og Brenneriveien 1 for å bruke dem til kulturhus. Statsbygg var fornøyd med å få litt inntekt på lokalene og det ble inngått kontrakt. Oslo fikk med dette et nytt kulturhus som gjennom tusentalls av dugnadstimer skulle finne sin form. De første kunstnerne tok bygget i bruk høsten/vinteren 2000 og la grunnlaget for Kulturhuset Hausmania, som nå har vært et selvstyrt kollektiv for kulturarbeidere og kunstnere i over 15 år. Kulturhuset har i dag over 60 utleielokaler, med flere hundre tilknyttede brukere som arbeider med ulik kunst- og kulturproduksjon.

Fra Statsbygg til Oslo kommune

I 2003 ønsket Statsbygg å kvitte seg med eiendommene, og satte som betingelse at de skulle selges og kjøpes samlet. Etter en intens kunstnerisk og politisk mobilisering kjøpte Oslo kommune Hauskvartalet i april 2004, og det lå til rette for at kulturhuset kunne bli til et kulturkvartal.

Kulturarbeiderne og kunstnere ved Kulturhuset Hausmania tok derfor kontakt med Gaia Arkitekter for å få hjelp til å planlegge kulturkvartalets framtid, og arkitekt Frederica Miller fra Gaia fikk i oppdrag fra Oslo kommune å være prosjektleder for reguleringsarbeidet.

Reguleringsarbeidet

Forarbeidet til reguleringsplanen ble lagt i en charrette som fant sted i april 2005. Reguleringsplanen ble vedtatt av et enstemmig bystyre 18. januar 2008. Området ble regulert til ”spesialområde: byøkologisk kulturkvartal”, og i reguleringsplanens formålsparagraf står det blant annet at “målet er å legge til rette for bevaring og utvikling av Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn og kulturhus”.

Reguleringsplanen hadde følgende hovedmål:

”- Å legge til rette for utviklingen av et byøkologisk kulturkvartal, der utviklingen er basert på LA21-prinsipper med stor grad av brukermedvirkning. Det skal utarbeides et miljøprogram i samarbeid med Hauskvartalet og eierne.

- Å legge til rette for enkel standard og dermed gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og bolig.”

Reguleringsplanen har et usedvanlig høyt ambisjonsnivå for byøkologi basert på brukermedvirkning, kombinert med et fokus på sosiale boliger. 

Eiendommen legges ut for salg

Fra 2008 pågikk det løpende kontraktsforhandlinger mellom Eby og beboerne i det okkuperte Hausmannsgt. 40 og 42. I mars 2009 instruerte imidlertid daværende byråd for byutvikling, Merete Agerbak Jensen (H), Eby om å selge deler av Hauskvartalet. I februar 2010 ble beboerne i Hausmansgate 42 kastet ut i en omfattende politiaksjon. Bygget ble så stengt av og murt igjen. I forbindelse med utkastelsen kom det også fram at Eby hadde en stående salgsinstruks på boligdelen av Hauskvartalet.

I 2011 tok Kulturhuset Hausmania kontakt med Eriksen Skajaa Arkitekter. Eriksen Skajaa hadde lansert magasinet Pollen i forbindelse med Oslo arkitekturfestival samme år, en utgave som tok for seg byplanlegging med utgangspunkt i husokkupasjoner og lignende prosjekter. Dette satte kvartalets videreutvikling på dagsordenen.

I desember 2012 og januar 2013 gjennomførte kunstnere og kulturarbeidere ved Kulturhuset Hausmania og beboere i Hausmannsgate 40 et verksted i regi av Eriksen Skajaa. Formålet med verkstedet var å lage et program for Hausmannsgate 42 og Brenneriveien 1, og resulterte i et utkast til romprogram og fellesfunksjoner i et rehabilitert Hausmannsgate 42 og et nybygg i Brenneriveien 1. Med dette som utgangspunkt søkte vi om kompetansemidler fra Husbanken til et forprosjekt. Dette ble innvilget og det ble avholdt en serie verksteder våren 2014. 

Et byøkologisk kulturkvartal

Forprosjektet presenterer en helhetlig utvikling av et byøkologisk kulturkvartal fra Sirkustomta (Hausmannsgate 28-32) til Hausmannsgate 42 og Brenneriveien 1. For det nye kulturbygget på sirkustomta handler visjonen om å etablere et bærekraftig kulturbygg, som styrker kulturclusteret langs Akerselva. 

Visjonen for boligdelen er tredelt, og omfatter både det boligsosiale, det byøkologiske og kunstner- og kulturboligen. Det boligsosiale og boligpolitiske er helt sentralt i visjonen for Hauskvartalet. Boligene i Hauskvartalet skal holde en enkel standard og prisene skal holdes lave. 

Sentralt i den byøkologiske tankegangen for boligene er at kollektivet som boform gjør at man reduserer boarealet per person kraftig.

Den kulturelle visjonen er å skape et levende og helhetlig kulturkvartal der kunstnere og kulturarbeidere kan bo i nærheten av der de produserer og presenterer sine arbeider. 

Medvirkning

En byggegruppe bestående av framtidige beboere med andre interessenter og ressurspersoner, inkludert personer som har vært med i prosessen helt siden medvirkningsverkstedene i 2005, har vært sentral i utviklingen av boligdelen. Eriksen Skajaa Arkitekter med rådgivere har tatt seg av det rent bygningstekniske, mens byggegruppen har diskutert alt fra økonomi og eierskap, fordeling av arealer og kostnader til hvordan bygget skal utformes og hva det skal inneholde.

I selve prosjekteringen av bygningene er det brukt en mindre medvirkningsgruppe over en lengre periode. Rammene for nybyggets høyde og størrelse var satt i reguleringsplanen, mens alle avgjørelser som dreier seg om boform og indre organisering ble tatt opp til diskusjon i arbeidsverkstedene. Noen av de mest tydelige grepene, som trapperommet som knytter det nye og det gamle bygget sammen, boformen, markedsarealet og valget om å ha dusj og fellesbad i kjelleren, ble foreslått og diskutert på disse verkstedene. 

Brenneriveien 1 og Hausmannsgate 42

Nybygget i Brenneriveien 1 er formgitt på bakgrunn av en rekke faktorer: Bruken av massivtre og ubehandlet kledning er et ønske fra medvirkningsgruppen som ville ha klimavennlig materialbruk med sunne materialer. Vindusinndelingen gir et system med fleksibilitet til å flytte vegger innvendig, mens de store vinduene tilhører etasjenes fellesrom. Førsteetasjen er inntrukket for å kunne dele opp markedsarealet i mindre kiosker, mens takterrassen er der hvor det er ettermiddagssol. Balkongene i bakgården er tillatt i reguleringsplanen og kan bare nås gjennom etasjenes fellesrom. De to bygningene er knyttet sammen av en trapp og heis i midten etter ønske fra brukerne. Hovedinngangsdøren i nybygget, som ligger i bakgården, nås gjennom portrommet i Hausmannsgate 42.

Bygningens kjeller og førsteetasje er støpt i lavkarbonbetong, mens yttervegger, bærende innervegger, dekker og tak er bygd opp av massivtreelementer. Ytterveggene er isolert med trefiberisolasjon og kledd med panel av ubehandlet gran. Massivtreelementene utgjør solide yttervegger, som gjør det enkelt for beboerne selv å sette opp innervegger og slik spare bygningskostnader. Det er også mulig for de fremtidige beboerne å delta i monteringen av massivtreelementene, isolasjon og kledning.

Hausmannsgate 42 vil måtte gjennomgå omfattende sanering og rehabilitering. 

Fellesskapsløsninger

Boligprosjektet for Hauskvartalet baserer seg på en deletankegang: Andre- og tredjeetasjer inneholder bofellesskaper med små to- og treroms leiligheter som bruker felleskjøkken og oppholdsrom i førsteetasje. Byggets øvrige etasjer inneholder bokollektiver med kjøkken, oppholdsrom og soverom. Ingen av boenhetene har bad, men deler toalett på trappeavsatsene. I kjelleren finnes det et stort fellesbad med dusjavlukker, men også et folkebad med fasiliteter som badstue, dampbad, hammam, kulper og garderober for utleie til nabolaget. Andre fellesfunksjoner i kvartalet er sykkelverksted, vaskekjeller med tørkeskap, parsellhage på taket med langbord og utegrill, aktivitetsrom, fellesstue med peis, kontorplasser, sovesal og øvingslokaler. Arealbruken er rundt 25 kvm per person. 

Miljøambisjoner

Visjonen for Hauskvartalet er å utvikle et nærmiljø og lokalsamfunn som legger til rette for et forbruksmønster og en livsstil som tar klimautfordringene på alvor. Selv om målet for energibruk i bygget ligger på 95 kWt/kvm og tilsvarer et lavenergihus, er de samlete tiltakene betydelige: trekonstruksjoner uten bruk av kompositt og oljebaserte materialer, vaskekjeller for alle beboerne, god sykkelparkering og verksted samt en drastisk reduksjon av antall våtrom og mange beboere på lite areal. Ved å ha boliger for kunstnere, kulturarbeidere og kunststudenter i umiddelbar nærhet til arbeidsplass og skole reduserer man det daglige transportbehovet til et minimum. Og ved å ha felleskjøkken og hagebruk, kombinert med et bomiljø som tilrettelegger for økologisk bevissthet, reduserer man også fotavtrykket fra maten som spises.

Forprosjektet tar også for seg flere ulike tiltak som kan gjøre Hauskvartalet til et vellykket byøkologisk prosjekt. Toaletter i bygningene vil være vakuumtoalett med et vannforbruk tilsvarende en sjettedel av det et vanlig vannklosett bruker. Avløpsvannet fra disse toalettene (svartvannet) samles i en tett tank. Det hentes en gang i måneden og kan brukes til produksjon av biogass mens sluttproduktet er gjødsel for matproduksjon. Gråvannet, som er avløpsvann fra kjøkken, dusj og vask skal på sikt bli renset uten kjemikalier i et underjordisk renseanlegg med våtmark i parken som er regulert langs Elvebakken. Regnvannet vil samles i en cisterne og benyttes i vaskemaskinene i kjelleren.

Prosjektet for bygningen i Brenneriveien 1 har som ambisjon å oppnå tilsvarende miljøstandard som BREEAM Very Good for bygning og bakgård. Kostnadene til BREEAM er derimot ikke forenelig med målet om å tilby lav leie, og prosjektet med boliger er heller ikke innenfor BREEAM-Nor sin modell. Vi vil derfor utvikle vårt eget miljøprogram etter samme målsetninger som BREEAM og dokumentere dette selv for å spare kostnader og dermed kunne tilby lavere husleie.

English Summary

Hauskvartalet, Oslo

Architects: Eriksen Skajaa Arkitekter AS

The story of Hauskvartalet, a block of 19th Century townhouses in the centre of Oslo, has been going on for the last 15 years. Squatters moved into the disused municipally owned property in 1999, and started up a number of housing- and cultural initiatives. In 2008 a unanimous city council voted for a local plan that formalised the area as an experimental area for urban sustainability, but the following year the municipality were ordered to sell the property on the open market for development.

In 2014 architects Eriksen Skajaa Arkitekter, in collaboration with the Hauskvartalet users and residents, proposed a cooperative housing development on the site, based on extensive participation processes, and submitted a bid together with developers Anthon B. Nilsen Eiendom. The municipality rejected the bid. 

Here, Arkitektur N presents the proposal in detail. Discussions surrounding the sale are still ongoing.

Hauskvartalet
Publisert på nett 24. juni 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
De fremtidige beboerne i Vindmøllebakken blir kjent gjennom kurs og felles middager. 
Artikkel

Sammen er vi mindre alene

Av Solveig Nygaard Langvad

Sammen er vi mindre alene

I 20 år har Helen & Hard hatt kontor på en gammel fabrikktomt i Stavangers østre bydel. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken, og flytter inn selv.

Reinhard Kropf og Siv Helene Stangeland.

Reinhard Kropf og Siv Helene Stangeland.

Her lukter det tre. Inne i en boks midt i Stavanger er lyden av regnet og trafikken borte. Utenfor er det fabrikker og digre siloer, nordsjøbrakker stablet i høyden mellom hvite trehus. 

– Vi begynner å grave om en uke, sier Siv Helene Stangeland. Hun og partner Reinhard Kropf har drevet Helen & Hard fra fabrikkbygget på denne tomta i 20 år. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken her, og boksen jeg står i er en prototype på 28 kvm, som gjengir hvordan allrommet i leiligheten vil se ut. 

Ideen ble unnfanget i 2011, da investor Sissel Leire kontaktet Helen & Hard om et mulig samarbeid.

– Hun ville prate om hvordan vi skal bo mer bærekraftig i fremtiden, og da tenkte vi med en gang på nye kollektive boformer hvor vi kan ha en direkte relasjon til sluttbruker slik at vi kan forstå de reelle behov folk har. Når vi gjør kommersielle boligprosjekter, har vi aldri direkte kontakt med de som skal flytte inn. Megler og salgsapparat står mellom. 

Spørsmålet vi stilte var: Hvordan kan man bygge miljøvennlig, men samtidig øke livsgleden og kvaliteten i et boligprosjekt? Kan man klare begge deler?

– Og der kom deling som tematikk inn i bildet, forteller Stangeland.

Stangeland og Kropf har engasjert seg i mange oppgaver underveis.

– Vi inviterte med Kristin Støren Wigum fra Gaia Trondheim og laget først en studie om bofellesskap som ble utgangspunktet for utviklingen av selve konseptet. Vi var involvert som tomteeiere, med markedsføring og beboerkurs – vi har tatt mange roller utover arkitektrollen.

De fremtidige beboerne i Vindmøllebakken blir kjent gjennom kurs og felles middager. 
 

De fremtidige beboerne i Vindmøllebakken blir kjent gjennom kurs og felles middager. 

The future residents of Vindmøllebakken get to know each other through courses and communal meals.

Elsk din nabo

For å finne ut om det var interesse for bofelleskap i Stavanger, arrangerte kontoret et åpent seminar, midt i sentrum. De regnet med 20 besøkende, men 200 stykker møtte opp. 

– Og dette var jo i 2011, før hele delebølgen var kommet.

– Var det noe dere regnet med skulle bli en trend?

 – Nei, det ante vi jo ikke! Vi hadde en fornemmelse av at det var en fremtid i dette, men ikke at det skulle snu så fort. 

En del av tomten som i dag bygges ut eide de selv. I 20 år hadde Helen & Hard kontorer i et gammelt fabrikkbygg. Senere ble tomten fylt med kasserte nordsjøbrakker, som ikke lenger holdt god nok standard for oljearbeiderne. Men standarden var god nok for arkitektparet, og absolutt god nok til å stue vekk besøkende samarbeidspartnere og praktikanter over natten.

I sommer har brakkene fungert som et pop-up hostel. Nå får de snart nytt liv som surfecamp på jærstranden Bore, hvor EM i surfing ble avholdt i oktober. 

– Tomten vår hadde kommet til et stadium hvor det var nødvendig å gjøre noe. Vi hadde tenkt på at vi skulle gjøre et eget prosjekt her, og da var det ikke noe som var mer naturlig enn å planlegge et nytt kollektiv. Men vi ville utvide prosjektet noe, så vi tok kontakt med naboen. Sammen dannet vi og Kruse Smith et selskap, og kjøpte en tredjedel hver.

- Beboerne har kommet med mange kreative innspill som vi aldri hadde kommet på selv, sier arkitekt Stangeland. 
 

- Beboerne har kommet med mange kreative innspill som vi aldri hadde kommet på selv, sier arkitekt Stangeland. 

- The residents have contributed many ideas that we never would have come up with ourselves, says architect Stangeland.

Inne i Varmen

Bokollektivet skal ligge i Stavangers østre bydel Storhaug, i krysset Pedersgata–Støperiveien, et steinkast fra gata som heter Vindmøllebakken. I krysset, hvor det nå står en prototype som tjener som visningslokale, stod det tidligere en vindmølle som kvernet korn. Området har vært preget av mye industri og arbeiderboliger, og fikk kallenavnet “Varmen” fordi alle fabrikkene gjorde at området holdt høyere temperatur enn resten av byen. Forbi Vindmøllebakken står Felleskjøpets digre Stavanger Havnesilo i vannkanten. Kanskje blir det leiligheter i siloene en dag også? Rett øst for dette ligger det en badeplass under Bybrua, og et område som tidligere het Drollehålå. Vi blir anbefalt å ikke oversette det, men det har noe med kloakk å gjøre. 

Utformingen av boligene er inspirert av nabolagetshistorikk.

– Området er preget av gammel industri, med gigantiske siloer rett ved, og lagerbygg – en skala som ikke hører til bolig i det hele tatt. Ved siden av dette har du de bittesmå trehusene. Konseptet rommer begge skalaene: her er det mange små hus som henger sammen i et stort kvartal, slik at prosjektet knytter seg opp til både de små trehusene og de store fabrikkene.

Arkitektene har avholdt en rekke kurs i planleggingsprosessen. 
 

Arkitektene har avholdt en rekke kurs i planleggingsprosessen. 

Many seminars have taken place during the planning phase.

Tjene på å dele

Stangeland mener de to skalaene er viktige for boformen også. Det er vanskelig å få et forhold til hjemmet sitt, hvis det føles som du bor i et stort generisk bygg. Her er det mulig å identifisere de enkelte enhetene i det store kvartalet. Det som holder enhetene sammen, er fellesarealene. Ved å ta i bruk disse tilbudene, skal du kunne tjene på å dele – en modell som Helen & Hard kaller Gaining by sharing.

– Det er en idé om at både mennesker, miljø og natur kan vinne på å dele. Da snakker vi om å begrense fotavtrykk og vinne miljøkvaliteter, men også livskvaliteter. En utfordring i samfunnet i dag er at mange sitter i store hjem og har mye penger, men er ensomme, og det tærer på helse og livskvalitet.

“Mange sitter i store hjem og har mye penger, men er ensomme, og det ­tærer på helse og livskvalitet.”

Gaining by sharing skal være et svar på nye behov i markedet, for både aleneforeldre, enslige og friske eldre. 

– Dette er relativt nye grupper, som ikke blir ivaretatt i den vanlige boligbyggeindustrien. Og så er det jo en miljøtanke i bunn: vi bygger med tre og naturlige materialer og legger til rette for at mennesker skal få et mindre fotavtrykk og et bærekraftig liv, uten at de trenger å anstrenge seg. 

Dette gjøres både gjennom hvordan boligene bygges, men også ved at beboerne kan dele ting i stedet for å eie alt selv, enten det er utstyr, rom eller tjenester. 

– Boligene er lagt ut på det åpne markedet, så hvem som helst kan kjøpe?

– Ja, det er det som er det store poenget. Det kommer ikke en gruppe hit som kjenner hverandre fra før. Og derfor er det også en prosess underveis, for vi må hjelpe folk til å bygge et slags naboskap på veien.

– Det hadde jo vært veldig greit hvis det var en snekker og en rørlegger som ville flytte inn?

– Ja, ikke sant? Det kan jo være at det blir sånn at man etter hvert søker etter visse yrker: “Nå trenger vi en doktor i Vindmøllebakken”. Bredden foreløpig er fantastisk. Det er 21 enheter som er solgt, av de første 26 som er lagt ut. I dem skal det bo folk med ulik alder, yrke og livssituasjon. Den yngste er 18, den eldste er 70, og det blir både barnefamilier, enslige og par.

Gjennom workshops har beboerne vært med på å utforme boligene. 
 

Gjennom workshops har beboerne vært med på å utforme boligene. 

Through workshops, the residents have helped design the housing project.

Kreative beboerideer

Totalt blir det 40 enheter i bokollektivet. Senere skal det også bli noen få vanlige leiligheter og byvillaer. De første boligene skal stå ferdige i desember 2018. 

– Hvordan har dere jobbet med de nye beboerne?

– Vi måtte ha en kontinuitet i det, for vi rekker ikke formidle alt på et seminar, så vi la opp til et slags kurs hvor folk måtte melde seg på, som gikk over tre ganger. Da fikk alle grundig info om prosjektet, og fikk anledning til å jobbe med noen områder fordelt i grupper. For eksempel er noen av beboerne veldig opptatt av dyrking, og andre av matlaging. Da kom de med innspill. Disse workshopene skapte mange kreative ideer, som vi arkitekter aldri hadde kommet på selv. Og aller viktigst, det gav alle en anledning til å bli kjent og kjenne litt på naboskapet.

Alle innspillene ble samlet inn og forsøkt bearbeidet i utformingen. Hele tiden med et kostnadsfokus i bakgrunn, forteller Stangeland.

“En beboer ville stå og lage kaffe om morgenen, så da har vi laget en liten kaffebar i fellesarealet.”

– Alle har en ressurs eller interesse de kan by på. En av beboerne er selvutnevnt barista, og ville mer enn gjerne stå og lage kaffe om morgenen, så da har vi laget en liten kaffebar i fellesarealet. 

Tamara Kuklina er en av de fremtidige beboerne i Vindmøllebakken. Hun fikk vite om bokollektivet for to år siden, da Randi Augenstein fra Helen & Hard presenterte det i kontorfellesskapet Elefant, hvor Kuklina arbeider.

– Jeg tenkte ikke da at jeg skulle kjøpe meg inn og bli en del av prosjektet. Jeg har en veldig fin leilighet per i dag og trenger ikke noe mer. 

Kuklina lot seg lokke av muligheten til å være en del av et større miljø med like verdier og vilje til å dele. Felles kjøkken og terrasser er det viktigste.

– Jeg driver Social Cooking, matkurs med veldig lav terskel, og elsker å se hvor lett det er å ha det kjekt rundt bordet. Det kommer til å bli mye liv og hygge på kjøkkenet. 

– Kjente du noen som skal bo her fra før?

– Jeg visste om to venninner som kjøpte seg inn før jeg fikk sett hele listen. Da så jeg at jeg kjenner kanskje en tredjedel av alle beboerne. Det er folk jeg har blitt kjent med gjennom festivaler, matkurs eller grøtservering. At Siv selv skal flytte inn gir veldig mye trygghet og tillit, sier Kuklina.

- Det er linjene mellom husene som gjør planen levende. De gjør at planen puster, og antyder møter, forbindelser og kollisjoner. Fra Stangelands PhD.
 

- Det er linjene mellom husene som gjør planen levende. De gjør at planen puster, og antyder møter, forbindelser og kollisjoner. Fra Stangelands PhD.

 - The lines in between the houses make it come alive. They make the plan breathe, suggesting possible encounters, exchanges and collisons. From Stangeland’s PhD.

Små leiligheter, store fellesrom

Dette er første gang Gaining by sharing-ideen settes ut i praksis, men Helen & Hard holder på med tilsvarende prosjekter i Oslo og Bergen.  

– Hvordan former deletanken bygningene?

– Vi er opptatte av å integrere fellesarealene på en måte som gjør at når du går ut av leiligheten din så skal du føle at du allerede går inn i et fellesskap, og ikke i en anonym gang, sier Stangeland. 

“Når du går ut av leiligheten din skal du føle at du går inn i et fellesskap, ikke i en anonym gang.”

– Det finnes mange boligprosjekter som har fellesarealer, i kjeller eller på bakkeplan eller på taket, men det er ikke nødvendigvis den beste måten å organisere dem på.

I Vindmøllebakken ligger det et stort fellesareal i midten, med boenheter rundt.

– Hver gang du går ut av boligen din opplever du at du er en del av fellesområdene. Det gjør at du enkelt ser den merverdien det er å ha 500 kvm med fellesareal tilknyttet boligen din. Det er ikke noe du må gå langt for å finne fram til. 

Gaining by sharing-konseptet kniper inn på arealet i selve leilighetene og tilbyr fellesarealene i stedet.

– Du skal ha mulighet til å trekke deg tilbake, og alt du trenger er i leiligheten. Men ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. I stedet for at hver leilighet har et gjesterom, har vi to felles gjesterom som kan reserveres når du faktisk har overnattingsbesøk. Slik sparer du ganske mye plass i en leilighet. Men du har ikke et kjempekjøkken. Du har kun et minikjøkken, også har du et storkjøkken du kan gå ned til når du har folk på besøk eller skal diske opp noe større.

Vindmøllebakken har bare fem parkeringsplasser for bil, hvorav tre inngår i en bildeleordning.

– Går folk med på det?

– Ja, det har gått helt uten gnisninger. Nå ligger jo boligene sentralt, i en frodig bydel som har alt, men jeg trodde det skulle bli et mye større problem. 

– Folk er ferdige med bilen.

– Ja, eller helt klare for å dele, i hvert fall.

Alle har en ressurs å by på, mener Stangeland. Her en skisse fra planleggingsmøtene.
 

Alle har en ressurs å by på, mener Stangeland. Her en skisse fra planleggingsmøtene.

Everyone has resources to bring to the table, Stangeland thinks. Here a sketch from the planning stage.

Gentrifiseringen kommer

Når boligene står klare, skal Stangeland og Kropf flytte inn selv. Nå bor de i en 50-tallshytte ute på Tungeneset, rett ut i Nordsjøen, en liten halvtime fra kontorene i Stavanger. Helen & Hards nye kontorer i Erfjordgata ligger ganske nøyaktig 500 meter oppover haugen fra Vindmøllebakken, innover i bydelen fra havnen. Men Stangeland har aldri bodd i noe kollektiv før, noen gang. 

– Ikke engang i studietiden. Men jeg har bodd i en av de resirkulerte brakkene vi kjøpte billig fra et flotell. Og jeg har vokst opp i en stor familie, forteller hun.

Stangeland vokste opp i nettopp denne bydelen, og har sett den blomstre opp de senere årene. 

– Jeg kjenner det godt fra jeg var liten, og har sterkt eierskap til området. Og vi var tidlig ute med å etablere Helen & Hard her, fordi vi så potensialet. 

– Hvorfor akkurat her?

– Det er den mest urbane delen av Stavanger, folk har bare ikke skjønt det før nå. Nå popper det opp nye kafeer og kreativ næring inntar fabrikkene. I oljebyens vekstperiode ble dette området aldri helt gentrifisert, sånn som tidligere industriområder typisk ble i andre byer. I Stavanger skjedde den nye næringsetableringen på Forus av alle steder og det ble skapt en ny bydel der. Så dette kom veldig sent i gang. Derfor er det mye som er intakt.

Det står mange fabrikker tomme i området, forteller Stangeland. I 2005 var Helen & Hard med på en av de første transformasjonene, av gamle Tou bryggeri, som nå er en kulturscene. Kontoret har gjort flere boligprosjekter i området og engasjert seg i bydelens utvikling.

– Hvordan skal dere sørge for at det holder seg ålreit her, da? At gentrifiseringen ikke kommer og tar dere?

– Det hjelper kanskje med et boligprosjekt som dette. At det er noe mer langvarig som kan holde på nabolagets ånd over tid. Også er den ganske fersk, den utviklingen som skjer her, så vi har noen gode år foran oss.

– Hvorfor har du tro på bokollektivformen?

– Bortsett fra det bærekraftige aspektet er det også min livssituasjon som påvirker meg. Jeg er partner med Reinhard og vi farter rundt og vi har ikke barn, så jeg savner ofte et sted jeg kan ta en kaffe med noen på morgenen. Hvorfor må jeg sitte alene og spise frokosten min? Ut fra et eget behov har jeg tenkt at det må være veldig deilig hvis skrittet ut i et fellesskap er mye mindre enn hvis jeg må avtale å gå på en kafé hvor jeg er omgitt av fremmede folk. 

I fellesarealene kan beboerne boltre seg i grøntarealer og bli kjent.

I fellesarealene kan beboerne boltre seg i grøntarealer og bli kjent.

In the shared spaces, the residents can enjoy green areas and get to know each other.

Ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. 

Ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. 

By sharing the functions you might not need every day, your carbon footprint is minimized.

Selvgrodd bykvartal

Gjennom praksis og utdanning innenfor bærekraftig ledelse har det kollektive feltet lenge vært viktig for Stangeland. 

– Jeg liker å se hva vi klarer å skape sammen. Det er en interesse jeg har uavhengig av bokollektiv. Jeg har opplevd mange ganger at vi klarer så mye mer når vi er flere. Og at forskjeller er berikende og ikke noe å være redd for.

Stangeland kaller Vindmøllebakken for et ambisiøst byggverk.

– Alt er lagd i tre, med synlig konstruksjon. Deler av prosjektet går opp i fem etasjer. Vi har jobbet med et østerriksk firma som har god erfaring, og det er viktig for oss at når du bor på litt mindre areal, kompenseres det for med gode materialvalg. Veggene er heltrematerialer, som regulerer varme og fukt på en god måte og gir god akustikk.

I fellesrommene er det dobbelhøye rom, halvklimatiserte soner og klimatiserte soner og et gårdsrom i midten. Gjennom beboernes påvirkning har byggene fått et frodig taklandskap. Mange har en egen takhage og terrasse og forskjellige typer loftstuer. I leiligheten Stangeland og Kropf skal bo i selv, får kanskje prototypen en ny funksjon som loftstue.

– Det ser litt selvgrodd ut, selv om det har en enkel struktur med 20 “hus” som har flere etasjer med leiligheter. Det kan se ut som om de har jenket seg til hverandre gjennom årenes løp. 

På tomten står det i dag noen brakker fra Nordsjøen, som i sommer tjente som pop-up hostel. 

På tomten står det i dag noen brakker fra Nordsjøen, som i sommer tjente som pop-up hostel. 

On the lot today is a pop-up hostel.

Prototypen står på hjørnet av tomten. Den er laget i samme materialer som bokollektivet skal ha. 

Prototypen står på hjørnet av tomten. Den er laget i samme materialer som bokollektivet skal ha. 

The prototype is built on the corner of the lot. It is made from the same materials as the finished apartments will be.

English Summary
Gaining by Sharing – Vindmøllebakken

Article by Solveig Nygaard Langvad

For twenty years, architects Siv Helene Stangeland and Reinhard Kropf of Helen & Hard have owned an industrial lot in Stavanger. The old factory building served as their offices. Now they are building a co-living housing project on the lot, with 52 units. One of them will be their new home.

– The idea is that you can gain by sharing, because of all the social, economic and environmental benefits sharing brings, says Stangeland.

Helen & Hard hosted an open seminar in Stavanger, to see if there was interest in a co-living housing project. They expected 20 people to turn up, but instead 200 people attended the seminar. This was in 2011, before the sharing economy took off and sharing became a trend, Stangeland explains.

The project is located in eastern Stavanger, in an old industrial area where Stangeland grew up. The neighbourhood is in a process of gentrification, and new cafes and business are moving in. The apartments are sold on the open market, so anyone can move in.

– That’s the point. There won’t be a large group of people moving in that already know each other.

Of the 26 units that have been put up for sale so far, 21 of them are sold. The buyers are between 18 and 70 years old, and among them are families with young children, single adults and couples. One of them is Tamara Kuklina.

– I run Social Cooking, a cooking class that anyone can join, and I love to see how much fun people can share around a table, she says. Kuklina plans to spend a lot of time in the communal kitchen. 

Stangeland has explored the collective field through her work before and appreciates working with others to see what one can accomplish together.

– I’ve experienced many times that we can achieve so much more that way. And that differences are a good thing, not -something to fear, she says.

Solveig Nygaard Langvad is a journalist and linguist, and a member of the Arkitektur N editorial team.

Sammen er vi mindre alene
Solveig Nygaard Langvad
Solveig Nygaard Langvad er journalist og språkviter, og redaksjonell medarbeider i Arkitektur N.
Sammen er vi mindre alene
Publisert på nett 13. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Melankoli og kollektiv
Bokomtale

Melankoli og kollektiv

Av Einar Bjarki Malmquist

Melankoli og kollektiv
  • Tittel: Tett, ikke trangt
  • Forfatter: Esben S. Titland, Joakim Skajaa og Arild Eriksen
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Pollen forlag
  • Antall sider: 22

Et samarbeidsprosjekt initiert av Eriksen & Skajaa arkitekter med illustratør Esben S. Titland har blitt til et tynt lite hefte, med store ambisjoner. Tanken bak utgivelsen var å lage en tegneserie som presenterte ideen om bofellesskap for en bred målgruppe, og som brøt med noen av forestillingene som rår om kollektive boformer. 

“Gjennom å vise enkle, hverdagslige situasjoner belyses praktiske, sosiale og økonomiske fordeler ved å tenke kollektivt.”

Utgangspunktet for tegneserien er en utgave av Eriksen & Skajaas egen publikasjon Pollen (nr. 2-2012), som fokuserte på bokollektiver. Her ble beboere i svenske og danske bokollektiver intervjuet, og innsikten har tilflytt denne lille tegneserien. Historien er innledningsvis ganske trist, og viser ensomhet hos noen, strev hos andre. –”Stadig flere i landet vårt bor aleine i små leiligheter, mens andre sliter med å få tiden til å strekke til med familie og arbeid. Mange savner noen å dele livets utfordringer med og vi mener at ulike former for bofelleskap byr på kvaliteter som ikke finnes i dagens boligproduksjon”, skriver forfatterne innledningsvis. Gjennom å vise enkle, hverdagslige situasjoner belyses praktiske, sosiale og økonomiske fordeler ved å tenke kollektivt. During fra vaskemaskiner i hver leilighet, ensomme mennesker som stirrer på lyset i vinduene hos hverandre eller et par med nyfødt barn som desperat prøver å finne et sted å bo – til en overkommelig pris – uten å få det til, fremstiller den urbane ensomheten. Felles vaskerom, naboer som kan hjelpe til med å bære møbler, nærheten mellom familie og fest, får en ny sjarm. Heftet er en samling med mange små drømmer, i en vev av små, hjemlige aksonometrier med biter av fortellinger, problemer og ønsker, som fører frem til bokollektivet som den smarte løsningen for et hyggeligere liv i byen. 

Du har kanskje sett Cris Wares tegninger for The New Yorker, hans Building Stories, eller andre tegneserier som kan ligne en del. Men denne handler om deg og dine venner, om barnefamilier og deres dagligliv i byen. Løsningen, bokollektivet, en gammel boform, fremstår som et nytt og attraktivt alternativ i dagens Norge. Sjelden har melankoli og kollektiv vært så kult – fordi det er så aktuelt.

Fakta

Tegneserien kan leses her: https://issuu.com/eriksenskaja...

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og var fagredaktør i Arkitektur N frem til 2017.
Melankoli og kollektiv
Publisert på nett 06. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Levedyktig bofellesskap
Bokomtale

Levedyktig bofellesskap

Av ​Magdalena Eckersberg

Levedyktig bofellesskap
  • Tittel: Fra servicehus til dugnadsfellesskap. Borettslaget Kollektivet 1976-2016
  • Forfatter: Tore Lange og Solveig Wahl Ekedahl (red.) Merete Berg Toreg (billedred.)
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Gaidaros Forlag
  • Antall sider: 104

Borettslaget Kollektivet i Oslo hadde i 2016 eksistert i 40 år og markerte jubileet med å produsere en bok, på dugnad! Tittelen Fra servicehus til dugnadsfellesskap sier en del om at slike boligprosjekter – som generelt nå kalles “bofellesskap” og finnes i ulike former – kan leve sitt eget liv etter innflytting. Ofte utvikles og forandres bofellesskap over tid i tråd med beboernes ønsker, behov og kapasitet, forutsatt at de fysiske rammene er der. Forandringer i lover og regler kan også påvirke organiseringen. Beboerne i ”Kollektivet” har klart å ta vare på de fellesskapsverdiene som lå bak etableringen. Det er vel verdt å feire.

”Kollektivet”, Hovseterveien 96-102, sto klar til innflytting i 1976, men planleggingen hadde begynt allerede i begynnelsen av 1960-årene, da tre kvinneorganisasjoner kontaktet og etter hvert samarbeidet med Usbl om prosjektet. Selv om det ikke ble helt som organisasjonene hadde tenkt, ble det innarbeidet en rekke fellesfunksjoner, noe som på den tiden var unikt. Felleslokaler var resepsjon med vaktmestertjeneste, spisesal, kjøkken og salong, barnehage, fellesvaskerier, trimrom og badstue, hobbyrom, felles takterrasser og sykkelboder. Etter hvert tilkom et musikkøvingsrom. 

“Bygningene er med andre ord ikke ”arkitektur” i den forstand at redaksjonen har funnet det interessant med plantegninger i jubileumsboken.”

Borettslaget Kollektivet kan derfor sies å være det første i sitt slag i etterkrigstidens Norge. Hovedmotivet var da som nå å lette hverdagslivet for beboere i alle aldersgrupper. Kvinneorganisasjonen hadde i 1960-årene som en av sine kampsaker å legge hverdagsforholdene optimalt til rette for kvinners yrkesdeltakelse. Etter hvert som de ble mer aktive utenfor hjemmet, ble behovet ”like stort” hos begge foreldrene, for ikke å snakke om hva enslige foreldre kunne trenge av praktisk fellesskap og service i boligmiljøet! 

Hovseter ligger nordvest for Oslo sentrum og er den eneste drabantbyen på byens vestkant. Det bor cirka 5000 mennesker her, i tilsammen 1700 leiligheter. Området ble planlagt etter modernistiske idealer. Det skulle være lamellblokker i streng orden, med mye lys, luft og grønt mellom blokkene. Borettslaget Kollektivet var underlagt en felles mal og måtte underordne seg utbyggingsmønsteret, selv om initiativtakerne helst hadde ønsket seg organisering av husene rundt et tun med direkte forbindelser til felleslokalene. Bygningene er med andre ord ikke ”arkitektur” i den forstand at redaksjonen har funnet det interessant med plantegninger i jubileumsboken.

Det ble bygd to høyblokker på den ene siden av en gangvei og en lavblokk på den andre. I høyblokkene er det midtkorridorer med toromsleiligheter på begge sider, treroms i den ene enden og en lang femroms leilighet i den andre. 

Det ble ved innflyttingen ansatt husvert, kokk for fellesmiddager og vaktmester. Etter et par år var det bare vaktmester og renhold av fellesarealer som var igjen av betalt service, og matlagingen ble overtatt av dugnadsgrupper. “Kollektivet” inneholder stort sett det samme i dag som tidligere, med noen unntak. Barnehagen drives ikke lengre av borettslaget, men lokalene leies ut til en privat aktør. Det har også vært noen forandringer av leilighetsstørrelser. I dag er det 141 leiligheter og 14 hybler. Hele tiden har det vært god spredning i aldersgrupper og livsfaser – fra nyfødte til beboere som er over 90 år! 

I den første innflyttingen disponerte hver av kvinneorganisasjonene 25 prosent av leilighetene og Usbl de siste 25. Deretter fordelte Usbl alle ledige leiligheter. Med oppheving av prisreguleringen i 1980-årene, mistet Usbl denne rettigheten, og deretter ble alle leiligheter omsatt gjennom fritt salg, med unntak av forkjøpsretten. Man kunne snart registrere at eiendomsmeglere som selger leiligheter i ”Kollektivet” stort sett ikke nevner fellesfunksjoner, felleslokaler eller andre spesielle muligheter for nabokontakt og -samarbeid. 

Fotocollager med voksne og barn i aktivitet fyller mange sider i jubileumsboken, mens det vises portretter av spesielt engasjerte nåværende og tidligere ”kollektivister” – og av dem som har bidratt med minner til boken. Og de er mange. Særlig hyggelig er det at noen av dem som vokste opp i miljøet, forteller hvor heldige de synes de var.

Dugnader, fester, treff og andre sosiale og kreative aktiviteter er presentert med et variert utvalg foto, tegninger, oppslag fra egen avis, festprogram, sanger og dikt. Ikke alle bofellesskap kan skilte med egne utgivelser av stuntpoesi, diktet i grupper!

“At redaksjonen har invitert to gjesteskribenter som setter bofellesskap inn  i en ressurs- og samfunnsmessig kontekst, er ytterligere et pluss.”

Det er mange som har arbeidet med å lage denne jubileumsboken, og det må ha vært mye stoff å gå igjennom, sortere, redigere og supplere. Mot slutten av prosessen har man klart å stramme grepet med en struktur som ikke er kjedelig, men heller spenstig, med god fordeling av fakta og kommentarer, historie og nåtid, hverdag og fest.

At redaksjonen har invitert to gjesteskribenter som setter bofellesskap inn i en ressurs- og samfunnsmessig kontekst, er ytterligere et pluss. Forsker Lene Schmidt kommer i sin artikkel inn på ulike modeller for kollektive boligprosjekter, gir et historisk riss og skisserer framtidsperspektiver. Journalist Helle Benedicte Berg fokuserer blant annet på bærekraftaspektene og hva man kan vinne ved å dele ressurser. Hun gir interessante eksempler fra Norge og andre deler av verden på slike ordninger, knyttet både til bofellesskap og andre samfunnsområder.

Det er mange grunner til at vi må tenke nytt på boligfronten, og tiden er overmoden for fellesskapsløsninger. Jubileumsboken er etterlengtet dokumentasjon av Borettslaget Kollektivet som foregangsprosjekt.

Levedyktig bofellesskap
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Levedyktig bofellesskap
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.