Jenter og uterom

Gir byen rom for alle?

Foto: Lars Gartå
Artikkel

Et aktivt utemiljø for unge jenter

Av Vigdis Steinarsdottir Rishaug

Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto:  Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Et aktivt utemiljø for unge jenter

Dagens uterom for fysisk aktivitet appellerer ikke til unge jenter på samme måte som det gjør for gutter og unge menn. Når guttene bruker uterommet til egenorganiserte aktiviteter som ballspill, skating og parkour, blir jentene ofte heller sittende på sidelinja og prate med hverandre. Uterommets manglende tilbud til jenter har ført til at jentene ikke deltar, men det er ikke fordi de er inaktive eller uinteresserte, sier Vigdis Rishaug.

De seneste årene har det skjedd en oppblomstring av utendørsarenaer med fokus på å fremme selvorganisert fysisk aktivitet. Aktiviteter som skating, parkour og ulike ballspill har fått mye plass i landets parker, plasser og skolegårder. Et utvidet tilbud for uorganisert aktivitet for de unge er en god investering – men når det er 80 prosent gutter og 20 prosent jenter som bruker disse anleggene, så sier det seg selv at det er en skjev satsing, om ikke direkte diskriminerende.1

Anleggene svarer bedre til guttenes preferanser og tilbyr typisk guttedominerte aktiviteter. Likevel forventes det at jentene skal delta på guttenes vilkår i anlegg som henvender seg mest til gutter. Dette er ikke et norsk fenomen. Både Danmark og Sverige har de samme utfordringene når det gjelder å inkludere jentene i utendørsanlegg for fysisk aktivitet. 

Dette er noe av det som har blitt uttalt i media: 

- Pigerne tænker ikke, at byrummene er for dem. De føler, at de er på besøg. 

(Ane Rotbøll Jørgensen, Københavns kommune)

- Drengene overtager faciliteterne, og pigerne er kun sjældent involveret (Magnus Åkesson, folkehelseutvikler i idrettsforvaltningen i Stockholm) 

- Vi bygger lige nu det, vi hele tiden har gjort, og tilgodeser derfor drengene mere end pigerne. (Bo Vestergård Madsen, analysesjef, Lokale- og Anlægsfonden). 

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre.  Foto: Lars Gartå

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. 

– We lack the knowledge of what girls are looking for in outdoor areas for non-organized activities, says landscape architect Vigdis Rishaug. Many girls prefer playgrounds to ball fields or skating ramps, and that goes for girls of all ages.

Foto: Lars Gartå
– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre.  Foto: Lars Gartå

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. 

– We lack the knowledge of what girls are looking for in outdoor areas for non-organized activities, says landscape architect Vigdis Rishaug. Many girls prefer playgrounds to ball fields or skating ramps, and that goes for girls of all ages.

Foto: Lars Gartå

En jentestrategi 

Manglende kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet førte til at jeg i 2014 rettet min masteroppgave i landskapsarkitektur mot denne tematikken. Utfallet av studien ble en design- og planleggingsguide bestående av seks punkter med spesielt fokus på jenters interesser i denne typen anlegg. 

1. Beliggenhet 

Et anlegg kan både være lukket eller umiddelbart tilgjengelig for alle. Det skjer ikke sjeldent at aktivitetene legges i ytterkanten av prosjekttomta, lengst mulig unna bygninger og naboer, for å unngå irritasjon rundt forstyrrelse og bråk. Skaterampene er et godt eksempel på dette. Ulempen med en slik plassering er at man mister mange av de tilfeldige besøkende, de som vanligvis ikke skater. Den mentale terskelen blir høyere for “bare å stikke innom”. 

Ifølge Kristen Kaya Roessler er jenter mer positive til å bruke steder i nærmiljøet, som er enkle å komme til og der folk flest ferdes. Det siste handler om trygghet – at det er “øyne som ser”. Plassering av anlegg i en sammenheng med andre lokaliteter og med gode forbindelser imellom, vil ha betydning for hvor mye anlegget blir benyttet.3

 
Rishaugs analyse av Bystranda i Kristiansand, med tre viktige elementer: attraksjon, destinasjon og passasje. Foto: Vigdis S. Rishaug

Rishaugs analyse av Bystranda i Kristiansand, med tre viktige elementer: attraksjon, destinasjon og passasje.

Rishaug’s analysis of the city beach in Kristiansand, with the three important elements: Attraction, Destination and Passage

Foto: Vigdis S. Rishaug

2. Programmering 

Hva gjør at noen steder blir attraktive for flere – for alle typer mennesker, jenter og gutter, gamle og unge? På en sommerdag er det liv og røre på bystranda i Kristiansand. Gamlemor har tatt med seg klappstolen sin og kaffe på termos, ungdomsgjengen spiller volleyball, en middelaldrende mann med bar overkropp har stoppet opp og satt seg ned, og følger med på spillet. Flere mennesker går forbi på gangveien ved siden av og observerer livet rundt seg. Denne samlingen av ulike mennesker skaper et unikt liv som ikke er tilfeldig. Mye av grunnen ligger i at akkurat Bystranda kan tilby en kombinasjon av passasje, destinasjon og attraksjon.

“For mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet.  Slik er det for jentene.”

Passasje handler om kvaliteten ved å bevege seg gjennom rommet og fra rom til rom. Destinasjon og attraksjon handler om en sosial utvekslingsmekanisme som best kan relateres til et scene- og tribuneprinsipp. 

En destinasjon er et sted som kan tilby folk noe attraktivt, en grunn til å komme dit, for eksempel muligheten for å spille volleyball. Attraksjon handler om stedets evne til å tilby noe interessant å se på og en grunn til å bli værende. De som spiller volleyball utgjør scenen, mens de som ser på, er publikum. Utvekslingen gir noe til begge parter. De som spiller blir “sett”, noe som gjør det mye mer interessant å spille, mens de som setter seg ned har noe å se på, noe som kan føre til at de blir lengre på stedet. I beste fall blir publikum inspirert til selv å spille volleyball neste gang de er på Bystranda. 

 
Fra Jordal skatepark i Oslo. Yousra og Iman. 

Fra Jordal skatepark i Oslo. Yousra og Iman. 

From Jordal skate park in Oslo. Yousra and Iman.

En passasje kobler sammen og leder folk gjennom steder. Verdien av å passere gjennom et rom blir ofte glemt, fordi mange planleggere har en tendens til å tenke at man opplever rom ved å oppholde seg i dem. Men for mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet.4 Slik er det for jentene. Studier viser at jenter oftere opplever sin omverden på vei til et bestemt mål, ved bruk av for eksempel longboard som et redskap for å bevege seg framover. For guttene er det annerledes. De ser på utforsking av et område som et mål i seg selv, med for eksempel skateboard som sportsredskap.5 

Dette betyr at vi må vie like mye oppmerksomhet til bevegelsesårene gjennom et byrom, som til rommene hver for seg. Gode, opplevelsesrike passasjer motiverer til bevegelse hvor man får mulighet til å “shoppe litt underveis”, stoppe der man ønsker for så å gå videre.

Opplevelsesrike passasjer kan være veier for ulike aktivitetsredskap som skøyter, longboard, sykkel, veier med “hinder” og aktiviteter underveis, former og farger i dekket, belysning og andre installasjoner. 

I rapporten til Breivik og Rafoss fra 2012 om fysisk aktivitet, kommer det fram at det er behov for å bygge flere fasiliteter som jenter kan benytte seg av. De mener en spredning av fotballanlegg og idrettsanlegg neppe vil føre til flere aktive jenter.6

Skateboardpark og fotballbane i Mølleparken på Grunerløkka i Oslo.  Foto: Lars Gartå

Skateboardpark og fotballbane i Mølleparken på Grunerløkka i Oslo. 

Skateboard park and football field at Mølleparken, Grunerløkka in Oslo.

Foto: Lars Gartå

I offentlige anlegg for fysisk aktivitet er det ofte slik at det som bygges blir styrt av rammene for ulike idretter. Ballspill tar utgangspunkt i regler og standarder, som legger rammer for spillet og ofte definerer rommets struktur og utfoldelse. Typisk for ballbaner er rette linjer og 90 graders vinkler.

Konkurranseidrettens behov og krav til standarder gjør anlegg mindre fleksible, og mer spesifikt rettet mot én målgruppe. For jenter er det ikke antall baner som har betydning, fordi jenter og kvinner primært er aktive utenfor de avmerkede banene.7 En fotballbane er akkurat hva den er – en bane å spille fotball på. For en ikke fotball-spillende jente, vil dette være en nærmest ikke-eksisterende arena. 

“Det handler om å skape areal hvor det tenkes utover form og funksjon for å få med jentene.”

Likevel handler det ikke om å skape rosa-røde aktivitetsanlegg kun for jenter, men å skape areal hvor det tenkes utover form og funksjon for å få med jentene. Uterom som er fleksible og oppfordrer til egen oppfinnsomhet og kreativitet, som vil åpne opp for et større spekter av brukergrupper. Et godt eksempel på en fotballbane som har mindre definerte rammer og spilleregler, er puckelbanen i Malmø. 

En undersøkelse fra 2003 rettet mot ungdomsskolene i Nordland fylkeskommune, viser hva ungdom selv vektlegger som de viktigste grunnene til å drive med fysisk aktivitet. Jentene og guttene vektlegger mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell mellom kjønnsgruppene. Begge gruppene mener at det er viktig at det er gøy, gir mentalt- og fysisk overskudd, spenning, utfordringer og sosialt fellesskap. Den betydelige forskjellen er motivasjonen når det gjelder konkurranse, og betydningen av det sosiale aspektet. Jenter har i langt mindre grad enn gutter og menn konkurranseorientering som parameter for om treningsinnsatsen har vært vellykket eller ikke, og det sosiale rundt en aktivitet er ofte viktigere enn selve aktiviteten som utføres.8 Det er derfor viktig å skape gode arenaer for samvær og kommunikasjon når det planlegges for unge jenter. Dette er tanker som kommer tydelig fram i kommentarene i undersøkelsen fra jentene i aldergruppa 13-17 år: 

En ny byromsfasilitet skal kunne brukes sammen med venninner, være et møtested i byen, være et privat rom i byrommet, ha plass til mange, være flott og annerledes, skape trygghet, gi mulighet til aktivitet og framfor alt være hyggelig. Gjennom prosjektet “Det aktive byrum”, har sju kommuner i Danmark vært i tett dialog med jenter for å utforme en ny “mobilbyromsfasilitet” for jenter. 9

Jenter har i langt mindre grad enn gutter konkurranseorientering som parameter for vellykket treningsinnsats. Det sosiale er ofte viktigere enn selve aktiviteten. Fra en lekeplass på Etterstad, Oslo.  Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Jenter har i langt mindre grad enn gutter konkurranseorientering som parameter for vellykket treningsinnsats. Det sosiale er ofte viktigere enn selve aktiviteten. Fra en lekeplass på Etterstad, Oslo. 

Girls do not see competition as a parameter for a successful training session. Social aspects are more important than the activity itself. From a playground at Etterstad in Oslo.

Noen vil si at tilbudet er likt for alle. Både jenter og gutter spiller da fotball, og dagens moderne jenter skater vel også? I 1960 var trenden at menn spilte ball og kvinner dyrket aktiviteter som turn og dans. Dette er fortsatt gjeldende. Noe som harmonerer dårlig med vår oppfatning av at idrett og aktivitetstrender stadig endrer seg i et raskt tempo. Mange jenter driver med ballspill, men ser man på statistikken er tendensen fortsatt slik at gutter spiller ball og jenter driver med turn og dans.10 

SSB har tall fra 2013 som viser engasjementet for uorganisert aktivitet i aldersgruppen 16-24 år.11 Her kan det se ut til at det er flere likhetstrekk mellom treningsvanene til gutter og jenter. Både blant jenter og gutter er det flest som driver mest med jogging og styrketrening. Det som kjennetegner disse aktivitetene er at de er fleksible, det er fokus på egen utførelse og man kan bestemme tid og sted selv. Fotball og sykling kommer på tredje og fjerde plass for gutter, mens sykling og, ikke overraskende, aerobic fyller plassene for jentene. Når man tenker på den store potten som har blitt gitt til skateelementer de seneste årene, er det mest oppsiktsvekkende at ingen av de spurte i undersøkelsen har drevet med skating.

I 2007 ble det gjort en dansk undersøkelse av ungdommens treningsvaner, som fokuserte på hvilke utendørsfasiliteter som ble benyttet av de ulike kjønnene ved fysisk aktivitet. Det kom fram at hinderløyper og klatrefasiliteter ble brukt av begge kjønnene, mens ballbaner og skateramper hovedsakelig ble brukt av gutter, og jentene benyttet seg av husker og snurreapparater tilknyttet lekeplasser.12 Det er et betydelig paradoks at jentene foretrekker lekeplasser for barn framfor ballbaner og skateramper. Grunnen til dette kan være at disse arenaene er konkurransefrie soner, med mer lekpregede aktiviteter, som Kolbjørn Hansen mener er noen av faktorene som virker fremmende på jenters aktive deltakelse.13 

Danske Lokale og Anlægsfonden har gjort mange byromsstudier og prosjektevalueringer av aktivitetsanlegg. De mener jenter etterspør aktiviteter som gir progresjonsmuligheter, aktiviteter som består av vanskelighetsgrader, der man stadig utfordrer seg selv. Dette kan være aktiviteter som klatring, balanse og hinderløyper.14

For å gjøre en kort oppsummering: jenter ønsker seg gode samværsarenaer og konkurransefrie arenaer. Det er på tide å legge fra seg ballen og se utover konkurranseidrettens firkantede rammer. Kanskje et opplevelses- og aktivitetslandskap er mer riktig; et utendørs aktivitetsrom som inspireres av typisk jentedominerte aktiviteter, aktiviteter som handler om egen bevegelse – hoppe, slenge, klatre, danse og balansere. Vi kan hente mye inspirasjon fra gymnastikk-, turn- og dansehallene. 

Design- og planleggingsguide for fokus på jenters interesser i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet. Fra Vigdis S. Rishaugs masteroppgave i landskapsarkitektur, 2014.  Foto: Vigdis S. Rishaug
Foto: Vigdis S. Rishaug

Design- og planleggingsguide for fokus på jenters interesser i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet. Fra Vigdis S. Rishaugs masteroppgave i landskapsarkitektur, 2014. 

Design guide focussing on girls’ interests in the planning of outdoor arenas for unorganized activities. From Vigdis S. Rishaug’s master’s thesis in landscape architecture, 2014.

3. Formspråk og materialitet 

Ingen typiske jentedominerte aktiviteter forholder seg til en bestemt oppmerking. Motsvaret til vinkelrette baner på rekke og rad, er organiske og runde former.

Den danskfødte psykoanalytikeren Erik Erikson (1902-1994) gjorde i 1971 en undersøkelse av barns opplevelse av rom og deres lekeatferd. En gruppe jenter og gutter på 11 år fikk utdelt de samme lekeelementene: byggeklosser og noen enkelte biler og dukker. De ble deretter bedt om å sette opp en spennende scene. Det viste seg å være stor forskjell mellom kjønnene. Guttene lagde høye bygninger, tårn og gater, mens jentene bygget interiører, og stilte opp scener som involverte mennesker. Erikson konkluderte med at de mannlige variablene var “høy” og “lav”, mens “åpen” og “lukket” var de kvinnelige variablene.15 

Når kvinner forklarer hva som er gode omgivelser for fysisk aktivitet, forteller de ikke det samme som mennene. Kvinnene nevner blant annet verdien av et grønt og naturlig preg på utemiljøet langt oftere enn menn.16 De opplever fysisk aktivitet i et treningsstudio eller på gangfelt i byen som mindre meningsfullt og behagelig enn i en park. Ikke bare på grunn av de estetiske kvalitetene, men også på grunn av de “terapeutiske” og “spirituelle” verdiene som et grønt miljø innehar.17 Ut i fra disse kildene bør ikke grønne kvaliteter og fokus på det organiske bagatelliseres. 

4. Romlig struktur 

Bianca Maria Hermansen er byarkitekt MAA, byformgiver og har skrevet doktoravhandling om urban kroppskultur. Hvilke typer parker mener hun appellerer spesielt til unge jenter? Hennes svar er to ulike skisser, en romlig struktur som gir mening for gutter og en romlig struktur som gir mening for jenter. 

“Ingen typiske jentedominerte aktiviteter forholder seg til en bestemt oppmerking.”

Guttenes skisse viser en stram struktur, hvor banene ligger på rekke og rad, med noen trær tilfeldig plassert mellom. Ifølge Hermansen gir dette mening for gutter flest. Hun sier de liker funksjonelle og enkelt lesbare rom, med grunnleggende regler og rammer. Jentene ville opplevd samme rom som uinteressant og kjedelig. Studier peker på at jenter tiltrekkes av komplekse og innviklete rom, som kan ha mange betydninger, hvor grensene er utydelige. Strukturer og funksjoner kan med fordel blandes og overlappe hverandre, forklarer Hermansen. 

Jentenes skisse består av en bane som er delt i to, med et amfi integrert i midten hvor man kan sitte i høyden og ha godt overblikk over plassen. To trær med en hengekøye står på den andre siden, samt en bod for utlån av utstyr. Gjennom plassen går det en passasje. Det viktigste i tegningen er de to personene som er tegnet inn. De viser til viktigheten av sosialt samspill og dialog, noe som er viktig i jentenes livsverden.

Det som er tydelig i jenteskissen er at funksjonene for aktivitet og elementene for opphold er flettet sammen, og skaper en dialog på tvers. Når grensene viskes ut og blir utydelige, senkes terskelen for deltakelse. Det blir kortere vei mellom benken og aktivitetsarenaen. 

 
Bianca Hermansen forklarer forskjellene på jenters og gutters oppfatning av hva som er et attraktivt uterom. Guttenes skisse for romlig struktur øverst, jentenes skisse nederst. Foto: Bianca Hermansen

Bianca Hermansen forklarer forskjellene på jenters og gutters oppfatning av hva som er et attraktivt uterom. Guttenes skisse for romlig struktur øverst, jentenes skisse nederst.

Bianca Hermansen’s sketch of how boys and girls describe the elements of an attractive outdoor space. Boys’ sketch at the top, girls’ at the bottom.

Foto: Bianca Hermansen

For mange unge jenter er det en barriere å svette offentlig, og de kvier seg for å blottstille seg. Mye handler om at man ikke ønsker å skille seg vesentlig ut fra mengden. For å motvirke dette er det helt vesentlig at “settingen” er riktig. At de fysiske omgivelsene støtter opp om den aktiviteten man bedriver, og at man dermed er trygg på at man oppfører seg “riktig” i en sosial sammenheng. 

Kompakte romdimensjoner ivaretar intimiteten og bekrefter en menneskelig dimensjon bedre enn store åpne arealer.18 Dette gjør at man føler seg trygg og får muligheten til å trekke seg tilbake. Større områder kan med fordel deles inn i flere delområder, slik at det balanserer en åpen-lukkethet som ivaretar muligheten for privatsfæren, samtidig som man har mulighet til å se på hva de andre gjør.

5. Tilrettelegge og fasilitere

Vi er vant til å tenke på uterom som produkter, men vi må heller fokusere på rommene som prosesser. Vi må begynne å snakke mer om “å fasilitere” – om hva som skal foregå i uterommene. Jenter tiltrekkes av uterom hvor det legges til rette for aktiviteter og liv. Undersøkelsene peker på to konkrete tiltak som unge jenter etterspør: 1. Flere arrangementer eller 2. At det er noe å gjøre som har en sosial og organisatorisk komponent.19 Det er for eksempel vidt forskjellig om man bygger en volleyballbane, eller om man arrangerer en volleyballturnering. Men OBS! Det er ikke konkurransen i seg selv som er tiltrekningsfaktoren for jentene, men hele pakken rundt. At det er en begivenhet som er sosial, hvor man kanskje får en invitasjon, en t-skjorte, og hvor det til slutt kanskje legges ut bilder av begivenheten på sosiale medier. Det er hele prosessen som er attraktiv for jentene. 

På kommunalt nivå betyr dette at man må flytte midler fra anleggsposten til driftsmidler. For det handler ikke kun om at anlegg skal anlegges, men like mye om at anleggene skal kunne driftes.

Fra Jordal skatepark. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. Jentene kan låne gratis sparkesykler i parken, men de liker også å være her uten å sparkesykle. Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Fra Jordal skatepark. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. Jentene kan låne gratis sparkesykler i parken, men de liker også å være her uten å sparkesykle.

From Jordal skate park. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. The girls can borrow scooters in the park for free, but they also like being here without scootering.

6. Beskyttelse og høy trygghetsfaktor

For jenter er trygghet en helt avgjørende faktor for å ville innta uterommet.20 For å skape trygghet i det offentlige rom er belysning alfa og omega. Hvis området er godt vedlikeholdt med god oversikt, oppleves det som trygt. Tilstedeværelsen av andre mennesker gir sosial trygghet, samt at langt flere jenter vil kunne være aktive i byens offentlige rom hvis de kan gjøre det med likesinnede. En annen ting som virker innbydende er muligheten til å sitte i le. En lun solvegg gir potensial for lengre opphold. Hensynet til slike ytre faktorer bør generelt være en del av et hvert utomhusprosjekt.

Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto:  Lars Gartå

Kuba i Oslo. Brenda danser. 

Kuba park in Oslo. Brenda does breakdance.

Foto: Lars Gartå
Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto: Lars Gartå

Kuba i Oslo. Brenda danser. 

Kuba park in Oslo. Brenda does breakdance.

Foto: Lars Gartå

En invitasjon til framtidens anlegg? 

Hvordan skal framtidens aktivitetsanlegg se ut? Alle som driver med arkitektur rettet mot lek, aktivitet og idrett kan være med på å forme framtiden. Flere copy/paste-ballbaner og skateramper vil neppe føre til flere motiverte og aktive jenter. Bare når vi kan godta at det er ulikheter mellom jenters og gutters interesser, kan vi gjøre en forskjell. Det krever litt mer, både nye tanker og nye ideer. Men får vi det til kan vi skape aktivitetsanlegg som er mer varierte, mer interessante og som vil gagne flere, og da tenker jeg ikke bare på de unge jentene. 

Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå
Noter
  1. Blomdahl, U., Elofsson, S. & Åkesson, M. (2012) Spontanidrott för vilka? En studie av kön och nyttjande av planlagda utomhusytor for spontanidrott under sommarhalvåret. Stockholm: Stockholms Universitet
  2. Sitatene er hentet fra den danske avisen Politiken, utg. 10.05.13: “Byrummets arkitektur får pigerne til å holde sig væk”. Tilgjengelig fra: politiken.dk/kultur/ECE1966389/byrummets-arkitektur-faar-pigerne-til-at-holde-sig-vaek/
  3. Roessler, K.K. (2003) Arkitektur-psykologi: Idrætsrum som med- og modspiller.København, Lokale- og Anlægsfonden
  4. Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014
  5. Muchow i Roessler, K.K. (2003) Arkitekturpsykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden
  6. Breivik, G. & Rafoss, K. (2012) Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Finnmark: Norges Idrettshøgskole
  7. Mogensen, M., Munch, L. & Roessler, K.K. (2010) Kvinder og idræt – matcher de offentlige idrætsfaciliteter egentlig kvinders behov? Malmø: idrottsforum.org
  8. Limstrand, T. (2003) Tarzan eller sytpeis?: En undersøkelse om fysisk aktivitet på ungdomsskoletrinnet. Bodø: Nordland Fylkeskommune
  9. Kultur Metropol Øresund (2012-2015) Det aktive byrum– Piger skaber byrum. Tilgjengelig fra: kulturmetropol.dk/node/235#.U0u_9bE4VaQ
  10. Munch, L., Mogensen, M. & Roessler, K.K. (2007) Arkitektur, kvinder og idræt. København: Lokale- og Anlægsfonden
  11. SSB (2013) Data for engasjement i uorganisert aktivitet i aldergruppen 16-24 år.
  12. Jespersen, J.F. (2007) Survey of Teenagers’ Physical Activity Behavior. Epinion Capacent, Kompan Play Institute. Tilgjengelig fra: teenagers. kompan.com/p75.asp
  13. Hansen, K. (2005) “Bare når jeg må”: Om jenter i ungdomsskolen og daglig fysisk aktivitet. Bodø: Nordland Fylkeskommune
  14. . Samtale med Oliver Vangen, analysesjef i Lokale- og Anlægsfonden. April 2014.
  15. Erikson E. (1971) Barnet og samfund.
  16. Roessler, K.K. (2003) Arkitektur-psykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden
  17. Krenichyn, K. (2005) The only place to go and be in the city: Women talk about exercise, being outdoors, and the meaning of a large urban park. New York:
  18. Jørgensen, A.R. (2011) Med kønnet i byen: Et studie af unge pigers brug av Aalborg. Speciale i Geografi ved Roskilde Universitet, Danmark
  19. Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014
  20. Nielsen, G. & Thorkenholdt, K. (2011) Byens bevægelsesrum – et studie af byrums evner til at fremme fysisk aktivitet og møde mellem mennesker. København:Ministeriet for By, Bolig og Landdistrikter.
Referanser/litteratur

Mogensen, M., Munch, L. & Roessler, K.K. (2010) Kvinder og idræt – matcher de

offentlige idrætsfaciliteter egentlig kvinders behov? Malmø: idrottsforum.org 

Mortensen, E., Egeland, C., Gressgård, R., Holst, C., Jegerstedt, K., Rosland, S.,

& Sampson, K. (2008) Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 

Nielsen, G. & Thorkenholdt, K. (2011) Byens bevægelsesrum – Et studie af byrums

evner til at fremme fysisk aktivitet og møde mellem mennesker. København:

Ministeriet for By, Bolig og Landdistrikter

Roessler, K.K. (2003) Arkitekturpsykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden

Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014

English Summary
An Active Outdoor Environment for Girls

Article by Vigdis S. Rishaug

Today’s outdoor areas do not appeal to girls in the same way as they do to boys. It is often boys who use the areas set aside for ball games, skateboarding or parkour, while the girls are left chatting on the sidelines. Since there are few outdoor facilities aimed specifically at girls, girls are left out of many outdoor activities – and it is not because they are not interested. 

Studies show that 80% of boys and only 20% of girls across Norway use parks and schoolyards for unorganized activities in their spare time. 

The problem, Vigdis S. Rishaug suggests, is that girls are expected to participate on the boys’ terms, using facilities aimed at male-dominated activities. This tendency is prevalent throughout Scandinavia. Rishaug’s master thesis in landscape architecture led to a six-point design guide for how outdoor facilities can be better adapted to girls. Location, programming, form and materials, spatial structure, -organization and facilitation, and safety are all important focus points. “Only when we accept that there are differences between boys’ and girls’ interests, we can make a difference”, Rishaug writes.

Vigdis S. Rishaug is a landscape architect with Asplan Viak, Kristiansand.

Et aktivt utemiljø for unge jenter
Vigdis Steinarsdottir Rishaug
Vigdis Steinarsdottir Rishaug er landskapsarkitekt (Københavns Universitet, 2014) og jobber hos Asplan Viak i Kristiansand. 
Et aktivt utemiljø for unge jenter
Publisert på nett 30. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Hvad skal vi lave? Piger der sidder og kigger på en fodboldbane. "The geographer Doreen Massey recalls as a ten-year-old on the bus into Manchester passing acres of such dank, muddy fields of football and rugby pitches: ‘And I remember, too, it striking me very clearly… that all this huge stretch of the Mersey flood plain had been entirely given to boys.’ " (Worpole 2000: 94).  Foto: B.M. Hermansen 2013
Artikkel

Er der også plads til piger i det aktive byrum?

Av Bianca M. Hermansen

Piger er mere idrætsaktive end drenge! (Pilgaard 2008, 2009) Men alligevel ser vi dem ikke i byrummet. Det fortæller os noget om at vores byrum indrettet til idræt og motion ikke reflekterer det faktiske idrætsbillede. Ligesom de fysisk aktive byrum ikke reflekterer samme mangfoldighed som det øvrige byliv.  Foto: B.M. Hermansen 2013
Foto: B.M. Hermansen 2013

Er der også plads til piger i det aktive byrum?

Det korte svar på det spørgsmål er: ’Ja’. Det lidt længere og mere præcise svar er: ’Ja, men kun nogle piger’. En række mekanismer er årsag til dette. Kort fortalt er der tale om en af-demokratisering af det fysisk aktive byliv, idet de fysisk aktiverende byrum ikke reflekterer den mangfoldighed vi ellers finder i bylivet.

Diskriminerende byrum 

Tilsyneladende har visse byrum en evne til at facilitere et sundt og fysisk aktivt byliv, hvorimod andre byrum ikke har samme evne.1 De sociale uligheder i sundhed polariserer også i stigende grad befolkningen i motionssvage og motionsstærke grupper. Faktisk viser flere undersøgelser af fysisk aktiverende byrum en tendens hvor det fysisk aktiverende design (f. ex. multibanen) diskriminerer visse brugergrupper, eksempelvis kvinder og ældre, og dermed ikke afspejler den demografiske mangfoldighed som vi ellers finder i byen.2 

 
Piger er generelt glade for unisex design. Herunder forhindringsbaner, gynger samt klatre- og drejeredskaber. Det gode ved disse aktivitetsprogrammer er at de netop er kønsneutrale og altså dermed ikke udelukker drengene fordi de inviterer pigerne.  Foto: B.M. Hermansen 2013

Piger er generelt glade for unisex design. Herunder forhindringsbaner, gynger samt klatre- og drejeredskaber. Det gode ved disse aktivitetsprogrammer er at de netop er kønsneutrale og altså dermed ikke udelukker drengene fordi de inviterer pigerne. 

Girls generally like unisex design, like swings and climbing installations. These programmes are gender neutral, and do not exclude the boys even if they attract the girls.

Foto: B.M. Hermansen 2013

I tillæg har den seneste årerækkes byrumsmodernisering haft tendens til designmæssigt at favorisere bestemte idrætsgrupper, grupper der muligvis ikke er repræsentative for majoriteten af folks foretrukne idrætsaktiviteter.3

“Det er nødvendigt at re-tænke mange af de antagelser i forhold til planlægning og design som præger dagens udvikling.”

Der eksisterer med andre ord et misforhold mellem de idrætsanlæg der etableres i byrum og så den brede befolkningens faktiske idræts- og motionsmønstre. Eksempelvis løber 25 % af både unge og voksne danskere i deres fritid, og hele 30% går ture, hvorimod kun 6% af børn og unge og 1% af voksne skater.4 Men hvis vi f. ex.  sammenholder antallet af skaterbaner anlagt i byrum overfor antallet af gode løbe- og gåstier, ser vi et tydeligt misforhold.5 Vi finder altså en generel skævfordeling af anlægsmidler hos kommunerne. Et godt eksempel herpå er at omkring 10% af danske børn og unge går til rollespil – igen mere end de 6% der skater – men etableringen af deciderede rollespilsanlæg kan tælles på én hånd for hele Danmark, hvorimod vi har hundredevis af skaterbaner.6 

Hvad skal vi lave? Piger der sidder og kigger på en fodboldbane. "The geographer Doreen Massey recalls as a ten-year-old on the bus into Manchester passing acres of such dank, muddy fields of football and rugby pitches: ‘And I remember, too, it striking me very clearly… that all this huge stretch of the Mersey flood plain had been entirely given to boys.’ " (Worpole 2000: 94).  Foto: B.M. Hermansen 2013

Hvad skal vi lave? Piger der sidder og kigger på en fodboldbane. "The geographer Doreen Massey recalls as a ten-year-old on the bus into Manchester passing acres of such dank, muddy fields of football and rugby pitches: ‘And I remember, too, it striking me very clearly… that all this huge stretch of the Mersey flood plain had been entirely given to boys.’ " (Worpole 2000: 94). 

What shall we do? Girls looking at a football pitch.

Foto: B.M. Hermansen 2013

Idrætten flytter ud i byrummet

Samtidig med at antallet af stillesiddende arbejds- og fritidsaktiviteter er steget eksplosivt de sidste 10 år, ser vi en generel stigning i befolkningens aktivitetsniveau – primært en stigning i de selvorganiserede aktiviteter. Den udvikling sætter fokus på tilgængelighed, multifunktionalitet og facilitering af idrætsudøvelse i byrummet. Der er behov for at modernisere, opgradere og udvikle nye typer anlæg, byrum og andre udearealer til det fysisk aktive byliv. 

Det er facilitetsefterspørgslen fra dette nye aktive byliv, der har skabt den aktuelle kultur- og fritidsplanlægningssituation hvor bredde-idrætten i stigende grad flytter ud i byrummet. Men dette kræver tilsvarende ændringer i den kommunale håndtering af vedligeholdelse, modernisering samt nyetablering af idrætsfaciliteter. Og her har vi et forståelsesproblem: Hvad er det fysisk aktive byliv? Er det byliv? Er det idrætsliv? Forståelsesproblemet manifesterer sig i praksis ved at mange nyetablerede såkaldte fysisk aktiverende byrum de facto diskriminerer visse brugergrupper såsom seniorer, unge piger og midaldrende kvinder.7 Det er derfor nødvendigt at re-tænke mange af de antagelser i forhold til planlægning og design som præger dagens udvikling. Vi er som arkitekter og landskabsarkitekter nødt til at forholde os til at fysisk aktivitet i byrummet først og fremmest er en kropskulturel og identitetsskabende handling, ellers får vi aldrig ordentligt løst problemet med de diskriminerende fysisk aktive byrum.8

Piger tiltrækkes af komplekse rum med mange betydningslag og med en høj trygheds- og tilgængelighedsfaktor. Derfor er det godt at blande, flexe samt sløre linjer og grænser. Girls Foto: B.M. Hermansen 2013

Piger tiltrækkes af komplekse rum med mange betydningslag og med en høj trygheds- og tilgængelighedsfaktor. Derfor er det godt at blande, flexe samt sløre linjer og grænser. Girls

Girls are attracted to complex spaces with several layers of meaning and high access- and security factors. So it makes sense to mix, flex and blur lines and boundaries.

Foto: B.M. Hermansen 2013

Pigernes begrænsede byliv

Jeg har gennem de sidste tre år fulgt fire Københavnske fysisk aktiverende byrum, og her foretaget både observationsstudier og bruger-interview. Undersøgelserne peger på to konkrete tiltag der efterspørges af teenagepiger (som er overrepræsenteret i de diskriminerede brugergrupper):

1. Arrangér events eller bare ’noget at lave’. For pigerne er faciliteter og gear tilsyneladende ikke nok, der mangler herudover en social/ organisatorisk komponent. 

Eksempelvis forklarer teenagepigen Freja her hvad der skulle være anderledes for at hun og hendes veninder ville bruge byrummet Charlotte Ammundsens Plads i København mere end de gør i dag:

“Måske er der ikke udelukkende tale om at teenage-piger ikke har lyst til at dyrke motion i byrummet.”

Freja: “Måske et sted hvor man kunne sidde og lave noget, eller i hvert fald nogle gange kunne komme, eller nogle arrangementer, ikke, altså sådan lavet et eller andet.” 

Bianca: “En grund til at komme her?”

Freja: “Ja, altså en grund til at ha lyst til at være her...”  

For teenagepigerne er der altså stor forskel på en facilitet (f. ex. en basketbane) og så at en begivenhed (f. ex. en pigebasketturnering) bliver faciliteret. Hvilket også kan beskrives som forskellen mellem byrummets design og byrummets organisering. Pigerne efterspørger altså facilitering af et fysisk aktivt byliv i højere grad end de efterspørger faciliteter til et fysisk aktivt byliv.

2. Fysisk aktivitet kan med fordel forstås som et fritidstilbud på lige fod med ALLE andre fritidstilbud, ikke kun sports- eller motionsaktiviteter. 

Eksempelvis svarer teenagesøstrene på rulleskøjter, Mia og Maja, på spørgsmålet om hvilke andre steder de bruger som alternativ til Amager Strandpark: ”Fields” (stort shoppingcenter). Det er altså tale om en tendens hvor bylivsaktiviteter forstås indenfor et uhyre bredt spektrum. Shopping er i øvrigt pigers favoritaktivitet i byens rum, flere eksperter peger på at det er fordi shopping og at gå på café er fuldgyldigt socialt acceptere bylivsaktiviteter for piger og kvinder.9 

Multifunktionaliteten løste ikke problemet med de ensformige byrum, for problemet er ikke mono- vs. multi-, det er funktionelt. Designer man i stedet rum der ikke har en bestemt funktion, ville disse understøtte en bredere brug og dermed være multi-brugbare.  Foto: Center for Idræt og Arkitektur 2010

Multifunktionaliteten løste ikke problemet med de ensformige byrum, for problemet er ikke mono- vs. multi-, det er funktionelt. Designer man i stedet rum der ikke har en bestemt funktion, ville disse understøtte en bredere brug og dermed være multi-brugbare. 

It is not just a case of mono- vs. multi-functionality. Urban spaces should not be designed for a specific function at all, to allow for a wider use. 

Foto: Center for Idræt og Arkitektur 2010
Pigerne er ikke interesseret i boldburet, fordi de ikke er interesseret i at spille boldspil. Derfor finder de andre måder at bruge arkitekturen på. I BaNanna Park i København bruges boldburets ramme f.ex. ofte som klatrefacilitet. Foto: B.M. Hermansen 2012

Pigerne er ikke interesseret i boldburet, fordi de ikke er interesseret i at spille boldspil. Derfor finder de andre måder at bruge arkitekturen på. I BaNanna Park i København bruges boldburets ramme f.ex. ofte som klatrefacilitet.

Girls are not interested in football, so they use the goal for other activities.

Foto: B.M. Hermansen 2012

Men disse aktiviteter koster penge, og eftersom pigerne som oftest ikke har flere lommepenge end drengene, bliver deres brug af byen begrænset til hvad der er økonomisk muligt. Men grundlæggende er det ikke et spørgsmål om antallet af lommepenge, det er derimod et spørgsmål om at byrummet ikke indeholder de kvaliteter pigerne efterspørger. Derfor svarer det at bebrejde piger hvorfor de ikke spiller mere bold frem for at ville shoppe, til at bebrejde drenge hvorfor de ikke går mere på cafe eller er ude at shoppe frem for at spille bold! 

“Et centralt og vigtigt aspekt af det performative byliv er, at det bliver brugt som et led i individets selvforståelse.”

I forlængelse heraf kunne man spekulere om selve de kategorier, som mange af de her teenagepiger havner i, nemlig de ’motionssvage grupper’, måske er medkonstruerende for selve problemet med diskrimineringen i byrum. Måske er der ikke udelukkende tale om at teenagepiger ikke har lyst til at dyrke motion i byrummet, men i ligeså høj grad at byrummet ikke inviterer til den type motion de har lyst til. Kunne en alternativ betegnelse måske være motionsdiskriminerede/motionsuinviterede grupper’? Teenagepigen Freja uddyber hvilke elementer i byrummet der modvirker den diskriminerende effekt: “Tit når du kommer et sted, ikke, så er der en enkelt grund til at du er der, ikke? F. ex. som skaterparken i Fælleparken, ikke. Så er det jo en grund til at komme og skate eller et eller andet. Altså selvfølgelig er det for at komme ud, men det er jo primært for at skate, ikke. Og hvis du går ind i en svømmehal, så er det for at svømme. Her [på Charlotte Ammundsens Plads] er der lidt af det hele; du kan både sidde der, du kan skate, du kan dreje rundt, du kan spille fodbold, hvis du vil, du kan spille basket... Altså, lidt af det hele; der sidder to piger der, og to piger der og egentlig ikke laver noget, som bare sidder og kigger. Det er sådan et godt sted, hvor man også bare kan sidde sådan uden at skulle noget. Uden at føle sig udstødt. At man føler sig tilpas. Det kan man godt føle andre steder.” 

Byrummene i Amager Strandpark i København har en meget enkel arkitektur, hvilket skaber en række kønsneutrale multibrugbare byrum.  Foto: B.M. Hermansen 2013

Byrummene i Amager Strandpark i København har en meget enkel arkitektur, hvilket skaber en række kønsneutrale multibrugbare byrum. 

The urban spaces in Amager Strandpark in Copenhagen have a very simple architecture, which offers a lot of gender neutral and multi-useable spaces.

Foto: B.M. Hermansen 2013

Det performative byliv

Det komplekse samspil imellem menneskelig brug og rummets arkitektur kalder urbanist William Whyte urban choreography.10 Kollegaen Jane Jacobs refererede til det samme under termen street ballet, hvormed hun forsøger at formidle den særlige poesi der er over at betragte gadelivet som en art urban dans.11 Begge prøver at sætte ord på det vi i dag kalder det performative byliv; nemlig det fænomen at vi i byrummet betragter andre mens vi selv bliver betragtet.12 Et centralt og vigtigt aspekt af det performative byliv er, at det bliver brugt som et led i individets selvforståelse, og dermed er et identitetsudtryk. Performance af bestemte bylivsaktiviteter er stærkt forbundet med individets konstante konstruktion og genkonstruktion af egen identitet.13 Men når en person performer, gennemfører han eller hun i virkeligheden nogle ubevidste normbevarende rutiner. Der er bred enighed blandt kønsforskere om at kønnet er performativt, og at der gennem gentagelser og citater sker en normskabning af køn.14 Det definerer for pigerne hvad der er rigtigt og forkert ift. brug af byrummet. Kønsnormen lagres desuden primært kropsligt, fordi en handling altid finder sted gennem en krop.15 

Gennem aktivitetsfællesskaber (grupper) lærer de unge piger således, hvordan det forventes, de opfører sig og bruger byrummet.16 Frygten for social eksklusion og ønsket om at tilhøre et bestemt fællesskab virker dermed regulerende på de unge pigers performance. Dvs. når en almindelig, ikke skater-interesseret teenagepige benytter en skaterbane, vil det 9 ud af 10 gange være en bevidst social mod-praksis til normal kønspraksis i aktivitetsfællesskabet. Det er derfor flertallet af teenagepiger ikke benytter skaterbaner. Pointen er her at pigernes aktiviteter altså ikke faciliteres af de samme rum og den samme type af arkitektur og byrumsdesign som drengene gør. Problemet er bare at vi primært har kendskab til hvordan man designer byrum der aktiverer drenge.

Byrummene i Amager Strandpark i København har en meget enkel arkitektur, hvilket skaber en række kønsneutrale multibrugbare byrum.  Foto: B.M. Hermansen 2013

Byrummene i Amager Strandpark i København har en meget enkel arkitektur, hvilket skaber en række kønsneutrale multibrugbare byrum. 

The urban spaces in Amager Strandpark in Copenhagen have a very simple architecture, which offers a lot of gender neutral and multi-useable spaces.

Foto: B.M. Hermansen 2013

Fra sportsarenaer til samværsarenaer

Vi ved fra forskellige undersøgelser at drengene har enormt stort behov for at blive set på en mere direkte måde end pigerne.17 Derfor passer en boldbane placeret midt i et rigt besøgt byrum drenge perfekt! Drengenes performative identitetsproces faciliteres på denne måde i det fysisk aktiverende byrum, hvorimod pigernes performative identitetsproces ikke faciliteres. Fysisk aktivitet er altså for pigerne uforenligt med rummets arkitektur i de fleste fysiske aktive byrum, fordi det som scenografi ikke understøtter deres performative byliv. Det kan et fitnesscenter til gengæld gøre, og flere af de piger der ikke gerne benytter byrummet til fysiske aktivitet benytter ofte et fitnesscenter. Her forklarer teenagepigen Sara: “Men det der med at skulle stå offentligt og vise din krop frem: Folk ville tænke, hvorfor gør du ikke bare det derhjemme eller i dit motionscenter? Det ville virke demonstrativt, og som om man havde behov for at blive set.” 18

Kulturgeograferne Marten Hajer & Arnold Reijndorp taler om parochialization,19 og arkitekterne Stephen Carr & Kevin Lynch taler om appropriation of Space.20 Begge begreber henviser til at visse rum indtages af visse brugergrupper ved at grupperne performer en bestemt bylivsaktivitet (f. ex. basketkamp) der passer med rummets organisering og arkitektur (f. ex. basketbane). Eventuelle aktivitets-fællesskaber (f. ex. gruppe af basketspillere), har et fælles repertoire, hvor alle har fælles handlemønstre og opførsel. For at en bruger skal kunne deltage i et bestemt aktivitets-fællesskab, bliver vedkommende nødt til at regulere sin performance, så den passer til fællesskabet.21 Brugen af byen er for de fleste unge (og særligt for piger) en social aktivitet, og forskning viser at byen bruges mest i par eller grupper. Veninderne spiller derfor en vigtig rolle, når pigerne bruger byrummet. Eksempelvis vil det at deltage i nye aktiviteter kræve, at veninderne deltager i og accepterer en udvidelse af det repertoire de bruger i deres aktivitets-fællesskab. Man kunne også sige at vi med fordel kan tænke de traditionelle funktionalistiske sportsarenaer om til urbane samværsarenaer.

Piger er mere idrætsaktive end drenge! (Pilgaard 2008, 2009) Men alligevel ser vi dem ikke i byrummet. Det fortæller os noget om at vores byrum indrettet til idræt og motion ikke reflekterer det faktiske idrætsbillede. Ligesom de fysisk aktive byrum ikke reflekterer samme mangfoldighed som det øvrige byliv.  Foto: B.M. Hermansen 2013

Piger er mere idrætsaktive end drenge! (Pilgaard 2008, 2009) Men alligevel ser vi dem ikke i byrummet. Det fortæller os noget om at vores byrum indrettet til idræt og motion ikke reflekterer det faktiske idrætsbillede. Ligesom de fysisk aktive byrum ikke reflekterer samme mangfoldighed som det øvrige byliv. 

Girls are no less physically active than boys! But we still don't see them in the city, which tells us that our urban spaces do not reflect that actual spectrum of urban activities.

Foto: B.M. Hermansen 2013

Demokratiske byrum tak! 

Kønsforskernes opfordring til planlægningen er at skabe kønsneutrale rum, der ikke reproducerer en normativ forståelse af en henholdsvis feminin eller maskulin måde at bruge byen på.22 I praksis er det dog relativt vanskeligt at designe kønsneutrale rum, hvorfor det med fordel kan fokuseres på vigtigheden af, at etablere byrum der ikke kun tiltrækker en bestemt gruppe. 

“Mine undersøgelser viser at piger tiltrækkes af komplekse rum, med mange betydningslag og med en høj trygheds- og tilgængelighedsfaktor.”

Her forklarer Stadsgartner Kirsten Lund Andersen: ”Vi [Aalborg Kommune] er meget bevidste om, at skabe rum for alle grupper i befolkningen uanset køn, alder eller social indkomst. Vi skal helst lave byrum, der afspejler de grupper, som vi har i kommunen. De [forskellige brugergrupper] har en rigtig god effekt på hinanden, ligesom et ægteskab eller venskab hvor man sliber kanter af på hinanden og giver en form for tolerance for hinanden.”23 Byplanlægningen kan altså med fordel udforme varierede multibrugbare byrum, der opfordrer til en bredere forståelse af, hvordan unge (piger som drenge) kan bruge byrummet til fysisk aktivitet. Arkitekter, landskabsarkitekter og byrumsdesignere bør være bevidste om, at det inventar, der placeres i byrummet, fungerer som social skiltning og dermed er styrende for vores bylivsaktiviteter. Undersøgelser viser at selvbestemmelse og et godt socialt miljø fremmer deltagelse i fysisk aktivitet.24 Derfor er det vigtigt at designe byrumsinventar, som pigerne oplever henvender sig til dem, som de kan relatere til og hvor de selv kan sætte dagsordnen.25 En række undersøgelser peger desuden mod at åbne, gratis og ikke-specialiserede faciliteter har større tiltrækning på de mindst fysisk aktive i befolkningen, hvorimod specialiserede faciliteter primært tiltrækker de fysisk aktive.26 Det er muligvis derfor de multibrugbare byrum viser sig så populære i praksis. 

Leg og spil er for pigerne i BaNanna Park i København i ligeså høj grad en social aktivitet som det er en idrætsaktivitet. Foto: Foto B.M. Hermansen 2012

Leg og spil er for pigerne i BaNanna Park i København i ligeså høj grad en social aktivitet som det er en idrætsaktivitet.

For the girls in BaNanna Park in Copenhagen, games are a social as much as a physical activity.

Foto: Foto B.M. Hermansen 2012

Facilitet vs. at facilitere

Opsummerende kan man inddele den aktuelle designudfordring til de fysisk aktiverende byrum i to pointer:

1. Hvis der skal skabes større variation i byens rum for at imødekomme de piger der ønsker at bruge byen til mere end shopping og cafe-besøg, er et godt udgangspunkt at starte med at huske på forskellen mellem en facilitet og at facilitere. Boldbaner bruges sjældent af pigerne til spontanidræt, derfor kan det være en fordel at benytte disse baner til arrangeret idræt. Det kræver ikke nødvendigvis en ny-indretning af byrummet, og er derfor ikke så meget et spørgsmål om anlægsmidler som om driftsmidler. I den forbindelse kan det være en fordel at forstå byrummet som en proces og ikke et færdigt resultat.27

2. For mange kommunalmedarbejdere virker det paradoksalt, at der kanaliseres store økonomiske midler til bestemte grupper, når der samtidig skæres på den generelle drift.28 Pengene til eksempelvis de ’motionssvage’ unge piger har til formål at få dem til at tilhøre eller opføre sig ligesom gruppen af ’motionsstærke’ piger. Men det er jo netop den generelle drift der kan styrke og forøge gruppen af ’motionsstærke’ piger, som Stadsgartner Kirsten Lund Andersen formulerer det: “Det kunne være fedt at sige, vi har en gruppe af velfungerende unge her, hvad er det der gør, at de er velfungerende, og hvordan får man gjort den velfungerende gruppe større?“29 Mine undersøgelser af københavnske byrum bekræfter denne logik, idet de viser at en overvejende del af de performance-prægede bylivsaktiviteter tiltrækker et publikum. Denne mekanisme kalder jeg byrum med dobbeltfunktionen Destination-Attraktion. Byrummet vil for nogle brugere være en destination (f. ex. er en klatrevæg en destination for klatrere), og for andre vil den være en attraktion (f. ex. de der befinder sig omkring klatrevæggen og betragter klatrerne). I disse typer af byrum kan der dokumenteres en livsstilsudveksling brugerne imellem, dvs. at når nogle brugere ser andre bruger deltage i en bestemt bylivsaktivitet bliver de selv inspireret til at prøve (f. ex. børn der imiterer klatrerne). Denne udvekslings-mekanisme er i vid udstrækning kønsneutral. Mine undersøgelser viser desuden at piger tiltrækkes af komplekse rum, med mange betydningslag og med en høj trygheds- og tilgængelighedsfaktor. Derfor er det godt at blande, flexe samt sløre linjer og grænser: egenskaber der alle er bevidst fraværende i den traditionelle boldbane, hvor alle regler er klare og ikke til forhandling. Og det er lige præcis derfor flertallet af pigerne ikke bruger boldbanen.

Noter
  1. Troelsen, Jens 2008, Nielsen, Gert & Thorkenholdt, Karen 2010, Hermansen, Bianca 2013.
  2. Skousbøll, Karen & Wikke, Helle 2010, samt Nielsen, Gert & Thorkenholdt, Karen 2011.
  3. Se f. ex.: www.kk.dk/PolitikOgIndflydelse... og Pilgaard; Maja; Danskernes sports og motionsvaner, 2008, samt Sport og motion i danskernes hverdag.
  4. Pilgaard, Maja, 2007, 2009.
  5. Bøje, Claus, 2009, Pilgaard, Maja, 2008, 2009.
  6. Pilgaard, Maja, 2008, 2009, Hermansen, Bianca 2013.
  7. Munch, Laura m. fl. 2007 samt Skousbøll, Karen & Wikke, Helle 2010, Nielsen, Gert & Thorkenholdt, Karen 2011, Hermansen, Bianca 2013.
  8. Kiergaard, Kasper 2007, Eichberg, Henning, Bøje, Claus, 1995, Kayser Nielsen, Niels 1997.
  9. Butler, Judith 1990, Lamm, Bettina 2007, 2008, Samson, Kristine 2010, Jørgensen 2011, Hermansen, Bianca 2013.
  10. Whyte, William 1980.
  11. Jacobs, Jane 1992 (1961):50.
  12. Samson, Kristine 2010, Gehl, Jan 2010, 2013, Hermansen, Bianca 2013.
  13. Paechter 2007, Kierkegaard, Kasper 2007, Eskelund, Klaus 2010, Hermansen, Bianca 2013.
  14. Butler, Judith 1990, Massey, Doreen 1994, Rose, Gillian 1995.
  15. Samson, Kristine 2010: 85.
  16. Paechter, Carrie 2007.
  17. Pilgaard, Maja 2008, 2009, Kierkegaard, Kasper 2007, Whyte, William 1980, Jørgensen, Ane 2011.
  18. Her fra Jørgensen, Ane 2011: 6 og 65.
  19. Hajer, Marten & Reijndorp, Arnold 2001.
  20. Carr, Stephen & Lynch, Kevin 1981.
  21. Paechter 2007: 15.
  22. Butler, Judith 1990, Paechter 2007, Massey, Doreen 1994, Rose, Gillian 1995.
  23. Her fra Jørgensen, Ane 2011: 7.
  24. Ibsen et al., 2012, Troelsen, Jens 2008, Hermansen, Bianca 2013.
  25. Tom Johansen samt Stadsgartner Kirsten Lund Andersen, Aalborg Kommune, her fra Jørgensen, Ane 2011: 4.
  26. Troelsen, Jens 2008, Ibsen et al. 2012, Hermansen, Bianca 2013.
  27. Sennett, Richard 1999, 2005, 2007, Samson, Kristine 2010, Hermansen, Bianca 2013.
  28. Stadsgartner Kirsten Lund Andersen, Aalborg Kommune, her fra Jørgensen, Ane 2011: 9.
  29. Stadsgartner Kirsten Lund Andersen, Aalborg Kommune, her fra Jørgensen, Ane 2011: 9.
Referanser/litteratur

Butler, Judith: Gender Trouble, Routledge, New York, 1990

Carr, Stephen & Lynch, Kevin: Open Space; Freedom and Control, Rizzoli NY, 1981.

Eskelund, Klaus: ”Urbs (Re)creans”, PhD-afhandling, Institut for Idræt og Biomekanik, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Syddansk Universitet, Odense, 2010

Gehl, Jan: Byer for mennesker, Bogværket, 2010

Jørgensen, Ane: Med kønnet i byen, Roskilde Universitet, 2011

Hajer, Marten & Reijndorp, Arnold: In Search of New Public Domain, NAi Publishers, 2001

Kierkegaard, Kasper: Fra muskelmasse til massebevægelse, Idrættens Analyseinstitut, 2007

Kultur- og Fritidsforvaltningen, Københavns Kommune: Københavnernes kultur- og fritidsvaner, 2007

Kulturministeriet: Idræt for alle –baggrund og analyse, 2009

Lamm, Betinna: ”Playscapes - bevægelsesinstallationer i by- og landskabsrum”, paper til Symposium 19. Landskab og landskabsarkitektur, 21. april 2007 

Larsen, Kristian: ”Kroppe – sundhed og social ulighed”, fra Glasdam, Stine (red.) Folkesundhed i et kritisk perspektiv, DSR, Nyt Nordisk Forlag, 2009 

Larsen, Kristian & Morrow: “Social positions and young people’s health: A Bourdieu’ian critique of dominant conceptualisations of social capital”, fra Praktiske Grunde, nr. 3, 2009

Massey, Doreen: Space, Place, and Gender, Minneapolis, 1994

Munch, Laura m.fl.: ”Arkitektur, kvinder og idræt”, Lokale- og Anlægfondens Skriftrække, 2007

Nelson, Lise: “Bodies (and Spaces) do Matter: The limits of performati¬vity”, i Gender, Place & Culture: A Journal of Feminist Geography, Volume 6, Issue 4, s. 331-353, 1999

Nielsen, Gert & Thorkenholdt, Karen: Byens bevægelsesrum, Ministeriet for By og bolig og landdistrikter, 2010 

Pilgaard, Maja: Sport og motion i danskernes hverdag, Idrættens Analyseinstitut, 2009

Rose, Gillian: “Place and identity: a sense of place” i Doreen Massey and Pat Jess (red.) A Place in the World? Places, Cultures and Globalization, Milton Keynes: Open University/Oxford University Press, s. 88-106, 1995

Samson, Kristine: ”Det performativt æstetiske byrum”, Ph.d.-afhandling, Institut for Miljø, Samfund og Rumlig Forandring, Roskilde Universitet samt JUUL|FROST Arkitekter, 2010

Sennett, Richard: Democratic Space, Hunch No. 9, Berlage Institute, Episode Publishers, 2005

Skousbøll, Karen & Wikke, Helle: Arkitektur krop rum, Arkitektens Forlag, 2010

Troelsen, Jens m. fl.: De bolignære områders betydning for sundhed, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet, 2008

Whyte, William: The Social Life of Small Urban Spaces, Project for Public Spaces NY, 1980

English Summary
Is there room for girls in active urban space?

By Bianca Hermansen

The short answer is yes, says the Danish architect and urban designer Bianca Hermansen. The longer answer is yes, but only some girls. It would be wrong to say that our physically activating urban spaces reflect the many different groups who actually live in the city. In fact, some groups, like women and the elderly, are clearly discriminated against in the design of urban spaces.

The design and planning of sports facilities, for example, do not reflect what most people actually engage in. Given that 25% of young Danes go running or walking, but only 1% of them skate, it would seem that a disproportionate amount of funds are spent on skate parks compared to running tracks. Many more groups are in need of facilities for physical activities in the city, and Hermansen has studied how particularly teenage girls use urban space, and how they would like to use it.

As the amount of people engaging in physical activities increases rapidly, these imbalances will have to be addressed and rectified, says Hermansen. As part of this we need to reassess what we mean by an active urban life, and what we build and for whom. We need open and non-specialised spaces for unorganised activity – not just football fields.

Bianca M. Hermansen is an architect MAA, Urban Designer and Ph.D researcher at the Danish Royal Academy of Fine Arts, School of Architecture. She is also founder and CEO of CITITEK, a research based consultancy.

Er der også plads til piger i det aktive byrum?
Bianca M. Hermansen
Bianca M. Hermansen er arkitekt MAA, Urban Designer og Ph.D Stipendidat ved Det kongelige Danske Kunstakademis Arkitektskole. Hun er grunnlegger og daglig…les mer
Er der også plads til piger i det aktive byrum?
Publisert på nett 02. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Det er særlig de eldre jentene som mangler utearenaer, men også for de yngre er det sosiale like viktig som de fysiske aktivitetene. Fra en lekeplass på Etterstad i Oslo. Foto: Lars Gartå
Artikkel

Få jentene på banen!

Av Synnøve Aspelund

Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995 Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Få jentene på banen!

Jenter er opptatt av å bevege seg, men ikke nødvendigvis på samme måte som gutter. En standard fotballbane er ikke nok – flertallet av jentene vil heller klatre, slenge, henge og turne. De som planlegger nye plasser, parker og skolegårder må tenke i nye baner.

– Mange jenter tenker gjerne at utendørsarenaene ikke er ment for dem. Det er dessuten litt skummelt å ta dem i bruk, spesielt hvis det er mange gutter tilstede. Når tilbudet i praksis er så mye større for gutter enn jenter, er det en form for diskriminering, sier Vigdis Steinarsdottir Rishaug, landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Tenke nytt 

I sin masteroppgave fra 2014 peker hun på markante skjevheter i gutter og jenters bruk av de offentlige uteområdene som er ment for fysisk aktivitet (se hovedsaken fra s.16). For å rette på disse skjevhetene, må man tenke utenfor boksen. 

– Jeg vil oppfordre til mer flyt i arkitekturen, med mer organiske former og ikke så avgrensede firkanter, bokser og soner. Tenk for eksempel på hvordan man kan legge inn turne- og klatreelementer i tilknytning til ballbanene, og hvordan tribuner og oppholdsområder kan ha mer glidende overganger. Dette vet vi appellerer mer til jenter, sier Rishaug.

Men å inkludere jenter bedre betyr ikke å lage egne jentearenaer. 

– Vi ser at jenter og gutter ofte ønsker de samme tingene. Det er ikke slik at alle gutter først og fremst vil ha en fotballbane, sier Rishaug.

Hun og en kollega gjennomførte en brukerundersøkelse på Valle ungdomsskole i Setesdal, der dét aktivitetselementet både gutter og jenter hadde øverst på ønskelisten, var et stort såkalt “hengenett”. Det kom også fram at jenter og gutter var like opptatt av å ha en sosial prate-arena.

– Nye tanker trenger tid for å modnes, men jeg tror det er noe på gang, slik vi ser i Sverige og Danmark. Jeg håper vi får lignende debatter her i Norge om dette temaet.

Jenter liker for eksempel å snakke og bevege seg samtidig. Fra Hundsund ungdomskole i Bærum. Bjørbekk & Lindheim, 2008. 

Jenter liker for eksempel å snakke og bevege seg samtidig. Fra Hundsund ungdomskole i Bærum. Bjørbekk & Lindheim, 2008. 

From Hundsund secondary school. Bjørbekk & Lindheim, 2008.

Jenter er også aktive, men på andre måter enn guttene. Fra Hundsund ungdomsskole i Bærum. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 2008. Foto: Bjørbekk & Lindheim

Jenter er også aktive, men på andre måter enn guttene. Fra Hundsund ungdomsskole i Bærum. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 2008.

Girls are also active, but in other ways than boys. From Hundsund secondary school. Landscape architects: Bjørbekk & Lindheim, 2008

Foto: Bjørbekk & Lindheim

Kjønnsdelte friminutt

Landskapsarkitekt Tone Lindheim i Bjørbekk & Lindheim bekrefter gutt-jente-forskjellene som kommer fram i Rishaugs arbeid. Lindheim har tegnet mange skolegårder, og underviser studenter ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I flere år har hennes studenter fått i oppgave å sitte tilbaketrukket i skolegårder – utstyrt med plankart over skolegården, rød tusj for jenter og blå for gutter – og registrere hvordan gutter og jenter beveger seg i friminuttene. 

– Det samme mønsteret gjentar seg år etter år, skole for skole: ballplassene er fylt av gutter, av og til iblandet en jente eller to. Jentene sitter vaglet opp på sidelinjen og samler seg ellers i samtalegrupper på hjørner, i kroker, ved trapper og inntil murer, sier Lindheim.

Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995 Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995

Jan Henrik does a heelflip in Sommerfryd-hagen park at Tøyen in Oslo. Landscape architects: Bjørbekk & Lindheim, 1995.

Et forsømt felt

Hun mener det er for liten oppmerksomhet omkring skjevheten mellom gutter og jenters bruk av uterom. Og at arkitekter og landskapsarkitekter har en viktig jobb å gjøre for å lage kreative, hyggelige områder også for jentene – og for de guttene som kanskje ikke er så interesserte i fotball.

– Vi bør legge oss i selen og utforme steder der man for eksempel kan spille rollespill, stable og systematisere ting, ha små hus og kroker, kanter, trappetrinn, svingstenger og klatreapparater. Dessuten er det lurt å tenke soner, lage nivåsprang, for eksempel benker rett ved inngangen der man kan sitte og se an livet der ute i den store skolegården, før man beveger seg gradvis utover der det er stadig mer aktivitet. Jenter er aktive, men på andre måter enn gutter – og de liker ofte å snakke og bevege seg samtidig, sier Lindheim.

Hun tar alltid opp dette temaet i møter med myndighetene som bestiller skolegårdene. 

– Det er ingen aktiv motstand, men alle er kanskje ikke så bevisste på dette ennå, sier hun.

Skolegården – noe for alle

Undervisningsbygg i Oslo har ansvaret for 177 skoler i hovedstaden.  

“– Jenter er aktive, men på andre måter enn gutter – og de liker ofte å snakke og bevege seg samtidig.”

– Vi er opptatt av å ha et tilbud til alle og være kjønnsnøytrale. Helhetstankegangen er viktig for oss uavhengig av kjønn eller andre enkeltfaktorer, sier Marit Thorsen, kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg Oslo. 

– Utfordringen er å få inkludert alle elever, ikke bare jenter, men også de guttene som sitter stille. Fysisk aktivitet i friminuttene er utrolig viktig for trivselen i klasserommet.

Hun understreker at Undervisningsbygg skal lage uterom som også er til glede for lokalmiljøet utenom skoletid. Midt i byen kan trange tomter være en begrensning. 

– Løsningen, gitt alle de hensyn vi skal ivareta, er god planlegging tidlig i skoleprosjektene. Og skolene må alltid være med i planleggingen. Vi får stadig mer erfaring, vi samarbeider tett med landskapsarkitekter og får gode tilbakemeldinger fra brukerne på mange av de nyere prosjektene våre. Vi jobber beinhardt for å lage best mulig skolegårder for alle, sier Thorsen. 

Bedre enn bowling og pizza! Fra parken ved kulturhuset Buen i Mandal. Landskapsarkitekter: Asplan Viak, 2012.  Foto: Asplan Viak
Foto: Asplan Viak

Bedre enn bowling og pizza! Fra parken ved kulturhuset Buen i Mandal. Landskapsarkitekter: Asplan Viak, 2012. 

From the park by the Buen Culture Centre in Mandal. Landscape architects: Asplan Viak, 2012. 

Medvirkning og inkludering

Men offentlige uterom er mer enn skolegårdene. Mange offentlige parker og plasser er også tilrettelagt for fysisk aktivitet. 

– Jeg brenner for parker som alle kan bruke, sier landskapsarkitekt Rainer Stange i Dronninga landskap.

– Jeg tror oppskriften på et godt byrom er at det ikke er for sterkt programmert for én gruppe. Det pågår en endring her, folk er lei av skateramper som er begrenset til noen få gutter i alderen 10-18 år. Jeg tror på et sted der alle kan gå, sitte, nyte sola, og der noen kan bade, andre jogge eller klatre.

Stange mener det er viktig å skape vennlige og omtenksomme rom for å inkludere alle, noe bruken av for eksempel planter og farger bidrar til. Selv om han er opptatt av det universelle, av å blande folk uavhengig av kjønn, alder eller etnisitet, er gutt-jente-dimensjonen med i planleggingen.

– Vi tenker kjønn, og vi tenker medvirkning. I Bjerkedalen park i Groruddalen var for eksempel innvandrerkvinner viktige medspillere. De ville ha en klassisk park mer enn et område med Marka-følelse, og vi plantet 50 000 stauder, plasserte mange benker på solrike plasser og lagde slyngende, brede turveier, forteller Stange.

Fastlåste tippemidler

Til tross for noe nytenkning, dominerer en nokså konvensjonell måte å tenke uterom og fysisk aktivitet på i Norge, slik Rishaugs masteroppgave viser. Dette skyldes delvis tippemiddelordningen, mener hun. Store pengesummer strømmer fra Norsk Tipping via Kulturdepartementet til nye idrettstiltak rundt omkring i landet. Men reglene for støtte er svært spesifikke, og opprettholder den samme vante måten å bygge på.

“Reglene for tippemiddelstøtte er svært spesifikke, og opprettholder den samme vante måten å bygge på.”

– Søkerne blir låst til kravene om arealbruk og standarder, og det hemmer nytenkning. Det er for eksempel kun støtte til aktivitetsflatene, ikke tribuner eller annet rundt, sier Rishaug. Hun mener dette gjør det vanskeligere å skape et miljø rundt banene, slik at jenter lettere våger seg dit. Rishaug ønsker seg en tippemiddelordning med andre og mindre fastlåste krav, á la Lokale- og anlægsfonden i Danmark, der det blant annet kreves at nye anlegg skal inspirere og vektlegge nye former for arkitektur.

Trenger kunnskap

I Bymiljøetaten i Oslo er Gunhild Bøgseth leder for Utredningsdivisjonen. Akkurat nå holder de på med en behovsplan for idrett og friluftsliv. Er kjønn et tema her?

– Vi har ikke et spesielt fokus på kjønn, vi tenker mer generelt. Men vi ser forskjeller i hvordan gutter og jenter bruker uterom, at løkker og aktivitetsarenaer vi lager brukes mer av gutter. Så kanskje det bør løftes opp på agendaen? spør Bøgseth.

Hun påpeker at det selvfølgelig ikke er noe ønske å ekskludere jenter.

– Jeg tror det dreier seg om at vi trenger mer kunnskap. Det er interessant å finne ut mer om hva som styrer gutter og jenter, dette er et spennende og viktig tema, sier Bøgseth.

Hun undrer om det ikke er slik at når guttene har erobret et rom, så er det vanskeligere for jentene å hive seg utpå.

– Målet vårt er at alle skal føle seg velkomne og være trygge. Vi må få mer kunnskap, snakke med folk om hva de ønsker og dessuten utfordre jenter fra de er små til å ta sin rettmessige plass, sier Bøgseth.


Bodø har det største jenteskatemiljøet i Norge. Fra jentekveld i Bodø Skateboardklubb, Fjølhangaren i Bodø, mars 2015.  Foto: Markus André Jensen
Foto: Markus André Jensen

Bodø har det største jenteskatemiljøet i Norge. Fra jentekveld i Bodø Skateboardklubb, Fjølhangaren i Bodø, mars 2015. 

Bodø has the biggest girls skateboard club in Norway. From girls’ night at Bodø Skateboard Club, march 2015.

Et verdispørsmål

At jenters holdning til fysisk aktivitet formes tidlig får støtte hos Reidar Säfvenbom, førsteamanuensis ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole.

“– Jenter er opplært til å tenke at det offentlige uterom er gutters arena ...”

– Jenter er opplært til å tenke at det offentlige uterom er gutters arena, og de er reddere for å dumme seg ut og være på utstilling enn gutter. Dette er knyttet til hvilke verdier vi har i samfunnet, sier han.

Men å endre verdier og holdninger skjer ikke ved nyskapende arkitektur alene. 

– Dette er en stor utfordring for foreldre, skolen, kommuneplanleggerne, ja, samfunnet som helhet. Hva barn sosialiseres inn i av tankegods skjer på mange nivåer, sier Säfvenbom.

Han mener det er gode muligheter for å bygge offentlige arenaer der jentene i større grad kan dominere, for eksempel knyttet til ridning eller dans. Han ser også at jenter er blitt mer synlige i samtidsaktiviteter som snowboard, longboard og ski-kiting.

– Det som er sikkert er at det ikke nytter å bare bygge anlegg. Det må også være en strategi for bruken, og det krever tilrettelegging og initiativ, sier han, og legger til:

– Det er et gjennomgående problem at jenter er mindre i bevegelse enn gutter på tilrettelagte plasser i offentligheten. Derfor trenger jentene litt drahjelp.

Bodø og Mandal – eksempler på nytenkning

Det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder fokus på kjønn. Noen kommuner er ekstra bevisste på temaet, som for eksempel Bodø. Her har de en egen dag i uka hvor skateboardrampa er forbeholdt jenter, hvor jentene kan få hjelp av en kvinnelig instruktør og ha en trygg ramme å boltre seg innenfor. 

Det kan også være lurt av kommunene å tenke idrett i tilknytning til kultur, mener Rishaug. Dette har Mandal kommune fått til med Buen park, som ligger ved siden av det nye kulturhuset. Parken er egentlig en lekeplass, men laget på en måte som er innbydende for alle, blant annet uten de typiske rød-gul-blå lekeplassfargene. 

– Suksessen kan kanskje underbygges med følgende episode: en ungdomsskoleklasse i Mandal fikk en fritime, og kunne selv velge hva de skulle gjøre. De valgte å gå i parken – verken pizza eller bowling nådde opp!

 
Det er særlig de eldre jentene som mangler utearenaer, men også for de yngre er det sosiale like viktig som de fysiske aktivitetene. Fra en lekeplass på Etterstad i Oslo. Foto: Lars Gartå

Det er særlig de eldre jentene som mangler utearenaer, men også for de yngre er det sosiale like viktig som de fysiske aktivitetene. Fra en lekeplass på Etterstad i Oslo.

For girls of any age group, social interaction is as important as physical activities. From a playground at Etterstad in Oslo

Foto: Lars Gartå
English Summary
Get the Girls out!

Article by Synnøve Aspelund

So, what needs to be done for girls to take a more active part in the outdoor environment? 

– I encourage more flowing, organic shapes and fewer limiting squares, boxes and zones. For example, you could incorporate gymnastics and climbing facilities to attract more girls, says landscape architect Vigdis Rishaug.

Landscape architect Tone Lindheim thinks there is too little attention focused on the imbalance between the sexes in this matter.

– Architects and landscape architects have an important job to do in creating creative, pleasant areas for girls – and for boys who maybe are not as interested in football, says Lindheim. 

Reidar Sävfenbom at the Norwegian School of Sport Sciences explains that girls are conditioned to think that public outdoor areas are primarily for boys.

– This reflects the values of our society, and it’s a challenge that the entire community needs to address, he says.

Synnøve Aspelund is a journalist and political scientist.

Få jentene på banen!
Synnøve Aspelund
Synnøve Aspelund er utdannet journalist og statsviter. Hun har skrevet for en rekke fagblader og publikasjoner, om temaer som internasjonal politikk, bistand…les mer
Få jentene på banen!
Publisert på nett 02. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.