Massivtre

Et nytt konstruksjonssystem har fått sitt gjennombrudd

Publisert 26. februar 2017
Moholt 50\50, studentboliger i massivtre. MDH Arkitekter 2016.
Artikkel

Et gjennombrudd for massivtre

Av Marius Nygaard, Catherine Sunter, Ona Katrina Flindall

Moholt 50\50, studentboliger i massivtre. MDH Arkitekter 2016.

Et gjennombrudd for massivtre

Hvor langt er vi kommet i bruken av konstruksjonssystemer i massivtre i Norge? Flindall, Sunter og Nygaard trekker linjene fra 1990-tallet fram til i dag, og ser på de arkitektoniske konsekvensene av dagens massivtresystemer for en typisk byggeoppgave: Studentboliger.

Innføringen av funksjonsbaserte forskrifter på slutten av 90-tallet gjorde det enklere å benytte tre i bærende konstruksjoner i større bygg i Norge.  I en særnorsk oppfølging av reglene for universell utforming ble det i 2010 innført krav om automatisk brannslukningsanlegg i boligbygg hvor det kreves heis. En antakelig utilsiktet, men viktig følge av dette var en ytterligere tilrettelegging for bruk av tre i høye bygg. 

“Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører og rammebetingelser.”

Trebasert innovasjonsprogram (et program i regi av Innovasjon Norge) og Norwegian Wood (et delprosjekt i Stavanger 2008 – Europeisk kulturhovedstad), initierte en utforsking av nye konstruktive og arkitektoniske muligheter. Svartlamoen ungdomsboliger av Brendeland & Kristoffersen (2005) og Preikestolen fjellstue av Helen & Hard (2008) sprang ut av disse initiativene. De fikk internasjonal oppmerksomhet for sine arkitektoniske kvaliteter og nyskapende treløsninger. Pilot- og forbildeprosjektene førte derimot ikke til noe markant taktskifte i utbredelsen av tre i store bygg. Det er symptomatisk at Moelven i 2010 la ned sin massivtreproduksjon på grunn av manglende etterspørsel. 

Men bare tre år senere, i august 2013, innviet Studentsamskipnaden i Ås studentboligprosjektet Palisaden, to tårn i åtte etasjer tegnet av BAS arkitekter. Dette var Norges til da høyeste trehus, bygd i massivtre fra Østerrike. Prosjektet hadde energibehov på passivhusnivå og ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammer. Det ble hyllet av politikere, byggherre, brukere og entreprenører. Ryktet spredte seg. Innen 2017 regner en med at mer enn 4000 studentboliger vil være ferdigstilt etter samme modell. Dette er et uvanlig gjennombrudd for ny teknologi i en bransje som har vært preget av treghet i omstilling og utvikling. 

Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører, en bevisst prosjektorganisering, et stort og enhetlig marked, en egnet teknologi og tydelige finansielle rammebetingelser.

Innen 2017 vil mer enn 4000 studentboliger være ferdigstilt med bruk av massivtreelementer. Dette er et uvanlig gjennombrudd for nyteknologi i byggeindustrien

Innen 2017 vil mer enn 4000 studentboliger være ferdigstilt med bruk av massivtreelementer. Dette er et uvanlig gjennombrudd for nyteknologi i byggeindustrien

By 2017, more than 4000 student housing units will have been constructed using CLT elements.

Byggherrene

Studentsamskipnadene har spilt en nøkkelrolle. De er både byggherre og drifter av byggene de bestiller. De har opparbeidet en god forståelse av beboernes behov, og har et langsiktig perspektiv på materialer, bruk og vedlikehold. Det gir et annet grunnlag for å vurdere og akseptere risiko enn å bygge for salg. Det har også vært viktig at de utdanningsinstitusjonene som samskipnadene betjener, som f.eks. NMBU, har et dypt engasjement i spørsmål knyttet til miljø og bærekraft. 

Prosjektlederne, rådgiverne, entreprenørene

I Ås etablerte prosjektlederfirmaet iTre en prosjektmodell hvor de, på oppdrag fra byggherren og i samarbeid med utvalgte arkitekter og konsulenter, utviklet et utvidet forprosjekt. Det omfattet en godt dokumentert trebasert løsning. Produksjon og montasje ble prisberegnet som en samlet leveranse før mulige totalentreprenører ble koblet inn. Alle deltakere i prosjektet ble oppdatert på massivtreteknologi i felles informasjonsmøter. iTre-modellen reduserte entreprenørenes usikkerhet og skepsis knyttet til priser og løsninger og ble derfor avgjørende for gjennombruddet.   

Politiske, tekniske og økonomiske faktorer 

Bygging av studentboliger har høy politisk prioritet. Midlertidigheten i leieforholdet har gitt grunnlag for lempninger i en del forskriftskrav, for eksempel knyttet til lydisolasjon. Dette har gjort det enklere å oppfylle lydkravene der tre benyttes i vegger og dekker. Studentboliger, med sine mange små og like enheter, egner seg svært godt for prefabrikasjon i massivtre. Husbanken setter strenge kostnadsrammer for å gi tilskudd. Det krever økonomisk disiplin blant alle deltakere i prosjektene og en orientering mot nye og rasjonelle byggemåter. Disse politiske, tekniske og økonomiske faktorene har vært viktige i den raske utbredelsen av massivtre i studentboliger.

Studentboligblokken

Det byggesystemet som ble utviklet i det første prosjektet i Ås har med mindre bearbeidinger og variasjoner blitt benyttet i den etterfølgende serien av studentboliger i massivtre. En typisk blokk er inntil åtte etasjer høy. Da kan en klare seg med én rømningstrapp og øverste plan kan nås av brannvesenets redningsmateriell. Innenfor denne høyden åpner forskriftene for bruk av tre i dekker. Den typiske blokken er dessuten fullsprinklet, noe som gjør det enklere å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet. 

En typisk etasjeplan i disse prosjektene har rekker av hybler med mellomliggende fellesrom og trapp/heiskjerne. Hyblene har eget bad og er parvis speilvendt rundt en felles VVS-sjakt. Bæresystemet i massivtre følger planløsningens ortogonale struktur og består av yttervegger, vegger mot korridor, dekker og avstivende sjakter for trapp og heis. Ytterveggene i massivtre er lufttette, men diffusjonsåpne, og er isolert til passivhusnivå med trykkfast, utvendig mineralull. Innvendige skillevegger er også utført i massivtre. Lydisolasjon etableres gjennom oppbygging av gulv samt påforing og gipskledning på innsiden av yttervegger og delvis i himlinger og på innervegger. 

Disse grunntrekkene gjør at den typiske studentboligblokken blir et stort, rektangulært volum med plane hovedfasader preget av et stort antall små og like vinduer. Den arkitektoniske bearbeidingen av denne bygningstypen er en utfordring som må møtes med bevisste strategier.

 “Skiftet til en hovedkonstruksjon i tre kom etter at iTre, med bakgrunn i erfaringene fra Ås, presenterte et massivtre­alternativ.”

Moholt 50|50

I serien av massivtreprosjekter er fortettingen av Moholt studentby for Studentsamskipnaden i Trondheim interessant fordi det er stort prosjekt og fordi det er basert på et konkurranseutkast som hadde stålskjelett og prefabrikerte betongelementer som hovedkonstruksjon. Det var i tillegg utformet med teglfasader, tilpasset den eksisterende bebyggelsen på Moholt. MDH arkitekter i samarbeid med Arne Henriksen arkitekter og MASU landskapsarkitekter vant arkitektkonkurransen om prosjektet i 2013. Juryen fremhevet at utkastet ga en “klar definisjon av et nytt sentralt møtested for Moholt, med en tydelig karakter og konseptuell styrke”. MDH fremhever intensjonen om et kompakt, urbant senter som samtidig knytter Moholt til omgivelsene. Bebyggelsen består av fem boligtårn, en barnehage og et bibliotek/aktivitetshus.

Skiftet til en hovedkonstruksjon i tre kom etter at iTre, med bakgrunn i erfaringene fra Ås, presenterte et massivtre-alternativ både for boligtårnene og de øvrige byggene. En tydeligere miljøprofil i tillegg til kortere byggetid og konkurransedyktig pris gjorde at SiT allerede i forprosjektfasen besluttet å gå over til tre som hovedmateriale. Ser vi på en typisk hybeletasje i tårnbyggene har den fellestrekk med den typiske massivtreplanen.

Entreprenørfirmaet Veidekke, som bygde studentboligene i Ås, vant også totalentreprisen på Moholt. Hovedkonseptet i konkurranseutkastet synes å ha vært robust og er godt ivaretatt under transformasjonen til tre.

Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.

Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.

Looking into the future common.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

The existing student village from 1965 and the new timber towers.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Housing tower with overlapping panel facade - “telescopic facade”.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Cross-laminated timber elements exposed in the stairwell.

Hybelinteriør.

Hybelinteriør.

Student unit interior.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Student common room with suspended ceiling and exposed timber ceiling.

Sett fra den nye hovedadkomsten ved Jonsvannsveien på en klar og solrik oktobermorgen gjenkjennes de arkitektoniske intensjonene umiddelbart i det ferdige prosjektet. De ni etasjer høye tårnene gir studentbyen en slående og dristig urban front. Blokkene har irregulære, y-formede planer der alle de tre vinklene mellom fløyene er forskjellige. Tårnene utgjør en urban grunnenhet som kan roteres og fininnstilles i forhold til byplan og landskap. Avviket i hovedform fra den typiske massivtreblokken gir et endret arkitektonisk rammeverk med større variasjon i bygningsvolumer. Fra mange synsretninger fremstår tårnene som slanke på tross av et stort fotavtrykk. De oppbrutte silhuettene mot himmelen er skarpt avtegnet med smale beslag. 

Blokkene fremstår tydelig som trebygg og er kledd med etasjehøye bånd av smalt, stående, kebony-behandlet furupanel som er presist tilskåret ved alle hushjørner. Ved å la båndene overlappe vertikalt, på samme måte som sponkledning, skapes kontinuerlige horisontale sprang med skygger som beskriver tårnenes hoveform. De fungerer samtidig som en teleskopløsning som vil ta opp kryp i de innenforliggende massivtredekkene uten at kledningsbordene skades. Utvendige solskjermer har fargenyanser som spiller sammen med sjatteringene i treverket.

Treoverflatene vil gråne over tid og ha daglige variasjoner avhengig av dagslys, sol og regn. Ved å gi hver fasadeflate en enhetlig karakter og dermed enhetlig klimaeksponering er forholdene lagt til rette for en jevn fargeendring. Sprangene i de overlappende panelflatene vil likevel gi sol- og regnskygger hvor gråningen utsettes. Fasadenes orientering i forhold til sol og vind vil i tillegg kunne gi ulik aldring flatene imellom. Hovedinntrykket er at hensyn til fremtidige fargeendringer i trekledningen er gjennomtenkt og ivaretatt. Kanskje trenger store trefasader tydelige flater og mønstre hvor variasjonene kan spille seg ut. 

Inngangsplanet i tårnene rommer felles og utadrettede funksjoner som frisør, vaskeri og legekontorer som vil bidra til økt aktivitet og sosialt liv på gatenivå. Denne kontakten er svakt uttrykt og tilrettelagt arkitektonisk, og motsier prosjektets tydelige urbane ambisjoner.  Overgangen til massivtre kan ha spilt en rolle her. Byggesystemet har bærende yttervegger som gir begrensninger i størrelsen på åpninger. Vinduene i første etasje er ført ned til gulvet, men en sterkere henvendelse mot byrommet burde vært mulig.

Den y-formede planen er arealeffektiv. Femten hybler pr. etasje, fem i hver av de utstikkende boligfløyene, nås fra en sentralsone med trapp og felles kjøkken og oppholdsrom. Eksponerte treoverflater gir hovedtrapperommet en varm og imøtekommende karakter med livlige hulltakinger i midtveggen. Fellesrommene har rikelig dagslys og god utsikt. Også her bidrar eksponerte massivtreflater til å dempe institusjonspreget. I etasjeskiller mellom fellesrom er lydkravene lavere, så lydhimlinger kan sløyfes. Hyblene er små, men høye vinduer gir godt dagslys og mange har utsikt til fjerne by- og landskapsområder. En vegg i hver boenhet har treoverflate, som er behageligere og mer robust enn gips.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Scheme for use of cross-laminated timber elements. Axonometric of housing tower.

Moholt 50/50 har vist at massivtresystemet for studentboliger enkelt og uten vesentlige tilleggskostnader kan tilpasses andre volumformer enn den strengt rektangulære. En fortsatt suksess er avhengig av at denne fleksibiliteten utnyttes og videreutvikles. Prosjektet er et markant og vitalt tilskudd til studentbyen på Moholt. MDH viser at tendensene til regularitet og monotoni som ligger i prefabrikasjon kan styres og innarbeides i en bevisst arkitektonisk strategi. På Moholt er det avgjørende at dette skjer innenfor et godt grep i utformingen av situasjonsplanen og bygningsvolumene. Det forutsetter også en presis detaljutforming som tar hensyn til materialegenskaper og bygger opp under og tydeliggjør de arkitektoniske intensjonene og kvalitetene. Moholt-prosjektet er et godt argument for flere arkitektkonkurranser med flere “ville kort” blant deltakerne.

Massivtre: Hva er oppnådd, og hva bør videreutvikles?

Serien av studentboligprosjekter viser at et rasjonelt massivtresystem kan konkurrere med stål og betong. Det tas nå også i bruk i store helsebygg. Brann- og lydtekniske løsninger er utviklet skrittvis, med tester i full skala. Samtidig letes det etter sikre og rasjonelle løsninger, helst preaksepterte, for det ordinære boligmarkedet. En kan gipse seg frem, men det ville være bedre om tre kan synes og oppleves i store trebygg.

Målinger på ferdige bygg og tester i laboratorier viser at massivtreveggene har stor stivhet som kan utnyttes bedre, for eksempel i utkragende volumer. Formbarheten av tre ved hjelp av CNC-utstyr gjør det enkelt å produsere elementer med irregulære geometrier. IBOIS-senteret i Lausanne har utnyttet dette i komplekse foldekonstruksjoner og buede skall i massivtre.

Trekonstruksjoner gir lavere klimagassutslipp, men når massivtreet i studentboligene importeres fra Østerrike reduseres gevinsten. Det er også et nederlag for norsk treindustri. Det må jobbes videre med miljøvennlige limtyper. Bruk av tre kan økes både i isolasjon og i  andre komponenter i massivtrebyggene.

Bygg i byer må kunne romme flere funksjoner, og bruken må kunne endres over tid. Søyle- og bjelkesystemer kan være mer tilpasningsdyktige og mer uttrykksfulle enn de typiske massivtrebyggenes skiver og dekker. I den nye trebyen må både skjelettkonstruksjoner, elementer, moduler og skall kombineres i arkitektoniske helheter. Jan Strumillo, som er arkitekt og PhD-student på AHO, hevder at for at urbane trebygg skal få utbredelse må de først bli vanlige. Studentboligprosjektene gir ham rett. Men spørsmålet blir da: Hvordan sikrer vi varig teknisk, funksjonell og arkitektonisk kvalitet i store og vanlige bygg? Hva skal til for at de oppleves som verdifulle og verdt å ta vare på og dermed blir bærekraftige? 

MDHs Moholt 50/50 viser at dette kan oppnås ved å følge, men samtidig regissere, de iboende tendensene og mulighetene i program, konstruksjoner og materialer.

Forfatterne er tilknyttet forskningsprosjektet Wood Be Better ved AHO. Catherine Sunter DipArch ARB, prosjektkoordinator. Ona Flindall, M.Ark, prosjektmedarbeider. Marius Nygaard, Arkitekt MNAL, professor, prosjektleder.

Noter
  1. Første del av artikkelen er et utrag av O.K.Flindall & M.Nygaard: Tracing a Timber Breakthrough - the introduction of CLT to the student housing market in Norway. Presentert på konferansen “Sustainable Housing” i Lisboa november 2016.
  2. Betegnelsen “wildcard” brukes om arkitektkontorer i etableringsfasen som var med i NALs Wildcardordning, som hjalp nye kontorer å vinne fram i konkurranser osv. Kulturdepartementet kuttet støtten til Wildcardordningen i 2015.
  3. Fra BIONÆRs programplan 2012-2020.
English Summary
A breakthrough for cross-laminated timber

By Ona Flindall, Catherine Sunter and Marius Nygaard

The introduction of performance-based building regulations and new rules for universal access at the end of the 1990’s made it easier to use loadbearing timber structures in Norway. This was followed up in a timber-based innovation programme, which resulted in buildings like the Svartlamon housing (Brendeland & Kristoffersen, 2005) and Preikestolen Mountain Lodge (Helen & Hard 2008). These pilot projects did not, however, lead to any marked increase in the use of timber in large buildings.

In this article, Flindall, Sunter and Nygaard trace the development of an area of building where the use of timber actually did take off: Student housing, a typology where cross-laminated timber is rapidly becoming a commonplace material in ever-higher structures. The use of cross-laminated timber has obvious advantages over concrete elements in terms of CO2 footprint and energy performance as well as cost and ease of construction, and student housing has been seen as a programme where the disadvantages of timber in terms of sound and fire separation can be more easily handled.

The article analyses the roles of all parts of the building industry, and looks at the typical architecture that has resulted from this development so far.

Et gjennombrudd for  massivtre
Marius Nygaard
Arkitekt MNAL, professor, AHO - Institutt for arkitektur.Prosjektleder Wood Be Better Research Project 
Et gjennombrudd for  massivtre
Catherine Sunter
Arkitekt DipArch ARB. Prosjektkoordinator og lærer tilknyttet Wood Be Better Research Project AHO
Et gjennombrudd for  massivtre
Ona Katrina Flindall
Arkitekt MNAL. Utdannet ved AHO. Prosjektmedarbeider Wood be Better Research Project AHO
Et gjennombrudd for  massivtre
Publisert på nett 13. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7-8 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.
Prosjekt

Moholt 50|50

MDH Arkitekter, 2017

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Moholt 50|50

Tårnene på Moholt

Arkitekt:
MDH Arkitekter

Moholt 50|50 skal bli en ny bydel for studenter. De Y-formede boligtårnene åpner nye muligheter for massivtrebygg.


Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

The existing student village from 1965 and the new timber towers.

 
Nye Moholt 50|50, blikk inn mot almenningen.

Nye Moholt 50|50, blikk inn mot almenningen.

Looking into the future common.

Hybelinteriør.

Hybelinteriør.

Student unit interior.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Cross-laminated timber elements exposed in the stairwell.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Student common room with suspended ceiling and exposed timber ceiling.

Vindusdetalj fra barnehagen.

Vindusdetalj fra barnehagen.

Detail from the kindergarden.

 
Inngang til fellesfunksjon, treningsenter.

Inngang til fellesfunksjon, treningsenter.

Entrance to common area and fitness centre.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Scheme for use of cross-laminated timber elements. Axonometric of housing tower.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Housing tower with overlapping panel facade - “telescopic facade”.

Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan

Typisk plan for boligtårn.

Typisk plan for boligtårn.

Typical floor plan, student housing.

Detalj, vertikalsnitt yttervegg. Med akustisk og brannhemmende lag på innsiden.
Snitt og oppriss av yttervegg som viser “teleskopløsning” av panel.

Detalj, vertikalsnitt yttervegg. Med akustisk og brannhemmende lag på innsiden.

Snitt og oppriss av yttervegg som viser “teleskopløsning” av panel.

Detail, vertical section through external wall. 

Section and elevation of external wall showing “telescopic” panelling.

Arkitektens beskrivelse

Prosjektet er en utvidelse og fortetting av Moholt studentby i Trondheim. Den eksisterende studentbyen, tegnet av Herman Krag og ferdigstilt i 1965, følger modernistiske idealer med bygninger fritt plassert i landskapet. Ca. 80 lavblokker i tegl på 3-4 etasjer ligger i kjeder eller samlet i små tun. 

Moholt Studentby har manglet både hierarki og et tydelig sentrum, og har vært opplevd som lite tilgjengelig for nabolaget. I forbindelse med studentbyens 50-årsjublieum ønsket Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) å gi studentbyen en utvidelse og et løft. Moholt 50|50, som det nye prosjektet heter, er en kompakt masterplan som benytter den gamle, sentralt plasserte parkeringsplassen til et tydelig midtpunkt for studentbyen ved å etablere en allmenning hvor over 600 nye studentboliger, studentbarnehage og aktivitetshus plasseres.

“Et mål for prosjektet har vært å åpne opp og invitere lokalmiljøet på Moholt inn.”

En målsetting har vært å skape et tydelig bygningsmessig tyngdepunkt som bidrar til orientering og identitet for stedet, ved å samle alle de nye boligene i en klynge av fem tårn med ni etasjer.

Et mål for prosjektet har vært å åpne opp og invitere lokalmiljøet på Moholt inn. Alle førsteetasjer har fått offentlige funksjoner som legesenter, frisør, osv, mens Moholt bydelsbibliotek i 2018 flytter inn i et eget nytt bygg sentralt plassert på allmenningen. Det nye senteret i studentbyen vil med tiden forhåpentligvis også bli et nytt senter for hele Moholt.

Allmenningen

Det bærende plangrepet var å danne en allmenning gjennom studentbyen, et sammenhengende og aktivt bygulv. Moholt allmenning, som den nå offisielt heter, samler eksisterende små stier og veier til et større sammenhengende gulv, og kobler dem til Jonsvannveiens kollektivtrafikknutepunkt. Alle nye bygg er også koblet til dette gulvet, som dermed binder sammen all bevegelse og aktivitet rundt både studentboliger, bibliotek og barnehage. Allmenningen er et “shared space”-område, tilgjengelig for lette trafikanter, utrykningskjøretøy og varelevering. Den er utformet som et plassrom med benker, scener, sykkelparkering og beplanting – et sted der folk kan møtes.

Studentboliger

I tillegg til å tilby rimelige boliger har Studentsamskipnaden en målsetting om gjøre studentene til sosialt kompetente mennesker som aksepterer og tolererer ulikhet, løser utfordringer i felleskap og er sosialt inkluderende. De jobber aktivt med å redusere ensomhet, og dette gir også føringer for hvordan studentboligene er organisert.

“Vår tilnærming til å bygge i massivtre har hele tiden vært å dra nytte av den ferdige overflaten massivtreelementene har.”

De 632 boenhetene er fordelt på fem tårn. Hver av de ni etasjene er organisert som et kollektiv med 15 enheter. Man har eget rom med bad, men deler kjøkken, stue, entré og garderobe. Planen er organisert rundt en kjerne med trapp og heis. Sirkulasjonsarealet ligger rundt kjernen og gir en annen type fleksibilitet enn tradisjonelle midtkorridorer. Her har man alltid to veier til hybelen, enten rett inn fra gangen eller via fellesarealene. Grepet gir også en bedre interntrafikk i kollektivet. Fellesrommet har kjøkken og stue, med store vinduer ut mot allmenningen, slik at man kan se over til fellesrommene i de andre byggene. Hyblene orienterer seg bort fra allmenningen og får en mer privat utsikt. Plangrepet, Y-formen, organiser hyblene effektivt rundt fellesrommet, samtidig som det bryter opp fasaden og gjør tårnene visuelt slankere. Boligblokkens tre ”vinger” tar også opp de eksisterende Moholtblokkenes dimensjon og retning.

Massivtre – En bevisst kamp mot innpakking

I konkurransen var tårnene tenkt utført i tegl for å harmonere med de eksisterende lavblokkene. For å bidra til å oppfylle prosjektets ambisiøse energi- og klimamålsetninger, engasjerte Studentsamskipnaden etter konkurransen rådgivere fra iTRE AS for å se på mulighetene i massivtre. Det viste seg at tårnene, med sine relativt korte spenn og Y-form, også rent statisk var godt egnet som massivtrekonstruksjoner. Vår tilnærming til å bygge i massivtre har hele tiden vært å dra nytte av den ferdige overflaten massivtreelementene har, og eksponere mest mulig av massivtreelementsystemet gjennom robust og synlig detaljering. 

Det ble utført en fullskala branntest av en hybel for å etablere et bedre grunnlag for branndimensjonering, innbrenningshastighet og sprinklerkapasitet. 

Fasaden

På samme måte som tradisjonelle laftekonstruksjoner krymper også massivtre både vinkelrett og radielt på årringene. For å håndtere en estimert krymping på 5-8 cm i hele bygningens høyde og hindre eventuelle sprekker i fasadekledningen, ble det utviklet en ”teleskopfasade” som ivaretar krymping samtidig som hvert lag beskytter endeveden til nedenforliggende lag. Tanken er at fasadebordene overlapper hverandre som skjellene på en kongle. Vinduene blir smalere oppover i etasjene for å forsterke perspektivvirkningen av tårnene.

“Fast innredning begrenser behovet for egne møbler, reduserer skade- og vedlikeholdsarbeid knyttet til inn- og utflytting.”

Studentsamskipnaden ønsket en fasade med minimalt vedlikeholdsbehov. Til fasadekledning er det derfor brukt Kebony furu som gradvis vil få en jevn sølvgrå patina. Trekledningen i første etasje er i tillegg brannimpregnert.

Hybel interiør

For å få mest mulig ut av arealet i hybelen er det tegnet fast innredning, som er utført i lakkert furufinér for å harmonere med massivtreoverflaten. Innredningen består av skap, seng, hylle og benk med oppbevaring ved vindu. En studentby har relativt stort ”gjennomtrekk” av beboere, og fast innredning begrenser behovet for egne møbler, reduserer skade- og vedlikeholdsarbeid knyttet til inn- og utflytting, og begrenser unødig bruk og kast av møbler.

Miljø

Moholt 50|50 har hatt fokus på bærekraftig utvikling. Valg av massivtre i bærende konstruksjoner, passivhusstandard og eget geovarmeanlegg (nærvarmeanlegg) har vært de bærende miljøelementene i prosjektet. Nærvarmeanlegget består av 23 geobrønner, varmegjenvinning fra ventilasjonsluft, gjenvinning av avløpsvarme og et solfangeranlegg, som sammen sørger for et helhetlig energisystem. Geovarmeanlegget har også kapasitet til å forsyne den eksisterende studentbyen med termisk varme til varmt forbruksvann.

Prosjektet har oppnådd miljømålene som ble satt i samarbeid med Fremtidens bygg, som var minst 50% reduksjon av CO2-utslipp i forhold til et TEK10-referansebygg. Studentboligene har en reduksjon på ca. 57%. Dette omfatter kun materialer, ikke transport og energi. Når det gjelder CO2-utslipp i forbindelse med energibruk, er dette redusert med ca. 70% i forhold til TEK10-krav og med fjernvarme som termisk forsyning.

Universell utforming

Universell utforming er lagt til grunn for utomhusplanen. For studentboliger gjelder kravet om tilgjengelig boenhet (TEK10, §12.2) for 20 % av boenhetene, og for de resterende 80 % gjelder kravet om besøksstandard (TEK10, §1-2, pkt.6). Moholt 50|50 bygges med 100% tilgjengelighet, dvs. alle boenhetene (kollektivene) er tilgjengelige. Bokollektivene har en HC-tilgjengelig hybel og et felles HC gjestetoalett.

“Moholt 50|50 bygges med 100% tilgjengelighet.”
English Summary
Moholt 50|50, student housing, Trondheim

Architects: MDH Arkitekter SA

The project is part of of Moholt student village, designed by Herman Krag and completed in 1965 – a modernist development of about 80 3-4 storey brick buildings. The village has lacked both a clear hierarchy and a real centre, so the new project consists of a compact master plan that introduces a central “shared space” common with 600 new housing units, a kindergarten and a library and community centre.

The new housing is divided into five nine-storey towers on a Y-shaped plan, where each floor is organised as communal housing with 15 private units around a kitchen and common room. All the common rooms overlook the central outdoor space, and you can look over to the common rooms of the other towers.

The towers are built with cross-laminated timber elements, exposed in the interior as much as possible, with robust and visible detailing. The “telescope” facade has overlapping bands of timber panelling to allow for the vertical movement in the timber structure.

Moholt 50|50
Publisert på nett 13. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7-8 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Boligrekken i Storelva, fasade mot sør. 
Prosjekt

Passivhus ved Storelva

Steinsvik Arkitektkontor AS, 2008

Boligrekken i Storelva, fasade mot sør. 

Passivhus ved Storelva

Bærekraft i praksis

Steinsvik Arkitektkontor har gjennom flere år involvert seg i utviklingen av passivhus for norske forhold. De har nå oppført to banebrytende flerboligprosjekter i Tromsø: passive massivtrehus i rekke. Her presenteres ett av dem.


Husrekken i Storelva sett fra nord.
 

Husrekken i Storelva sett fra nord.

Storelva terrace, north facade.

Fra oppholdsrom, 3. et.

Fra oppholdsrom, 3. et.

Living space, second floor.

 
Fra takterrassen.

Fra takterrassen.

From the roof terrace.

 
Fra takterrassen.

Fra takterrassen.

From the roof terrace.

 
Passivhus ved Storelva
 
Steinsvik Arkitektkontor har også fått oppført en boligrekke på fire enheter (tre enheter, en av dem med utleiedel) i Doktordal, Tromsø.

Steinsvik Arkitektkontor har også fått oppført en boligrekke på fire enheter (tre enheter, en av dem med utleiedel) i Doktordal, Tromsø.

Steinsvik Arkitekter have also developed a row of four houses at Doktordal, Tromsø.

Storelva: Situasjonsplan. Tomta faller mot sør.

Storelva: Situasjonsplan. Tomta faller mot sør.

Storelva: Location plan. The site slopes off to the south.

Storelva: Planer som viser boenhetenes fire etasjer. Fra høyre: 1. et., 2. et. med inngangsplan, 3. et. og 4. et.

Storelva: Planer som viser boenhetenes fire etasjer. Fra høyre: 1. et., 2. et. med inngangsplan, 3. et. og 4. et.

Storelva: Plan showing the four floors of each unit. From right: Ground floor, first floor (entrance level), second floor and third floor. 

Beregnet energiforbruk, Passivhus ved Storelva, Tromsø

Beregnet energiforbruk, Passivhus ved Storelva, Tromsø

Arkitektens beskrivelse

Bakgrunnen

I 2002 ble Byggforsks Håndbok 50, Fukt i bygninger utgitt. Innholdet var tankevekkende.  Superisolerte, lufttette lavenergihus, som baseser seg på balansert ventilasjon og flere tettesjikt i yttervegger og tak, innebærer stor risiko for muggdannelse.

Vi benyttet anledningen til å utvikle et konsept for en lufttett, fuktsikker og kuldebrofri ytterveggskonstruksjon basert på massivtre. Under arbeidet med å finne en leveringsdyktig produsent, så vi at den europeiske modellen for ekstrem lavenergi, passivhuset, også kunne fungere i Norge. Beregninger overbeviste oss om at dette var en realistisk mulighet, til og med i Tromsø. «Passivhus Norge A/S» ble dannet, finansiering ordnet, og sommeren 2005 ble «i-Box 120» oppført (se Byggekunst nr.1-07).

Det som skulle være et læreprosjekt i samarbeid med lokale byggmestre ble etterhvert et selvbyggerprosjekt, med estlandske og polske hjelpearbeidere, en norsk psykologistudent og  omreisende europeiske tømrere. Men konseptet fungerte, resultatet var tilfredsstillende. Med stor entusiasme satte vi i gang med ytterlige to prosjekter : Storelva-prosjektet med sju boenheter og Doktordalprosjektet med fire boenheter.  Prosjektene ble gjennomført i selvbyggerregi, dessverre uten bruk av norsk arbeidskraft – det var fortsatt liten eller ingen interesse fra norske byggmestre og entreprenører – i perioden 2006-2008.

Overoppheting i byggemarkedet i byggeperioden medførte forsinkede vareleveranser og manglende kontinuitet i arbeidsstyrken. Gode snekkere ble kjøpt opp av større firmaer og forsvant fra byggeplassen. Dette var medvirkende årsaker til lang byggetid og økte kostnader. Nå, når vi arbeider med Doktordal, del 2, finner vi imidlertid både interesse og økt kompetanse i bygge-bransjen. 

Storelva-prosjektet

Prosjektet ligger i Storelva bydelssentrum på Kvaløya. Bydelssenteret er endeholdeplass for ekspressbuss til Tromsø sentrum og Universitetet. Senteret har butikk, barnehage, grunnskole og videregående skole, idrettshall og langrennstadion, og stedet er utgangspunkt for et omfattende lysløypenett med adkomst til fjellheimen på Kvaløya.

Tomta faller mot sør, og har fri utsikt mot Sandnessundet, Tromsøya, Tromsdalstinden og fjellene i Malangen. 

Eiendommen avgrenses av Storelva i nordvest, og av gang- og sykkelveg og riksveg i sør. Storelva har en fallhøyde på seks meter langs eiendomsgrensen. Arealet langs elva var tidligere avsatt til park-/vegetasjonsbelte, men inngår nå i tomta. Vi valgte å flytte bebyggelsen nærmere vegen, som har en ÅDT på 4600, for å få skjermede uteoppholdsareal mot vest og nord, vendt bort fra trafikken. Bebyggelsen fungerer som en støyskjerm, og i uteoppholdsarealene fungerer lyden fra Storelva  som en effektiv maskering av trafikkstøy.

Bebyggelsen

Bebyggelsen består av syv boliger i rekke, alle oppført med boarealer fordelt på tre plan og en privat terrasse på taket, der det er sol fra tidlig morgen til sen kveld. Boligene har felles leke- og uteoppholdarealer på bakkeplan. 

Seks av boligene har tre soverom, kjøkken/allrom, stue, bad og ekstra wc. Endeboligen mot Storelva har kun ett rom på hvert plan, bortsett fra avdelt bad og WC.

Bygningsprinsippet fra i-BOX er videreført ved at alle hus, inkludert kjelleretasje, er bygget av massivtre, med ett tettesjikt og utvendig isolasjon av «takisolasjon» i mineralull. Konstruksjonen er effektivt støydempende. Det er etterstrebet en høy grad av miljøriktig materialbruk med vekt på lave emisjoner av skadelige gasser. Massivtreelementene fra KLH er krysslimt med ikke-fenolholdig lim. Utvendig kledning er kjerneved av furu fra Materialbanken på Røros, montert som låvepanel med varierende bredder og tykkelser. Carporter, sportsboder, sykkelbod, grillhus og rom for miljøstasjon er alle bygget av massivtre-elementer, inkludert dekket over gammel kjeller i carportene.

Varmesentralen, husets hjerte, var i i-BOX-prosjektet plassert i kjelleren. I rekkehusene er den plassert i trappehuset på taket, og i Doktordalprosjektet er den kombinert med et lite vaskerom.

Solvarmekollektor er integrert i sørfasaden, der de store glassflatene også tar vare på utsikten. I tillegg er det lagt vekt på innslipp av dagslys fra nord både til trappeløp, inngangsparti og soverom. Vindu i golv ved inngang gir dagslys til bad i kjeller. Det er montert sensorstyrt belysning i alle rom og sensor-/tidsbryterstyrt plantelys i store vinduer mot sør.

Universell utforming

Vi har fokusert på å prøve ut passivhuskonseptet fra i-BOX som rekkehus, og energi- og miljøaspektet har veid tungt. Fordi boligene er kompakte, med bruksarealet fordelt med 30 m² på hvert plan, har boligene ikke universell utforming. Inngangsplanet, som ligger i plan med atkomst og parkering, inneholder et stort kjøkken/allrom og wc, og gir besøksmulighet for bevegelseshemmede. Det har vært et poeng at alle boligene skulle ha egen adkomst fra bakkeplan. 

Fem av boligene fungerer i dag som familieboliger, en bolig fungerer som bofellesskap for skoleelever, og det siste, mot elva, er «bestemorhuset» (der en av arkitektene bor).

Energisystemet

Boligene har balansert ventilasjon. Ventilasjonsaggregatet er utstyrt med motstrømsveksler med temperaturvirkningsgrad større enn 80%. 

Energisystemet er bygget rundt en bereder/buffertank for energilagring. I situasjoner med sol eller rikelig dagslys, hentes energi fra en 5kvm solkollektor i sørfasaden på hver enkelt bolig. I situasjoner med lite eller ingen sol, sørger en luft-til-vann varmepumpe, montert på ventilasjonsaggregatets avtrekkside, for nødvendig varmt-vann. Fra buffertanken hentes nødvendig temperatur til en enkel golvvarmekrets som gir komforttemperatur i badegolv og vindfang/wc. 

Det er montert jordvarmekollektor under hele bebyggelsen for forvarming/kjøling av friskluftinntak som gir inntaksluften en temperaturøkning på inntil 12°C. Grunnvarmekollektoren gjenvinner også varmestrøm gjennom kjellergolv. I varme perioder kan grunnvarmekollektoren nyttes til passiv kjøling av inntaksluft.

English Summary
Passive row houses, Tromsø

Architects: Steinsvik Arkitektkontor AS

Steinsvik Architects in Tromsø are pioneers in the development of passive houses for Norwegian conditions. Following their experience with the single prototype «i-Box» (Arkitektur N/Byggekunst no. 1-2007), they have applied the same techniques in the development of two row house projects, a four-unit row in Doktordal and a seven-unit row at Storelva, both in Tromsø in the very north of Norway.

The three-storey row at Storelva sits on a site sloping down to a river. All units have a roof terrace, and share a garden and play area at ground level. The main structure is solid timber elements, with external mineral wool insulation and heartwood pine boarding. The plant room is located on the roof. There is a solar collector on the south-facing façade, and heat collectors in the ground for pre-heating/cooling of the air intake. A buffer tank for the heat collection systems, combined with a backup air-to-water heat pump, stores and delivers energy to the underfloor heating system.

Passivhus ved Storelva
Publisert på nett 17. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord passivhus
Hovedinngangen.
Prosjekt

Preikestolen fjellstue

Helen & Hard AS, november 2008

Preikestolen fjellstue

Preikestolen fjellstue

Innovativ bærekraft

Arkitekt:
Helen & Hard AS

Stavanger Turistforening har hatt høye ambisjoner i byggingen av Preikestolen Fjellstue. Prosjektet er gjennomført som en del av Stavanger europeisk kulturhovedstad 2008 og Norwegian Wood, og arkitektene hos Helen & Hard har benyttet anledningen til nybrottsarbeid i arkitektur og bærekraftig materialbruk. 


Den nye Preikestolen Fjellstue med utsikten over Refsvatnet.

Den nye Preikestolen Fjellstue med utsikten over Refsvatnet.

The new Preikestolen Mountain Lodge with the view across Lake Refsvatnet.

Hovedinngangen.

Hovedinngangen.

Main entrance.

Fasade 

Fasade 

Facade

 
Åpningsfasade ved restauranten.

Åpningsfasade ved restauranten.

Facade opening out from the restaurant.

 
Fra baksiden av bygget med trapp fra gjesterommene.

Fra baksiden av bygget med trapp fra gjesterommene.

Back of the building, staircase from the guest rooms.

Byggets bakside mot  den store fjellknausen.

Byggets bakside mot  den store fjellknausen.

Back of the building where it wraps around the big boulder.

Fellesrom over hovedinngangen.

Fellesrom over hovedinngangen.

Common room above the main entrance.

 
Fra restauranten.

Fra restauranten.

From the restaurant. 

 
Fra restauranten, skapdører i flettet spon.

Fra restauranten, skapdører i flettet spon.

From the restaurant. Cupboard doors made with woven timber strips.

 
Korridor utenfor gjesterom.

Korridor utenfor gjesterom.

 Guest wing corridor. 

 
Bad på gjesterom. 

Bad på gjesterom. 

Guest bathroom.

 
Gjesterom.

Gjesterom.

Guest room.

 
Trappen opp til 2. et. i resepsjonen.

Trappen opp til 2. et. i resepsjonen.

Staircase from reception up to the guest rooms.

 
Trappen til 2. et.

Trappen til 2. et.

Staircase.

Situasjonsplan. 

Situasjonsplan. 

Location plan. 

Plan 1. et. med utomhusområde ved inngang.
1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 1. et. med utomhusområde ved inngang.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Ground floor plan with landscaping.

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Plan 2. et.
1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 2. et.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

First floor plan. 

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Plan 3. et.1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 3. et.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Second floor plan. 

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Langsnitt av restauranten.

Langsnitt av restauranten.

Long section through the restaurant. 

Tverrsnitt. 

Tverrsnitt. 

Cross section.

Detalj møne. 

Detalj møne. 

Ridge detail. 

Detalj gesims.

Detalj gesims.

Eaves detail.

Detalj himling, restaurant. 

Detalj himling, restaurant. 

Ceiling detail.

Preikestolen fjellstue
Elementtransport Holz 100. Aksonometri av lasteplan. Samlet vekt på dette lasteplanet 23925 kg.

Elementtransport Holz 100. Aksonometri av lasteplan. Samlet vekt på dette lasteplanet 23925 kg.

Transportation of Holz 100 elements. Axonometric of one container load. Total loading weight 23925 kgs.

Ribbeprinsipp. Oppbyggingen av massivtreribbene, med avstivende lag på begge sider for å oppnå ønskede spenn.

Ribbeprinsipp. Oppbyggingen av massivtreribbene, med avstivende lag på begge sider for å oppnå ønskede spenn.

Rib system. The composition of the solid timber ribs, with added layer on each side to give strength for longer span.

Konstruksjonsprinsipp. Aksonometri som viser plasseringenmassivtreskiver og -dekker.

Konstruksjonsprinsipp. Aksonometri som viser plasseringenmassivtreskiver og -dekker.

Structural system. Axonometric showing the placement of solid timber elements.

Fra byggeplassen, håndtering av massivtreelementene.

Fra byggeplassen, håndtering av massivtreelementene.

Handling the timber elements during construction.

 
Detalj, møte tak-vegg-glassfelt

Detalj, møte tak-vegg-glassfelt

Detail, junction roof-wall-glazing

 
Ekspanderende lister til brannsikring gjør det mulig å benytte celluloseisolasjon.

Ekspanderende lister til brannsikring gjør det mulig å benytte celluloseisolasjon.

Expanding fire seal made it possible to use cellulose insulation.

 
Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

From Base Camp, three wilderness sleeping areas. Treehouses, a cliff shelter with with hammocks and a lakeside retreat.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

From Base Camp, three wilderness sleeping areas. Treehouses, a cliff shelter with with hammocks and a lakeside retreat.

Arkitektens beskrivelse

Norwegian Wood-prosjektet var en viktig del av Stavanger 2008. Norwegian Wood ble organisert av NAL Ecobox og Stavanger kommune, og hadde som mål å realisere 15 forbilledlige prosjekter i Stavangerområdet. Prosjektene måtte oppfylle fire hovedkriterier:

  • Innovativ bruk av tre
  • Miljøvennlig materialbruk
  • Lavt energiforbruk
  • Universell utforming

Preikestolen Fjellstue ble tatt inn som Norwegian Wood-prosjekt i 2005.

Oppdraget

Stavanger Turistforening (STF) hadde lenge lekt med tanken om et nytt bygg som kunne betjene den stadig økende turiststrømmen til Preikestolen: 120 000 besøkende i 2007, fra mer enn 30 ulike nasjonaliteter.

«Stavanger turistforening ønsket å beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. I tillegg hadde de høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet og energi- og miljøhensyn.»

Det lå allerede en turisthytte på stedet, bygget i 1949, men den var blitt for liten. Mange turister er dessuten ikke vant med nøkterne kår, som køyesenger og delt bad på gangen. STF ønsket å gi et nytt tilbud, men ville samtidig beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. De hadde høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet, energi- og miljøhensyn. I 2004 lanserte de en lokal arkitektkonkurranse, som Helen & Hard vant.

Massivtrekonstruksjonen

Prosjektet er bygget opp rundt et todelt konsept, basert på forholdet til landskapet og konstruksjonens oppbygning og muligheter.

Volumet er utformet med utgangspunkt i landskapsdrag og terrengformasjoner. Det er lagt rundt en fjellknaus, og høyder og takhelninger er avpasset og avstemt mot steile fjellsider i nordøst og slakere åser i vest. Hovedkonstruksjonen består av 15 doble massivtreribber som er plassert med 2,8 m mellomrom og skåret til for å danne fellesrommene i 1. etasje. Ribbene deler gjesterommene og gir intime sitteplasser langs fasaden i restauranten.

«Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Alle materialer er gift- og emisjonsfrie.»

De prefabrikkerte massivtreelementene fra Holz100 tilvirkes uten lim, og består av 5-7 lag med planker som er lagt i ulike retninger og plugget sammen med uttørkede bøkedybler. Når dyblene tar til seg fuktighet sveller de opp, og låser stabelen til en stiv skive. Samvirket mellom trelagene skjer kun gjennom pluggene. I Preikestolen Fjellstue er systemets grenser tøyet til det ytterste, både i en kompleks geometri og i spennvidder på opp til 7,5 m. 

De statiske beregningene var svært omfattende og tok over et år. Et normalt Holz100-element består av vekselvis horisontale, vertikale og diagonale lag. De diagonale lagene ligger alltid i midten og sørger for stabilitet. For å oppnå de ønskede spennene, måtte det her etableres en statisk stiv forbindelse mellom to «søyleelementer» og et «bjelkeelement». Løsningen ble å skreddersy en type «vrengt» element, hvor doble diagonale lag ligger ytterst på hver side. Disse er montert på stedet, slik at de også binder sammen to elementer som er stablet over hverandre. Løsningen gir forsterkede statiske egenskaper og er en synliggjøring av massivtreelementenes oppbygning og konstruktive logikk.

Dekker, vegger og tak

I soveromsdelen er det hengt dekker mellom skivene. Skivene er doble for å få en optimal lydisolering mellom rommene. Baderommene er konstruert med tre glassvegger og en trevegg. Alle installasjonsveggene er like. Alle tekniske fag kunne jobbe åpent på massivtreveggen, og installasjonene ble innkledd i glass etterpå.

Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Massivtreets hygroskopiske egenskaper gjør at man unngår dampsperrer, og vind- og vanntetting er løst med voksede trfiberplater. Det er lagt 200 mm isolasjon utenpå de 250 mm tykke massivtreelementene, slik at den totale veggtykkelsen nærmer seg 600 mm. Det så først ut til ikke å være mulig å benytte celluloseisolasjon på grunn av faren for brannspredning, men ekspanderende brannforseglingslister er lagt inn for å hindre brann i å spre seg under trekledningen. Vinduene har en U-verdi på 0,7. 

Byggetekninsk har saltakene et dobbelt underlag med luftsirkulasjon, og ventilasjonsåpninger i toppen og langs alle knekklinjer. I tillegg er det, i de flateste takpartiene, lagt et ekstra metalltakssjikt mellom trefiberplate og bordtak. Bygget er kledt utveldig med malmfuru, behandlet med jernvitriol. 

Alle materialer er gift- og emisjonsfrie. Oppvarming skjer via vannslynger i skifergulvet, som henter varme fra en varmepumpe i Refsvatnet. 

Interiøret

Lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner har vært utgangspunkt for utforming og valg av interiørelementer. Sponfletting anvendes på skapfronter og skillevegger mot restauranten, stråtapet i himling benyttes som del av et lydabsorberende sjikt, stoler og benker lages av en tidligere skiprodusent, og møbeltrekk er spesiallaget på et lokalt veveri.

English Summary
Preikestolen mountain lodge

Architects: Arkitektfirma Helen & Hard AS

The Preikestolen mountain lodge is one of the 15 projects in the 2008 Norwegian Wood initiative, which was aimed at promoting an innovative and environmentally responsible use of timber and energy. The lodge is a result of a competition launched by Stavanger Tourist Association in 2004 to increase the accommodation capacity at this popular tourist site.

The project is based on the relation to the landscape and the possibilities of the structural system. The main structure is a row of solid timber elements, cut to allow for the formation of large spaces at ground floor level, and reinforced on each side with diagonal boarding. The elements are constructed entirely without chemical fastenings. The bathrooms are constructed with three glazed walls and one timber wall. All installations are identical, mounted directly on the timber elements.

The structure includes no moisture-resistant membranes, due to the hygroscopic nature of the thick timber elements, which are clad externally with waxed timber-based sheets and heartwood pine panelling. A system of expanding fire seals allows the use of cellulose-based insulation. The flattest parts of the thoroughly ventilated roof include a metal sheet layer beneath the boarding. 

Preikestolen fjellstue
Publisert på nett 16. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Fra Strandveien.
Prosjekt

Strandveien 37

Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, 2005

Strandveien 37

Strandveien 37

Strandveien 37, Svartlamoen

Strandveien 37 består av to nye bygninger som ligger i den byøkologiske forsøksbydelen Svartlamoen i Trondheim. Den største av bygningene er en bygård på fem etasjer, med bokollektiver og kontorlokale i sokkelen. Den minste av bygningene er et toetasjes hus med seks ettroms leiligheter og boder i kjelleren. Nye og eksisterende bygninger danner sammen et beskyttet sydvendt gårdsrom. 


Blokken mot Strandveien
 

Blokken mot Strandveien

The block on Strandveien.

Strandveien 37
 
Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.

Communal space in the taller block, 3rd floor.

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.

Communal space in the taller block, 3rd floor.

Beboernes fellesrom i høyblokken, 1. et. 
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 1. et. 

Communal space in the taller block, ground floor.

 
Strandveien 37.

Strandveien 37.

Strandveien 37.

 
Fra Strandveien.

Fra Strandveien.

From Strandveien.

 
Svartlamoen.

Svartlamoen.

Svartlamoen.

 
Fasade

Fasade

façade

 
Fra bakgården.

Fra bakgården.

From the back yard.

 
Fra bakgården.

Fra bakgården.

From the back yard.

Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Location plan.

Plan nivå 1

Plan nivå 1

Plan level 1

Plan nivå 2

Plan nivå 2

Plan level 2

Plan nivå 4

Plan nivå 4

Plan level 4

Snitt gjennom høyblokken.

Snitt gjennom høyblokken.

Section through the taller block.

Snitt gjennom lavblokken.

Snitt gjennom lavblokken.

Section through the lower block.

Detaljer: Materiallagene utenfra og inn:
tak:
• 22 x 148 malmfuru
• 22 x 73 malmfuru
• 36 x 48 lekter
• Asfalt takbelegg
• 23 x 36 sløyfer
• 22 mm taktro
• 48 x 48 c/c 600, lufting
• Vindsperre
• 48 x 198 c/c 600 sperrer, mineralull
• 208 mm Santner massivtre-element
 Etasjeskiller:
• 21 x 70 gulvbord
• 20 mm sementsponplate
• 48 x 98 på 80 mm tung mineralull 
• 100 mm lett mineralull mellom -tilfarere
• 218 mm Santner massivtre-element
 
Yttervegg:
• 22 x 148 malmfuru
• 22 x 73 malmfuru
• 36 x 48 lekter
• 23 x 36 sløyfer
• 9 mm GU vindsperre
• 48 x 198 c/c 600 bindingsverk, -mineralull
• 144 mm Santner massivtre-element

Detaljer: Materiallagene utenfra og inn:

tak:

• 22 x 148 malmfuru

• 22 x 73 malmfuru

• 36 x 48 lekter

• Asfalt takbelegg

• 23 x 36 sløyfer

• 22 mm taktro

• 48 x 48 c/c 600, lufting

• Vindsperre

• 48 x 198 c/c 600 sperrer, mineralull

• 208 mm Santner massivtre-element

 

Etasjeskiller:

• 21 x 70 gulvbord

• 20 mm sementsponplate

• 48 x 98 på 80 mm tung mineralull 

• 100 mm lett mineralull mellom -tilfarere

• 218 mm Santner massivtre-element

 

Yttervegg:

• 22 x 148 malmfuru

• 22 x 73 malmfuru

• 36 x 48 lekter

• 23 x 36 sløyfer

• 9 mm GU vindsperre

• 48 x 198 c/c 600 bindingsverk, -mineralull

• 144 mm Santner massivtre-element

Arkitektens beskrivelse

Prosjektet er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse utlyst av Svartlamoen boligstiftelse og Trondheim kommune i 2002. Ambisjonen for konkurransen var brukermedvirkning, lave utleiepriser, bærekraftig arkitektur, fleksible planløsninger og ny bruk av tre. Dette har vært styrende premisser gjennom hele prossessen.

Tomten ligger i utkanten av bydelen, som her grenser opp mot industriområder og havn med bygninger i større skala. Vis-à-vis tomten ligger den tyske ubåtbunkeren Dora 1. Svartlamoen består ellers dels av gammel småhusbebyggelse i tre og dels av bygårder langs Strandveien. Vi valgte å ta utgangspunkt i disse to typologiene og samtidig gi en nyfortolkning både i forhold til program, bygningsteknologi, materialbruk og formspråk. 

Planløsningene er utviklet med tanke på å redusere arealet pr. beboer samtidig som bokvaliteten opprettholdes. Halvparten av arealet i bokollektivene er fellesarealer. For prisen av en vanlig hybel får beboerne tilgang til store stuer, romslig kjøkken og balkong. Fellesarealene mot bakgården har overlappende funksjoner. De er både entré, korridor, kjøkken og stue samtidig. I topp-etasjen er andelen fellesareal enda større. Soverommene har et areal på bare 6,3 kvm, men dobbel høyde. Trappene krager ut fra fasaden, og disse plattformene utgjør både adkomst og balkong. Boligene er gjennomlyste, med romhøyder fra 2,8 til 4,5 meter. Gjennomsnittlig boareal pr leietaker er 22 kvm pr. person. Dette er et viktig bidrag til å holde leiepris, ressurs- og energiforbruk nede. Totalkostnaden for prosjektet er dekket gjennom lån i Husbanken. Leien fra beboerne dekker alle kostnader knyttet til renter og avdrag, FDV, vakanse, sikkerhetsmargin osv. Leiepris pr. beboer er 2900 kr/mnd.

Bygården er oppført med vegger og dekker av massive treelementer. Synlige overflater i vegger og himling er eksponerte treelementer uten overflatebehandling. All bæring ligger i ytterveggene. Ved behov kan innerveggene fjernes, flyttes eller modifiseres. Den minste bygningen har en kombinasjon av massive treelementer og bindingsverk. Ytterkledning, vinduer og ytterdører er utført i ubehandlet kjerneved av furu. Utearealene er enkelt opparbeidet og ferdigstilles av beboerne.

Prosjekteringen har vært krevende, langvarig og interessant. Arkitekten har samarbeidet tett med en rekke aktører: beboere, kommune, rådgivere, forskningsmiljøer, leverandører og entreprenør. På bakgrunn av et detaljert tilbudsgrunnlag ble prosjektet lagt ut på totalentreprise med tiltransportering av arkitekt. I byggeperioden hadde arkitekten en tett byggeplassoppfølging, og samarbeidet nært med håndverkerne.

Beboerne i de nye husene har vært involvert i alle faser av prosjekterings- og byggeprosessen og står også for en del av arbeidet med endelig ferdigstillelse. Husene vil være under kontinuerlig endring i årene som kommer.

Utvalg av beboerintervensjoner pr. oktober 2005

  • Sokkeletasje er bygget om fra å være et stort åpent fellesrom til å bli separate kontorer og møterom.
  • 1. etasje har blitt delt i to enheter ved at beboere har satt inn en dør. Barnerom i etasjen er malt lyseblå. Hengekøye er skrudd fast i veggen i stua.
  • 3. etasje har fått selvbygd kjøkkeninnredning.
  • 4. etasje har fått tre nye hemser i soverommene, alle med ulik utforming.
  • Bakgården har fått noe beplantning og selvbygd «rasteplass».
  • Det er plantet eføy under trappen.
  • Naboer har sagd åpning i et stakittgjerde for å bli del av dagliglivet i bakgården.
  • Enkelte forsøk på å bygge egne trapper opp til trammen foran inngangene i første etasje i den minste av bygningene.
English Summary
Svartlamoen housing complex,  Trondheim

Architects: Brendeland & Kristoffersen architects AS

This housing complex, the result of an open architectural competition in 2002, is located in a test zone for urban sustainability. It consists of two buildings flanking a south-facing rear yard: a five-storey block of communal housing units with offices on the ground -floor, and a two-storey block of six studio flats.

The main concerns of the project has been user participation, sustainable architecture, flexible planning and innovative use of timber. The aim of the house plans is to reduce the overall area whilst retaining quality of liv-ing. In the communal flats, half the area is shared, giving inhabitants access to a spacious kitchen, living area and balcony for the price of a studio flat. Room heights vary from 2,8 to 4,5 metres. The average area per person is 22 square metres.

The walls and floor slabs of the two blocks are constructed from compact timber elements, all exposed internally. Load bearing external walls give freedom to move internal partitions as required. External panelling, windows and doors are in untreated heartwood pine.

The inhabitants have been involved in all phases of design and construction and have partly completed the actual building works. This process of involvement and change will continue in the years to come.

Strandveien 37
Publisert på nett 19. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2005. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Prosjekt

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage

Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, 2007

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage

Rom i veggene

En eksisterende bilbutikk er blitt barnehage. Med minimalt av rivearbeider kan eksisterende konstruksjon brukes i sin helhet, og barna har fått god plass. Overalt.


 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

The connection between interior and exterior spaces is essential.

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Outdoor workshop with roof, 2. Entrance, 3. Commonroom, 4. Room for children 0–2 years., 5. Nursery room, 6. Atelier/workshop, 7. Shop for kids, 8. Room for children 3–5 years, 9. Science room, 10. Room for children 3–5 years, 11. Kitchen, 12. Eating, 13. Room for personnel, 14. Food storage, 15. Disabled WC, 16. Utility room, 17. Changing room personnel, 18. Children‘s stage, 19. Children‘s changing room, 20. Storage/prams/workshop, 21. Plant room, 22. Free space, 23. Playing area, 24. Farm, 25. Sheep, 26. Chickens, 27. Kitchen garden, 28. Berry garden, 29. Long table, 30. Fairy tale forest

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Perspective overview of the new interior walls.

Arkitektens beskrivelse

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage er en kommunal barnehage etablert i en tidligere bilbutikk i det byøkologiske forsøksområdet Svartlamoen i Trondheim. Bygningsmassen ble oppført på 70- og 80-tallet og er totalt på 3 500 kvm.

I 2006 overtok Trondheim kommune bilforhandlerens lokaler med tanke på transformasjon til kultur- og næringsformål. 

Barnehagen utgjør første byggetrinn i transformasjonen av bilbutikken. Programmeringen ble utført i nært samarbeid med personale, beboere i området og Trondheim kommune. En bilutstillingshall fra 1983 ble utpekt som «byggetomt» for den nye barnehagen, og parkeringsplassen rundt utstillingshallen ble valgt ut som utendørs lekeareal. De store utstillingsvinduene gir mye dagslys og god visuell kontakt mellom inne og ute. Hallen har en generøs takhøyde som det ville vært krevende å argumentere for i en barnehage bygd helt fra grunnen. 

Innenfor glasspaviljongens skall er barnehagen organisert med tre ulike «hus» samlet rundt et felles torg. De tre «husene» benyttes til hvile og rolig, konsentrert lek i grupper inndelt etter barnas alder. Mellom de tre husene er det et naturfagsrom og et kunstatelier. Torget i midten har overlys og er leke- og forsamlingsareal, kjøkken og spiserom. Personalets pauserom har en stor flyttbar romdeler slik at rommet kan inkluderes i de øvrige fellesarealene. Dette rommet blir da eventyrkrok med peis og god kontakt med dyrene i bondegården utenfor. I veggene rundt fellesarealene er det flere «mikrorom»: en lekebutikk, en hule under kjøkkenbenken, scene med forheng, hems med utsikt. Barnehagens garderober, lager, vaskerom og toaletter er samlet i en kompakt kjerne i bakkant, slik at arealbehovet til korridorer og sirkulasjon er redusert. Dette gir en gevinst i forhold til antall kvm lekeareal pr barn.

I planleggingen av barnehagen er det lagt særlig vekt på at det skal skje mye i sonen fra golvnivå og opp til ca 1,5 meter. 

Her er det mange ulike situasjoner og opplevelser: speiling, transparens, utsikt og innsyn, lys og mørke, detaljer og romlig variasjon. Byggherrens ønske om variasjon og kompleksitet er fulgt opp ved at planen veksler mellom store rom, små rom og mikrorom, rolige private kroker og store flater å løpe på. Det tekniske anlegget er eksponert i fellesarealene. Denne store hengende «maskinen» er også en del av barnas romopplevelse.

Barnehagens uteareal er ikke «ferdigvare», men arealene blir utviklet over tid av barn og personale til blant annet hyttebygging, potetåker, frukthage og sauebeite. Mot sør er det etablert en stor overbygget terrasse. Denne benyttes blant annet til lek, som utendørs atelier og for soving i vogn.

Gjerdet rundt barnehagen, samt sauefjøset og hønsehuset, er oppført i ubehandlet tettvokst gran.

Den eksisterende konstruksjonen er gjenbrukt i sin helhet med et minimum av rivearbeider. Taket har fått ekstra isolasjon og ny tekking, og golvet er tilleggsisolert og har fått ny overflate i tettvokst gran. Vinduer og overlys er skiftet ut med energi- og sikkerhetsglass. Akustikken er forbedret med plassbygde absorbenter i himling og tunge gardiner. Tekniske anlegg er skiftet ut, og barnehagen har blitt tilknyttet det kommunale fjernvarmenettet.

Nye tilførte materialer er i hovedsak tre og mineralull. Alle innervegger er massivtreelementer, 120 mm eller 73 mm tykke, avhengig av lydkrav. Utformingen av vegger og fast innredning er utviklet gjennom studier i 1:20-modell og er skreddersydd ved hjelp av digitale 3D-modeller. Nesten samtlige elementer har sin egen unike geometri. Leverandørene av massivtre, innerdører og fast møblement benyttet disse 3D-modellene til CNC-styrt prefabrikasjon

English Summary
Svartlamoen kindergarten, Trondheim

Architects: Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS

This municipal kindergarten is constructed in the shell of a former car showroom in the urban ecology area of Svartlamoen, as the first step of a total transformation of the existing commercial complex.

The big showroom windows give good contact with the outdoor play areas, and ceiling height in the indoor spaces, unthinkable in a new-build project, give generous opportunities for a variety of play- and work spaces. Service spaces are in a compact row along the back.

The kindergarten is organised with three internal «houses» around a central rooflit «square». The houses share kitchen and art studio. The zone from floor height to 1,5 metres is especially important, and there are a number of «micro-spaces» in the walls around the communal areas: a toy shop, a cave, a stage, a mezzanine. The organisation saves on circulation space, allowing an increased play area per child.

New added materials are wood and mineral wool. All internal walls are in solid timber elements, each with their own geometry, prefabricated from 3D models in a CNC process.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Publisert på nett 19. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord massivtre gjenbruk
Enebolig i Trollveien 42
Prosjekt

Enebolig i Trollveien 42

Michael Lommertz, Heidrun Lommertz, 2015

Mansardtaket er et svar på reguleringsplanens krav til gesimshøyder. 

Enebolig i Trollveien 42

Passivhus på ­Nesodden

Familien ønsket seg et enkelt hus, lett å planlegge og kjapt å bygge. Massivtre ble løsningen. 


Oppholdsrommet i 1. etasje. Massivtreelementene er diffusjonsåpne mot inneluften. 

Oppholdsrommet i 1. etasje. Massivtreelementene er diffusjonsåpne mot inneluften. 

Ground floor living room. The laminated timber elements are exposed to the indoor environment.

 
Fra barnas lekerom i 2. etasje.

Fra barnas lekerom i 2. etasje.

The children have the run of the first floor.

 
Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Built-in furniture, like the children’s bunks, are part of the structure.

 
Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Built-in furniture, like the children’s bunks, are part of the structure.

Fra byggeplassen. Massivtreelementene ga mulighet for minimal byggetid.

Fra byggeplassen. Massivtreelementene ga mulighet for minimal byggetid.

From the building site. The timber elements allowed for minimal construction time.

Aksonometri, ingeniørens skisse som viser byggesystemet i massivtre. 

Aksonometri, ingeniørens skisse som viser byggesystemet i massivtre. 

Engineer’s axonometric sketch showing the cross-laminated timber slab system.

Detaljsnitt gjennom yttervegg. Sokkeldetalj og gesimsdetalj. 

Detaljsnitt gjennom yttervegg. Sokkeldetalj og gesimsdetalj. 

Detail section through external wall, at base and at eaves level.

Situasjonsplan. A. Hovedhus. B. Garasje med takterrasse.

Situasjonsplan. A. Hovedhus. B. Garasje med takterrasse.

Location plan. A. Main house. B. Garage with roof terrace.

Plan 1. etasje.
1. Inngang, 2.	Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Plan 1. etasje.

1. Inngang, 2. Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Ground floor plan. 

1. Entrance, 2. Lobby, 3. Plant room, 4. Sauna, 5. Bathroom, 6. Guest room, 7. Kitchen, 8. Living room, 9. Bedroom, 10. Closet, 11. Circulation and study, 12. Storage, 13. Possible chimney

Plan 2. etasje.
1. Inngang, 2.	Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Plan 2. etasje.

1. Inngang, 2. Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

First floor plan.

1. Entrance, 2. Lobby, 3. Plant room, 4. Sauna, 5. Bathroom, 6. Guest room, 7. Kitchen, 8. Living room, 9. Bedroom, 10. Closet, 11. Circulation and study, 12. Storage, 13. Possible chimney

Arkitektens beskrivelse

Eneboligen i massivtre med passivhusstandard ligger på Hellvik på Nesodden i Akershus. Hovedideen var å skaffe et energieffektivt hus i naturlige materialer for en familie på fem som ønsker en mest mulig bærekraftig livstil. Prosjektet skulle være lett å gjennomføre og huset raskt å bygge. 

Valget falt derfor på et passivhus i limfritt massivtre, lett å prefabrikere og raskt å montere, og samtidig gir massivtreets gode fukt- og temperaturbufringsegenskaper et godt inneklima. Passivhuskravet innebærer høy lufttetthet og en optimal utnyttelse av solvarmen. Løsningen ble derfor en konstruksjon hvor den innerste delen, selve massivtreveggen, er diffusjonsåpen mot inneluften. Utsiden av massiv-treveggen har fått dampbrems for å sikre tettheten. Videre utover følger myk og hard trefiberisolasjon og vindsperre, samt luftet ubehandlet malmfurupanel. Lagene i ytterveggen er bygd etter løk-prinsippet, sjikt for sjikt, for å forenkle byggeprosessen. Alle skillevegger i andre etasje har en bærende funksjon og i stua ble det valgt en ståldrager for å unngå å øke dekketykkelsen. Målinger av både lufttetthet og -fuktighet viser svært gode resultater. 

Hovedideen bak den enkle planløsningen er at fellesfunksjonene ligger i en universelt utformet første etasje med stor åpning mot hagen i sør. I andre etasje ligger soverommene og hovedbadet samt et felles leke-areal for barna.

Mansardtaket er et svar på både reguleringsplanens krav om lav gesimshøyde og lav utnyttelsesgrad, og lokal byggeskikk. 

Tomten var krevende i forhold til optimal orientering for passiv utnyttelse av solvarmen. Hovedfasaden vender seg mot øst, mens kun én av gavlveggene kunne rettes mot sør. Mot vest stiger terrenget bratt opp. Huset ble plassert nærmest fjellveggen i vest og mot nord for å gi lune uteoppholdsarealer mot øst og sør. Uteområdene er tydelig delt med lekeplen foran hovedfasaden og terrasse samt kjøkkenhage i sør. Fjellveggen mot sørvest ble delvis gravd ut og er en naturlig avslutning på terrassen. 

English Summary
Passive energy house, Nesodden

Architects: Heidrun and Michael Lommertz

The aim of the project was to design and build a home as simply and quickly as possible, for a family who wanted a sustainable lifestyle. The strategy is a passive energy house built with cross-laminated timber elements. The inner walls, the laminated elements, are open to the inside air, whilst the outside is wrapped in a layered construction of dampproofing, wood fibre insulation, wind proofing and heartwood pine panelling. The mansard roof responds to local building traditions as well as the maximum allowed roof line levels.

The site was not ideal for passive solar energy collection, with only a short façade facing south. The house was placed along the rock to create sheltered outdoor spaces.

Enebolig i Trollveien 42
Publisert på nett 16. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.