Massivtre

Et nytt konstruksjonssystem har fått sitt gjennombrudd

Publisert 26. februar 2017
Moholt 50\50, studentboliger i massivtre. MDH Arkitekter 2016.
Artikkel

Et gjennombrudd for massivtre

Av Marius Nygaard, Catherine Sunter, Ona Katrina Flindall

Moholt 50\50, studentboliger i massivtre. MDH Arkitekter 2016.

Et gjennombrudd for massivtre

Hvor langt er vi kommet i bruken av konstruksjonssystemer i massivtre i Norge? Flindall, Sunter og Nygaard trekker linjene fra 1990-tallet fram til i dag, og ser på de arkitektoniske konsekvensene av dagens massivtresystemer for en typisk byggeoppgave: Studentboliger.

Innføringen av funksjonsbaserte forskrifter på slutten av 90-tallet gjorde det enklere å benytte tre i bærende konstruksjoner i større bygg i Norge.  I en særnorsk oppfølging av reglene for universell utforming ble det i 2010 innført krav om automatisk brannslukningsanlegg i boligbygg hvor det kreves heis. En antakelig utilsiktet, men viktig følge av dette var en ytterligere tilrettelegging for bruk av tre i høye bygg. 

“Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører og rammebetingelser.”

Trebasert innovasjonsprogram (et program i regi av Innovasjon Norge) og Norwegian Wood (et delprosjekt i Stavanger 2008 – Europeisk kulturhovedstad), initierte en utforsking av nye konstruktive og arkitektoniske muligheter. Svartlamoen ungdomsboliger av Brendeland & Kristoffersen (2005) og Preikestolen fjellstue av Helen & Hard (2008) sprang ut av disse initiativene. De fikk internasjonal oppmerksomhet for sine arkitektoniske kvaliteter og nyskapende treløsninger. Pilot- og forbildeprosjektene førte derimot ikke til noe markant taktskifte i utbredelsen av tre i store bygg. Det er symptomatisk at Moelven i 2010 la ned sin massivtreproduksjon på grunn av manglende etterspørsel. 

Men bare tre år senere, i august 2013, innviet Studentsamskipnaden i Ås studentboligprosjektet Palisaden, to tårn i åtte etasjer tegnet av BAS arkitekter. Dette var Norges til da høyeste trehus, bygd i massivtre fra Østerrike. Prosjektet hadde energibehov på passivhusnivå og ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammer. Det ble hyllet av politikere, byggherre, brukere og entreprenører. Ryktet spredte seg. Innen 2017 regner en med at mer enn 4000 studentboliger vil være ferdigstilt etter samme modell. Dette er et uvanlig gjennombrudd for ny teknologi i en bransje som har vært preget av treghet i omstilling og utvikling. 

Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører, en bevisst prosjektorganisering, et stort og enhetlig marked, en egnet teknologi og tydelige finansielle rammebetingelser.

Innen 2017 vil mer enn 4000 studentboliger være ferdigstilt med bruk av massivtreelementer. Dette er et uvanlig gjennombrudd for nyteknologi i byggeindustrien

Innen 2017 vil mer enn 4000 studentboliger være ferdigstilt med bruk av massivtreelementer. Dette er et uvanlig gjennombrudd for nyteknologi i byggeindustrien

By 2017, more than 4000 student housing units will have been constructed using CLT elements.

Byggherrene

Studentsamskipnadene har spilt en nøkkelrolle. De er både byggherre og drifter av byggene de bestiller. De har opparbeidet en god forståelse av beboernes behov, og har et langsiktig perspektiv på materialer, bruk og vedlikehold. Det gir et annet grunnlag for å vurdere og akseptere risiko enn å bygge for salg. Det har også vært viktig at de utdanningsinstitusjonene som samskipnadene betjener, som f.eks. NMBU, har et dypt engasjement i spørsmål knyttet til miljø og bærekraft. 

Prosjektlederne, rådgiverne, entreprenørene

I Ås etablerte prosjektlederfirmaet iTre en prosjektmodell hvor de, på oppdrag fra byggherren og i samarbeid med utvalgte arkitekter og konsulenter, utviklet et utvidet forprosjekt. Det omfattet en godt dokumentert trebasert løsning. Produksjon og montasje ble prisberegnet som en samlet leveranse før mulige totalentreprenører ble koblet inn. Alle deltakere i prosjektet ble oppdatert på massivtreteknologi i felles informasjonsmøter. iTre-modellen reduserte entreprenørenes usikkerhet og skepsis knyttet til priser og løsninger og ble derfor avgjørende for gjennombruddet.   

Politiske, tekniske og økonomiske faktorer 

Bygging av studentboliger har høy politisk prioritet. Midlertidigheten i leieforholdet har gitt grunnlag for lempninger i en del forskriftskrav, for eksempel knyttet til lydisolasjon. Dette har gjort det enklere å oppfylle lydkravene der tre benyttes i vegger og dekker. Studentboliger, med sine mange små og like enheter, egner seg svært godt for prefabrikasjon i massivtre. Husbanken setter strenge kostnadsrammer for å gi tilskudd. Det krever økonomisk disiplin blant alle deltakere i prosjektene og en orientering mot nye og rasjonelle byggemåter. Disse politiske, tekniske og økonomiske faktorene har vært viktige i den raske utbredelsen av massivtre i studentboliger.

Studentboligblokken

Det byggesystemet som ble utviklet i det første prosjektet i Ås har med mindre bearbeidinger og variasjoner blitt benyttet i den etterfølgende serien av studentboliger i massivtre. En typisk blokk er inntil åtte etasjer høy. Da kan en klare seg med én rømningstrapp og øverste plan kan nås av brannvesenets redningsmateriell. Innenfor denne høyden åpner forskriftene for bruk av tre i dekker. Den typiske blokken er dessuten fullsprinklet, noe som gjør det enklere å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet. 

En typisk etasjeplan i disse prosjektene har rekker av hybler med mellomliggende fellesrom og trapp/heiskjerne. Hyblene har eget bad og er parvis speilvendt rundt en felles VVS-sjakt. Bæresystemet i massivtre følger planløsningens ortogonale struktur og består av yttervegger, vegger mot korridor, dekker og avstivende sjakter for trapp og heis. Ytterveggene i massivtre er lufttette, men diffusjonsåpne, og er isolert til passivhusnivå med trykkfast, utvendig mineralull. Innvendige skillevegger er også utført i massivtre. Lydisolasjon etableres gjennom oppbygging av gulv samt påforing og gipskledning på innsiden av yttervegger og delvis i himlinger og på innervegger. 

Disse grunntrekkene gjør at den typiske studentboligblokken blir et stort, rektangulært volum med plane hovedfasader preget av et stort antall små og like vinduer. Den arkitektoniske bearbeidingen av denne bygningstypen er en utfordring som må møtes med bevisste strategier.

 “Skiftet til en hovedkonstruksjon i tre kom etter at iTre, med bakgrunn i erfaringene fra Ås, presenterte et massivtre­alternativ.”

Moholt 50|50

I serien av massivtreprosjekter er fortettingen av Moholt studentby for Studentsamskipnaden i Trondheim interessant fordi det er stort prosjekt og fordi det er basert på et konkurranseutkast som hadde stålskjelett og prefabrikerte betongelementer som hovedkonstruksjon. Det var i tillegg utformet med teglfasader, tilpasset den eksisterende bebyggelsen på Moholt. MDH arkitekter i samarbeid med Arne Henriksen arkitekter og MASU landskapsarkitekter vant arkitektkonkurransen om prosjektet i 2013. Juryen fremhevet at utkastet ga en “klar definisjon av et nytt sentralt møtested for Moholt, med en tydelig karakter og konseptuell styrke”. MDH fremhever intensjonen om et kompakt, urbant senter som samtidig knytter Moholt til omgivelsene. Bebyggelsen består av fem boligtårn, en barnehage og et bibliotek/aktivitetshus.

Skiftet til en hovedkonstruksjon i tre kom etter at iTre, med bakgrunn i erfaringene fra Ås, presenterte et massivtre-alternativ både for boligtårnene og de øvrige byggene. En tydeligere miljøprofil i tillegg til kortere byggetid og konkurransedyktig pris gjorde at SiT allerede i forprosjektfasen besluttet å gå over til tre som hovedmateriale. Ser vi på en typisk hybeletasje i tårnbyggene har den fellestrekk med den typiske massivtreplanen.

Entreprenørfirmaet Veidekke, som bygde studentboligene i Ås, vant også totalentreprisen på Moholt. Hovedkonseptet i konkurranseutkastet synes å ha vært robust og er godt ivaretatt under transformasjonen til tre.

Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.

Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.

Looking into the future common.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

The existing student village from 1965 and the new timber towers.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Housing tower with overlapping panel facade - “telescopic facade”.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Cross-laminated timber elements exposed in the stairwell.

Hybelinteriør.

Hybelinteriør.

Student unit interior.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Student common room with suspended ceiling and exposed timber ceiling.

Sett fra den nye hovedadkomsten ved Jonsvannsveien på en klar og solrik oktobermorgen gjenkjennes de arkitektoniske intensjonene umiddelbart i det ferdige prosjektet. De ni etasjer høye tårnene gir studentbyen en slående og dristig urban front. Blokkene har irregulære, y-formede planer der alle de tre vinklene mellom fløyene er forskjellige. Tårnene utgjør en urban grunnenhet som kan roteres og fininnstilles i forhold til byplan og landskap. Avviket i hovedform fra den typiske massivtreblokken gir et endret arkitektonisk rammeverk med større variasjon i bygningsvolumer. Fra mange synsretninger fremstår tårnene som slanke på tross av et stort fotavtrykk. De oppbrutte silhuettene mot himmelen er skarpt avtegnet med smale beslag. 

Blokkene fremstår tydelig som trebygg og er kledd med etasjehøye bånd av smalt, stående, kebony-behandlet furupanel som er presist tilskåret ved alle hushjørner. Ved å la båndene overlappe vertikalt, på samme måte som sponkledning, skapes kontinuerlige horisontale sprang med skygger som beskriver tårnenes hoveform. De fungerer samtidig som en teleskopløsning som vil ta opp kryp i de innenforliggende massivtredekkene uten at kledningsbordene skades. Utvendige solskjermer har fargenyanser som spiller sammen med sjatteringene i treverket.

Treoverflatene vil gråne over tid og ha daglige variasjoner avhengig av dagslys, sol og regn. Ved å gi hver fasadeflate en enhetlig karakter og dermed enhetlig klimaeksponering er forholdene lagt til rette for en jevn fargeendring. Sprangene i de overlappende panelflatene vil likevel gi sol- og regnskygger hvor gråningen utsettes. Fasadenes orientering i forhold til sol og vind vil i tillegg kunne gi ulik aldring flatene imellom. Hovedinntrykket er at hensyn til fremtidige fargeendringer i trekledningen er gjennomtenkt og ivaretatt. Kanskje trenger store trefasader tydelige flater og mønstre hvor variasjonene kan spille seg ut. 

Inngangsplanet i tårnene rommer felles og utadrettede funksjoner som frisør, vaskeri og legekontorer som vil bidra til økt aktivitet og sosialt liv på gatenivå. Denne kontakten er svakt uttrykt og tilrettelagt arkitektonisk, og motsier prosjektets tydelige urbane ambisjoner.  Overgangen til massivtre kan ha spilt en rolle her. Byggesystemet har bærende yttervegger som gir begrensninger i størrelsen på åpninger. Vinduene i første etasje er ført ned til gulvet, men en sterkere henvendelse mot byrommet burde vært mulig.

Den y-formede planen er arealeffektiv. Femten hybler pr. etasje, fem i hver av de utstikkende boligfløyene, nås fra en sentralsone med trapp og felles kjøkken og oppholdsrom. Eksponerte treoverflater gir hovedtrapperommet en varm og imøtekommende karakter med livlige hulltakinger i midtveggen. Fellesrommene har rikelig dagslys og god utsikt. Også her bidrar eksponerte massivtreflater til å dempe institusjonspreget. I etasjeskiller mellom fellesrom er lydkravene lavere, så lydhimlinger kan sløyfes. Hyblene er små, men høye vinduer gir godt dagslys og mange har utsikt til fjerne by- og landskapsområder. En vegg i hver boenhet har treoverflate, som er behageligere og mer robust enn gips.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Scheme for use of cross-laminated timber elements. Axonometric of housing tower.

Moholt 50/50 har vist at massivtresystemet for studentboliger enkelt og uten vesentlige tilleggskostnader kan tilpasses andre volumformer enn den strengt rektangulære. En fortsatt suksess er avhengig av at denne fleksibiliteten utnyttes og videreutvikles. Prosjektet er et markant og vitalt tilskudd til studentbyen på Moholt. MDH viser at tendensene til regularitet og monotoni som ligger i prefabrikasjon kan styres og innarbeides i en bevisst arkitektonisk strategi. På Moholt er det avgjørende at dette skjer innenfor et godt grep i utformingen av situasjonsplanen og bygningsvolumene. Det forutsetter også en presis detaljutforming som tar hensyn til materialegenskaper og bygger opp under og tydeliggjør de arkitektoniske intensjonene og kvalitetene. Moholt-prosjektet er et godt argument for flere arkitektkonkurranser med flere “ville kort” blant deltakerne.

Massivtre: Hva er oppnådd, og hva bør videreutvikles?

Serien av studentboligprosjekter viser at et rasjonelt massivtresystem kan konkurrere med stål og betong. Det tas nå også i bruk i store helsebygg. Brann- og lydtekniske løsninger er utviklet skrittvis, med tester i full skala. Samtidig letes det etter sikre og rasjonelle løsninger, helst preaksepterte, for det ordinære boligmarkedet. En kan gipse seg frem, men det ville være bedre om tre kan synes og oppleves i store trebygg.

Målinger på ferdige bygg og tester i laboratorier viser at massivtreveggene har stor stivhet som kan utnyttes bedre, for eksempel i utkragende volumer. Formbarheten av tre ved hjelp av CNC-utstyr gjør det enkelt å produsere elementer med irregulære geometrier. IBOIS-senteret i Lausanne har utnyttet dette i komplekse foldekonstruksjoner og buede skall i massivtre.

Trekonstruksjoner gir lavere klimagassutslipp, men når massivtreet i studentboligene importeres fra Østerrike reduseres gevinsten. Det er også et nederlag for norsk treindustri. Det må jobbes videre med miljøvennlige limtyper. Bruk av tre kan økes både i isolasjon og i  andre komponenter i massivtrebyggene.

Bygg i byer må kunne romme flere funksjoner, og bruken må kunne endres over tid. Søyle- og bjelkesystemer kan være mer tilpasningsdyktige og mer uttrykksfulle enn de typiske massivtrebyggenes skiver og dekker. I den nye trebyen må både skjelettkonstruksjoner, elementer, moduler og skall kombineres i arkitektoniske helheter. Jan Strumillo, som er arkitekt og PhD-student på AHO, hevder at for at urbane trebygg skal få utbredelse må de først bli vanlige. Studentboligprosjektene gir ham rett. Men spørsmålet blir da: Hvordan sikrer vi varig teknisk, funksjonell og arkitektonisk kvalitet i store og vanlige bygg? Hva skal til for at de oppleves som verdifulle og verdt å ta vare på og dermed blir bærekraftige? 

MDHs Moholt 50/50 viser at dette kan oppnås ved å følge, men samtidig regissere, de iboende tendensene og mulighetene i program, konstruksjoner og materialer.

Forfatterne er tilknyttet forskningsprosjektet Wood Be Better ved AHO. Catherine Sunter DipArch ARB, prosjektkoordinator. Ona Flindall, M.Ark, prosjektmedarbeider. Marius Nygaard, Arkitekt MNAL, professor, prosjektleder.

Noter
  1. Første del av artikkelen er et utrag av O.K.Flindall & M.Nygaard: Tracing a Timber Breakthrough - the introduction of CLT to the student housing market in Norway. Presentert på konferansen “Sustainable Housing” i Lisboa november 2016.
  2. Betegnelsen “wildcard” brukes om arkitektkontorer i etableringsfasen som var med i NALs Wildcardordning, som hjalp nye kontorer å vinne fram i konkurranser osv. Kulturdepartementet kuttet støtten til Wildcardordningen i 2015.
  3. Fra BIONÆRs programplan 2012-2020.
English Summary
A breakthrough for cross-laminated timber

By Ona Flindall, Catherine Sunter and Marius Nygaard

The introduction of performance-based building regulations and new rules for universal access at the end of the 1990’s made it easier to use loadbearing timber structures in Norway. This was followed up in a timber-based innovation programme, which resulted in buildings like the Svartlamon housing (Brendeland & Kristoffersen, 2005) and Preikestolen Mountain Lodge (Helen & Hard 2008). These pilot projects did not, however, lead to any marked increase in the use of timber in large buildings.

In this article, Flindall, Sunter and Nygaard trace the development of an area of building where the use of timber actually did take off: Student housing, a typology where cross-laminated timber is rapidly becoming a commonplace material in ever-higher structures. The use of cross-laminated timber has obvious advantages over concrete elements in terms of CO2 footprint and energy performance as well as cost and ease of construction, and student housing has been seen as a programme where the disadvantages of timber in terms of sound and fire separation can be more easily handled.

The article analyses the roles of all parts of the building industry, and looks at the typical architecture that has resulted from this development so far.

The full article can be read in english at architecturenorway.no.

Et gjennombrudd for  massivtre
Marius Nygaard
Arkitekt MNAL, professor, AHO - Institutt for arkitektur.Prosjektleder Wood Be Better Research Project 
Et gjennombrudd for  massivtre
Catherine Sunter
Arkitekt DipArch ARB. Prosjektkoordinator og lærer tilknyttet Wood Be Better Research Project AHO
Et gjennombrudd for  massivtre
Ona Katrina Flindall
Arkitekt MNAL. Utdannet ved AHO. Prosjektmedarbeider Wood be Better Research Project AHO
Et gjennombrudd for  massivtre
Publisert på nett 13. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7-8 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Nye Moholt 50|50 av MDH Arkitekter SA, blikk inn mot almenningen.
Prosjekt

Moholt 50|50

MDH Arkitekter, 2017

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Moholt 50|50

Tårnene på Moholt

Arkitekt:
MDH Arkitekter

Moholt 50|50 skal bli en ny bydel for studenter. De Y-formede boligtårnene åpner nye muligheter for massivtrebygg.


Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

Nye Moholt 50|50 og gamle Moholt.

The existing student village from 1965 and the new timber towers.

 
Nye Moholt 50|50, blikk inn mot almenningen.

Nye Moholt 50|50, blikk inn mot almenningen.

Looking into the future common.

Hybelinteriør.

Hybelinteriør.

Student unit interior.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Betong og eksponert massivtre i trapperom.

Cross-laminated timber elements exposed in the stairwell.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Fellesrom for studenter med kombinasjon av nedsenket himling og eksponert massivtredekke.

Student common room with suspended ceiling and exposed timber ceiling.

Vindusdetalj fra barnehagen.

Vindusdetalj fra barnehagen.

Detail from the kindergarden.

 
Inngang til fellesfunksjon, treningsenter.

Inngang til fellesfunksjon, treningsenter.

Entrance to common area and fitness centre.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Prinsipp for treelementer. Aksonometri av studenttårn.

Scheme for use of cross-laminated timber elements. Axonometric of housing tower.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Studenttårn, med forskutt panel – "teleskopfasade”.

Housing tower with overlapping panel facade - “telescopic facade”.

Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan

Typisk plan for boligtårn.

Typisk plan for boligtårn.

Typical floor plan, student housing.

Detalj, vertikalsnitt yttervegg. Med akustisk og brannhemmende lag på innsiden.
Snitt og oppriss av yttervegg som viser “teleskopløsning” av panel.

Detalj, vertikalsnitt yttervegg. Med akustisk og brannhemmende lag på innsiden.

Snitt og oppriss av yttervegg som viser “teleskopløsning” av panel.

Detail, vertical section through external wall. 

Section and elevation of external wall showing “telescopic” panelling.

Arkitektens beskrivelse

Prosjektet er en utvidelse og fortetting av Moholt studentby i Trondheim. Den eksisterende studentbyen, tegnet av Herman Krag og ferdigstilt i 1965, følger modernistiske idealer med bygninger fritt plassert i landskapet. Ca. 80 lavblokker i tegl på 3-4 etasjer ligger i kjeder eller samlet i små tun. 

Moholt Studentby har manglet både hierarki og et tydelig sentrum, og har vært opplevd som lite tilgjengelig for nabolaget. I forbindelse med studentbyens 50-årsjublieum ønsket Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) å gi studentbyen en utvidelse og et løft. Moholt 50|50, som det nye prosjektet heter, er en kompakt masterplan som benytter den gamle, sentralt plasserte parkeringsplassen til et tydelig midtpunkt for studentbyen ved å etablere en allmenning hvor over 600 nye studentboliger, studentbarnehage og aktivitetshus plasseres.

“Et mål for prosjektet har vært å åpne opp og invitere lokalmiljøet på Moholt inn.”

En målsetting har vært å skape et tydelig bygningsmessig tyngdepunkt som bidrar til orientering og identitet for stedet, ved å samle alle de nye boligene i en klynge av fem tårn med ni etasjer.

Et mål for prosjektet har vært å åpne opp og invitere lokalmiljøet på Moholt inn. Alle førsteetasjer har fått offentlige funksjoner som legesenter, frisør, osv, mens Moholt bydelsbibliotek i 2018 flytter inn i et eget nytt bygg sentralt plassert på allmenningen. Det nye senteret i studentbyen vil med tiden forhåpentligvis også bli et nytt senter for hele Moholt.

Allmenningen

Det bærende plangrepet var å danne en allmenning gjennom studentbyen, et sammenhengende og aktivt bygulv. Moholt allmenning, som den nå offisielt heter, samler eksisterende små stier og veier til et større sammenhengende gulv, og kobler dem til Jonsvannveiens kollektivtrafikknutepunkt. Alle nye bygg er også koblet til dette gulvet, som dermed binder sammen all bevegelse og aktivitet rundt både studentboliger, bibliotek og barnehage. Allmenningen er et “shared space”-område, tilgjengelig for lette trafikanter, utrykningskjøretøy og varelevering. Den er utformet som et plassrom med benker, scener, sykkelparkering og beplanting – et sted der folk kan møtes.

Studentboliger

I tillegg til å tilby rimelige boliger har Studentsamskipnaden en målsetting om gjøre studentene til sosialt kompetente mennesker som aksepterer og tolererer ulikhet, løser utfordringer i felleskap og er sosialt inkluderende. De jobber aktivt med å redusere ensomhet, og dette gir også føringer for hvordan studentboligene er organisert.

“Vår tilnærming til å bygge i massivtre har hele tiden vært å dra nytte av den ferdige overflaten massivtreelementene har.”

De 632 boenhetene er fordelt på fem tårn. Hver av de ni etasjene er organisert som et kollektiv med 15 enheter. Man har eget rom med bad, men deler kjøkken, stue, entré og garderobe. Planen er organisert rundt en kjerne med trapp og heis. Sirkulasjonsarealet ligger rundt kjernen og gir en annen type fleksibilitet enn tradisjonelle midtkorridorer. Her har man alltid to veier til hybelen, enten rett inn fra gangen eller via fellesarealene. Grepet gir også en bedre interntrafikk i kollektivet. Fellesrommet har kjøkken og stue, med store vinduer ut mot allmenningen, slik at man kan se over til fellesrommene i de andre byggene. Hyblene orienterer seg bort fra allmenningen og får en mer privat utsikt. Plangrepet, Y-formen, organiser hyblene effektivt rundt fellesrommet, samtidig som det bryter opp fasaden og gjør tårnene visuelt slankere. Boligblokkens tre ”vinger” tar også opp de eksisterende Moholtblokkenes dimensjon og retning.

Massivtre – En bevisst kamp mot innpakking

I konkurransen var tårnene tenkt utført i tegl for å harmonere med de eksisterende lavblokkene. For å bidra til å oppfylle prosjektets ambisiøse energi- og klimamålsetninger, engasjerte Studentsamskipnaden etter konkurransen rådgivere fra iTRE AS for å se på mulighetene i massivtre. Det viste seg at tårnene, med sine relativt korte spenn og Y-form, også rent statisk var godt egnet som massivtrekonstruksjoner. Vår tilnærming til å bygge i massivtre har hele tiden vært å dra nytte av den ferdige overflaten massivtreelementene har, og eksponere mest mulig av massivtreelementsystemet gjennom robust og synlig detaljering. 

Det ble utført en fullskala branntest av en hybel for å etablere et bedre grunnlag for branndimensjonering, innbrenningshastighet og sprinklerkapasitet. 

Fasaden

På samme måte som tradisjonelle laftekonstruksjoner krymper også massivtre både vinkelrett og radielt på årringene. For å håndtere en estimert krymping på 5-8 cm i hele bygningens høyde og hindre eventuelle sprekker i fasadekledningen, ble det utviklet en ”teleskopfasade” som ivaretar krymping samtidig som hvert lag beskytter endeveden til nedenforliggende lag. Tanken er at fasadebordene overlapper hverandre som skjellene på en kongle. Vinduene blir smalere oppover i etasjene for å forsterke perspektivvirkningen av tårnene.

“Fast innredning begrenser behovet for egne møbler, reduserer skade- og vedlikeholdsarbeid knyttet til inn- og utflytting.”

Studentsamskipnaden ønsket en fasade med minimalt vedlikeholdsbehov. Til fasadekledning er det derfor brukt Kebony furu som gradvis vil få en jevn sølvgrå patina. Trekledningen i første etasje er i tillegg brannimpregnert.

Hybel interiør

For å få mest mulig ut av arealet i hybelen er det tegnet fast innredning, som er utført i lakkert furufinér for å harmonere med massivtreoverflaten. Innredningen består av skap, seng, hylle og benk med oppbevaring ved vindu. En studentby har relativt stort ”gjennomtrekk” av beboere, og fast innredning begrenser behovet for egne møbler, reduserer skade- og vedlikeholdsarbeid knyttet til inn- og utflytting, og begrenser unødig bruk og kast av møbler.

Miljø

Moholt 50|50 har hatt fokus på bærekraftig utvikling. Valg av massivtre i bærende konstruksjoner, passivhusstandard og eget geovarmeanlegg (nærvarmeanlegg) har vært de bærende miljøelementene i prosjektet. Nærvarmeanlegget består av 23 geobrønner, varmegjenvinning fra ventilasjonsluft, gjenvinning av avløpsvarme og et solfangeranlegg, som sammen sørger for et helhetlig energisystem. Geovarmeanlegget har også kapasitet til å forsyne den eksisterende studentbyen med termisk varme til varmt forbruksvann.

Prosjektet har oppnådd miljømålene som ble satt i samarbeid med Fremtidens bygg, som var minst 50% reduksjon av CO2-utslipp i forhold til et TEK10-referansebygg. Studentboligene har en reduksjon på ca. 57%. Dette omfatter kun materialer, ikke transport og energi. Når det gjelder CO2-utslipp i forbindelse med energibruk, er dette redusert med ca. 70% i forhold til TEK10-krav og med fjernvarme som termisk forsyning.

Universell utforming

Universell utforming er lagt til grunn for utomhusplanen. For studentboliger gjelder kravet om tilgjengelig boenhet (TEK10, §12.2) for 20 % av boenhetene, og for de resterende 80 % gjelder kravet om besøksstandard (TEK10, §1-2, pkt.6). Moholt 50|50 bygges med 100% tilgjengelighet, dvs. alle boenhetene (kollektivene) er tilgjengelige. Bokollektivene har en HC-tilgjengelig hybel og et felles HC gjestetoalett.

“Moholt 50|50 bygges med 100% tilgjengelighet.”
English Summary
Moholt 50|50, student housing, Trondheim

Architects: MDH Arkitekter SA

The project is part of of Moholt student village, designed by Herman Krag and completed in 1965 – a modernist development of about 80 3-4 storey brick buildings. The village has lacked both a clear hierarchy and a real centre, so the new project consists of a compact master plan that introduces a central “shared space” common with 600 new housing units, a kindergarten and a library and community centre.

The new housing is divided into five nine-storey towers on a Y-shaped plan, where each floor is organised as communal housing with 15 private units around a kitchen and common room. All the common rooms overlook the central outdoor space, and you can look over to the common rooms of the other towers.

The towers are built with cross-laminated timber elements, exposed in the interior as much as possible, with robust and visible detailing. The “telescope” facade has overlapping bands of timber panelling to allow for the vertical movement in the timber structure.

Moholt 50|50
Publisert på nett 13. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7-8 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Boligrekken i Storelva, fasade mot sør. 
Prosjekt

Passivhus ved Storelva

Steinsvik Arkitektkontor AS, 2008

Boligrekken i Storelva, fasade mot sør. 

Passivhus ved Storelva

Bærekraft i praksis

Steinsvik Arkitektkontor har gjennom flere år involvert seg i utviklingen av passivhus for norske forhold. De har nå oppført to banebrytende flerboligprosjekter i Tromsø: passive massivtrehus i rekke. Her presenteres ett av dem.


Husrekken i Storelva sett fra nord.
 

Husrekken i Storelva sett fra nord.

Storelva terrace, north facade.

Fra oppholdsrom, 3. et.

Fra oppholdsrom, 3. et.

Living space, second floor.

 
Fra takterrassen.

Fra takterrassen.

From the roof terrace.

 
Fra takterrassen.

Fra takterrassen.

From the roof terrace.

 
Passivhus ved Storelva
 
Steinsvik Arkitektkontor har også fått oppført en boligrekke på fire enheter (tre enheter, en av dem med utleiedel) i Doktordal, Tromsø.

Steinsvik Arkitektkontor har også fått oppført en boligrekke på fire enheter (tre enheter, en av dem med utleiedel) i Doktordal, Tromsø.

Steinsvik Arkitekter have also developed a row of four houses at Doktordal, Tromsø.

Storelva: Situasjonsplan. Tomta faller mot sør.

Storelva: Situasjonsplan. Tomta faller mot sør.

Storelva: Location plan. The site slopes off to the south.

Storelva: Planer som viser boenhetenes fire etasjer. Fra høyre: 1. et., 2. et. med inngangsplan, 3. et. og 4. et.

Storelva: Planer som viser boenhetenes fire etasjer. Fra høyre: 1. et., 2. et. med inngangsplan, 3. et. og 4. et.

Storelva: Plan showing the four floors of each unit. From right: Ground floor, first floor (entrance level), second floor and third floor. 

Beregnet energiforbruk, Passivhus ved Storelva, Tromsø

Beregnet energiforbruk, Passivhus ved Storelva, Tromsø

Arkitektens beskrivelse

Bakgrunnen

I 2002 ble Byggforsks Håndbok 50, Fukt i bygninger utgitt. Innholdet var tankevekkende.  Superisolerte, lufttette lavenergihus, som baseser seg på balansert ventilasjon og flere tettesjikt i yttervegger og tak, innebærer stor risiko for muggdannelse.

Vi benyttet anledningen til å utvikle et konsept for en lufttett, fuktsikker og kuldebrofri ytterveggskonstruksjon basert på massivtre. Under arbeidet med å finne en leveringsdyktig produsent, så vi at den europeiske modellen for ekstrem lavenergi, passivhuset, også kunne fungere i Norge. Beregninger overbeviste oss om at dette var en realistisk mulighet, til og med i Tromsø. «Passivhus Norge A/S» ble dannet, finansiering ordnet, og sommeren 2005 ble «i-Box 120» oppført (se Byggekunst nr.1-07).

Det som skulle være et læreprosjekt i samarbeid med lokale byggmestre ble etterhvert et selvbyggerprosjekt, med estlandske og polske hjelpearbeidere, en norsk psykologistudent og  omreisende europeiske tømrere. Men konseptet fungerte, resultatet var tilfredsstillende. Med stor entusiasme satte vi i gang med ytterlige to prosjekter : Storelva-prosjektet med sju boenheter og Doktordalprosjektet med fire boenheter.  Prosjektene ble gjennomført i selvbyggerregi, dessverre uten bruk av norsk arbeidskraft – det var fortsatt liten eller ingen interesse fra norske byggmestre og entreprenører – i perioden 2006-2008.

Overoppheting i byggemarkedet i byggeperioden medførte forsinkede vareleveranser og manglende kontinuitet i arbeidsstyrken. Gode snekkere ble kjøpt opp av større firmaer og forsvant fra byggeplassen. Dette var medvirkende årsaker til lang byggetid og økte kostnader. Nå, når vi arbeider med Doktordal, del 2, finner vi imidlertid både interesse og økt kompetanse i bygge-bransjen. 

Storelva-prosjektet

Prosjektet ligger i Storelva bydelssentrum på Kvaløya. Bydelssenteret er endeholdeplass for ekspressbuss til Tromsø sentrum og Universitetet. Senteret har butikk, barnehage, grunnskole og videregående skole, idrettshall og langrennstadion, og stedet er utgangspunkt for et omfattende lysløypenett med adkomst til fjellheimen på Kvaløya.

Tomta faller mot sør, og har fri utsikt mot Sandnessundet, Tromsøya, Tromsdalstinden og fjellene i Malangen. 

Eiendommen avgrenses av Storelva i nordvest, og av gang- og sykkelveg og riksveg i sør. Storelva har en fallhøyde på seks meter langs eiendomsgrensen. Arealet langs elva var tidligere avsatt til park-/vegetasjonsbelte, men inngår nå i tomta. Vi valgte å flytte bebyggelsen nærmere vegen, som har en ÅDT på 4600, for å få skjermede uteoppholdsareal mot vest og nord, vendt bort fra trafikken. Bebyggelsen fungerer som en støyskjerm, og i uteoppholdsarealene fungerer lyden fra Storelva  som en effektiv maskering av trafikkstøy.

Bebyggelsen

Bebyggelsen består av syv boliger i rekke, alle oppført med boarealer fordelt på tre plan og en privat terrasse på taket, der det er sol fra tidlig morgen til sen kveld. Boligene har felles leke- og uteoppholdarealer på bakkeplan. 

Seks av boligene har tre soverom, kjøkken/allrom, stue, bad og ekstra wc. Endeboligen mot Storelva har kun ett rom på hvert plan, bortsett fra avdelt bad og WC.

Bygningsprinsippet fra i-BOX er videreført ved at alle hus, inkludert kjelleretasje, er bygget av massivtre, med ett tettesjikt og utvendig isolasjon av «takisolasjon» i mineralull. Konstruksjonen er effektivt støydempende. Det er etterstrebet en høy grad av miljøriktig materialbruk med vekt på lave emisjoner av skadelige gasser. Massivtreelementene fra KLH er krysslimt med ikke-fenolholdig lim. Utvendig kledning er kjerneved av furu fra Materialbanken på Røros, montert som låvepanel med varierende bredder og tykkelser. Carporter, sportsboder, sykkelbod, grillhus og rom for miljøstasjon er alle bygget av massivtre-elementer, inkludert dekket over gammel kjeller i carportene.

Varmesentralen, husets hjerte, var i i-BOX-prosjektet plassert i kjelleren. I rekkehusene er den plassert i trappehuset på taket, og i Doktordalprosjektet er den kombinert med et lite vaskerom.

Solvarmekollektor er integrert i sørfasaden, der de store glassflatene også tar vare på utsikten. I tillegg er det lagt vekt på innslipp av dagslys fra nord både til trappeløp, inngangsparti og soverom. Vindu i golv ved inngang gir dagslys til bad i kjeller. Det er montert sensorstyrt belysning i alle rom og sensor-/tidsbryterstyrt plantelys i store vinduer mot sør.

Universell utforming

Vi har fokusert på å prøve ut passivhuskonseptet fra i-BOX som rekkehus, og energi- og miljøaspektet har veid tungt. Fordi boligene er kompakte, med bruksarealet fordelt med 30 m² på hvert plan, har boligene ikke universell utforming. Inngangsplanet, som ligger i plan med atkomst og parkering, inneholder et stort kjøkken/allrom og wc, og gir besøksmulighet for bevegelseshemmede. Det har vært et poeng at alle boligene skulle ha egen adkomst fra bakkeplan. 

Fem av boligene fungerer i dag som familieboliger, en bolig fungerer som bofellesskap for skoleelever, og det siste, mot elva, er «bestemorhuset» (der en av arkitektene bor).

Energisystemet

Boligene har balansert ventilasjon. Ventilasjonsaggregatet er utstyrt med motstrømsveksler med temperaturvirkningsgrad større enn 80%. 

Energisystemet er bygget rundt en bereder/buffertank for energilagring. I situasjoner med sol eller rikelig dagslys, hentes energi fra en 5kvm solkollektor i sørfasaden på hver enkelt bolig. I situasjoner med lite eller ingen sol, sørger en luft-til-vann varmepumpe, montert på ventilasjonsaggregatets avtrekkside, for nødvendig varmt-vann. Fra buffertanken hentes nødvendig temperatur til en enkel golvvarmekrets som gir komforttemperatur i badegolv og vindfang/wc. 

Det er montert jordvarmekollektor under hele bebyggelsen for forvarming/kjøling av friskluftinntak som gir inntaksluften en temperaturøkning på inntil 12°C. Grunnvarmekollektoren gjenvinner også varmestrøm gjennom kjellergolv. I varme perioder kan grunnvarmekollektoren nyttes til passiv kjøling av inntaksluft.

English Summary
Passive row houses, Tromsø

Architects: Steinsvik Arkitektkontor AS

Steinsvik Architects in Tromsø are pioneers in the development of passive houses for Norwegian conditions. Following their experience with the single prototype «i-Box» (Arkitektur N/Byggekunst no. 1-2007), they have applied the same techniques in the development of two row house projects, a four-unit row in Doktordal and a seven-unit row at Storelva, both in Tromsø in the very north of Norway.

The three-storey row at Storelva sits on a site sloping down to a river. All units have a roof terrace, and share a garden and play area at ground level. The main structure is solid timber elements, with external mineral wool insulation and heartwood pine boarding. The plant room is located on the roof. There is a solar collector on the south-facing façade, and heat collectors in the ground for pre-heating/cooling of the air intake. A buffer tank for the heat collection systems, combined with a backup air-to-water heat pump, stores and delivers energy to the underfloor heating system.

Passivhus ved Storelva
Publisert på nett 17. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord passivhus
Hovedinngangen.
Prosjekt

Preikestolen fjellstue

Helen & Hard AS, november 2008

Preikestolen fjellstue

Preikestolen fjellstue

Innovativ bærekraft

Arkitekt:
Helen & Hard AS

Stavanger Turistforening har hatt høye ambisjoner i byggingen av Preikestolen Fjellstue. Prosjektet er gjennomført som en del av Stavanger europeisk kulturhovedstad 2008 og Norwegian Wood, og arkitektene hos Helen & Hard har benyttet anledningen til nybrottsarbeid i arkitektur og bærekraftig materialbruk. 


Den nye Preikestolen Fjellstue med utsikten over Refsvatnet.

Den nye Preikestolen Fjellstue med utsikten over Refsvatnet.

The new Preikestolen Mountain Lodge with the view across Lake Refsvatnet.

Hovedinngangen.

Hovedinngangen.

Main entrance.

Fasade 

Fasade 

Facade

 
Åpningsfasade ved restauranten.

Åpningsfasade ved restauranten.

Facade opening out from the restaurant.

 
Fra baksiden av bygget med trapp fra gjesterommene.

Fra baksiden av bygget med trapp fra gjesterommene.

Back of the building, staircase from the guest rooms.

Byggets bakside mot  den store fjellknausen.

Byggets bakside mot  den store fjellknausen.

Back of the building where it wraps around the big boulder.

Fellesrom over hovedinngangen.

Fellesrom over hovedinngangen.

Common room above the main entrance.

 
Fra restauranten.

Fra restauranten.

From the restaurant. 

 
Fra restauranten, skapdører i flettet spon.

Fra restauranten, skapdører i flettet spon.

From the restaurant. Cupboard doors made with woven timber strips.

 
Korridor utenfor gjesterom.

Korridor utenfor gjesterom.

 Guest wing corridor. 

 
Bad på gjesterom. 

Bad på gjesterom. 

Guest bathroom.

 
Gjesterom.

Gjesterom.

Guest room.

 
Trappen opp til 2. et. i resepsjonen.

Trappen opp til 2. et. i resepsjonen.

Staircase from reception up to the guest rooms.

 
Trappen til 2. et.

Trappen til 2. et.

Staircase.

Situasjonsplan. 

Situasjonsplan. 

Location plan. 

Plan 1. et. med utomhusområde ved inngang.
1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 1. et. med utomhusområde ved inngang.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Ground floor plan with landscaping.

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Plan 2. et.
1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 2. et.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

First floor plan. 

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Plan 3. et.1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Plan 3. et.

1. Inngang, 2. Resepsjon, 3. Kafé, 4. Restaurant, 5. Butikk, 6. Kjøkken, 7. Oppvask, 8. Ansatte, 9. Tørkerom, 10. Toaletter, 11. Gjesterom, 12. Konferanserom, 13. Bibliotek/lounge

Second floor plan. 

1. Entrance, 2. Reception, 3. Café, 4. Restaurant, 5. Shop, 6. Kitchen, 7. Scullery, 8. Staff, 9. Drying room, 10. Toilets, 11. Guest room, 12. Conference room, 13. Library/lounge

Langsnitt av restauranten.

Langsnitt av restauranten.

Long section through the restaurant. 

Tverrsnitt. 

Tverrsnitt. 

Cross section.

Detalj møne. 

Detalj møne. 

Ridge detail. 

Detalj gesims.

Detalj gesims.

Eaves detail.

Detalj himling, restaurant. 

Detalj himling, restaurant. 

Ceiling detail.

Preikestolen fjellstue
Elementtransport Holz 100. Aksonometri av lasteplan. Samlet vekt på dette lasteplanet 23925 kg.

Elementtransport Holz 100. Aksonometri av lasteplan. Samlet vekt på dette lasteplanet 23925 kg.

Transportation of Holz 100 elements. Axonometric of one container load. Total loading weight 23925 kgs.

Ribbeprinsipp. Oppbyggingen av massivtreribbene, med avstivende lag på begge sider for å oppnå ønskede spenn.

Ribbeprinsipp. Oppbyggingen av massivtreribbene, med avstivende lag på begge sider for å oppnå ønskede spenn.

Rib system. The composition of the solid timber ribs, with added layer on each side to give strength for longer span.

Konstruksjonsprinsipp. Aksonometri som viser plasseringenmassivtreskiver og -dekker.

Konstruksjonsprinsipp. Aksonometri som viser plasseringenmassivtreskiver og -dekker.

Structural system. Axonometric showing the placement of solid timber elements.

Fra byggeplassen, håndtering av massivtreelementene.

Fra byggeplassen, håndtering av massivtreelementene.

Handling the timber elements during construction.

 
Detalj, møte tak-vegg-glassfelt

Detalj, møte tak-vegg-glassfelt

Detail, junction roof-wall-glazing

 
Ekspanderende lister til brannsikring gjør det mulig å benytte celluloseisolasjon.

Ekspanderende lister til brannsikring gjør det mulig å benytte celluloseisolasjon.

Expanding fire seal made it possible to use cellulose insulation.

 
Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

From Base Camp, three wilderness sleeping areas. Treehouses, a cliff shelter with with hammocks and a lakeside retreat.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

Fra Base Camp, tre permanente leire som til sammen har 45 liggeplasser. Trehyttene har plass til tre personer i hver sovehytte. I tillegg er det en fjelleir og en vannleir, hver med 15 hengekøyer.

From Base Camp, three wilderness sleeping areas. Treehouses, a cliff shelter with with hammocks and a lakeside retreat.

Arkitektens beskrivelse

Norwegian Wood-prosjektet var en viktig del av Stavanger 2008. Norwegian Wood ble organisert av NAL Ecobox og Stavanger kommune, og hadde som mål å realisere 15 forbilledlige prosjekter i Stavangerområdet. Prosjektene måtte oppfylle fire hovedkriterier:

  • Innovativ bruk av tre
  • Miljøvennlig materialbruk
  • Lavt energiforbruk
  • Universell utforming

Preikestolen Fjellstue ble tatt inn som Norwegian Wood-prosjekt i 2005.

Oppdraget

Stavanger Turistforening (STF) hadde lenge lekt med tanken om et nytt bygg som kunne betjene den stadig økende turiststrømmen til Preikestolen: 120 000 besøkende i 2007, fra mer enn 30 ulike nasjonaliteter.

«Stavanger turistforening ønsket å beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. I tillegg hadde de høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet og energi- og miljøhensyn.»

Det lå allerede en turisthytte på stedet, bygget i 1949, men den var blitt for liten. Mange turister er dessuten ikke vant med nøkterne kår, som køyesenger og delt bad på gangen. STF ønsket å gi et nytt tilbud, men ville samtidig beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. De hadde høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet, energi- og miljøhensyn. I 2004 lanserte de en lokal arkitektkonkurranse, som Helen & Hard vant.

Massivtrekonstruksjonen

Prosjektet er bygget opp rundt et todelt konsept, basert på forholdet til landskapet og konstruksjonens oppbygning og muligheter.

Volumet er utformet med utgangspunkt i landskapsdrag og terrengformasjoner. Det er lagt rundt en fjellknaus, og høyder og takhelninger er avpasset og avstemt mot steile fjellsider i nordøst og slakere åser i vest. Hovedkonstruksjonen består av 15 doble massivtreribber som er plassert med 2,8 m mellomrom og skåret til for å danne fellesrommene i 1. etasje. Ribbene deler gjesterommene og gir intime sitteplasser langs fasaden i restauranten.

«Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Alle materialer er gift- og emisjonsfrie.»

De prefabrikkerte massivtreelementene fra Holz100 tilvirkes uten lim, og består av 5-7 lag med planker som er lagt i ulike retninger og plugget sammen med uttørkede bøkedybler. Når dyblene tar til seg fuktighet sveller de opp, og låser stabelen til en stiv skive. Samvirket mellom trelagene skjer kun gjennom pluggene. I Preikestolen Fjellstue er systemets grenser tøyet til det ytterste, både i en kompleks geometri og i spennvidder på opp til 7,5 m. 

De statiske beregningene var svært omfattende og tok over et år. Et normalt Holz100-element består av vekselvis horisontale, vertikale og diagonale lag. De diagonale lagene ligger alltid i midten og sørger for stabilitet. For å oppnå de ønskede spennene, måtte det her etableres en statisk stiv forbindelse mellom to «søyleelementer» og et «bjelkeelement». Løsningen ble å skreddersy en type «vrengt» element, hvor doble diagonale lag ligger ytterst på hver side. Disse er montert på stedet, slik at de også binder sammen to elementer som er stablet over hverandre. Løsningen gir forsterkede statiske egenskaper og er en synliggjøring av massivtreelementenes oppbygning og konstruktive logikk.

Dekker, vegger og tak

I soveromsdelen er det hengt dekker mellom skivene. Skivene er doble for å få en optimal lydisolering mellom rommene. Baderommene er konstruert med tre glassvegger og en trevegg. Alle installasjonsveggene er like. Alle tekniske fag kunne jobbe åpent på massivtreveggen, og installasjonene ble innkledd i glass etterpå.

Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Massivtreets hygroskopiske egenskaper gjør at man unngår dampsperrer, og vind- og vanntetting er løst med voksede trfiberplater. Det er lagt 200 mm isolasjon utenpå de 250 mm tykke massivtreelementene, slik at den totale veggtykkelsen nærmer seg 600 mm. Det så først ut til ikke å være mulig å benytte celluloseisolasjon på grunn av faren for brannspredning, men ekspanderende brannforseglingslister er lagt inn for å hindre brann i å spre seg under trekledningen. Vinduene har en U-verdi på 0,7. 

Byggetekninsk har saltakene et dobbelt underlag med luftsirkulasjon, og ventilasjonsåpninger i toppen og langs alle knekklinjer. I tillegg er det, i de flateste takpartiene, lagt et ekstra metalltakssjikt mellom trefiberplate og bordtak. Bygget er kledt utveldig med malmfuru, behandlet med jernvitriol. 

Alle materialer er gift- og emisjonsfrie. Oppvarming skjer via vannslynger i skifergulvet, som henter varme fra en varmepumpe i Refsvatnet. 

Interiøret

Lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner har vært utgangspunkt for utforming og valg av interiørelementer. Sponfletting anvendes på skapfronter og skillevegger mot restauranten, stråtapet i himling benyttes som del av et lydabsorberende sjikt, stoler og benker lages av en tidligere skiprodusent, og møbeltrekk er spesiallaget på et lokalt veveri.

English Summary
Preikestolen mountain lodge

Architects: Arkitektfirma Helen & Hard AS

The Preikestolen mountain lodge is one of the 15 projects in the 2008 Norwegian Wood initiative, which was aimed at promoting an innovative and environmentally responsible use of timber and energy. The lodge is a result of a competition launched by Stavanger Tourist Association in 2004 to increase the accommodation capacity at this popular tourist site.

The project is based on the relation to the landscape and the possibilities of the structural system. The main structure is a row of solid timber elements, cut to allow for the formation of large spaces at ground floor level, and reinforced on each side with diagonal boarding. The elements are constructed entirely without chemical fastenings. The bathrooms are constructed with three glazed walls and one timber wall. All installations are identical, mounted directly on the timber elements.

The structure includes no moisture-resistant membranes, due to the hygroscopic nature of the thick timber elements, which are clad externally with waxed timber-based sheets and heartwood pine panelling. A system of expanding fire seals allows the use of cellulose-based insulation. The flattest parts of the thoroughly ventilated roof include a metal sheet layer beneath the boarding. 

Preikestolen fjellstue
Publisert på nett 16. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Fra Strandveien.
Prosjekt

Strandveien 37

Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, 2005

Strandveien 37

Strandveien 37

Strandveien 37, Svartlamoen

Strandveien 37 består av to nye bygninger som ligger i den byøkologiske forsøksbydelen Svartlamoen i Trondheim. Den største av bygningene er en bygård på fem etasjer, med bokollektiver og kontorlokale i sokkelen. Den minste av bygningene er et toetasjes hus med seks ettroms leiligheter og boder i kjelleren. Nye og eksisterende bygninger danner sammen et beskyttet sydvendt gårdsrom. 


Blokken mot Strandveien
 

Blokken mot Strandveien

The block on Strandveien.

Strandveien 37
 
Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.

Communal space in the taller block, 3rd floor.

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 4. et.

Communal space in the taller block, 3rd floor.

Beboernes fellesrom i høyblokken, 1. et. 
 

Beboernes fellesrom i høyblokken, 1. et. 

Communal space in the taller block, ground floor.

 
Strandveien 37.

Strandveien 37.

Strandveien 37.

 
Fra Strandveien.

Fra Strandveien.

From Strandveien.

 
Svartlamoen.

Svartlamoen.

Svartlamoen.

 
Fasade

Fasade

façade

 
Fra bakgården.

Fra bakgården.

From the back yard.

 
Fra bakgården.

Fra bakgården.

From the back yard.

Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Location plan.

Plan nivå 1

Plan nivå 1

Plan level 1

Plan nivå 2

Plan nivå 2

Plan level 2

Plan nivå 4

Plan nivå 4

Plan level 4

Snitt gjennom høyblokken.

Snitt gjennom høyblokken.

Section through the taller block.

Snitt gjennom lavblokken.

Snitt gjennom lavblokken.

Section through the lower block.

Detaljer: Materiallagene utenfra og inn:
tak:
• 22 x 148 malmfuru
• 22 x 73 malmfuru
• 36 x 48 lekter
• Asfalt takbelegg
• 23 x 36 sløyfer
• 22 mm taktro
• 48 x 48 c/c 600, lufting
• Vindsperre
• 48 x 198 c/c 600 sperrer, mineralull
• 208 mm Santner massivtre-element
 Etasjeskiller:
• 21 x 70 gulvbord
• 20 mm sementsponplate
• 48 x 98 på 80 mm tung mineralull 
• 100 mm lett mineralull mellom -tilfarere
• 218 mm Santner massivtre-element
 
Yttervegg:
• 22 x 148 malmfuru
• 22 x 73 malmfuru
• 36 x 48 lekter
• 23 x 36 sløyfer
• 9 mm GU vindsperre
• 48 x 198 c/c 600 bindingsverk, -mineralull
• 144 mm Santner massivtre-element

Detaljer: Materiallagene utenfra og inn:

tak:

• 22 x 148 malmfuru

• 22 x 73 malmfuru

• 36 x 48 lekter

• Asfalt takbelegg

• 23 x 36 sløyfer

• 22 mm taktro

• 48 x 48 c/c 600, lufting

• Vindsperre

• 48 x 198 c/c 600 sperrer, mineralull

• 208 mm Santner massivtre-element

 

Etasjeskiller:

• 21 x 70 gulvbord

• 20 mm sementsponplate

• 48 x 98 på 80 mm tung mineralull 

• 100 mm lett mineralull mellom -tilfarere

• 218 mm Santner massivtre-element

 

Yttervegg:

• 22 x 148 malmfuru

• 22 x 73 malmfuru

• 36 x 48 lekter

• 23 x 36 sløyfer

• 9 mm GU vindsperre

• 48 x 198 c/c 600 bindingsverk, -mineralull

• 144 mm Santner massivtre-element

Arkitektens beskrivelse

Prosjektet er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse utlyst av Svartlamoen boligstiftelse og Trondheim kommune i 2002. Ambisjonen for konkurransen var brukermedvirkning, lave utleiepriser, bærekraftig arkitektur, fleksible planløsninger og ny bruk av tre. Dette har vært styrende premisser gjennom hele prossessen.

Tomten ligger i utkanten av bydelen, som her grenser opp mot industriområder og havn med bygninger i større skala. Vis-à-vis tomten ligger den tyske ubåtbunkeren Dora 1. Svartlamoen består ellers dels av gammel småhusbebyggelse i tre og dels av bygårder langs Strandveien. Vi valgte å ta utgangspunkt i disse to typologiene og samtidig gi en nyfortolkning både i forhold til program, bygningsteknologi, materialbruk og formspråk. 

Planløsningene er utviklet med tanke på å redusere arealet pr. beboer samtidig som bokvaliteten opprettholdes. Halvparten av arealet i bokollektivene er fellesarealer. For prisen av en vanlig hybel får beboerne tilgang til store stuer, romslig kjøkken og balkong. Fellesarealene mot bakgården har overlappende funksjoner. De er både entré, korridor, kjøkken og stue samtidig. I topp-etasjen er andelen fellesareal enda større. Soverommene har et areal på bare 6,3 kvm, men dobbel høyde. Trappene krager ut fra fasaden, og disse plattformene utgjør både adkomst og balkong. Boligene er gjennomlyste, med romhøyder fra 2,8 til 4,5 meter. Gjennomsnittlig boareal pr leietaker er 22 kvm pr. person. Dette er et viktig bidrag til å holde leiepris, ressurs- og energiforbruk nede. Totalkostnaden for prosjektet er dekket gjennom lån i Husbanken. Leien fra beboerne dekker alle kostnader knyttet til renter og avdrag, FDV, vakanse, sikkerhetsmargin osv. Leiepris pr. beboer er 2900 kr/mnd.

Bygården er oppført med vegger og dekker av massive treelementer. Synlige overflater i vegger og himling er eksponerte treelementer uten overflatebehandling. All bæring ligger i ytterveggene. Ved behov kan innerveggene fjernes, flyttes eller modifiseres. Den minste bygningen har en kombinasjon av massive treelementer og bindingsverk. Ytterkledning, vinduer og ytterdører er utført i ubehandlet kjerneved av furu. Utearealene er enkelt opparbeidet og ferdigstilles av beboerne.

Prosjekteringen har vært krevende, langvarig og interessant. Arkitekten har samarbeidet tett med en rekke aktører: beboere, kommune, rådgivere, forskningsmiljøer, leverandører og entreprenør. På bakgrunn av et detaljert tilbudsgrunnlag ble prosjektet lagt ut på totalentreprise med tiltransportering av arkitekt. I byggeperioden hadde arkitekten en tett byggeplassoppfølging, og samarbeidet nært med håndverkerne.

Beboerne i de nye husene har vært involvert i alle faser av prosjekterings- og byggeprosessen og står også for en del av arbeidet med endelig ferdigstillelse. Husene vil være under kontinuerlig endring i årene som kommer.

Utvalg av beboerintervensjoner pr. oktober 2005

  • Sokkeletasje er bygget om fra å være et stort åpent fellesrom til å bli separate kontorer og møterom.
  • 1. etasje har blitt delt i to enheter ved at beboere har satt inn en dør. Barnerom i etasjen er malt lyseblå. Hengekøye er skrudd fast i veggen i stua.
  • 3. etasje har fått selvbygd kjøkkeninnredning.
  • 4. etasje har fått tre nye hemser i soverommene, alle med ulik utforming.
  • Bakgården har fått noe beplantning og selvbygd «rasteplass».
  • Det er plantet eføy under trappen.
  • Naboer har sagd åpning i et stakittgjerde for å bli del av dagliglivet i bakgården.
  • Enkelte forsøk på å bygge egne trapper opp til trammen foran inngangene i første etasje i den minste av bygningene.
English Summary
Svartlamoen housing complex,  Trondheim

Architects: Brendeland & Kristoffersen architects AS

This housing complex, the result of an open architectural competition in 2002, is located in a test zone for urban sustainability. It consists of two buildings flanking a south-facing rear yard: a five-storey block of communal housing units with offices on the ground -floor, and a two-storey block of six studio flats.

The main concerns of the project has been user participation, sustainable architecture, flexible planning and innovative use of timber. The aim of the house plans is to reduce the overall area whilst retaining quality of liv-ing. In the communal flats, half the area is shared, giving inhabitants access to a spacious kitchen, living area and balcony for the price of a studio flat. Room heights vary from 2,8 to 4,5 metres. The average area per person is 22 square metres.

The walls and floor slabs of the two blocks are constructed from compact timber elements, all exposed internally. Load bearing external walls give freedom to move internal partitions as required. External panelling, windows and doors are in untreated heartwood pine.

The inhabitants have been involved in all phases of design and construction and have partly completed the actual building works. This process of involvement and change will continue in the years to come.

Strandveien 37
Publisert på nett 19. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2005. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Prosjekt

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage

Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, 2007

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage

Rom i veggene

En eksisterende bilbutikk er blitt barnehage. Med minimalt av rivearbeider kan eksisterende konstruksjon brukes i sin helhet, og barna har fått god plass. Overalt.


 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

 
Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

Bruksarealene i barnehagen henger sammen i ett romforløp.

The functional areas of the kindergarten are connected into one spatial sequence.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

Sammenhengen mellom utearealene og innearealene er viktig. Den opprinnelige bilbutikken preger eksteriøret.

The connection between interior and exterior spaces is essential.

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Utendørsomåde med tak for arbeid, 2. Inngang, 3. Felles rom, 4. Rom for småbarn 0–2 år., 5. Stellerom, 6. Atelier/arbeidsrom, 7. Butikk for barn, 8. Rom for barn 3–5 år, 9. Naturfagrom, 10. Rom for barn 3–5 år, 11. Kjøkken, 12. Spiserom, 13. Rom for ansatte m. peis, 14. Matlager, 15. Rullestoltoalett, 16. Vaskerom, 17. Garderobe, toalett og dusj for ansatte, 18. Scene, 19. garderobe og toalett for barn, 20. Lager/arbeidsrom, 21. Teknisk rom, 22. Disponibelt rom, 23. Lekeområde, 24. Bondgård, 25. Sauer, 26. Høns, 27. Kjøkkenhage, 28. Bærhage, 29. Langbord, 30. Eventyrskog

1. Outdoor workshop with roof, 2. Entrance, 3. Commonroom, 4. Room for children 0–2 years., 5. Nursery room, 6. Atelier/workshop, 7. Shop for kids, 8. Room for children 3–5 years, 9. Science room, 10. Room for children 3–5 years, 11. Kitchen, 12. Eating, 13. Room for personnel, 14. Food storage, 15. Disabled WC, 16. Utility room, 17. Changing room personnel, 18. Children‘s stage, 19. Children‘s changing room, 20. Storage/prams/workshop, 21. Plant room, 22. Free space, 23. Playing area, 24. Farm, 25. Sheep, 26. Chickens, 27. Kitchen garden, 28. Berry garden, 29. Long table, 30. Fairy tale forest

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Oversiktsperspektiv over de nye veggene som definerer barnehagens rom.

Perspective overview of the new interior walls.

Arkitektens beskrivelse

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage er en kommunal barnehage etablert i en tidligere bilbutikk i det byøkologiske forsøksområdet Svartlamoen i Trondheim. Bygningsmassen ble oppført på 70- og 80-tallet og er totalt på 3 500 kvm.

I 2006 overtok Trondheim kommune bilforhandlerens lokaler med tanke på transformasjon til kultur- og næringsformål. 

Barnehagen utgjør første byggetrinn i transformasjonen av bilbutikken. Programmeringen ble utført i nært samarbeid med personale, beboere i området og Trondheim kommune. En bilutstillingshall fra 1983 ble utpekt som «byggetomt» for den nye barnehagen, og parkeringsplassen rundt utstillingshallen ble valgt ut som utendørs lekeareal. De store utstillingsvinduene gir mye dagslys og god visuell kontakt mellom inne og ute. Hallen har en generøs takhøyde som det ville vært krevende å argumentere for i en barnehage bygd helt fra grunnen. 

Innenfor glasspaviljongens skall er barnehagen organisert med tre ulike «hus» samlet rundt et felles torg. De tre «husene» benyttes til hvile og rolig, konsentrert lek i grupper inndelt etter barnas alder. Mellom de tre husene er det et naturfagsrom og et kunstatelier. Torget i midten har overlys og er leke- og forsamlingsareal, kjøkken og spiserom. Personalets pauserom har en stor flyttbar romdeler slik at rommet kan inkluderes i de øvrige fellesarealene. Dette rommet blir da eventyrkrok med peis og god kontakt med dyrene i bondegården utenfor. I veggene rundt fellesarealene er det flere «mikrorom»: en lekebutikk, en hule under kjøkkenbenken, scene med forheng, hems med utsikt. Barnehagens garderober, lager, vaskerom og toaletter er samlet i en kompakt kjerne i bakkant, slik at arealbehovet til korridorer og sirkulasjon er redusert. Dette gir en gevinst i forhold til antall kvm lekeareal pr barn.

I planleggingen av barnehagen er det lagt særlig vekt på at det skal skje mye i sonen fra golvnivå og opp til ca 1,5 meter. 

Her er det mange ulike situasjoner og opplevelser: speiling, transparens, utsikt og innsyn, lys og mørke, detaljer og romlig variasjon. Byggherrens ønske om variasjon og kompleksitet er fulgt opp ved at planen veksler mellom store rom, små rom og mikrorom, rolige private kroker og store flater å løpe på. Det tekniske anlegget er eksponert i fellesarealene. Denne store hengende «maskinen» er også en del av barnas romopplevelse.

Barnehagens uteareal er ikke «ferdigvare», men arealene blir utviklet over tid av barn og personale til blant annet hyttebygging, potetåker, frukthage og sauebeite. Mot sør er det etablert en stor overbygget terrasse. Denne benyttes blant annet til lek, som utendørs atelier og for soving i vogn.

Gjerdet rundt barnehagen, samt sauefjøset og hønsehuset, er oppført i ubehandlet tettvokst gran.

Den eksisterende konstruksjonen er gjenbrukt i sin helhet med et minimum av rivearbeider. Taket har fått ekstra isolasjon og ny tekking, og golvet er tilleggsisolert og har fått ny overflate i tettvokst gran. Vinduer og overlys er skiftet ut med energi- og sikkerhetsglass. Akustikken er forbedret med plassbygde absorbenter i himling og tunge gardiner. Tekniske anlegg er skiftet ut, og barnehagen har blitt tilknyttet det kommunale fjernvarmenettet.

Nye tilførte materialer er i hovedsak tre og mineralull. Alle innervegger er massivtreelementer, 120 mm eller 73 mm tykke, avhengig av lydkrav. Utformingen av vegger og fast innredning er utviklet gjennom studier i 1:20-modell og er skreddersydd ved hjelp av digitale 3D-modeller. Nesten samtlige elementer har sin egen unike geometri. Leverandørene av massivtre, innerdører og fast møblement benyttet disse 3D-modellene til CNC-styrt prefabrikasjon

English Summary
Svartlamoen kindergarten, Trondheim

Architects: Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS

This municipal kindergarten is constructed in the shell of a former car showroom in the urban ecology area of Svartlamoen, as the first step of a total transformation of the existing commercial complex.

The big showroom windows give good contact with the outdoor play areas, and ceiling height in the indoor spaces, unthinkable in a new-build project, give generous opportunities for a variety of play- and work spaces. Service spaces are in a compact row along the back.

The kindergarten is organised with three internal «houses» around a central rooflit «square». The houses share kitchen and art studio. The zone from floor height to 1,5 metres is especially important, and there are a number of «micro-spaces» in the walls around the communal areas: a toy shop, a cave, a stage, a mezzanine. The organisation saves on circulation space, allowing an increased play area per child.

New added materials are wood and mineral wool. All internal walls are in solid timber elements, each with their own geometry, prefabricated from 3D models in a CNC process.

Svartlamoen kunst- og  kulturbarnehage
Publisert på nett 19. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord massivtre gjenbruk
Enebolig i Trollveien 42
Prosjekt

Enebolig i Trollveien 42

Michael Lommertz, Heidrun Lommertz, 2015

Mansardtaket er et svar på reguleringsplanens krav til gesimshøyder. 

Enebolig i Trollveien 42

Passivhus på ­Nesodden

Familien ønsket seg et enkelt hus, lett å planlegge og kjapt å bygge. Massivtre ble løsningen. 


Oppholdsrommet i 1. etasje. Massivtreelementene er diffusjonsåpne mot inneluften. 

Oppholdsrommet i 1. etasje. Massivtreelementene er diffusjonsåpne mot inneluften. 

Ground floor living room. The laminated timber elements are exposed to the indoor environment.

 
Fra barnas lekerom i 2. etasje.

Fra barnas lekerom i 2. etasje.

The children have the run of the first floor.

 
Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Built-in furniture, like the children’s bunks, are part of the structure.

 
Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Innebyggede møbler, for eksempel barnas køyesenger, er en del av massivtresystemet. 

Built-in furniture, like the children’s bunks, are part of the structure.

Fra byggeplassen. Massivtreelementene ga mulighet for minimal byggetid.

Fra byggeplassen. Massivtreelementene ga mulighet for minimal byggetid.

From the building site. The timber elements allowed for minimal construction time.

Aksonometri, ingeniørens skisse som viser byggesystemet i massivtre. 

Aksonometri, ingeniørens skisse som viser byggesystemet i massivtre. 

Engineer’s axonometric sketch showing the cross-laminated timber slab system.

Detaljsnitt gjennom yttervegg. Sokkeldetalj og gesimsdetalj. 

Detaljsnitt gjennom yttervegg. Sokkeldetalj og gesimsdetalj. 

Detail section through external wall, at base and at eaves level.

Situasjonsplan. A. Hovedhus. B. Garasje med takterrasse.

Situasjonsplan. A. Hovedhus. B. Garasje med takterrasse.

Location plan. A. Main house. B. Garage with roof terrace.

Plan 1. etasje.
1. Inngang, 2.	Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Plan 1. etasje.

1. Inngang, 2. Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Ground floor plan. 

1. Entrance, 2. Lobby, 3. Plant room, 4. Sauna, 5. Bathroom, 6. Guest room, 7. Kitchen, 8. Living room, 9. Bedroom, 10. Closet, 11. Circulation and study, 12. Storage, 13. Possible chimney

Plan 2. etasje.
1. Inngang, 2.	Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

Plan 2. etasje.

1. Inngang, 2. Entre, 3. Teknisk rom, 4. Badstue, 5. Bad, 6. Gjesterom, 7. Kjøkken, 8. Stue, 9. Soverom, 10. Garderobe, 11. Gang og arbeidsrom, 12. Bod, 13. Mulig pipe

First floor plan.

1. Entrance, 2. Lobby, 3. Plant room, 4. Sauna, 5. Bathroom, 6. Guest room, 7. Kitchen, 8. Living room, 9. Bedroom, 10. Closet, 11. Circulation and study, 12. Storage, 13. Possible chimney

Arkitektens beskrivelse

Eneboligen i massivtre med passivhusstandard ligger på Hellvik på Nesodden i Akershus. Hovedideen var å skaffe et energieffektivt hus i naturlige materialer for en familie på fem som ønsker en mest mulig bærekraftig livstil. Prosjektet skulle være lett å gjennomføre og huset raskt å bygge. 

Valget falt derfor på et passivhus i limfritt massivtre, lett å prefabrikere og raskt å montere, og samtidig gir massivtreets gode fukt- og temperaturbufringsegenskaper et godt inneklima. Passivhuskravet innebærer høy lufttetthet og en optimal utnyttelse av solvarmen. Løsningen ble derfor en konstruksjon hvor den innerste delen, selve massivtreveggen, er diffusjonsåpen mot inneluften. Utsiden av massiv-treveggen har fått dampbrems for å sikre tettheten. Videre utover følger myk og hard trefiberisolasjon og vindsperre, samt luftet ubehandlet malmfurupanel. Lagene i ytterveggen er bygd etter løk-prinsippet, sjikt for sjikt, for å forenkle byggeprosessen. Alle skillevegger i andre etasje har en bærende funksjon og i stua ble det valgt en ståldrager for å unngå å øke dekketykkelsen. Målinger av både lufttetthet og -fuktighet viser svært gode resultater. 

Hovedideen bak den enkle planløsningen er at fellesfunksjonene ligger i en universelt utformet første etasje med stor åpning mot hagen i sør. I andre etasje ligger soverommene og hovedbadet samt et felles leke-areal for barna.

Mansardtaket er et svar på både reguleringsplanens krav om lav gesimshøyde og lav utnyttelsesgrad, og lokal byggeskikk. 

Tomten var krevende i forhold til optimal orientering for passiv utnyttelse av solvarmen. Hovedfasaden vender seg mot øst, mens kun én av gavlveggene kunne rettes mot sør. Mot vest stiger terrenget bratt opp. Huset ble plassert nærmest fjellveggen i vest og mot nord for å gi lune uteoppholdsarealer mot øst og sør. Uteområdene er tydelig delt med lekeplen foran hovedfasaden og terrasse samt kjøkkenhage i sør. Fjellveggen mot sørvest ble delvis gravd ut og er en naturlig avslutning på terrassen. 

English Summary
Passive energy house, Nesodden

Architects: Heidrun and Michael Lommertz

The aim of the project was to design and build a home as simply and quickly as possible, for a family who wanted a sustainable lifestyle. The strategy is a passive energy house built with cross-laminated timber elements. The inner walls, the laminated elements, are open to the inside air, whilst the outside is wrapped in a layered construction of dampproofing, wood fibre insulation, wind proofing and heartwood pine panelling. The mansard roof responds to local building traditions as well as the maximum allowed roof line levels.

The site was not ideal for passive solar energy collection, with only a short façade facing south. The house was placed along the rock to create sheltered outdoor spaces.

Enebolig i Trollveien 42
Publisert på nett 16. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Enebolig Hoffstad
Prosjekt

Enebolig Hoffstad

Av Knut Hjeltnes

Oppholdsrommet er en massivtrekonstruksjon med innvendige overflater i osp. All innredning og innvendige dører er i skrelt furu-kryssfinér.

Enebolig Hoffstad

Bratt og værhardt

De siste massivtreelementene fra Moelven gikk til denne boligen i Sandefjord. Vedlikeholdsfrihet utvendig har vært viktig på den bratte og uframkommelige tomten.


Den øvre delen av huset er en massivtrekonstruksjon med ti meter fritt spenn. Sirkelformen på åpningene gjør at hullene kan være større uten å påvirke bæreevnen.

Den øvre delen av huset er en massivtrekonstruksjon med ti meter fritt spenn. Sirkelformen på åpningene gjør at hullene kan være større uten å påvirke bæreevnen.

Above and opposite, top: The upper part of the house is a solid timber structure with a ten-metre free span.

 
Den øvre delen av huset er en massivtrekonstruksjon med ti meter fritt spenn. Sirkelformen på åpningene gjør at hullene kan være større uten å påvirke bæreevnen.

Den øvre delen av huset er en massivtrekonstruksjon med ti meter fritt spenn. Sirkelformen på åpningene gjør at hullene kan være større uten å påvirke bæreevnen.

Above and opposite, top: The upper part of the house is a solid timber structure with a ten-metre free span.

Enebolig Hoffstad, dagslysinnslipp.

Enebolig Hoffstad, dagslysinnslipp.

Villa Hoffstad, daylight openings.

Oppholdsrommet er en massivtrekonstruksjon med innvendige overflater i osp. All innredning og innvendige dører er i skrelt furu-kryssfinér.

Oppholdsrommet er en massivtrekonstruksjon med innvendige overflater i osp. All innredning og innvendige dører er i skrelt furu-kryssfinér.

The living room is constructed with solid timber elements, with internal faces in aspen. All fixed furnishings are in pine plywood.

 
Spiletrappen er i furu.

Spiletrappen er i furu.

The staircase is made with pine strips.

Vedlikeholdsfri kledning og detaljering var nødvendig på den bratte tomten.

Vedlikeholdsfri kledning og detaljering var nødvendig på den bratte tomten.

Maintenance free cladding and detailing was necessary on the steep site.

Enebolig Hoffstad
 
Fra enebolig Hoffstad, Sandefjord. Der elementmodulen ikke går opp med husets lengde kan dagslyset slippe inn. 

Fra enebolig Hoffstad, Sandefjord. Der elementmodulen ikke går opp med husets lengde kan dagslyset slippe inn. 

From Villa Hoffstad. Where the module of the structural elements does not fit the length of the house, daylight is allowed in.

Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan.

Plan underetasje. 

Plan underetasje. 

Lower level plan. 

Plan 1. etasje. 

Plan 1. etasje. 

Ground floor plan. 

Plan 2. etasje. 

Plan 2. etasje. 

First floor plan.

Fra enebolig Hoffstad. Langsnitt som viser overlys mellom massivtrelementer i tak. 

Fra enebolig Hoffstad. Langsnitt som viser overlys mellom massivtrelementer i tak. 

From Villa Hoffstad. Long section showing skylight slots between the timber roof elements. 

Enebolig Hoffstad, modell som viser plass for garasje 
og uteopphold mellom betongdelen og tredelen.

Enebolig Hoffstad, modell som viser plass for garasje og uteopphold mellom betongdelen og tredelen.

Villa Hoffstad, model.

Boligen ligger på toppen av Vesterøya ved Sandefjord. Tomten ligger i enden av en blindvei og hadde ligget brakk i mange år; den var bratt og ble ansett som tilnærmet ubebyggbar. Stedet er svært værhardt, men har utsikt til fjorden både mot øst og vest. 

Huset består av en nedre del i plasstøpt betong og en øvre del i massivtre. Mellom disse to elementene oppstår det et tomrom som huser entré og garasje. Siden tomten er så bratt, er garasjen reprogrammert som en kombinasjon av garasje, verksted og utestue. På dager med godt vær kan begge langfasadene åpnes fullstendig.

Husets nedre del rommer hybelleilighet og teknisk rom/lager og er utført i plasstøpt betong, innvendig isolert og kledd med sandfargede fibersementplater.  

Husets øvre del rommer oppholdsrom og soverom. Dette er en massivtrekonstruksjon (de siste elementene som ble produsert av Moelven Massivtre) med innvendige overflater i osp. Det er ti meter fritt spenn over entré/garasjeåpningen og dette ga mulighet til de store åpningene. Den sirkulære formen gjorde at åpningene kunne gjøres større. Rommet mellom de innvendige sirkulære åpningene og det utvendige kvadratiske vinduet benyttes til varmeovner, belysning og solavskjerming. For å få 1,2 meter-modulen til å gå opp med husets lengde er takelementene skjøvet fra hverandre, og det oppstår to overlyssprekker. 

All innredning og innvendige dører er i skrelt furu-kryssfinér. Spiletrappen er også i furu. 

Siden stedet er så værhardt har både uteopphold og vedlikeholdsfrihet vært viet spesiell oppmerksomhet. Husets trekonstruksjoner er gitt en robust kledning av fibersement og det er benyttet stepglass i vinduene slik at treverket ikke er eksponert. Loggiaen i enden av oppholdsrommet har lufttette sider og glassrekkverk. I tillegg oppstår det lune uteplasser mot øst, nedenfor hybelleiligheten og på gårdsplassen foran huset, der de store eiketrærne er beholdt.

English Summary
Villa Hoffstad, Sandefjord

Architect: Knut Hjeltnes

The steep, inaccessible site was considered unsuitable for construction. It is exposed to the weather, but offers beautiful views.

The house consists of a lower in-situ concrete structure and an upper part of prefabricated timber elements. The gaps between these elements give room for entrance and carparking. The upper part contains bedrooms and living spaces. The ten-metre span of the timber elements allows for the big openings, made even bigger by their circular shape.

The site made a maintenance-free exterior a priority: The house is clad in fibrocement sheeting, and stepglass covering the windows avoids exposing any timber.

Enebolig Hoffstad
Publisert på nett 23. januar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Ulsmåg skole, Bergen
Prosjekt

Ulsmåg skole, Bergen

Ola Roald AS Arkitektur, 2015

Aktivitetsgaten.

Ulsmåg skole, Bergen

En horisontal logikk

Ola Roald Arkitekter har spredd massivtresystemet utover på tomten for å gi de ulike rommene en skole krever.


En lang, smal tomt har gitt et langstrakt bygg i bare to etasjer. 

En lang, smal tomt har gitt et langstrakt bygg i bare to etasjer. 

A long, narrow site resulted in a two-storey building, stretched horizontally.

 
Skolens utearealer ligger på flere plan. 

Skolens utearealer ligger på flere plan. 

The outdoor areas are on several levels.

Foajeen med kantine og amfi.

Foajeen med kantine og amfi.

The foyer with canteen and amphitheatre. 

Klasserom. Smale bygningskropper gir gode muligheter for dagslys. 

Klasserom. Smale bygningskropper gir gode muligheter for dagslys. 

Teaching space. 

Fra vestibylen innenfor hovedinngangen.

Fra vestibylen innenfor hovedinngangen.

From the vestibule inside the main entrance.

Fra et av basearealene, sett fra garderoben

Fra et av basearealene, sett fra garderoben

From one of the teaching bases, seen from the locker room.

Vertikale overlys gir dagslys inn i de bredeste delene av planen. 

Vertikale overlys gir dagslys inn i de bredeste delene av planen. 

Clerestory windows allow daylight into the deepest areas of the plan.

Sykkelparkering. 

Sykkelparkering. 

Bicycle parking. 

Aktivitetsgaten.

Aktivitetsgaten.

Activity street.

Uteareal på øvre nivå. 

Uteareal på øvre nivå. 

Outdoor area at upper level.

Situasjonsplan landskap. 1. Hovedinngang, inngang småtrinn 2. Inngang idrettshall, inngang trinn 5-7 3. Undervisning, verksted 4. Sykkelparkering 5. Boder, takoverbygg 6. Aktivitetsgate 7. Varelevering 8. Eksisterende grusbane

Situasjonsplan landskap. 1. Hovedinngang, inngang småtrinn 2. Inngang idrettshall, inngang trinn 5-7 3. Undervisning, verksted 4. Sykkelparkering 5. Boder, takoverbygg 6. Aktivitetsgate 7. Varelevering 8. Eksisterende grusbane

Landscaping plan. 1. Main entrance, entrance lower grades 2. Entrance sports hall, entrance grades 5-7 3. Teaching, workshop 4. Bicycle parking 5. Storage, covered area 6. Activity street 7. Goods delivery 8. Existing sports field

Plan. 1. Hovedinngang 2. Utebod 3. Lett tak 4. Pergola 5. Base med garderobe 6. Formidlingsrom 7. Lærerarbeidsplasser 8. Grupperom 9. Lager 10. Kopi, lager 11. Elevgarderobe 12. SFO base 13. Teknisk rom 14. Renholdssentral 15. Stort formidlingsrom 16. Amfi 17. Hall med scene 18. Utstyrslager 19. Treningsrom 20. Bibliotek 21. Møte- og personalrom 22. Møterom 23. Kontor 24. Arkiv 25. Kjøkken 26. Servering 27. Musikk 28. Øverom 29. Forskerrom, naturfag 30. Myke materialer, keramikk 31. Harde materialer 32. Maskinrom, trelager 33. Inngang, vestibyle 34. Garderobe lærere 35. Helsesøster 36. Lege, psykolog 37. Vakt 38. Foaje og kantine 39. Base 40. Hall, tribune

Plan. 1. Hovedinngang 2. Utebod 3. Lett tak 4. Pergola 5. Base med garderobe 6. Formidlingsrom 7. Lærerarbeidsplasser 8. Grupperom 9. Lager 10. Kopi, lager 11. Elevgarderobe 12. SFO base 13. Teknisk rom 14. Renholdssentral 15. Stort formidlingsrom 16. Amfi 17. Hall med scene 18. Utstyrslager 19. Treningsrom 20. Bibliotek 21. Møte- og personalrom 22. Møterom 23. Kontor 24. Arkiv 25. Kjøkken 26. Servering 27. Musikk 28. Øverom 29. Forskerrom, naturfag 30. Myke materialer, keramikk 31. Harde materialer 32. Maskinrom, trelager 33. Inngang, vestibyle 34. Garderobe lærere 35. Helsesøster 36. Lege, psykolog 37. Vakt 38. Foaje og kantine 39. Base 40. Hall, tribune

Plan. 1. Main entrance 2. Storage 3. Light roof 4. Pergola 5. Teaching base and lockers 6. Teaching room 7. Teacher workstation 8. Group teaching 9. Storage 10. Copier, storage 11. Student lockers 12. After-school club 13. Plant room 14. Cleaning 15. Teaching space 16. Amphitheatre 17. Hall with stage 18. Storage 19. Fitness room 20. Library 21. Meeting room, staff 22. Meeting room 23. Office 24. Archive 25. Kitchen 26. Servery 27. Music 28. Rehearsal room 29. Science 30. Soft materials, ceramics 31. Hard materials 32. Machinery, wood store 33. Entrance, vestibule 34. Teacher lockers 35. Nurse 36. Doctor, councellor 37. Superviser 38. Foyer and canteen 39. Teaching base 40. Hall, stands

Snitt A-A, med hovedinngang og amfi. 
 

Snitt A-A, med hovedinngang og amfi. 

Section A-A.

 
Detaljsnitt gesims., Terrasse og vegg møter terreng.

Detaljsnitt gesims., Terrasse og vegg møter terreng.

Detail section at parapet, tarrace and general detail where wall meets terrain. 

Arkitektens beskrivelse

Ulsmåg skole er et eksempel på et prosjekt hvor flere av de opprinnelige premissene ble endret tidlig i prosessen. Bergen kommune ønsket at deler av eksisterende bygg skulle rehabiliteres og bygges om, og at resterende arealbehov skulle dekkes av et nybygg. I tillegg la reguleringsplanen som var under utarbeidelse opp til en todeling av programmet i et skolebygg og en separat flerbrukshall. 

“Utgangspunktet var et enkelt rektangel, som ble perforert og oppbrutt på forskjellig vis.”

I nært samarbeid med Bergen kommune og prosjektledelsen gjorde vi en analyse av dette i forhold til arealeffektivitet og kostnader, samt optimale løsninger for en god skole, basert på kommunens kravspesifikasjon for skolebygg. Til slutt ble det vedtatt at den gamle og slitte bygningsmassen skulle rives og at man skulle bygge skolen som et kompakt bygg, med fokus på sambruk og effektiv arealutnyttelse. 

Bygget

Den lange, smale tomten, med boligbebyggelse tett på, resulterte i et langstrakt bygg med to etasjer. Utgangspunktet var et enkelt rektangel, som ble perforert og oppbrutt på forskjellig vis – for å skape en variasjon av romtyper ute og inne, for å få inn dagslys og for å oppnå en skalering av bygget som svarte til bruken.

Rektangelet gir grunnlaget for et rasjonelt aksesystem og konstruksjonen. Et stykke inn i prosessen begynte vi å jobbe med byggets miljøprofil, og delvis med støtte fra Innovasjon Norge ble det besluttet at skolen skulle være et trebygg, gjerne i massivtre. Etter flere runder med massivtreleverandører og konsulenter ble resultatet en kombinasjon av massivtre i bærende yttervegger, limtre i hovedbæringen inne i bygget og bjelkelag i etasjeskillene og i yttertaket. Dette gav oss den nødvendige fleksibiliteten i forhold til å løse programmet med de varierende romstørrelsene som en skole inneholder. Yttertaket er dekket med sedum, ikke bare for å gi boligbebyggelsen en fin takflate å se ned på, men også for å takle en reell utfordring med fordrøyning av overvann fra den store takflaten. 

“Etter flere runder med massivtreleverandører og konsulenter ble resultatet en kombinasjon av massivtre og limtre.”

Fellesrom som kantine, auditorium, bibliotek, mat og helse, administrasjon osv. er lagt midt i bygget på plan 1. På denne måten blir det kortest mulig vei til trinnarealene. I sørfløyen ligger småskolen (1-4) og i nordfløyen mellomtrinnet (5-7). I tillegg ligger flerbrukshallen inntil fellesarealene, men garderober osv. kan benyttes utenfra, uten at man trenger adkomst til hele skolebygget. 

Trinnarealene har desentraliserte innganger. For de minste barna ligger inngangene inne i atriet i bygget mot sør, som skaper et intimt og skjermet uteareal. Mellomtrinnet har sine undervisningsrom i 2. etasje, og utvendige trapper fører opp til ”private” utearealer i 2. etasje med inngang direkte til de respektive trinnarealene. 

Det er lagt vekt på godt dagslys i bygget, blant annet ved at det er skåret inn i det overordnede rektangelet for å øke muligheten for å få inn lys fra flere sider. Bygget har syv desentraliserte ventilasjonsanlegg lagt i separate takoppbygg. I tilknytning til disse er det lagt inn vertikale overlys, som gir et supplerende dagslys midt inne i de bredeste delene av skolebygget. 

Ola Roald AS Arkitektur

Landskapsarkitektens beskrivelse

Tomten ligger hovedsakelig på to nivåer med åtte meter nivåforskjell. Nivåforskjellene og den langstrakte tomteformen har gitt utfordringer for utnyttelse og etablering av interne kommunikasjonslinjer. “Aktivitetsgaten” binder sammen det langstrakte uteanlegget. Dette aktive møtestedet står i kontrast til et roligere indre gårdsrom som defineres av skolens bygningsvolum. Det oppdelte bygningsvolumet gir innslipp for lys og trekker tilstøtende natur- og kulturlandskap inn i skoleanlegget.

Totlandsveien deler skoletomten på tvers, og det er bygget en åtte meter bred kulvert som binder sammen skolens uteareal på begge sider av veien. I prosjektet er det etablert løsninger for fordrøyning av vann i vegetasjonsfelt, ved vannrenner for lek og grønne tak.

Norconsult AS

English Summary
Ulsmåg School, Bergen

Architects: Ola Roald AS Arkitektur

Ulsmåg School is built on a long, narrow site in an existing suburb, resulting in a long two-storey building, perforated and broken up to provide the required variation of indoor and outdoor spaces. A central “street” connects the parts of the outdoor landscape, and contrasts the quieter courtyards within and between the different building volumes.

The structure is a combination of cross-laminated timber elements in the outer walls, and laminated timber beams in the inner construction, with simple timber beams in floors and roofs. The sedum-covered roof is an important part of the local rainwater handling.

Daylight has been prioritised throughout, with cuts into the overall rectangular form allowing deep daylight penetration. There are also clerestorylights in the deepest parts of the plan, in connection with the seven ventilation towers.

Ulsmåg skole, Bergen
Publisert på nett 14. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7-8 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Førstehjemsboliger for ungdom – U31
Prosjekt

Førstehjemsboliger for ungdom – U31

Av Solveig Nygaard Langvad

Ulsholtveien 31 ligger på et høydedrag på Furuset, med utsikt til Groruddalen og Lillomarka bak de nye byggene. 

Førstehjemsboliger for ungdom – U31

Framtid på Furuset

Ulsholtveien 31 er en collage av alle de beste ideene våre, sier Dan Zohar. Nå står 36 førstehjemsboliger for unge klare på Furuset.


Førstehjemsboliger for ungdom – U31
Ulsholtveien 31 ligger på et høydedrag på Furuset, med utsikt til Groruddalen og Lillomarka bak de nye byggene. 

Ulsholtveien 31 ligger på et høydedrag på Furuset, med utsikt til Groruddalen og Lillomarka bak de nye byggene. 

Ulsholtveien 31 sits on a ridge at Furuset, with views toward Groruddalen and Lillomarka behind the new buildings.

Kibbutzen som Haugen vokste opp i, hadde brede betongtrapper å sitte på og leke i. De mange trappene i Ulsholtveien 31 er inspirert av disse. 

Kibbutzen som Haugen vokste opp i, hadde brede betongtrapper å sitte på og leke i. De mange trappene i Ulsholtveien 31 er inspirert av disse. 

The kibbutz where Haugen grew up, had wide concrete stairs to sit on and play in. The many stairs in Ulsholtveien 31 are inspired by them.

 
Beboerne har tilgang på felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

Beboerne har tilgang på felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

All residents share a garden, laundry room and bike workshop.

 
Beboerne har tilgang på felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

Beboerne har tilgang på felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

All residents share a garden, laundry room and bike workshop.

 
Førstehjemsboliger for ungdom – U31
 
Også inne i leilighetsbyggene inviteres beboerne til å omgås hverandre. 

Også inne i leilighetsbyggene inviteres beboerne til å omgås hverandre. 

The interiors also invite the residents to interact.

 
Ulsholtveien 31 har utstrakt bruk av massivtre i vegger, dekker og tak. Nybyggene er oppført med passivhusstandard. Solcellepaneler produserer strøm til beboerne. 

Ulsholtveien 31 har utstrakt bruk av massivtre i vegger, dekker og tak. Nybyggene er oppført med passivhusstandard. Solcellepaneler produserer strøm til beboerne. 

Ulsholtveien 31 features extensive use of cross-laminated timber. The new buildings have passive energy standard. Solar cell panels provide electricity.

Det opprinnelige hovedhuset inneholder nå ni leiligheter og et fellesrom. Alle bærende konstruksjoner og yttervegger er gjenbrukt. 

Det opprinnelige hovedhuset inneholder nå ni leiligheter og et fellesrom. Alle bærende konstruksjoner og yttervegger er gjenbrukt. 

The original main building now contains nine apartments and a common area. All supporting structures and exterior walls have been reused.

Førstehjemsboliger for ungdom – U31
Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan.

Situasjonssnitt.
 

Situasjonssnitt.

Site section.

Tomtegrep

Tomtegrep

Prinsipp for boligenheter

Prinsipp for boligenheter

Langsnitt, bygg A. 1. stue, 2. soverom, 3. arbeid, 4. fellesrom, 5. teknisk rom, 6. bod. 
 

Langsnitt, bygg A. 1. stue, 2. soverom, 3. arbeid, 4. fellesrom, 5. teknisk rom, 6. bod. 

Long section, building A. 1. living room, 2. bedroom, 3. study, 4. common room, 5. technical room, 6. storage.

Tverrsnitt bygg A. 
 

Tverrsnitt bygg A. 

Cross section building A.

Plan 1. etasje.

Plan 1. etasje.

Ground floor plan.

2. etasje.

2. etasje.

First floor plan.

Loft.
 

Loft.

Loft.

Fra byggingen.

Fra byggingen.

During construction.

Dan Zohar på byggeplassen.

Dan Zohar på byggeplassen.

Architect Dan Zohar at the building site.

Befaring på taket med arkitektene of FutureBuilt.

Befaring på taket med arkitektene of FutureBuilt.

At the roof during building with the architects and FutureBuilt.

Befaring på taket med arkitektene of FutureBuilt.

Befaring på taket med arkitektene of FutureBuilt.

At the roof during building with the architects and FutureBuilt.

Solveig Nygaard Langvad intervjuer Dan Zohar og Marit Justine Haugen:
Av Solveig Nygaard Langvad

Ved Kulturparken på Furuset, på eiendommen Kirkehøy, har Haugen/Zohar arkitekter tegnet førstehjemsboliger for unge. Utleieboligene i Ulsholtveien 31 skal bli hjem for unge voksne og lokal ungdom som ellers ikke ville hatt råd til å bli boende i bydelen hvor de har vokst opp. Boligene er forbildeprosjekt i FutureBuilt og har store miljøambisjoner. Kombinasjonen miljø og sosial boligpolitikk er som fluepapir for arkitektkontorene, og Haugen/Zohar arkitekter var intet unntak. 

– Vi kom over en fin invitasjon til en prekvalifisering som appellerte veldig til oss. Stiftelsen Betanien Oslo ønsket å utvikle eiendommen sin for å gi unge mennesker et godt botilbud, forteller arkitekt Marit Justine Haugen.

Det ferdige prosjektet består av to nybygg i massivtre og transformasjon av Furuhuset, det eksisterende bygget på tomten. Oslo kommune ved bydel Alna disponerer 14 av de 35 boenhetene. Husleien ligger på 9500 for de minste toroms-leilighetene og 14500 kroner i måneden for de største treromsleilighetene. Leilighetene er utformet i tre størrelser, med et gjennomsnittsareal på 45 kvm.

Boligbønn om klima

– Vi ville jobbe med U31 på grunn av tre ting. Det ene er ambisjonen om boligkvalitet og hvordan husene fungerer teknisk. Det andre er hvordan man lever i boligen og det sosiale fellesskapet. Det tredje er at det er et miljømessig forbildeprosjekt og en total reduksjon av CO2 med 50 prosent.

Kravene som ble satt forpliktet arkitektene til et “no nonsense” dypdykk, forteller Haugen. 

– Oppmerksomhet overfor klimavennlig byggeri trigger disiplin og objektivitet og det innebærer at man innordner seg en standard som forbyr påfunn. Dessuten driver vår byggherre Betanien med diakoni, de er sympatiske, bryr seg om mennesker og det er fint å se. 

Haugen og partner Dan Zohar ble bedt om å presentere vinnerutkastet på et styremøte hos Betanien i tidlig fase. Møtet ble startet med en bønn.

“Som sekulære jøder begynte Dan og jeg å kaldsvette.”

– Som sekulære jøder begynte Dan og jeg å kaldsvette, men det var fint å høre på, fordi de ba om alt vi egentlig ønsket oss av et arkitekturprosjekt: kvalitet, fellesskapsløsninger og fremtidsrettet tankegang. 

For å sikre miljøvennlige bygg, har Haugen/Zohar blant annet satset på massivtre og kompakte bygg med arealeffektive leiligheter. Det er også innført en sammensatt løsning for energi- og varmekilder, med en kombinasjon av varmepumpe, solvarme, gråvanngjenvinning og solceller.

– Når har prosjektet vært utfordrende? 

– Det har hatt sine jevnlige små kamper. Mange vinnes, men noen tapes. Daglig driver vi med å balansere mellom det å bevare og det å tilføre, mellom å bygge nytt og reparere gammelt, mellom fokus på håndverkstradisjoner og det innovative, forteller Zohar.

– Et pilotprosjekt som Ulsholtveien 31, med en krevende geometri og høy miljøambisjon, innebærer en god del “nybrottsarbeid”. Prosjektet er gjennomført etter modellen “byggherrestyrte delentrepriser” og selv om prosjekteringsarbeidet ble gjort så grundig som mulig, var det mange avklaringer og løsninger som måtte tas underveis, sier han.

Dette krevde et bredt samarbeid mellom planleggere, leverandører og entreprenører.

– Balansegangen mellom nye løsninger og kjente løsninger måtte hele tiden avveies nøye. Den største utfordringen er kanskje det immaterielle laget i prosjektet: Hvordan dannes et godt bofellesskap?

Vil ha med bydelen og barna

Oppe på høydedraget foran Furuhuset, som nå er rehabilitert og huser ni leiligheter og et stort fellesrom med kjøkken i første etasje, er det utsikt mot Lillomarka over takene på de to nybyggene. De 27 leilighetene i massivtre er lagt i skråningen mot vest, og skjermer de felles grøntområdene for vind. Furuset Kulturpark er et populært parkanlegg mot sør, og den gamle pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim passerer i Ulsholtveien. Navnet Kirkehøy kommer av at det stod en kirke der på 1300-tallet.

– Ulsholtveien 31 er en collage av flere tidligere prosjekter, sier Zohar.

“Vi har hentet inn mye av det vi lærte i arbeidet med Trafoen på Torshov.”

– Flere temaer er med her: massivtre, transformasjon, fellesløsninger og miljøaspektet. Vi har hentet inn mye av det vi lærte i arbeidet med Trafoen på Torshov.

Trafoen er en gammel transformatorstasjon i gårdsrommet til et bygårdskvartal på Torshov hvor Haugen og Zohar selv bor. Sammen med de andre beboerne i bygården rehabiliterte de bygget til å bli et fellesrom som alle beboerne kan disponere. Fellesrommet i Furuhuset har samme funksjon som Trafoen, et disponibelt rom for variert bruk.

Beboerne har også felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

“Mennesker trenger nærhet, tilhørighet og identitet, og vi vil være stolte av å være en del av et fellesskap.”

– Våre sosiale mekanismer er de samme som for 2000 år siden. Vi mennesker trenger nærhet, tilhørighet og identitet, og vi vil være stolte av å være en del av et fellesskap. Det å tilrettelegge for fellesløsninger der møter mellom beboere kan finne sted, har vært i fokus gjennom prosessen, forteller Zohar. 

– Sykkelverkstedet må driftes av noen, og det kan gjerne være beboerne. Vi vil ha med bydelen og det er viktig å få med barna. Det er barn som skaper felles tilhørighet til et slikt sted.

Betanien har også inngått en avtale med bildelingstjenesten Bilkollektivet.

– Fellesarealet i Furuhuset kunne hatt plass til to leiligheter til, men ideen om et fellesrom appellerte til byggherren. Betanien er ikke profittorienterte og det er veldig i tråd med våre tanker om boligsosial velferd, sier Zohar.

Groruddalen-kibbutz

Ønsket om å skape fellesarealer har også bakgrunn i Haugens oppvekst i kibbutz, en type israelsk bofellesskap som ofte er sentrert rundt landbruk eller industri. 

– Jeg er oppvokst i en kibbutz nær Jerusalem og derfra har jeg mange gode minner. Opplevelsen av fellesskap og trygghet er en ting, en annen er hvordan mennesker omgås, deler og lever sammen, sier hun.

I kibbutzen Haugen vokste opp i var det en sirkulær plen der alle barna lekte om kveldene. Den var omringet av spisesal, bibliotek, vaskeri og boliger. Alle innganger henvendte seg ut mot plenen.

– Det gav en trygghetsfølelse. Ulsholtveien 31 er organisert litt på samme måte. Et stort solfylt fellesareal som omringes av alle boliginnganger og felles terrasse. En annen ting jeg husker fra kibbutzen er trapper. Brede betongtrapper å sitte på, leke i, spise frokost på eller ha utendørs klasserom i. Ulsholtveien 31 har mange varierte trappetyper. Felles for alle er at de inviterer til opphold.

Skal ikke koste skjorta

– Trafoen lagde dere i deres egen bakgård. Det virker som om dere i stor grad lever på den måten dere bygger. Hva er deres boligfilosofi? 

– Ja, det går en rød tråd mellom det vi tror på og det vi tegner, sier Haugen.

– Men én ting er å bygge for seg selv. Det er en annen ting å tegne for andre. En viktig fellesnevner er at god boligarkitektur skal bli opplevd av folk flest og ikke bare pengesterke folk. Vår filosofi er at en god arkitekttegnet bolig ikke trenger å koste skjorta. Det gir oss interessante diskusjoner med våre byggherrer som for eksempel “hva er kvalitet og hvordan måles det?” og litt flåsete sagt “hvor få kvadratmeter kan man bo på og likevel være lykkelig?” 

– Dere har hatt flere prosjekter med en politisk undertone. Er det et bevisst valg?

– Ja det er det. Livet er for kort til å tegne prosjekter som ikke kan dytte samfunnet noe fremover, sier Haugen, som trekker fram et sitat fra den avdøde journalistveteranen Kåre Valebrokk:

– “Vi har bare én oppgave: Å skjære en tynn skive av samtiden og holde den opp mot lyset”. Det samme kan vi si om vårt fagfelt. Faget vårt bør ha en edruelig tilnærming til sin kontekst og gi formsvar til samfunnsrelevante spørsmål. I tillegg er det viktig for oss å få til mye av lite. Det er en undervurdert øvelse i et land som drukner i velstand. 

Kanskje er også noe av grunnen til det politiske perspektivet at de begge har vokst opp i Midtøsten. Der får du politikk til frokost, lunsj og middag, forklarer Zohar.

– Når venner og familie ringer fra Israel så starter samtalen alltid med et politisk vorspiel, sier han.

Pils-kritikk 

– Får dere kritikk?

– Ja, det gjør vi. Den kommer gjerne etter noen øl med arkitektkollegaer. Noen spør “hvorfor driver dere med kunstprosjekter”? Jeg har fått høre at det ikke er relevant og det er jo bare dumhet, sier Haugen. 

– Vi mener at kunstprosjekter i offentlige rom er uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst, sier hun. 

Haugen har en kunstfaglig master fra Kunsthøgskolen i Oslo og studerte også ved Bezalel Academy of Art and Design i Jerusalem. I ti år har arkitektkontoret tegnet kunstprosjekter i det offentlige rom. Mange av dem har de også vært med på å bygge.

– Arkitekturstudiet ga meg en dose ingeniørkunst, en dose med kunsthistorie og byutvikling og en dose estetikk og formgivning. Kunststudiene drillet meg i å miste kontroll, forteller Haugen og utdyper:

“Vi lever i et kontrollsamfunn der det å være ute av kontroll alltid får en diagnose.”

– Den spanske kunstneren Goya blåste innimellom ut lyset på atelieret sitt mens han malte for å utfordre sine egne vaner i forhold til paletten sin. Det er en fin historie, for fravær av kontroll er en viktig øvelse. Vi lever i et kontrollsamfunn der det å være ute av kontroll alltid får en diagnose.

Færre kvadratmeter og mindre lån 

– Jeg tenker at vi trenger mange flere boliger som U31, slik at fellesskap og miljøvennlighet ikke blir forbeholdt de med mest midler. Hvordan får vi til det? 

– Ulsholtveien 31 er et forbildeprosjekt og det første ferdigstilte boligprosjektet i FutureBuilt-programmet. Det trengs flere slike initiativer. Det finnes mange konvensjoner, og de må utfordres. Vi opplever gjerne at vi har fine diskusjoner om disse temaene med byggherrer, selv om det ikke alltid gir resultater. For å få med flere i diskusjonen trenger vi gode eksempler på bygg og uteområder, særlig i Groruddalen, sier Zohar.

Arkitektparet tror vi er på vei mot en endring.

– Det kom en utvikler til oss som solgte hyttetomter på Geilo og lurte på hvorfor han ikke fikk solgt dem. “Hva er det småbarnsfamilien vil ha i dag?” Svaret er at flere ikke vil ha så store hytter på fjellet. De ønsker færre kvadratmeter og mindre lån – så enkelt som det, sier Zohar.

Å bygge miljøvennlig er dessuten også et spørsmål om hva miljøvennlighet er, påpeker han.

– Sosial bærekraft går for eksempel ikke inn i energikalkylen. Men det er en form for miljøvennlighet det også.

For å få et nærere forhold til det de bygger, prøver Haugen og Zohar å bryte ned distansen på byggeplassen.

– Vi tar på oss snekkerbukse og blir med på å bygge. Vi har gjort det på flere prosjekter, også i Ulsholtveien 31. Det bryter noen barrierer og setter oss i samme båt som utførende. Vi opplever stor respekt for faget vårt på byggeplassen, sier Haugen.

Om Ulsholtveien 31 blir vellykket, vet man først om noen år.

– Men det er kanskje vanskeligere å bygge fellesskap i et prosjekt hvor det er leietakere og ikke eiere. Her kan gjennomstrømmingen bli større, sier Zohar. 

English Summary
A Future at Furuset – Ulsholtveien 31

Article by Solveig Nygaard Langvad

Haugen/Zohar architects have designed apartments for local youths at Furuset, a Groruddalen neighbourhood in the district of Alna in Oslo. The client, Stiftelsen Betanien, has run a family centre on the property for years. The exisiting building, Furuhuset, now has nine apartments and a 60 sq.m. common area. Two new buildings house 27 apartments in varying sizes.

– We wanted to work on this project for three reasons, says architect Marit Justine Haugen.

– One was the ambitions for living quality. The other was the emphasis on community. The third is that it is a FutureBuilt pilot project, with a CO2 reduction of 50 percent.

The balance between new solutions and familiar ones was always under consideration, Dan Zohar explains. 

– The greatest challenge might be the immaterial layer of the project: How do you create a good living community?, he asks.

The architects hope to do so by providing spaces for people to meet and interact. The buildings all face a central lawn, and all residents share a garden, a laundry room and bike workshop. The common area in Furuhuset can be used for parties, events, communal meals and other social activities. 

– Our social mechanisms have been the same for 2000 years. People need to belong somewhere, and to feel proud to be part of a community, Zohar says.

Førstehjemsboliger for ungdom – U31
Publisert på nett 13. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Woody15 ved Isdammen i Oslo, september 2014. Foto: Jonas Adolfsen
Prosjekt

Woody15

Marianne Borge, arkitekt MNAL, 2014

Woody15 ved Isdammen i Oslo, september 2014. Foto: Jonas Adolfsen
Foto: Jonas Adolfsen

Woody15

Bare det minste er godt nok

Med prototypen Woody15 har Marianne Borge kanskje funnet minste felles nevner for dagens hytter.


Woody15, prototypen for en pre­fabrikkert massivtrehytte på bare 15 kvm, ble satt opp ved Isdammen i Oslo under Oslo Åpne Hus i september 2014. Foto: Jonas Adolfsen

Woody15, prototypen for en pre­fabrikkert massivtrehytte på bare 15 kvm, ble satt opp ved Isdammen i Oslo under Oslo Åpne Hus i september 2014.

Woody15, the prototype for a 15 sq.m. prefabricated cabin, was erected during the Oslo Open House event in September 2014.

Foto: Jonas Adolfsen
Woody15
 
Massivtrekonstruksjonen ble reist som et demonstrasjonsprosjekt, og sto ved Isdammen i tre dager. Den er nå gjenreist på en ny tomt utenfor Fredrikstad. Foto: Jonas Adolfsen

Massivtrekonstruksjonen ble reist som et demonstrasjonsprosjekt, og sto ved Isdammen i tre dager. Den er nå gjenreist på en ny tomt utenfor Fredrikstad.

The CLT structure was erected as a demonstration project for just three days during Oslo Open House 2014. 

Foto: Jonas Adolfsen
 
Utsikten fra hovedrommet. Woody15 har malte trevinduer.  Foto: Jonas Adolfsen

Utsikten fra hovedrommet. Woody15 har malte trevinduer. 

The main space. 

Foto: Jonas Adolfsen
Woody15
 
Prototypen. Den ferdige hytta skal isoleres og kles utvendig med granpanel. Foto: Jonas Adolfsen

Prototypen. Den ferdige hytta skal isoleres og kles utvendig med granpanel.

The prototype. The finished cabin will be insulated and clad externally with spruce panelling.

Foto: Jonas Adolfsen
Woody15
Fra byggingen av Woody15 ved Isdammen i Oslo. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15 ved Isdammen i Oslo.

From the erection of Woody15 near Isdammen in Oslo.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Fra byggingen av Woody15. Foto: Monica Strømdahl

Fra byggingen av Woody15.

From the erection of Woody15.

Foto: Monica Strømdahl
Foto: Massiv Lust/Nordisk Träpris 2014

Oslo, september 2014: Byggingen av Woody15.

Oslo, september 2014: The mounting of Woody15.

 
Plan og snitt A-A. I midten og øverst: Fasader.

Plan og snitt A-A. I midten og øverst: Fasader.

Plan and section A-A. Middle and top: Elevations. 

Elementskjema for massivtreelementene til Woody15.

Elementskjema for massivtreelementene til Woody15.

Element schedule for the CLT (cross-laminated timber) elements of Woody15.

Woody15
Woody15
 
Woody35, en større versjon av samme prinsipp, med innvendig kjøkken og bad, atskilt soverom og en mezzanin over hovedrommet.

Woody35, en større versjon av samme prinsipp, med innvendig kjøkken og bad, atskilt soverom og en mezzanin over hovedrommet.

Woody35, a larger version with internal bathroom and kitchen. 

Arkitektens beskrivelse

Woody15 ble satt opp som en paviljong i massivtre-elementer i forbindelse med Oslo Åpne Hus i september 2014. Dette er første prototype utviklet i massivtre – utformet for å tilpasses produksjonslinjen til den nyetablerte massivtrebedriften Massiv Lust AS i Sogn og Fjordane. 

I 2004 tegnet jeg en litt større hytte, Woody35, og siden 2010 har jeg under­søkt mange muligheter for å få den industrielt produsert. Woody15 er en mindre variant av samme konsept. Bakgrunnen har vært ønsket om å tilby arkitektur som produkt, med utgangspunkt i en kompakt løsning og presis og rasjonell bruk av tre (og arkitekt). Jeg har også ønsket å undersøke hvorvidt massivtre kan tilføre arkitekturen estetiske, tekniske, rasjonelle, økonomiske og miljøvennlige kvaliteter.

Woody15 er en ettroms hytte, med store glassdører som åpner for landskapet utenfor. I forbindelse med Oslo Åpne Hus 2014 fikk hytta stå i Lillo­marka i tre dager. Den måtte reises med en byggemetode som gjorde den lett å sette opp og lett å ta ned. Jeg så dette som en fin mulighet til å prøve ut massivtre som hovedmateriale. Ved bruk av fysiske modeller, ble Woody15 prosjektert til å bestå av 29 elementer i massivtre. ­Massiv Lust produserer elementer med maks bredde på 1,20 m og alle elementer ble nøye proposjonert utifra prosjektets skala og med et mål om mest mulig håndterbare elementer. Elementene ble heist på plass av kranbil og skrudd på plass av tre montører i løpet av åtte timer.

Woody15 ble demontert på en etter­middag etter visningshelgen i Oslo, og er nå gjenreist som nytt visningsrom for arkitektur og massivtre på en ny tomt i Vikaneveien 68 utenfor Fredrikstad. Monteringen andre gang tok tre timer.
Woody15 er en ettroms Woody - uten kjøkken, bad eller elektrisitet, med en liten vedovn som varmekilde. Woody15 kan stå som et anneks til en annen bygning – eller stå alene med utekjøkken og utedo. Vinduer og dører er malte trevinduer fra Nordvestvinduet med en gjennomsnittlig u-verdi på 1,25 W/K.

Massivtrekonstruksjonen skal vindtettes og kles med en værhud av utlektet ubehandlet granpanel, vokst på 700 meters høyde i Valdres, produsert og levert av Begna Bruk. 

U-verdi på massivtreveggen varierer med luftfuktigheten utenfor. Med en stabil temperaturforskjell på en grad mellom ute og inne har veggen en u-verdi på 1,0 W/K.

Fakta

Woody15 ble satt opp til Oslo Åpne Hus 12-14. september 2014.

English Summary

Woody15, prototype cabin

Architect: Marianne Borge, architect MNAL

Woody15 is a 17.5 sq. m. one-room cabin, with large glass doors opening up to the outside landscape. It has no kitchen, bathroom or electricity, and is only heated by a small wood-burning stove. It can function as an annexe, or stand alone with an outdoor kitchen and outside lavatory. It consists of 29 manageable cross-laminated timber elements, which make Woody easy to assemble and dismantle. Massiv Lust produced the elements, which all have a maximum width of 1.20 meters. 

Woody15
Publisert på nett 16. august 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord Hytter
​Kistefossdammen Barnehage
Prosjekt

​Kistefossdammen Barnehage

Christensen & co. Architects, 2017

Bygget har redusert parkeringsdekning for biler, men er godt tilrettelagt for parkering av sykler og sykkelvogner. 

​Kistefossdammen Barnehage

Plusshus for de minste

Kistefossdammen Barnehage er Norges første kommunale plusshus og skal lage mer fornybar energi enn den forbruker.


Kistefossdammen barnehage skal romme 100 barn og 30 ansatte. Kommunene har etablert et frivillig prøveprosjekt for å motivere familer og ansatte til å bruke miljøvennlig transport. 

Kistefossdammen barnehage skal romme 100 barn og 30 ansatte. Kommunene har etablert et frivillig prøveprosjekt for å motivere familer og ansatte til å bruke miljøvennlig transport. 

Kistefossdammen kindergarten will house 100 children and 30 staff members. The municipality has started a volunteer trial project to motivate families and employees to use use environmentalfriendly transportation.

​Kistefossdammen Barnehage
 
Det er lagt vekt på en miljø- og klimavennlig materialbruk, med utstrakt bruk av tre og minimal bruk av betong. 

Det er lagt vekt på en miljø- og klimavennlig materialbruk, med utstrakt bruk av tre og minimal bruk av betong. 

The architects have emphasized environmental-friendly material use, with extensive use of timber and minimal use of concrete.

Vinduer i takhattene og store fasadevinduer i barnehøyde skal sikre optimale dagslysforhold inne i barnehagen. 

Vinduer i takhattene og store fasadevinduer i barnehøyde skal sikre optimale dagslysforhold inne i barnehagen. 

The roof windows and large windows in the façades will secure optimum daylight conditions inside the kindergarten.

Vinduer i takhattene og store fasadevinduer i barnehøyde skal sikre optimale dagslysforhold inne i barnehagen. 

Vinduer i takhattene og store fasadevinduer i barnehøyde skal sikre optimale dagslysforhold inne i barnehagen. 

The roof windows and large windows in the façades will secure optimum daylight conditions inside the kindergarten.

Bygget har redusert parkeringsdekning for biler, men er godt tilrettelagt for parkering av sykler og sykkelvogner. 
 

Bygget har redusert parkeringsdekning for biler, men er godt tilrettelagt for parkering av sykler og sykkelvogner. 

The building has reduced parking for cars, but large areas for bicycle parking.

​Kistefossdammen Barnehage
 
​Kistefossdammen Barnehage
​Kistefossdammen Barnehage
Situasjonsplan.

Situasjonsplan.

Site plan.

 
1. Inngang, 2.Grovgarderob, 3. Fingarderobe, 4. Ytterklær ansatte, 5. Vognrom,6. Aktivitetsrom 7. Undervisningsrom, 8. Samlingsrom 9. Storstue med backstage 10. Torg 11. Peisrom 12. Stellerom 13. Kjøkken 14. Kontor/arbeidsrom 15. Personalrom 16. Lager 17. Tekniskrom 18.Dusj/garderobe 19.HC WC 20. WC 21. Hvilerom 22. Renholdssentral/vaskerom

1. Inngang, 2.Grovgarderob, 3. Fingarderobe, 4. Ytterklær ansatte, 5. Vognrom,6. Aktivitetsrom 7. Undervisningsrom, 8. Samlingsrom 9. Storstue med backstage 10. Torg 11. Peisrom 12. Stellerom 13. Kjøkken 14. Kontor/arbeidsrom 15. Personalrom 16. Lager 17. Tekniskrom 18.Dusj/garderobe 19.HC WC 20. WC 21. Hvilerom 22. Renholdssentral/vaskerom

1.Entrance 2.Cloakroom 3.Locker room 4.Staff cloakroom 5.Stroller room 6.Activity room 7.Lecture room 8.Common room 9.Venue room with backstage 10.Plaza 11.Fireplace room 12.Nursery room 13.Kitchen 14.Office 15.Staff room 16.Storage 17.Plant room 18.Shower room 19.Accessible WC 20.WC 21.Resting room 22.Laundry/cleaning room

Energisnitt.

Energisnitt.

Energy section.

Snitt.
 

Snitt.

Scetion.

Arkitektens beskrivelse

I landskapet ved Heggedal står Kistefossdammen Barnehage som et skulpturelt plussenergi-bygg med sine markante takformer. I prosjektet har det vært viktig for oss å tilpasse bygningens arkitektur og volum til landskapet og bebyggelsen i området. Barnehagens tre avdelinger er brutt ned og forskutt i forhold til hverandre for å tilpasse bygningen til topografien. Bygningen er organisert i et sammenhengende volum, som skaper gode muligheter for aktiviteter på tvers av barn og ansatte, og som samtidig sikrer en energieffektiv og kompakt bygning.

Barnehagen er en del av FutureBuilt-programmet. En av de sentrale utfordringene i prosjektet viste seg i prosjekteringsfasen, hvor vi skulle innfri ambisjonene om CO2-reduksjon. Vi måtte derfor gå fra et tradisjonelt trehus med betongfundament til et fullblodstrehus med punktvis fundamentering og trebasert terrengdekke, hvor “takhattene” er laget av prefabrikerte massivtreelementer (CLT).

Vi har valgt enkle materialer til barnehagen, som er kledd med gran som over tid vil patinere og fremstå sølvgrå. Fasaden har vinduer innrammet i galvanisert stål. De store vinduene i barnehøyde skal skape en tett relasjon mellom ute og inne, og trekke dagslyset langt inn i huset for å sikre optimale dagslysforhold. 

Bygningen er oppdelt i tre avdelinger: En for små barn, en for store barn og en fleksibel avdeling, som gir barna mulighet til å utvikle seg i et individuelt tempo. Her er interiøret organisert som en liten landsby med gater og torv, som utgjør et univers for barna. Kroker, nisjer og rom i barneskala skal stimulere nysgjerrigheten og lysten til å gå på oppdagelsesferd.

“216 solcellepaneler gjør at bygget er mer enn selvforsynt med energi.”

“Takhattene” skaper gode forutsetninger for et godt inneklima, god akustikk og naturlig ventilasjon i fellesrommene. I samspill med fasadevinduene skaper vinduer i takformene ekstra gode dagslysforhold. De geometrisk optimerte sydvendte takformene har 216 solcellepaneler, som gjør at bygget er mer enn selvforsynt med energi. For å sikre optimal utnyttelse av solen har vi skapt et forskutt volum, hvor alle vinduer og takkomponenter er plassert slik at de ikke skygger for hverandre.

English Summary
Kistefossdammen Kindergarten

Architects: Christensen & co. Architects

The characteristic roof shapes of Kistefossdammen Kindergarten in Heggedal make the building stand out in the surrounding landscape. The three sections of the building are adjusted to fit the topography. The building is organized as one continuous volume, creating meeting-places for children and staff throughout and securing an energy-efficient, compact building.

The kindergarten is a pilot project in the FutureBuilt programme. One of the central challenges of the project was to meet the ambitions for CO2 reduction. Therefore, the project was changed from a traditional wooden house with concrete foundations to a full wooden structure. The roof shapes are made from cross-laminated timber elements.

The roof shapes provide good conditions for indoor climate, acoustics, daylight conditions and natural ventilation in the common areas. The roof shapes have 216 solar cell panels, making the building more than self-sufficient in terms of energy use.

​Kistefossdammen Barnehage
Publisert på nett 13. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.