Vinterleker

Olympiske leker i Norge

Publisert 18. august 2017
Vinter-OL-collage av Nils-Ole Lund
Artikkel

Vinter-OL-collage

Av Nils-Ole Lund

Artikler / Kunst

Vinter-OL-collage

Vinter-OL-collage av Nils-Ole Lund fra Byggekunst nr.5-6 1993.

Vinter-OL-collage av Nils-Ole Lund
 

Vinter-OL-collage av Nils-Ole Lund

Vinter-OL-collage
Nils-Ole Lund
(1930- ), dansk arkitekt, bosatt i Norge 1955-73, studerte under Arne Korsmo og Knut Knutsen 1955-56. Rektor på arkitektskolen i Århus 1972-85.
Vinter-OL-collage
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
Artikkel

Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave

Av Kjell Norvin

Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave

Kjell Norvin om OL som byggeoppgave og prosess.

Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
1
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
2
Olympiske bygg og anlegg — en kulturoppgave
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Lillehammer — et olympisk portrett
Artikkel

Lillehammer — et olympisk portrett

Av Kjell Lund

Lillehammer — et olympisk portrett

15.september 1988 vil nok gå inn i Lillehammers historie som et veiskille. Da ble innbyggerne tildelt de XVII olympiske vinterleker. Her portretterer en av byens mange fargerike sønner, sivilarkitekt og barnetimeonkel, Kjell Lund, dette møtestedet mellom dal og flatbygd, kakser og småborgere, barskt idrettsliv og forfinet kulturliv, frem til kvadraturens møte med det store løftet som avsluttes i februar 1994.

Som Paris har Lillehammer alltid huset en rekke kunstnere. Disse har preget både livet i byen og bildet vi har av Lillehammer som sted.

Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
1
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
2
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
3
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
4
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
5
Lillehammer — et olympisk portrett
Lillehammer — et olympisk portrett
6
Lillehammer — et olympisk portrett
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
OL og den kommunale planprosess
Artikkel

OL og den kommunale planprosess

Av Bjørn Casper Horgen

Artikler / Plan

OL og den kommunale planprosess

Bjørn Casper Horgen forteller om den kommunale planprosessen rundt planleggingen av vinter OL i Lillehammer. 

OL og den kommunale planprosess
OL og den kommunale planprosess
OL og den kommunale planprosess
1
OL og den kommunale planprosess
OL og den kommunale planprosess
2
OL og den kommunale planprosess
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
OL-byen og den arkitektoniske orden
Artikkel

OL-byen og den arkitektoniske orden

Av Torgeir Kristiansen

OL-byen og den arkitektoniske orden

Torgeir Kristiansen belyser de kommunale virkemidlene i styringen av OL-utbyggingen i Lillehammer.

OL-byen og den arkitektoniske orden
OL-byen og den arkitektoniske orden
OL-byen og den arkitektoniske orden
1
OL-byen og den arkitektoniske orden
OL-byen og den arkitektoniske orden
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
2
Olympiske bjelker
Artikkel

Olympiske bjelker

Av Bjørn Normann Sandaker

I tre av de olympiske haller er taket båret av store konstruksjoner i limtre. Dette har gitt en ny norsk "limtrerekord" på 96 meter og produksjon med nye sammenføyningsmidler. Samlet sett representerer hallene et arbeide vi alle har grunner til å være stolte av skriver sivilingeniør og førsteamanuensis ved AHO, Bjørn Normann Sandaker.

Olympiske bjelker
Olympiske bjelker
Olympiske bjelker
1
Olympiske bjelker
Olympiske bjelker
2
Olympiske bjelker
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord limtre OL
Landskapet Lillehammer
Artikkel

Landskapet Lillehammer

Av Marit Brandtsegg

Landskapet Lillehammer

Natur- og kulturlandskapsanalyse

Landskapsanalyse utført av Moen og Feste AS i forkant av vinter-OL i Lillehammer.

Landskapet Lillehammer
Landskapet Lillehammer
Landskapet Lillehammer
1
Landskapet Lillehammer
Landskapet Lillehammer
2
Landskapet Lillehammer
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Håkons hall
Prosjekt

Håkons hall

Østgaard Arkitekter AS, Grindaker AS landskapsarkitekter , 1993

Håkons hall

Hovedarena for ishockey

Arkitekt: Østgaard Arkitekter AS, Grindaker AS landskapsarkitekter

Som hovedarena for ishockey under OL-94 skal Håkons hall romme 10 000 tilskuere. Hallens beliggenhet i skrånende terreng har gitt en asymetrisk tribuneløsning med adkomst, garderober og andre tilleggsrom liggende på vestsiden av idrettsrommet. Håkons hall er en del av Lillehammer olympia park på Stampesletta og det kurvede taket har sitt utgangspunkt i et ønske om formmessig samspill mellom Håkons hall og Kristins hall. 

Håkons hall
Håkons hall
Håkons hall
1
Håkons hall
Håkons hall
2
Håkons hall
Håkons hall
3
Håkons hall
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Hamar Olympiske amfi
Prosjekt

Hamar Olympiske amfi

HRTB AS arkitekter MNAL, Hovde AS Arkitekter AS, 1992

Hamar Olympiske amfi

Arena for kunstløp og kotbaneløp

Arkitekt: HRTB AS arkitekter MNAL, Hovde AS Arkitekter AS

Hamar Olympiske amfi var arena for kunstløp og kortbaneløp under vinterlekene i 1994.

Hamar Olympiske amfi
Hamar Olympiske amfi
Hamar Olympiske amfi
1
Hamar Olympiske amfi
Hamar Olympiske amfi
2
Hamar Olympiske amfi
Hamar Olympiske amfi
3
Hamar Olympiske amfi
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Prosjekt

Hamar Olympiahall — Vikingskipet

Biong & Biong Arkitektfirma AS, Niels Torp Arkitekter AS, 1992

Hamar Olympiahall — Vikingskipet

Arena for hurtigløp på skøyter

Arkitekt: Biong & Biong Arkitektfirma AS, Niels Torp Arkitekter AS

Det å skulle utforme en dinosaurus av en bygning med 22 000 kvm grunnflate, 11 etasjer høy på det meste i det mektige, flate Åkersvikalandskapet, eksponert for allverden i mils omkrets, går du ikke til med den aller største selvsikkerhet.

I tillegg ligger hallen ved hovedentreen til en liten norsk by. Den er for stor til å være noen bygning i Hamar-sammenheng, og den er plassert slik at Hamars innbyggere alltid senere vil måtte identifisere seg med den, enten de vil eller ikke.

Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
1
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
2
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
3
Hamar Olympiahall — Vikingskipet
Publisert på nett 02. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Gjøvik olympiske fjellhall
Prosjekt

Gjøvik olympiske fjellhall

Moe - Levorsen AS Arkitekter, 1993

Gjøvik olympiske fjellhall

Arena for ishockey

Arkitekt: Moe - Levorsen AS Arkitekter

Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygget for å huse ishockeykampene som skulle arrangeres på Gjøvik under Vinter-OL 1994. Prosjektet hadde en tidskrevende og til dels smertefull fødsel, med tilnærmet krigerske tilstander i byen. Men i januar 1991 gikk Gjøvik kommune inne for å realisere prosjektet som da var blitt vurdert i konkurranse med en rekke andre prosjekter for frittliggende haller. Fjellanleggets sentrale beliggenhet skulle ha en revitaliserende effekt på Gjøviks sentrumsområde, og innebærer en skjult innpassing av et kjempeanlegg der en tilsvarende frittliggende hall ville sprenge småbyens målestokk. 

Gjøvik olympiske fjellhall
Gjøvik olympiske fjellhall
Gjøvik olympiske fjellhall
1
Gjøvik olympiske fjellhall
Gjøvik olympiske fjellhall
2
Gjøvik olympiske fjellhall
Gjøvik olympiske fjellhall
3
Gjøvik olympiske fjellhall
Publisert på nett 02. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
RTV-Senteret (IBC)
Prosjekt

RTV-Senteret (IBC)

Lillehammer Arkitektteam AS, 1994

RTV-Senteret (IBC)

Kommunikasjonssenteret for radio og TV

Arkitekt: Lillehammer Arkitektteam AS

Anlegget ligger på en tomt og i et bygningsmiljø med rike tradisjoner, i et verdifullt kulturlandskap, og er en del av gården Storhove, ca 6 km nord for Lillehammer. Da anlegget sto ferdig til OL-94 var det det største kommunikasjonssenteret i verden. Etter OL ble anlegget overtatt av Oppland Distriktshøgskole og NRKs distriktskontor. 

RTV-Senteret (IBC)
RTV-Senteret (IBC)
RTV-Senteret (IBC)
1
RTV-Senteret (IBC)
RTV-Senteret (IBC)
2
RTV-Senteret (IBC)
RTV-Senteret (IBC)
3
RTV-Senteret (IBC)
Publisert på nett 02. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
Prosjekt

Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)

Arkitektkontoret Lysaker Mølle AS, 1993

Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)

Servicesenter for presse og informasjon

Arkitekt: Arkitektkontoret Lysaker Mølle AS

Lillehammer presse og informasjonssenter ble utført med to hovedparametere: 1. å betjene pressekorpset på over 3000 pressefolk under Ol, 2. fungere i etterkant som et fleksibelt utleieobjekt. 

Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
1
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
2
Lillehammer presse og informasjonssenter (LPI)
Publisert på nett 02. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Prosjekt

Lysgårdsbakkene hoppanlegg

ØKAW AS Arkitekter MNAL, 1993

Lysgårdsbakkene hoppanlegg

Anlegg for hopp, åpnings- og avslutningssermoni

Arkitekt: ØKAW AS Arkitekter MNAL

Lysgårdsbakken hoppanlegg inngikk som en av de mest sentrale arenaene under de olympiske vinterlekene på Lillehammer i 1994. I tillegg til de fire hoppkonkurransene, ble også åpning- og avslutningsseremoniene arrangert i anlegget. Arenaen består av to hoppbakker med maksimale hopplengder på henholdsvis ca. 130 (K120) og 100m (K90), med tilhørende tribuner for 40 000 tilskuere. I tilknytning til bakken er det oppført 800 kvm med permanente bygninger. Disse er hovedsakelig oppført i naturstein og ubehandlet betong for å kontrastere de lette, temporære konstruksjonene i tekstil og tre.

Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
1
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
2
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
3
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Lysgårdsbakkene hoppanlegg
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
4
Birkebeineren skistadion
Prosjekt

Birkebeineren skistadion

ØKAW AS Arkitekter MNAL, 1993

Birkebeineren skistadion

Arenaområde for langrennski og skiskyting

Arkitekt: ØKAW AS Arkitekter MNAL

Birkebeineren Skistadion var arena for langrenn og skiskyting under vinterlekene i 1994. I tillegg ble øvelsene i langrenn, langrennspigging og skiskyting under Paralympics avviklet her i mars 1994. 

Birkebeineren skistadion
Birkebeineren skistadion
Birkebeineren skistadion
1
Birkebeineren skistadion
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Bare en bakke...?
Artikkel

Bare en bakke...?

Av Kjell Norvin

Bare en bakke...?

Utforløypen på Kvitfjell er mer enn bare en bakke. Uten den ville Lillehammer neppe blitt tildelt OL i 94. Kjell Norvin forteller om arbeidet som førte fram til løypen på Kvitfjell.

Bare en bakke...?
Bare en bakke...?
Bare en bakke...?
1
Bare en bakke...?
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Starthus utfor, Kvitfjell
Prosjekt

Starthus utfor, Kvitfjell

Lund Hagem Arkitekter AS, 1993

Starthus utfor, Kvitfjell

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS

Starthuset er plassert helt på toppen av snaufjellet, og skulle være så lavt og horisontalt som mulig, både for å skåne silhuetten og for å trykke huset fast i det forblåste terrenget. Starthuset skulle ha en solid stein/betong mur mot øst og en glasset side møt vest. Taket skulle bæres av to laminerte dragere formet som ski. Arkitektene samarbeidet tett med NRK for å gjøre starthuset interresant og tilpasset TV-skjermens 4:3 format. 

Starthus utfor, Kvitfjell
Starthus utfor, Kvitfjell
Starthus utfor, Kvitfjell
1
Starthus utfor, Kvitfjell
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu
Prosjekt

Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu

Lund Hagem Arkitekter AS, 1993

Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu

Drømmen som brast

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS

Kvitfjell alpinanlegg ligger i en unik terrengsituasjon hvor hele terrengsnittet tas i bruk: Utforkjøreren starter på toppen av snaufjellet, passerer mellomstasjonen i tregrensen og ender nede i bunnen av dalen. Tanken om et alpinanlegg i denne situasjonen ble konkretisert av starthuset som en horisontal, innsprengt «utskytningsrampe», mellomstasjonen som et pyramideformet pausested/«gamme», bunnstasjonen som en vertikal markering i den store dalen/en fire-etasjers «målpinne». Totalentrepriseentre-prenøren hadde liten sans for disse komplikasjonene i fremdriftsplanen, og sterkt modifiserte utgaver ble derfor bygget, uten arkitektenes oppfølging. 

Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu
Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu
Starthus utfor herrer, Kvitfjell, Ringebu
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 1994. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
2
Den besværlige byggeskikken
Artikkel

Den besværlige byggeskikken

Av Hans-Jacob Roald

Den besværlige byggeskikken

Nå er OL 94 historie. Søndag 13. februar kl. 11.00 ble verdens oppmerksomhet rettet mot Norge og mot Lillehammer, eller rettere sagt mot Ringebu. Da gikk utfor herrer alpint. Selve starthuset var ingen vanlig bod. Opp av fjelltoppen kneiser en vardelignende skulptur hvorfra løperne bokstavlig talt kastet seg ned fjellsiden. Den dramatiske effekten aksentueres av et lett og skiformet tak, som skyter ut over den tunge og monumentale bygningskroppen. Starthuset hadde imidlertid, som all grensebrytende kunst, en tornefull vei mot målet. 

Den besværlige byggeskikken
Den besværlige byggeskikken
Den besværlige byggeskikken
Publisert på nett 27. september 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 1994. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
2
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Prosjekt

Lillehammer Olympiske bob- og akebanen

Lillehammer Arkitektteam AS, Moen og Feste AS, 1993

Lillehammer Olympiske bob- og akebanen

Arkitekt: Lillehammer Arkitektteam AS, Moen og Feste AS

Bob- og akebanen ligger nord for Lillehammer i Huseskogen, like ved Hunderfossen. En bob- og akebane er i utgangspunktet en stiv betongkonstruksjon med en lengde på 1,5km. Det er strenge krav til toleranse både i forhold til kurvatur og fallforhold. 

En konkret målsetting var at banen skille tilpasses landskapet slik at den ikke skulle være synlig fra E6, og skulle unngå utfyllinger i terrenget. Et annet mål var å framheve banen som en spennende skulptur i landskapet for de som beveger seg lang den. Hele bane området skulle framstå som et variert rekreasjonsområde med kontrast og samspill mellom bane og landskap.

Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
1
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
2
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
3
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
4
Lillehammer Olympiske bob- og akebanen
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
Prosjekt

Deltagerlandsbyen, Skårsetlia

Lund Hagem Arkitekter AS, Div. A Arkitekter, Gullik Gulliksen AS, 1993

Deltagerlandsbyen, Skårsetlia

Deltagerlandsbyen - permanent bebyggelse

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS, Div. A Arkitekter, Gullik Gulliksen AS

Et viktig moment med den permanente deltagerlandsbyen var etterbruken. Man forsøkte å planlegge OL-lekene slik at flest mulig av bygningene og idrettsanleggene ville kunne få et nyttig bruk etterpå. Husene er gruppert i gater og tun og arkitektene har lagt vekt på å beholde krattvegetasjonen som preger området. Husene er utført i hovedsak med naturnære og lokalt tilgjengelige materialer som tre og stein. Huskroppene er enkle med gode,nøkterne planløsninger.

Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
1
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
2
Deltagerlandsbyen, Skårsetlia
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Deltagerlandsbyen
Prosjekt

Deltagerlandsbyen

Lund Hagem Arkitekter AS, Div. A Arkitekter, 1993

Deltagerlandsbyen

Tunløsning i Gubrandsdalen

Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS, Div. A Arkitekter

Bebyggelsesplanen for Deltakerlandsbyen består av en senterbebyggelse som et origo med boligene omkring. Boligene er gruppert i to lange gater i overgangen mellom jordet og lia med fire frittliggende tun oppe i lia. Vi har her gå nærmere inn på tun-løsningene i lia — husene som ligger i en bratt, vestvendt skråning. OL-organisasjonen ønsket lange, sammenhengende husrekker som ville gi maksimal fleksibilitet mht. plassering av nasjoner med ulik størrelse. Vi fikk imidlertid gjennomslag for at i denne ømtålige terrengsituasjonen måtte husene fremstå som klare tundannelser i det store landskapsrommet Dette sikret slektskap til eksisterende nabogård og bygget samtidig videre på urgammel tradisjon fra Gudbrandsdalen. 

Deltagerlandsbyen
Deltagerlandsbyen
Deltagerlandsbyen
1
Deltagerlandsbyen
Deltagerlandsbyen
2
Deltagerlandsbyen
Deltagerlandsbyen
3
Deltagerlandsbyen
Publisert på nett 18. august 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 1994. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Festivale elementer
Artikkel

Festivale elementer

Av Ketil Moe

Festivale elementer

OL på Lillehammer har ikke bare gitt arkitektene store oppgaver med å utforme permanente haller og utendørsanlegg, men har også stilt utfordrende oppgaver i utformingen av den festivale ramme om arrangementet. Arbeidet startet opp i september 1991 og ble ledet av sivilarkitekt Ketil Moe.

Festivale elementer
Festivale elementer
Festivale elementer
1
Festivale elementer
Festivale elementer
2
Festivale elementer
Publisert på nett 03. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5-6 – 1993. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Prosjekt

Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken

Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken

Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakkens utvidelse er planlagt samtidig i årene 1947-51. De to siste ble utført mens Sogn ble utsatt på ubestemt tid. Holmenkollbakken var selvskreven som vinterolympiadens midtpunkt, og det hersket enighet om at dette anlegg måtte få størst mulig tilskuerkapasitet. Jordal, Sogn og Holmenkollbakken har på sett og vis samme program: størst mulig tilskuerkapasitet med best mulig utsyn til sportsprestasjonen, flytende trafikk i anlegget og hurtig tømming.

Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
1
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
2
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
3
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
4
Sogn Stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken
Publisert på nett 03. mai 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 1952. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Midstubakken i tilløpet
Artikkel

Midstubakken i tilløpet

Av Arne Eggen

Midstubakken i tilløpet

Når fartstilløpet til Midstubakken rives, blir vi fattigere skriver Arne Eggen.

Midstubakken i tilløpet
Midstubakken i tilløpet
Midstubakken i tilløpet
1
Midstubakken i tilløpet
Publisert på nett 19. mai 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 1991. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.