Oslo universitet, Blindern

Oslo Universitet
Prosjekt

Oslo Universitet

Oslo Universitet

Det nye Oslo universitet vil etter planene stå ferdig i 1970 og vil være et samarbeid mellom flere arkitekter. 

Biologibygget: Frode Rinnan & Olav Tveten. Preklinisk Odontologi: Ola B. Aasness. Matematikkbygget: Leif Olav Moen. Universitetssenteret: Frode Rinnan & Olav Tveten. Samfunnsvitenskap: Leif Olav Moen. Kjemibygget: Rolf Ramm Østgaard. ZEB tilbygg: Finn Bryn. Historisk-Filosofisk Fakultet: Leif Olav Moen.

Oslo Universitet
Oslo Universitet
Publisert på nett 14. mars 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 1964. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Historisk-Filosofisk Fakultet
Prosjekt

Historisk-Filosofisk Fakultet

Leif Olav Moen, 1963

Historisk-Filosofisk Fakultet

Oslo universitet, Blinderen

Arkitekt: Leif Olav Moen

Resultat av 1.premie i arkitektkonkurranse 1958. 

Historisk-Filosofisk Fakultet
Historisk-Filosofisk Fakultet
Historisk-Filosofisk Fakultet
1
Historisk-Filosofisk Fakultet
Historisk-Filosofisk Fakultet
2
Historisk-Filosofisk Fakultet
Historisk-Filosofisk Fakultet
3
Historisk-Filosofisk Fakultet
Historisk-Filosofisk Fakultet
4
Historisk-Filosofisk Fakultet
Fakta

NAK: Norske arkitektkonkurranser 1958, nr.48

Historisk-Filosofisk Fakultet
Publisert på nett 14. mars 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 1964. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
5
Universitetssentret, Blindern
Prosjekt

Universitetssentret, Blindern

Rinnan og Tveten arkitektkontor, 1964

Universitetssentret, Blindern

Arkitekt: Rinnan og Tveten arkitektkontor

Administrasjonsbygningen, Frederikke (Kantinebygningen) og Idrettsbygningen.

Universitetssentret, Blindern
Universitetssentret, Blindern
Universitetssentret, Blindern
1
Universitetssentret, Blindern
Universitetssentret, Blindern
2
Universitetssentret, Blindern
Universitetssentret, Blindern
3
Universitetssentret, Blindern
Publisert på nett 14. mars 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 1964. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Prosjekt

Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo

Leif Olav Moen, 1966

Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo

Arkitekt: Leif Olav Moen

Bygningsmassen er delt inn i tre blokker: Sophus Lies hus, auditoriebygg i en etasje, Niels Hnrik Abels´hus, en 12 etasjers høyblokk med underetasje og Vilhelm Bjerknes´hus, et undervisningsbygg i 2 og 3 etasjer. 

Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
1
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
2
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
3
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
4
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
5
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Publisert på nett 05. november 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 1967. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Prosjekt

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo

Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S, 1999

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo

Nytt universitetsbibliotek på Blindern

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Bygningen sett fra festplassen.

Bygningen sett fra festplassen.

 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
 Fra fasaden mot nordøst.

 Fra fasaden mot nordøst.

 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
1: Universitetsbiblioteket, 2: Farmasøytisk institutt, 3: Helga Engs hus, 4: Villa Eika, 5: Kristine 			Bonnevies hus, 6: Bokhandel, 7: Sophus Lies auditorium, 8: Blindernveien, 9: Moltke Moes vei

1: Universitetsbiblioteket, 2: Farmasøytisk institutt, 3: Helga Engs hus, 4: Villa Eika, 5: Kristine Bonnevies hus, 6: Bokhandel, 7: Sophus Lies auditorium, 8: Blindernveien, 9: Moltke Moes vei

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
Fra det nye universitetsbiblioteket, Blindern. Foto: Jiri Havran

Fra det nye universitetsbiblioteket, Blindern.

Foto: Jiri Havran
 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Fra det nye universitetsbiblioteket, Blindern. Foto: Jiri Havran

Fra det nye universitetsbiblioteket, Blindern.

Foto: Jiri Havran
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
 
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Planer: 1: Hovedinngang, 2: Sentralhall, 3: Inngang bibliotek, 4: Informasjon, 5: Utlånsskranke, 6: Boksamlinger, 7: Leseplasser, 8: Oase, 9: Spesialrom, 10: Kontorer, 11: Møterom, 12: Kopi, 13: Personalinngang, 14: Varemottak, 15: Auditorium, 16: Øvre inngang, 17: Kantine, 18: Utstilling, 19: Terrasse, 20: Undervisningsrom, 21: Garderobe, 22: Magasin, 23: Boktrykkeri, 24: Teknisk rom

Planer: 1: Hovedinngang, 2: Sentralhall, 3: Inngang bibliotek, 4: Informasjon, 5: Utlånsskranke, 6: Boksamlinger, 7: Leseplasser, 8: Oase, 9: Spesialrom, 10: Kontorer, 11: Møterom, 12: Kopi, 13: Personalinngang, 14: Varemottak, 15: Auditorium, 16: Øvre inngang, 17: Kantine, 18: Utstilling, 19: Terrasse, 20: Undervisningsrom, 21: Garderobe, 22: Magasin, 23: Boktrykkeri, 24: Teknisk rom

Snitt. 1: Hovedinngang, 2: Sentralhall, 8: Oase, 13: Personalinngang, 21: Garderobe, 22: Magasiner, 24: Teknisk rom
 

Snitt. 1: Hovedinngang, 2: Sentralhall, 8: Oase, 13: Personalinngang, 21: Garderobe, 22: Magasiner, 24: Teknisk rom

Arkitektens beskrivelse

Universitetsutbyggingen på Blindern har i hovedtrekk blitt til i to adskilte perioder. Utgangspunktet var en storslått reguleringsplan av arkitekt Sverre Pedersen i 1924 med en hovedakse fra Tørteberg til Frognerkilen. I 1926 vant arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen arkitektkonkurransen om utforming av de første universitetsbygningene i tidens nyklassisistiske stil. De ble imidlertid påvirket av datidens stilskifte slik at den første bygningen som ble reist i 1928 – farmasibygget –, bærer preg av en noe forsiktig «funkis», som får mer karakter og kraft i de påfølgende fysikk- og astrofysikkbyggene fra 1930-årene. Hele anlegget ble utført i rød tegl med en grå natursteinsokkel.

Det første universitetsanlegget på sydsiden av Blindernveien ble komponert rundt to akser hvor hovedaksen går norøst-sydvest sentralt gjennom fysikkbygningen og ned til Slemdalsveien, mens tverraksen går fra Halvor Blinderns plass til astrofysikkbygget. Bryn og Ellefsen rakk ikke å få fullført sitt anlegg hvor det også inngikk et tvillingbygg til farmasibygget, og først i 1992 fikk vårt kontor oppdraget med Helga Engs Hus som avslutter universitetsanlegget rundt nedre campus.

Den andre store utbyggingsperioden på Blindern startet i 1958 da arkitektene Leif Olav Moen og Niels Ole Lund vant arkitektkonkurransen om utformingen av universitetsanlegget på nordsiden av Blindernveien. Utover på 1960- og 70-tallet ble det reist en rekke bygg av forskjellige arkitekter rundt en ny festplass. Utbyggingen er karakterisert av frittstående høybygg for kontorer sammenbundet med en lavere bebyggelse bestående av lesesaler og undervisningsrom, det hele utført i en kombinasjon av rød tegl og sorte fasadeplater.

Et nytt universitetsbibliotek

I februar 1994 arrangerte Statsbygg en åpen arkitektkonkurranse om nytt universitetsbibliotek på Blindern. Bygget skulle ligge sentralt plassert på området og hadde et netto romprogram på 17 500 m2.

Hovedintensjonene med vårt forslag var:

  • å skape et nytt sentrum for UiO som binder sammen øvre og nedre campus
  • å innpasse biblioteket i universitetets spesielle utbyggingsmønster og akser
  • å gi bygningen en utforming og materialbruk som understreker byggets symbolverdi som «kunnskapsbank» og hjerte i universitetsanlegget
  • å løse byggeprogrammet slik at bygget fremstår som et fremtidsrettet, funksjonelt biblioteksbygg for universitetet.

Situasjon

Ved valg av tomt hadde utbygger åpnet for muligheten av å knytte en sterkere forbindelse mellom øvre og nedre campus. Plasseringen på langs i tomtens sydøstre del gjør bygget til et naturlig bindeledd mellom den gamle og den nye universitetsbebyggelsen.

Tomtevalget åpnet også for en vurdering av området rundt Villa Eika med den verneverdige trevegetasjonen. Vi mener at denne del av tomta bør opparbeides til en universitetspark som i samspill med det nye biblioteket kan utgjøre universitetets tyngdepunkt og sentrum, fysisk og symbolsk. 

Opparbeidelsen av parken har også åpnet muligheten for å gi universitetet en ny og bedre hovedadkomst fra Sognsvannsbanen ved en gangsti diagonalt gjennom parken over mot universitetets hovedakse og bibliotekets inngang. I krysningspunktet mellom diagonalen og hovedaksen er det utviklet en mindre plass som markerer bibliotekets hovedinngang.

Bebyggelsesmønster

Universitetet karakteriseres av et utbyggingsmønster med frittliggende, lave og høye rektangulære bygninger som knyttes opp mot sentrale akser. Nedre Blindern styres bygningsmessig av fysikkbyggets utstrekning og sentralakse, mens Øvre Blindern har en løsere tilknytning til en gjennomløpende ganglinje. Disse aksene, som underlig nok er forskutt, møtes i det nye studenttorget mellom farmasibygget og Helga Engs Hus.

For å knytte biblioteket til de eksisterende anlegg på universitetet har vi valgt en bygningsmessig begrensning mot syd-øst i den markerte fluktlinjen fra kjemi-, fysikk- og farmasibygget. Dette medvirker til en nødvendig bygningsmessig sammenbinding langs Blindernaksen på tvers av Blindernveien. Likeledes er siktlinjen mot biologibygget, Kristine Bonnevies hus, viktig for at ikke dette bygget skal «skyves» vekk fra sentralområdet. Den nye tverraksen er formet som et stort trappeanlegg knyttet opp mot bibliotekets øvre inngang og festplassen, og med Vestre Aker Kirke som et vakkert fondmotiv.

Det nordvestre hjørnet av bygget griper inn i festplassen, og ved å rive eksisterende murer rundt Sophus Lies auditorium etablerte vi en øvre hovedinngang direkte fra festplassens nivå.

Utforming

For å fremheve byggets spesielle plassering og innhold har vi mot parksiden og hovedaksen gitt bygget en kurvet glassfasade. Kurven fanger opp parken samtidig som den i sin visuelle forlengelse griper tak i studenttorget på Nedre Blindern og festplassen på Øvre Blindern.

I tillegg vil kurven gi «rom» langs aksen som inviterer den passerende inn i bibliotekbygget. Kurven spiller opp mot en søylerekke som både gir bygningen særpreg og en «akademisk» referanse, samtidig som søylene gjentar parktrærnes vertikalitet.

Kurven, søylerekken og en fasadehud av svart, polert labrador har til hensikt å gi biblioteket en egen verdighet og karakter som avspeiler bokens sentrale plass i et universitet. I tillegg skal bygget korrespondere med den øvrige bebyggelsen på campus.

Planløsning

Planløsningen legger opp til en klar deling etter programmets forskjellige romkategorier. Mot parken ligger undervisnings- og biblioteksarealer adskilt av en felles sentralhall som kan bli universitetets storstue. 

Hallen gir oversikt i bygget, samtidig som den etablerer et lydskille mellom biblioteket og undervisningsdelen. Som en sammenbindende fløy mot Moltke Moes vei er den betjenende kontordelen for biblioteket plassert.

Generelt er biblioteket tenkt som store, åpne arealer med høy fleksibilitet. De åpne arealene vil bli underdelt og intimisert med reoler, leseplasser, utstillinger og sittegrupper. Biblioteksdelen preges av leseplassenes storslåtte utsikt mot parken. Overlysrommet ved den tette sydveggen, med åpning gjennom hele byggets høyde, binder etasjene sammen.

Undervisningsområdet fordeler seg på tre plan med auditoriene i direkte tilknytning til sentralhallen. I 2. etasje, med kontakt til øvre inngang, ligger utstillingsarealet og bibliotekets felleskantine. 

Som en sammenbindende fellesnevner og ryggrad for alle avdelingene løper en kjerne med toaletter, bitrapper, heiser, sjakter, tekniske rom etc. i hele byggets lengde. Knyttet til denne kjernen er et overlys mot nordvest som gir lys til byggets indre sone og hovedtrappen i biblioteket.

Materialbruk

Utvendig er bygget kledd med polert sort labradorstein som gir en speiling av omgivelsene under skiftende lysforhold. Alle beslag og all utvendig bekledning av vindusprofiler er utført i kobber. 

Innvendig har vi etterstrebet en lys, lett fargeholdning, med utstrakt bruk av bjerkefinér i innredning og veggflater. Den langsgående servicekjernen har fått en sterk rødfarge i kontrast til de øvrige hvite veggene. Gulvene i fellesarealene er lagt i et mønster av mørk serpentin og lys Ekebergmarmor.

Utsmykking

Begge de sentrale utsmykkingsoppgavene i bygget er etter vår mening løst med stor forståelse for byggets arkitektur, men slik at de på en selvstendig måte beriker, fysisk og opplevelsesmessig, de rom de opptrer i. De er utført av henholdsvis Paul Brand og Kjell Torriset.

Landskapsarkitektens beskrivelse:

Den øvre del av universitetsanlegget på Blindern oppleves som ett stort plan hvor bygningsmassene skyter opp av brostensbelagte plasser og store gressletter. Blindernplatået avtrappes imidlertid fra nord mot syd – fra øvre Blindern mot nedre Blindern. Denne avtrappingen skjer i form av terrasser, trapper og ramper. I tillegg nyanseres landskapets utforming av lokale terrasser, hagerom etc. Det nye universitetsbiblioteket er forankret til avtrappingen av Blindernplatået syd for universitetsplassen. Bibliotekets nordre inngang knytter bygget direkte til universitetsplassen. Avtrappingen av platået tydeliggjøres med store trappeanlegg og trappeveien langs nordre del av bibliotekets vestfasade. Her – ved foten av trappeveien, direkte tilknyttet hovedgangstrøket fra nedre til øvre Blindern, ligger bibliotekets hovedinngang for enden av det diagonale gangstrøket fra Blindern stasjon.

Uterommene på Blindern er storlinjet og enhetlig utformet så vel i form som i materialer. I utformingen av landskapet har vi lagt vekt på å forholde oss til dette. Bibliotekets karakter av storstue innbød til utforming av romslige forplasser med stimleareal, sitteplasser, sykkelparkering etc. Bygg og omgivelser krevde en urban utforming mot hovedgangstrøket og universitetsplassen.

Gjenbruk av granitt rivningsmaterialer fra det gamle anlegget krevde en praktisk tilnærming til oppgaven. Gangstrøk og plasser ved det nye biblioteket er i hovedsak belagt med gjenbrukt storgatesten og smågatesten. Plater av larvikitt (Bergan) er felt ned i gatestensgulvet for å lette ferdselen for bevegelseshemmede. Samme type plater markerer plassen foran hovedinngangen. Trappeamfiet ved hovedinngangen er også bygget med trinn av Bergan. Benkeplater av sibirsk lerketre innbyr til opphold i det syd-/sydøstvendte amfiet. Ved øvre inngang mot universitetsplassen er det etablert en slags amfi i form av en skrått liggende «bok» av klebersten. Tanken er at kleberstenens mykhet vil innby studenter og andre til å fylle «boka» med skriblerier. Trapper og trinn i trappevei er bygget av massiv Iddefjordgranitt som på Blindern for øvrig. Råhogde, massive murer og bastioner, som terrasserer terrenget ved øvre inngang og ved amfiet ved hovedinngangen, er også i Iddefjordgranitt.

Rester av den gamle bjerkealleen vest for biblioteket er i dårlig forfatning, men trærne skal beholdes så lenge de ikke medfører fare. Eksisterende rekke av lindetrær langs Blindernveien er forlenget langs bibliotekets sydfasade. Det samme gjelder langs Moltke Moes vei øst for biblioteket. Belysningen langs gangstrøk og veier følger i hovedsak alleene. Eksisterende trær i parken forutsettes i stor grad bevart. For øvrig skal parkens åpne karakter beholdes.

English Summary
The new university library, Oslo

Architect: Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS
Landscape architect: 13.3 Landskapsarkitekter AS

In February 1994 the State Department of Public Works arranged a competition for a new University Library at Blindern. The building was to be situated in a central location on the campus and was to incorporate a net room program of 17 500 m2. The University is characterised by a planning structure of free standing low and high rectangles tied to central axes. The library has been given a curved glass wall towards the park and main axis, in order to emphasise the buildings’s special location and function. This curve plays against a colonnade which lends the library an air of academia whilst at the same time reflecting the verticality of the trees in the park. The curve, the colonnade and the skin of the façade in Black Labrador are combined to give the library an individual character and dignity, reflecting the central nature of the book in university life. Additionally, that the building should also relate to the other buildings on the campus.

The spatial organisation clearly defines the segmenting of the brief’s different room categories. The lecture rooms and library areas are located towards the park and are separated by a large central hall. In general the library has been thought of as being large open areas with a high degree of flexibility. The open areas are subdivided with shelving, reading carrels, display areas and sitting groups. The library section is dominated by the reading carrels’ magnificent view towards the park. To the south, the massive wall is lit from the roof lights above and this light penetrates the whole structure binding the various levels together. The teaching areas are divided into three levels with the auditoriums in direct contact with the central hall. On the first floor, in direct contact with the upper entrance, is the exhibition area and main library canteen.

A core of ancillary areas along the entire length of the building to the north-east. This forms the backbone of all departments binding these together. This core incorporates toilets, secondary stairs, lifts, technical shafts and technical rooms etc. Externally the building is clad in polished Black Labrador which reflects its surroundings under different lighting conditions. All the cladding and flashings are carried out in copper. In the interior we have striven for a light colour scheme with a preponderance of birch in walls and furniture. The elongated service core has been given a strong red colour in contrast to the rest of the walls which are white. The floors in all the common areas are carried out in a pattern of dark Serpentine and light Ekeberg marble.

Landcape plan

The upper part of the library complex at Blindern can be seen as one large plan where the building mass shoots up out of the paved spaces and large lawns. The Blindern plateau is terraced from north to south, from upper Blindern to lower Blindern. The new University library is anchored to the terracing of the plateau at the south of the University square. The main library entrance is located at the foot of the steps in direct connection with the main north-south axis, where this conjoins at the end of the diagonal axis from Blindern station.

The external spaces at Blindern are grandiose and uniformly executed in both form and material. In the development of the landscape we have endeavoured to relate to this. The library’s character of the great hall lent itself to the design of spacious courts with concourses, seating areas, bicycle parking etc. The building and its environs demanded an urban form towards the main entrance area and University square.

Reuse of granite from the demolishing of the old complex demanded a practical approach to the task at hand. Paths and places around the new library are, for the most part, carried out with these recycled flagstones and paviours.

The remainder of the old beech allé west of the library is in a poor state of repair, but the trees can be kept as long as they represent no danger to the public. Existing rows of linden trees have been extended along two of the library façades. The open nature of the park is to be retained and the existing trees have mainly been retained.

Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Publisert på nett 12. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2000. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Meteorologisk institutt, Oslo
Prosjekt

Meteorologisk institutt, Oslo

Pir II AS, 2011

Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

Meteorologisk institutt, Oslo

Tallhall

Arkitekt:
Pir II AS

Nybygget på Blindern, den såkalte ”Tallhall”, gir den norske klimaforskningen et nytt ansikt. Selv om den store datasentralen trekker mye energi, holder selve bygningen passivhusstandard.


 
Den lille kollen utenfor det eksisterende Meteorologisk institutt ga mulighet for et nybygg med inngang på to nivåer.

Den lille kollen utenfor det eksisterende Meteorologisk institutt ga mulighet for et nybygg med inngang på to nivåer.

The existing little hillock made it possible to enter the new building on two levels.

Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

Nybygget for Meteorologisk institutt ligger ved siden av instituttets eksisterende bygg på Blindern i Oslo og inneholder to hovedfuksjoner: møterom og personalkantine på øvre plan, med inngang fra kollen, og serversentralen på nedre plan.

The new building for the Norwegian Meteorological Institute contains two main function: Staff meeting rooms and canteen on the upper level, with direct entrance from the little hillock, and the servers for processing climatic data below.

Meteorologisk institutt, Oslo
 
Meteorologisk institutt, Oslo
Ytterhuden av aluminiumsplater er perforert med et mønster av drivende skyer.

Ytterhuden av aluminiumsplater er perforert med et mønster av drivende skyer.

The outer layer of aluminum sheets is perforated with a pattern of driving clouds.

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

The breaks in the ceiling reflect the shifts in the building volume.

 
Det er brukt tre i interiøret der det har vært mulig. Birom har kledning i malt norsk gran.

Det er brukt tre i interiøret der det har vært mulig. Birom har kledning i malt norsk gran.

Timber is used wherever possible in the interior. Secondary spaces are clad in painted spruce

Personalkantinen med utsikt mot Forskningsparken.

Personalkantinen med utsikt mot Forskningsparken.

Staff canteen with a view of the university park. 

 
Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

Den brutte himlingsflaten forholder seg til retningsendringene i bygningskroppen. 

The breaks in the ceiling reflect the shifts in the building volume.

 
“Tallhall” sett fra den eksisterende instituttbygningen.

“Tallhall” sett fra den eksisterende instituttbygningen.

View from the institute‘s existing building.

Tallhall. Plan 1 og 2. 1. Datahall A og tekniske rom 2. Datahall B og tekniske rom 3. Nødaggregat 4. Varelevering 5. Trafo 6. Kjølemaskiner 7. Foajé 8. Kantine 9. Hovedadkomst 10. Møterom 11. Kjøkken 12. Spiserom 13. Kontor for kjøkken

Tallhall. Plan 1 og 2. 1. Datahall A og tekniske rom 2. Datahall B og tekniske rom 3. Nødaggregat 4. Varelevering 5. Trafo 6. Kjølemaskiner 7. Foajé 8. Kantine 9. Hovedadkomst 10. Møterom 11. Kjøkken 12. Spiserom 13. Kontor for kjøkken

Lower and upper level plans. 1. Server room 1 and plant rooms 2. Server room 2 and plant rooms 3. Generator 4. Delivery entrance 5. Local transformer 6. Cooling plant 7. Lobby 8. Canteen 9. Main entrance 10. Meeting room 11. Kitchen 12. Staff room 13. Kitchen office

Snitt ved hovedinngang. 7. Foajé, 9. Hovedadkomst.
 

Snitt ved hovedinngang. 7. Foajé, 9. Hovedadkomst.

Section by the main entrance. 7. Lobby, 9. Main entrance.

Situasjonsplan med uteanlegg.

Situasjonsplan med uteanlegg.

Site plan with landscaping. 

Modell av typisk ytterveggsnitt. Nybygget har passivhusstandard. 1. 1,5 mm resirkulert aluminium 2. Fasadeoppheng i pulverlakkert resirk. alum. 3. 0,8 mm sort resirk. alum. 4. 36 mm vertikal utlekting i tre 5. Vindsperre 6. Diffusjonssperre 7. 350 mm isolasjon 8. El. føring 9. Innvendig kledning i norsk osp

Modell av typisk ytterveggsnitt. Nybygget har passivhusstandard. 1. 1,5 mm resirkulert aluminium 2. Fasadeoppheng i pulverlakkert resirk. alum. 3. 0,8 mm sort resirk. alum. 4. 36 mm vertikal utlekting i tre 5. Vindsperre 6. Diffusjonssperre 7. 350 mm isolasjon 8. El. føring 9. Innvendig kledning i norsk osp

Model of typical section through external wall. The new building reaches passive energy standard. 1. 1,5 mm recycled aluminium 2. Facade mounting system, recirc. alum. 3. 0,8 mm black recirc. alum. 4. 36 mm vertical timber battening 5. Wind membrane 6. Damp diffusion membrane 7. 350 mm insulation 8. El. conduit 9. Aspen panelling

Arkitektens beskrivelse

Meteorologisk institutts nybygg på Blindern er et resultat av en bestilling, og ikke minst en prosess, der miljø- og klimafokus har vært viktig. Som leverandør av klimadata og klimaforskning innså instituttet at de selv måtte være i front når det gjaldt klimabevisst bygging. 

Hovedgrep

Byggets innhold er todelt. Det inneholder både instituttets serverrom, og nye møterom og personalkantine. Todelingen har på mange måter preget arkitekturen. På den ene siden skal bygget huse svært tekniske arealer, med krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. På den andre siden skal det romme besøksrettede funksjoner med nærmest motsatte krav, nemlig åpenhet og tilgjengelighet. Det arkitektoniske hovedgrepet og situasjonsforståelsen skulle gi svaret på disse utfordringene.

På et overordnet nivå utnyttes tosidigheten i programforutsetningene ved at publikums- og ansattefunksjoner er lagt til øverste plan, med tilgang direkte fra adkomstsonen for hele instituttet, mens de tekniske arealene er lagt til nedre plan, med adkomst fra og henvendelse mot den mer driftspregede siden av anlegget. Det lokale terrenget gir direkte og universelt utformet adkomst til riktig nivå på begge sider.

Bygget er mer formmessig ekspressivt for de utadvendte funksjonene, og mer regulært og kompakt for de tekniske. Bygningsvolumet for øvre plan, som bøyer av fra sitt bakkefaste fotavtrykk, muliggjør fysisk nærhet mellom de tekniske rom i plan 1, og tekniske installasjoner på denne sonens eget tak. Vridningen danner i tillegg et nytt uterom mellom instituttets to publikumsrettede innganger, i sol og le, samt en støyskjerm mot de tekniske installasjonene.

Materialbruk

Kontrasterende krav om både lukkethet og åpenhet har også lagt føringene for materialbruken utvendig. De perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra lukkede og sikre, til ”luftige, men sikre” der det er nødvendig. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet danner en skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Perforeringene er satt sammen til et skymønster som uttrykker instituttets kjernevirksomhet og rolle. 

En bevisst holdning til materialenes CO2-utslippsnivå har vært sterkt førende for materialvalgene både innvendig og utvendig. I interiørene er tre brukt gjennomgående der det har vært mulig. I hovedrom, som møterom og kantine, er alle vegger av norsk osp, mens birom har fått kledninger av malt norsk gran. Alle vegger og dekker i underetasjen er støpt i lavkarbon-betong. Himlinger av osp er utført som spiler i ulike bredder, noe som har muliggjort integrering av belysningsarmaturer, tilluftsventiler og avtrekk. Formmessig er himlingsflaten knekt opp, som et svar på bygningskroppens retningsendring og dynamikk, og gir plass til tekniske føringsveier.

Landskap

Den lille kollen utenfor Meteorologisk institutt ga mulighet for et bygg med inngang på to nivåer. Kollen er nå kultivert. En gangsti i betong bukter seg gjennom en eng av høytvoksende gress og solhatt, fram til en liten forplass. Gresssbeplantningen henter inspirasjon fra det store gresslandskapet på Blindern campus, og fungerer som en myk kontrast til bygningshuden, og som et skille mellom forplassen og Problemveien. På forplassen er det plantet en magnolia, som etter hvert vil definere et mer intimt rom ved inngangspartiet. Landskapsplanen ønsker å synliggjøre bygget som miljøprosjekt. Gangsti og forplass er utført i lavkarbon-betong. Det er også benyttet resirkulert glass som innslag i betongen og som markdekke rundt magnoliatreet.

Universell utforming

Bygget og utomhusområdet er gjennomgående universelt utformet hva gjelder dimensjonering, stigninger, farge- og kontrastbruk osv. Det er dog ikke montert teleslynger i noen av arealene. Det har vært lagt spesiell vekt på at adkomst og invitasjon inn til publikums- og besøksrettede arealer skal gi samme opplevelse for alle, uavhengig av funksjonsgrad. 

English Summary
The Norwegian Meteorological Institute, Oslo

Architects: Pir II Oslo AS

The new building houses the institute’s servers for weather data processing, as well as new meeting rooms and a staff canteen. Public- and staff areas are located on the upper level, with the technical functions below. The local terrain has been shaped to allow universal access to both levels, on both sides.

The external cladding of perforated panels varies from closed to open in a pattern of clouds circling the building. A low carbon footprint has directed the choice of main materials: timber cladding and low-carbon concrete.

Meteorologisk institutt, Oslo
Publisert på nett 12. november 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2011. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.