På innsiden av byen

Hva er byrom i Norge om vinteren?

Hovedgaten gjennom Sølvberget kulturhus. Foto: Ivan Brodey
Prosjekt

Sølvberget bibliotek, Stavanger

KAP - Kontor for ­arkitektur og plan as, 2014 (eksisterende bygg er fra 1987)

Det åtte meter lange bordet danner et naturlig samlingssted. Det har plass til alle, alene eller sammen. Foto: Ivan Brodey
Foto: Ivan Brodey

Sølvberget bibliotek, Stavanger

Byens dagligstue

Stavanger har fått en ny møteplass. KAP har åpnet første etasje av Lund & Slaattos strukturalistiske praktverk for byborgere i alle aldre – biblioteket er blitt en forlengelse av gaten.


Det åtte meter lange bordet danner et naturlig samlingssted. Det har plass til alle, alene eller sammen. Foto: Ivan Brodey
Foto: Ivan Brodey

Det åtte meter lange bordet danner et naturlig samlingssted. Det har plass til alle, alene eller sammen.

The eight metre long table has room for everyone.

Resepsjonen er en del av gaten. Foto: Ivan Brodey
Foto: Ivan Brodey

Resepsjonen er en del av gaten.

The library reception and checkout desk is part of the street.

Utformingen av benkene er inspirert av ungdomsgjenger som “ligger i en haug”, men fungerer fint for langt flere.  Foto: Ivan Brodey

Utformingen av benkene er inspirert av ungdomsgjenger som “ligger i en haug”, men fungerer fint for langt flere. 

The benches were designed with lounging teenagers in mind, but work just fine for a lot of different users.

Foto: Ivan Brodey
Sølvberget bibliotek. Foto: Ivan Brodey

Sølvberget bibliotek.

Sølvberget library.

Foto: Ivan Brodey
 
Fra “den nye gaten”. Et stort mykt teppe inviterer til kroppslig utfoldelse for store og små. Teppet er laget av Ledaal Teppeveveri, en lokal bedrift som bl.a. har levert tepper til Nidarosdomen.  Foto: Ivan Brodey

Fra “den nye gaten”. Et stort mykt teppe inviterer til kroppslig utfoldelse for store og små. Teppet er laget av Ledaal Teppeveveri, en lokal bedrift som bl.a. har levert tepper til Nidarosdomen. 

The new “street”, where a carpeted area encourages physical activity.

Foto: Ivan Brodey
Hovedgaten gjennom Sølvberget kulturhus. Foto: Ivan Brodey

Hovedgaten gjennom Sølvberget kulturhus.

Main street through Sølvberget Cultural Centre.

Foto: Ivan Brodey
Plandiagrammer som viser adkomst og forskjellge soner i 1. etasje. Foto: KAP
Foto: KAP

Plandiagrammer som viser adkomst og forskjellge soner i 1. etasje.

Plan diagrams showing the access and the different zones on the ground floor.

Plan 1. etasje, med det nye biblioteket. 1. Gata, 2. Puls – aktualitet og nyhetssone, 3. Aktuelt, 4. Aviser, 5. Nyheter, 6. Gråsonen, 7. Galleri – fordypning, 8. Arena for arrangementer, 9. Mosen, 10. Bokøyer,11. Tidsskrifter, 12. Infopunkt, 13.   Oppslagsvegg, 14. Bokheis, 15. Infoskjermer, 16. Innlevering, 17. Lyttestasjon, 18. Barnehule, 19. Stillerom, 20. Trapp til bibliotekets etasjer, 21. Kafé, 22. Bokhyller, 23. Lounge, 24.    Kiosk, 25. Kino-kiosk, 26. Heis, 27. Parkering for barnevogn. Foto: KAP

Plan 1. etasje, med det nye biblioteket. 1. Gata, 2. Puls – aktualitet og nyhetssone, 3. Aktuelt, 4. Aviser, 5. Nyheter, 6. Gråsonen, 7. Galleri – fordypning, 8. Arena for arrangementer, 9. Mosen, 10. Bokøyer,11. Tidsskrifter, 12. Infopunkt, 13.   Oppslagsvegg, 14. Bokheis, 15. Infoskjermer, 16. Innlevering, 17. Lyttestasjon, 18. Barnehule, 19. Stillerom, 20. Trapp til bibliotekets etasjer, 21. Kafé, 22. Bokhyller, 23. Lounge, 24.    Kiosk, 25. Kino-kiosk, 26. Heis, 27. Parkering for 
barnevogn.

Ground floor plan with the new library interior. 1. The street, 2. Pulse – news zone, 3. Current affairs, 4. Newspapers, 5. News, 6. Grey zone, 7. Gallery – study area, 8. Arena for events, 9. The moss, 10. Book islands, 11. Magazines, 12. Info point, 13. Noticeboard, 14. Book lift, 15. Info screens, 16. Book drop, 17. Listening station, 18. Childrens’ cave, 19. Quiet zone, 20. Stairs, 21. Café, 22. Bookshelves, 23. Lounge, 24. News agent, 25. Snack bar, 26. Elevator, 27. Parking for
prams.

Foto: KAP
Perspektiv. Målet var å kople biblioteket både til resten av huset og til byen. Foto: KAP

Perspektiv. Målet var å kople biblioteket både til resten av huset og til byen.

Perspective. The aim of the project was to connect the library to the rest of the building as well as to the street.

Foto: KAP
Illustrasjoner og materialpalett for et utvalg av plassbygde møbler. Foto: KAP
Foto: KAP

Illustrasjoner og materialpalett for et utvalg av plassbygde møbler.

Illustrations and material samples for a selection of the built-in furniture.

Plan og snitt for bokøy. Bokøyene har stadig skiftende tematisk innhold og tilbyr sittemuligheter. Slik inviterer de til tilfeldige møter mellom ­besøkende med samme interesser. Lys i møblenes sokkel skal bidra til å strekke det relativt lave rommet ut. Foto: KAP
Foto: KAP

Plan og snitt for bokøy. Bokøyene har stadig skiftende tematisk innhold og tilbyr sittemuligheter. Slik inviterer de til tilfeldige møter mellom ­besøkende med samme interesser. Lys i møblenes sokkel skal bidra til å strekke det relativt lave rommet ut.

Plan and section of “book island”. The book islands showcase different themes and include seating, encouraging meetings of people who share the same interests. The low light in the base give emphasis in the space, which has a relatively low ceiling height.

Arkitektens beskrivelse

Prosjektet er et vinnerforslag i en invitert arkitektkonkurranse om rehabilitering av 1. etasje i Kulturhuset Sølvberget. Mottoet for vårt prosjekt var ”Byens Dagligstue”. Målet var todelt: å åpne huset for omgivelsene og kople det bedre på byen, og å åpne biblioteket inn mot resten av huset. Biblioteket skulle tilby en generøs lobby som inviterer den forbipasserende inn. Utformingen skulle være som en stue, der alle følte seg hjemme. Prosjektet skulle både senke terskelen for bruk og gi de besøkende nye attraksjoner. 

Utfordringen var å formgi rom som kunne hjelpe biblioteket med skiftet fra papirbaserte samlinger til digitale medier. Det handlet ikke kun om å møte den teknologiske utviklingen, men om å forholde seg til bibliotekets rolleskifte fra forvalter av informasjon og kultur til aktiv formidler og redaktør. De romlige løsningene skulle levendegjøre et stadig skiftende program og åpne for varierte formidlingsverktøy.

“Besøkstallet steg betraktelig, fra 740 000 til over 1,2 millioner i året.”

Biblioteket er en av få ikke-kommersielle møteplasser i byen. I Stavanger har biblioteket inntatt en aktiv posisjon. Det er strategisk lokalisert sammen med kinoen midt i sentrumskjernen. Samlokaliseringen gir synergier og besøkspotensiale også på kveldstid. Biblioteket satser omfattende på formidling, og doblet antallet årlige arrangementer til over 500 gjennom ombyggingen. Besøkstallet steg også betraktelig, fra 740 000 til over 1,2 millioner i året.

Sølvberget kulturhus er tegnet av Lund og Slaatto og stod ferdig i 1987. Bygget er sentralt i kontorets strukturalistiske periode, og har absolutt tålt tidens tann. Arkitektonisk formspråk og materialitet er tett sammenvevd.

Bygget er organisert rundt et romlig grid, der ortogonale akser danner sirkulasjonslinjene. Hovedaksen kommer inn fra Arneager-­torget og går gjennom bygget. Kinoen ligger på den ene siden og biblioteket på den andre. Vårt konsept var å hente frem en glemt akse som lå vinkelrett på hovedaksen; den nye gata, som er gjennomgående og knytter de ulike bibliotekssonene sammen med hovedaksen.

Interiøret i den nye biblioteks­etasjen er også preget av åpenhet. Etasjen er uten skillevegger eller tyverisikringsalarmer. Det store rommet er utformet med ulike, overlappende soner; hver med en egen karakter og appell til ulike brukere. Et tjukt teppe på gulvet gir boltreplass for de nest minste, en tjukkas er base for de små og ammende, en hule er bokrede for de litt større, organiske benker inviterer til ungdomskroppslighet, presise benker er trygge for den vanlige bruker, bokøyer kan regissere tilfeldige møter en-til-en og et åtte meter langt lesebord gir mulighet for gruppesamlinger eller for å være alene sammen. Møblene henter inspirasjon fra byggets formspråk og materialpalett.

English Summary

Sølvberget Library, Stavanger
Architects: KAP. Existing building by Lund & Slaatto, 1987.

The refurbishment of the public library in the heart of Stavanger’s old town follows a design competition, won by local architects KAP with a project entitled “A Living Room for the City”. The aim was to open the library to the rest of the building and to the surrounding streets, and to embody the changing status of the library from a distributor of knowledge to an ­active editor and communicator. The new library is an active meeting place, and the adjacent ­cinema and other attractions ­means activity around the clock.

The original structuralist building is arranged on a strict grid, with a main axis stretching from the front square to the back street. The library re-establishes a new cross-axis, opening to the public areas without walls, barriers or checkpoints.

Sølvberget bibliotek, Stavanger
Publisert på nett 17. august 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Åpning i byveven
Artikkel

Åpning i byveven

Av Alexandria Algard

Åpning i byveven

Åpning i byveven

Det nyåpnede biblioteket i Sølvberget kulturhus er en av Stavangers få ikke-kommersielle møteplasser. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget, og den oppfinn­­somme møbleringen gjør ”Biblå” til et sted for alle. –Dette sier mye om verdiene som ligger til grunn for samfunnet vårt, sier Alexandria Algard.

 
Et åtte meter langt bord inviterer den besøkende inn i biblioteket. Til høyre en luke inn til kafeen, hvor man får kjøpe en bolle og en kaffe å ha til boka. Foto: Ivan Brodey

Et åtte meter langt bord inviterer den besøkende inn i biblioteket. Til høyre en luke inn til kafeen, hvor man får kjøpe en bolle og en kaffe å ha til boka.

An eight metre long table invites visitors into the library. To the right is the café, where you can buy a coffee and a bun to enjoy with your book.

Foto: Ivan Brodey

Sølvberget Bibliotek, eller ”Biblå” som det kalles på stavangersk slang, har gjennomgått en renessanse etter ombyggingen av førsteetasjen i Lund og Slaattos kulturhus fra 1987. ”En revolusjon i hodene på folk om hva et bibliotek kan være”, sier Marit Egaas, kulturhussjef ved Sølvberget Kulturhus.

Tallenes tale

Hvis man skal la tallene argumentere for suksessen, så steg altså bibliotekets årlige besøkstall fra 740 000 i 2013 før ombyggingen, til over 1,2 millioner besøkende i 2014, etter nyåpningen i januar samme år. Dette folkebiblioteket i Stavanger sentrum kan altså vise til over ti besøk per innbygger i året. Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet på rett over fire. ”En mye større suksess enn vi hadde drømt om”, sier Egaas.

Men hva ligger bak suksessen? Er det stavangerske folk så bok-hungrige? Er det arkitekturen som står for tiltrekningspotensialet? Eller er det bibilioteket som har gjenoppfunnet seg selv i så stor grad at det kan forklare den voldsomme økningen i besøkstall?

Et romskip

Sett fra luften, på satelittbilder, likner kulturhuset Sølvberget et romskip som har forvillet seg inn blant de små hvite trehusene i Stavanger sentrums kronglete middelaldergater. Både i størrelse og i sin regularitet står det strukturalistiske bygget i sterk kontrast til omgivelsene. Det er så langt fra en middelaldersk gatestruktur og norsk trehusby det er mulig å komme, men på underlig vis gjør det urbane grepet likevel bygget til en naturlig del av helheten. Det er et vennlig romskip, og etter 30 år på stedet hører det liksom til der. KAPs ombyggingsprosjekt tilbakefører i høy grad byggets førsteetasje til det som var en av Lund & Slaattos hovedtanker, nemlig at interiøret skulle være en forlengelse av byens gater; en del av selve byveven.

En dagligstue i byen

Ifølge KAPs beskrivelse av prosjektet var deres mål todelt: å åpne huset for omgivelsene og koble det bedre på byen, og å åpne opp biblioteket mot resten av huset. Biblioteket skulle være som en forlengelse av det private hjem inn i en offentlig sfære – et sted i byen der alle kunne føle seg hjemme. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget og arkitekten har fra starten av vært bevisst på biblioteket som en av byens få ikke-kommersielle møteplasser.

Biblioteksledelsen har fulgt opp. De hadde svimlende 814 åpne arrangementer på huset i 2015, de har romslige åpningstider og gratis wifi. Aviser og tidskrifter er plassert ved det åtte meter lange lesebordet ved siden av resepsjonen og det høye, gjennomgående atriet som danner den indre bygaten. Det er virkelig en stuemøblering av byrommet vi snakker om her. Bibliotekarene i resepsjonen står nesten ikke inne i biblioteket, de står i byen, ute blant befolkningen. Så åpent er det. 

I en by hvor hver femte innbygger har internasjonal bakgrunn, kan effekten av et åpent og tilgjengelig bibliotek rekke langt utover det å låne bøker – det blir et sted hvor en kan komme, møte, lese og være. ”Et sted”, som KAP skriver, ”hvor en kan samles eller være alene sammen.” Gjennom KAPs oppfinnsomme møblering kan biblioteket brukes på innovative måter av alle aldersgrupper, fra tjukkas-land for de minste eller en hemmelig bokhule for de litt større, til små stillerom for de kontorløse gründerne og bokøyer hvor folk kan lese og møtes.

Foruten biblioteket inneholder kulturhuset kino, galleri, kiosk, og to kafeer, hvorav en er drevet av innehaveren av den første restauranten utenfor Oslo med én Michelin-stjerne. Kvaliteten skal det ikke stå på. Kaffen du kjøper i kafeen kan leveres til kafe-siden eller til bibliotekssiden; grensen mellom de to er også åpen.

Møblene er robuste og tåler slitasje. Ingen tekstiler. Foto: Ivan Brodey

Møblene er robuste og tåler slitasje. Ingen tekstiler.

The furniture is robust and can withstand wear and tear. No textiles.

Foto: Ivan Brodey
Bibliotekarene i resepsjonen står nesten ikke inne i biblioteket, de står ute blant folk i byen. Foto: Ivan Brodey

Bibliotekarene i resepsjonen står nesten ikke inne i biblioteket, de står ute blant folk i byen.

The librarians are not hiding in their library; they are out among the visitors, almost out on the street.

Foto: Ivan Brodey

Byutviklingsbiblioteket

Siden nyåpningen i 2014 har biblioteket på Sølvberget hatt mye besøk fra hele landet. Det har blitt et forbilde, og nå snakkes det om biblioteket som ”byutvikler”. Andre byer planlegger biblioteker som skal kobles på byens sentrale plass eller torg, og de ser på biblioteket som en viktig brikke i sentrumsutviklingen. 

“Offentlige tilbud som biblioteker er viktige og samlende for vår utvikling som byborgere.”

Når flere av de norske byene etter hvert skal fortettes og sentrum skal gjenfinne sin rolle i folks hverdag, er offentlige tilbud som biblioteker viktige og samlende for vår utvikling som byborgere. Det er byens rom, plasser, gater og tilbud som danner rammen om hverdagslivet; derfor er det så viktig at bibliotekene og andre offentlige funksjoner kan smelte sammen med det øvrige livet byen har å tilby. Dette sier mye om menneskeverd og om verdiene som ligger til grunn for samfunnet vårt. I den fremtidige tette byen er biblioteket en fasilitator, ikke bare for overføring av kunnskap, men også for følelsen av tilhørighet og felles verdier, og for møter, overraskelser og arrangementer.

Tillit og dynamitt

Arkitekturen og måten vi fysisk innretter oss på er et uttrykk for våre samfunnsverdier. På spørsmålet om hvorfor det ikke er installert tyverisikring ved inngangene til biblioteket, forklarer kulturhussjef Egaas at det var en blanding av et praktisk og et ideologisk standpunkt. For det første var tyverisikringssystemet dyrt og det ødela for den arkitektoniske åpenheten man ønsket, og for det andre ønsket de å vise folk tillit. Bibliotekarene opplever at folk passer på; at de ønsker å ta vare på det felles gode. Det er stor slitasje, men lite herværk. Når biblioteket stenger er det kun en snor på tvers av rommet og slukkede lys som signaliserer det – det er fullt mulig å ta seg inn for hvem som helst som er i kulturhuset eller for alle som er på vei til kinoen eller kafeen. Men det gjør de ikke.

Som Henrik Lundberg fra KAP uttalte da prosjektet vant Stavanger Kommunes Byggeskikkpris i 2015 for på forbilledligvis å ha gjort bibliotektet til en arbeidsplass som smelter sammen med byrommet, og laget det til et sted hvor åpenhet står i sentrum, et sted hvor alle er velkomne: “Målsettingen var å gjøre biblioteket til byens dagligstue; ikke visste vi at det også skulle bli hele byens hjemmekontor.”

Som besøkstallene tilsier, har siddisene trykket biblioteket til sitt bryst, Sølvberget har blitt byens allrom. Det er kombinasjonen av det arkitektoniske grepet – å åpne opp og tilrettelegge – og bibliotekets forbilledlige åpne, inviterende og inkluderende holdning som gjør dette til urban dynamitt.

Lund & Slaattos Sølvberget kulturhus fra 1987: Det vennlige romskipet i Stavangers gamle sentrum. Foto: KAP

Lund & Slaattos Sølvberget kulturhus fra 1987: Det vennlige romskipet i Stavangers gamle sentrum.

Lund & Slaatto’s Sølvberget Cultural Centre from 1987: The friendly spaceship in the old centre of Stavanger.

Foto: KAP
English Summary

Opening the Urban Web

An appraisal of the new ­Sølvberget Library
By Alexandria Algard

Sølvberget Library has been given a renaissance, says Alexandria Algard, quoting Marit Egaas, manager of the Sølvberget Cultural Centre: “A revolution in people’s heads of the image of what a library can be”.

Seen from the air, Sølvberget looks like a spaceship lodged in the tight medieval street patterns of Old Stavanger. But strangely, the existing structuralist building is part of the urban web, and the new library opens to the surrounding streets and fulfils this intention, says Algard. In a city where the petroleum industry means every fifth inhabitant comes from somewhere else, a non-commercial meeting place is an essential part of everyday urban life. – And Sølvberget has become the living room of the city, concludes Algard.

Foto: Tommy Ellingsen
Alexandria Algard
Alexandria Algard er arkitekt MNAL med egen praksis i Stavanger. Hun er president i Norske arkitekters landsforbund.
Åpning i byveven
Publisert på nett 18. august 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Bjørvika
Prosjekt

Bjørvika

Av Arkitektur N red.

Bjørvika

Oslo, en februardag

Byutviklingsprosessen i Bjørvikaområdet er en av de mest gjennomdiskuterte i Oslo noensinne. Høyhusrekken i Barcode står nesten ferdig i fjordkanten. Kontorer og leiligheter er tatt i bruk – bare byrommene lar vente på seg. Ivan Brodey tok bilder av Barcode en vanlig februardag.


 
Barcode, Oslo, februar 2012. Foto: Ivan Brodey

Barcode, Oslo, februar 2012.

Barcode, Oslo, February 2012.

Foto: Ivan Brodey
 
Gangbroen over sporområdet på Oslo S (Stasjonsinngang Øst) er tegnet av L2 Arkitekter AS i samarbeid med Rambøll Norge. Broen forbinder Stasjonsallmenningen og Bjørvika med Tøyen-Grønlandområdet. Her fra Grønlandsiden. Foto: Ivan Brodey

Gangbroen over sporområdet på Oslo S (Stasjonsinngang Øst) er tegnet av L2 Arkitekter AS i samarbeid med Rambøll Norge. Broen forbinder Stasjonsallmenningen og Bjørvika med Tøyen-Grønlandområdet. Her fra Grønlandsiden.

The pedestrian bridge over the tracks of the Oslo Central Station, designed by L2 Arkitekter in collaboration with Rambøll Norge.

Foto: Ivan Brodey
 
Rommet mellom to av de første bygningene i Barcoderekken, PWC-bygget til høyre, tegnet av a-lab arkitekter, og KLP-bygget til høyre, tegnet av SJ Arkitekter.  Foto: Ivan Brodey

Rommet mellom to av de første bygningene i Barcoderekken, PWC-bygget til høyre, tegnet av a-lab arkitekter, og KLP-bygget til høyre, tegnet av SJ Arkitekter. 

The space between the two first buildings in the Barcode strip. Right, the PWC building designed by a-lab arkitekter, and left, the KLP building by SJ Arkitekter. 

Foto: Ivan Brodey
 
Rommet under PWC-bygget. Utegulvet er dekket med et rødt polyuretanbelegg. Den blanke trommelen er et kunstverk signert den danske kunstneren Erik August Frandsen. Foto: Ivan Brodey

Rommet under PWC-bygget. Utegulvet er dekket med et rødt polyuretanbelegg. Den blanke trommelen er et kunstverk signert den danske kunstneren Erik August Frandsen.

The space under the PWC-building. The floor covering is red polyurethane. The cylinder is an artwork by Danish artist Erik August Frandsen.

Foto: Ivan Brodey
 
Fra Barcode. Foto: Ivan Brodey

Fra Barcode.

From Barcode.

Foto: Ivan Brodey
 
Fra Barcode. Foto: Ivan Brodey

Fra Barcode.

From Barcode.

Foto: Ivan Brodey
 
Gangbroen over sporområdet på Oslo S (Stasjonsinngang Øst), fra Bjørvikasiden. L2 Arkitekter AS i samarbeid med Rambøll Norge.  Foto: Ivan Brodey

Gangbroen over sporområdet på Oslo S (Stasjonsinngang Øst), fra Bjørvikasiden. L2 Arkitekter AS i samarbeid med Rambøll Norge. 

The pedestrian bridge across the tracks of the Oslo Central Station. L2 Arkitekter in collaboration with Rambøll Norge.

Foto: Ivan Brodey
 
Stasjonsallmenningen. Almenningen er tegnet av SLA Landskapsarkitekter, og flankeres av VISMA-bygget, tegnet av Dark Arkitekter. Foto: Ivan Brodey

Stasjonsallmenningen. Almenningen er tegnet av SLA Landskapsarkitekter, og flankeres av VISMA-bygget, tegnet av Dark Arkitekter.

Stasjonsallmenningen. This wide pedestrian strip was designed by landscape architects SLA, and is flanked by an office building by Dark Arkitekter.

Foto: Ivan Brodey
 
Fra Bjørvika-siden av Stasjonsinngang Øst. Foto: Ivan Brodey

Fra Bjørvika-siden av Stasjonsinngang Øst.

From the east station entrance.

Foto: Ivan Brodey
 
Barcode-rekken, som oppføres etter masterplanen fra Dark Arkitekter, MVRDV og a-lab, er en viktig del av den nye bydelen Bjørvika-Bispevika. Her fra rivingen av det forhenværende Bispelokket i 2012. Her ligger nå Dronning Eufemias gate. Foto: Ivan Brodey

Barcode-rekken, som oppføres etter masterplanen fra Dark Arkitekter, MVRDV og a-lab, er en viktig del av den nye bydelen Bjørvika-Bispevika. Her fra rivingen av det forhenværende Bispelokket i 2012. Her ligger nå Dronning Eufemias gate.

The Barcode strip, now being built according to the 2006 master plan by Dark Arkitekter, MVRDV and a-lab, is an important element in the Bjørvika-Bispevika redevelopment. Along the front a new avenue, Dronning Eufemias gate, now runs.

Foto: Ivan Brodey
 
Bjørvika, februar 2012. Foto: Ivan Brodey

Bjørvika, februar 2012.

Bjørvika Bay, February 2012.

Foto: Ivan Brodey
Bjørvika
Publisert på nett 23. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord Foto Barcode
Fra atriet, med overlys gjennom betongpyramidene. Danskehuset i midten. Foto: Ivan Brodey
Prosjekt

Gyldendalhuset, Oslo

Arkitekt Sverre Fehn AS, 2007

Gyldendalhuset, Oslo

Sverre Fehn omtales i internasjonal presse som den norske mesterarkitekten. Og Gyldendal Norsk Forlag AS inngår som en selvfølgelig del av Oslos kulturhistorie. Møtet mellom arkitekten og forlaget har gitt arkitekturfaget og almenn­heten et bygg som utfordrer kjente typologier.


 
Fra atriet, med overlys gjennom betongpyramidene. Danskehuset i midten. Foto: Ivan Brodey

Fra atriet, med overlys gjennom betongpyramidene. Danskehuset i midten.

From the atrium. «The Danish House» in the middle.

Foto: Ivan Brodey
 
Atrium og galleri. Foto: Ivan Brodey

Atrium og galleri.

Atrium and gallery.

Foto: Ivan Brodey
 
Fra atriet, mot hovedtrapp og servicetorg. Foto: Ivan Brodey

Fra atriet, mot hovedtrapp og servicetorg.

From the atrium, with main stair and service area.

Foto: Ivan Brodey
Fra Gyldendalhuset, sett fra hovedtrappen mot atriet. Foto: Ivan Brodey

Fra Gyldendalhuset, sett fra hovedtrappen mot atriet.

From the Gyldendal main office, atrium seen from the main stair.

Foto: Ivan Brodey
Utstilling og møteplass i foajeen.

Utstilling og møteplass i foajeen.

Book display and meeting places in the foyer.

 
Fra atriet i Gyldendalhuset. Foto: Jiri Havran

Fra atriet i Gyldendalhuset.

From the atrium in the Gyldendal house.

Foto: Jiri Havran
Fra atrium, mot kontorlandskapet.

Fra atrium, mot kontorlandskapet.

From the atrium, open plan offices.

 
Betongpyramidene på taket og hovedtrapp under bygging.

Betongpyramidene på taket og hovedtrapp under bygging.

Concrete skylights and main stair during construction.

Auditorium.

Auditorium.

Auditorium.

 
«Brageprisen», skisse fra auditoriet. Sverre Fehn.

«Brageprisen», skisse fra auditoriet. Sverre Fehn.

«The Brage Prize», sketch from the auditorium. Sverre Fehn.

Plan 1. etasje, gateplan. Sehesteds plass til venstre, Universitetsgata til høyre.

Plan 1. etasje, gateplan. Sehesteds plass til venstre, Universitetsgata til høyre.

Plan 1. etasje, gateplan. Sehesteds plass til venstre, Universitetsgata til høyre.

Situasjonsplan, takplan med overlyspyramidene. Hovedinngang fra Sehesteds plass i sør.

Situasjonsplan, takplan med overlyspyramidene. Hovedinngang fra Sehesteds plass i sør.

Location plan, roof plan with skylights. Main entrance from the south.

Kortsnitt.

Kortsnitt.

Short section.

Produksjonstegninger for betongpyramidene i taket. Her vises tegninger av to av tre varianter.

Produksjonstegninger for betongpyramidene i taket. Her vises tegninger av to av tre varianter.

Production drawings for the concrete skylights, two variations.

Arkitektens beskrivelse

Fram mot enden av det førre hundreåret ekspanderte aktiviteten i Gyldendal, og bygningsmassen fylte til slutt heile kvartalet mellom Universitetsgata og Sehesteds plass. Den innvendige strukturen var lite rasjonell, men kunne bygningane utviklast til å hyse ei framtidsretta forlagsverksemd?

På seinhausten i 1995 leverte Sverre Fehn eit skisseprosjekt basert på å nytte dei gamle bygningane. Det viste korleis ein kunne strukturere dei gamle bygningane rundt eit sentralt indre rom, men samstundes synleggjorde utgreiinga i denne fasen at det ville vere mykje å vinne på å bygge nytt.

Rundt tusenårsskiftet var Gyldendal ASA modne for å gå vidare med prosjektet. Hovudtrekka låg fast: Nybygging inne i kvartalet bak dei gamle fasadane. Eit stort gardsrom som omkransa Danskehuset. Inngang og sentralrom lagt i plan med Sehesteds plass, med gjennomgang til Universitetsgata.

Kulturbygget

Hovudinngangen er lagt til den opphavlege portromsopninga i Sehesteds gate 4. Den legendariske og myteomspunne «kopardøra» er flytta frå Universitetsgata, restaurert og sett inn i ei glasskive i portromsopninga.

Inngangsplanet er lagt i nivå med plassen utanfor, og eit gjennomgåande rom går frå Sehesteds plass ut mot Universitetsgata. Hovudplanet er forma som eit urbant rom, bore fram av ein klar struktur av runde søyler, med romsleg takhøgd og med skulpturale former som trer fram innover i det store rommet. Den bogeforma betongveggen femner om «teateret», eit nedsenka amfi med vel hundre sitjeplassar og eit omkransande galleri. Hovudmaterialane er lys betong, eik og mørke tekstilar. I himlingen ligg bogeforma eikefi­nerte plater.

Sentralt står hovudkommunikasjonsåra: trapp- og heiskonstruksjonen som ankrar fast kontoretasjane til inngangsplanet. Støttefunksjonar som resepsjon og driftsavdeling ligg i diskré beredskap like ved, med treverk av oljebehandla nordstatseik i resepsjonsdisk og posthyller.

Det innvendige urbane rommet har møterom, seminarrom og forfattarrom liggjande i randsona, og store glasfelt mot uteplassen. Området er raust dimensjonert og innbyr til formelle og uformelle møte. Her kan gyldendølane få avveksling frå arbeidsplassen sin, invitere gjester, kundar, forfattarar og andre inn til kulturelle arrangement, fagleg samkvem, festar, eller ein kan mingle, slappe av, ta «time out», i kontortida like vel som etter. Det store rommet er det berande i Gyldendalhuset. Rundt på alle sider ligg opne galleri frå kontorareala ut mot det store rommet.

Takkonstruksjonen er forma av 18 pyramidar med overlys i varierande storleik og skiftande retningar, i ein ribbekonstruksjon av lys betong. Geometrien er definert som ein skråskoren pyramide med eit sirkulært hol projisert loddrett ned gjennom skråflata. Dei ulike retningane hentar lyset ulikt inn i bygget etter skiftingane i døgnet og årstidene.

Romsekvensane i bygget legg opp til at ein skal kunne organisere einingar som er skreddarsydde for forlaga sine noverande krav, og at det skal vere mogleg å endre planløysingane i tråd med endringar i organisasjonen. Bygget er soleis utforma også med tanke for at det skal kunne nyttast ut over Gyldendal si levetid, med den arkitektoniske kvaliteten intakt.

Konstruksjonen

Hovudkonstruksjonen i Gyldendalhuset er av plasstøypt betong. Runde søyler av eksponert lys betong dannar ein gjennomgåande struktur gjennom heile bygget og ber dekkekonstruksjonen. Over søylerekkjene ligg betongdragarar. Inntil desse dragarane ligg tekniske installasjonar og spreier seg ut mot sidene.

Dekkekonstruksjonen er av lys eksponert betong med overliggjande oppfôra golv. Betongdekka skrår opp mot dei gamle fasadane, glasbyggesteinsveggen, og ut mot atriet og lysgardane. På den måten strekkjer dekka seg ut mot lyset, og den lyse betongflata speglar dagslyset innover i lokalet. Ved å løfte dekka ut mot fasadane får ein tak i vindauga i varierande høgder mot Sehesteds plass og Universitetsgata. Slik kan nybygget ha gjennomgåande etasjeplan, sjølv om vindauga sit ulikt i dei gamle bygningane.

Inge Hareide, Arkitekt Sverre Fehn AS

English Summary

Gyldendal Publishers, Headquarters, Oslo
Architect: Sverre Fehn

Gyldendal publishers grew out of their old premises in the centre of Oslo, but wished to remain in the same location. Initial feasibility studies confirmed that there was much to be gained from demolishing the existing buildings and make way for a new structure on the site, behind the old facades. Sverre Fehn’s proposal is organised around a large central space, penetrating all floors – a new covered urban scale room containing the so-called «Danish House», the façade an existing replica of one of the 18th century homesteads of the mother company in Copenhagen. Offices and meeting rooms rise along the circulation galleries on all sides of this space, towards a roof consisting of 18 concrete pyramids, which modulate the natural light. The new inserted post-and-beam structure is in in-situ cast concrete, with raised service floors. Bevelled slab edges reach the differing window heights and spread the incoming light from the street facades. The main materials in the interior are light concrete, oak and dark textiles.

Gyldendalhuset, Oslo
Publisert på nett 03. november 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.