Parallelloppdrag nytt regjeringskvartal

Statsbygg inviterte seks team til idékonkurranse. Hvordan bygger man egentlig “mer demokrati og mer åpenhet”?

Publisert 10. februar 2017
Regjeringens bestilling. Fra Team Whites prosjektdokumentasjon. 
Artikkel

Nytt regjerings­kvartal?

Av Arkitektur N red.

Nytt regjerings­kvartal?

– presentasjon av utkastene i parallelloppdraget

“Hvor er det rom for demokrati?” spurte vi for et år siden, da det enda ikke var bestemt om Høyblokka skulle rives, og planleggingsprosessen for et nytt regjeringskvartal så vidt var i gang. Så sendte Regjeringen ut en bestilling, og nå foreligger det syv forslag som illustrerer hva konsekvensene av denne bestillingen kan bli. Åpenhet, levende byrom og hensyn til historien er fremdeles en del av oppgaven, men når 200 000 kvadratmeter kontor brer seg utover den trange sentrumstomta er det fremdeles grunn til å spørre: “Hvor er det rom for demokrati?”

22. juli 2011 ble Norge utsatt for et terrorangrep som i tillegg til tapet av menneskeliv, 77 hull som aldri kan fylles, etterlot et hull i statsmaktens sentrum: et utbombet regjeringskvartal, et åpent sår i hovedstaden.

Nå skal dette kvartalet bygges opp igjen. Enkelte av de skadde bygningene er allerede revet, noen monumenter skal bevares, andre står etter planen for fall. Den prosessen som Arkitektur N, 0047 og Arkitektnytt pekte på for et år siden i “Høyblokka Revisited”, er i gang. Statsbygg har fått ansvar for prosessen, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

“Jeg mener at et bygg bare er et bygg”, sa daværende fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i 2011. Det store arbeidet som er satt i gang, både i og utenfor statsadministrasjonen, pressedekningen og den folkelige mobiliseringen – først mot riving av Høyblokka, og nå mot riving av Y-blokka – viser hvor feil hun tok.

“For å bygge åpenhet, samhold og demokrati i en tett bysituasjon må man begynne på bakkeplan – det er der borgerne og statsforvaltningen skal møtes.”

Gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet er en stor og kompleks nasjonal oppgave, som strekker seg langt forbi byggingen av effektive kontorer for statsforvaltningen. En lang liste av hensyn skal veies mot hverandre: åpenhet for publikum mot sikkerhet og tetthet, samlokalisering og kontorfunksjonalitet mot byskala og bevaringshensyn. Hva er nybyggenes symbolske rolle, hvordan skal byrommene rundt regjeringsbygningene legges opp, og hvordan bygger man egentlig “mer demokrati og mer åpenhet”?

Nå foreligger det syv prosjekter, resultatet av et parallelloppdrag, en idéfase som skal gi grunnlag for byformingsgrepet og for arbeidet med den statlige reguleringsplanen. Denne idéfasen skal “sikre et godt tilfang av ideer samt offentlig meningsytring”, står det i programmet.

Arkitektur N har, sammen med mange andre, etterlyst rom for demokratiske innspill i de pågående prosessene. I en virkelighet som ofte preges av ord som “samfunnsøkonomi”, “kostnadssvar” og “arealeffektivitet” har vi etterlyst de ordene folk sa til hverandre i det første halvåret etter terrorangrepet: “samhold”, “toleranse”, “demokrati”. 

I februar 2014 ble det påpekt i Kvalitetssikringen av den Konseptvalgsutredningen som ligger til grunn for parallelloppdraget at rammene foreløpig ikke gir rom for noen særlige arkitektoniske eller miljømessige ambisjoner. “Det er ikke tatt kostnadsmessig høyde for at byggene skal være “signalbygg”, står det. Men om noen oppgave krever signalbygg, så må det være denne. Nå foreligger det dessuten syv prosjekter, som alle er eksempler på at når du skal ha 200 000 kvadratmeter inn i Oslo sentrum så får du “signalbygg” enten du vil det eller ei. Selv om du reduserer til nesten det halve, som i AHOs prosjekt, får du et anlegg som dominerer det omkringliggende bymiljøet. Og det holder ikke, som flere av forslagsstillerne antyder, at 200 000 kvadratmeter + miljøoptimalisert utforming = samfunnsrelevant signalbygg; denne oppgaven krever arkitektonisk vilje, både fra oppdragsgiver og arkitekt. 

“Er det for eksempel sånn at gjennomgang for fotgjengere og syklister, som alle prosjektene insisterer på, er det som skal til for å bygge et “demokratisk” byrom?”

Mye har skjedd siden februar 2014, men selv om rammene fra en er endret, og selv om det nå foreligger bilder av noe som kan bli et nytt regjeringskvartal, er det ingen grunn til å slutte å stille spørsmål. I dette nummeret presenterer vi de syv prosjektene i parallelloppdraget om nytt regjeringskvartal. Vi har ikke gjort plass til alt – hele det omfattende prosjektmaterialet ligger fritt nedlastbart på Statsbyggs hjemmesider. Vi har vurdert det dithen at for å bygge åpenhet, samhold og demokrati i en tett bysituasjon må man begynne på bakkeplan – det er der borgerne og statsforvaltningen skal møtes. Vi gjengir hovedplanen for hvert av prosjektene, et perspektiv som viser hovedgrepet samt en sammenfatning av teamenes egne beskrivelser av det de mener er viktigst.

Så stiller vi noen spørsmål. Når man ser gjennom prosjektene dukker det opp noen fellestrekk i måten de har håndtert situasjonen på, som enten er spesielt åpenbare eller relevante grep, eller muligens tegn på noen blinde flekker i vår kulturforståelse. Er det for eksempel sånn at gjennomgang for fotgjengere og syklister, som alle prosjektene insisterer på, er det som skal til for å bygge et “demokratisk” byrom? Er det sånn at hvis vi spar opp hvitveis og bjørketrær fra rundt om i landet og får dem til å vokse i Oslo sentrum, så er det et uttrykk for de “norske verdiene” som regjeringen etterspør? Er det et sunnhetstegn for et moderne demokrati at forbipasserende og departementsansatte kjøper kaffen sin i samme sjappe, eller må programmeringen av Regjeringskvartalet som en del av et velfungerende bymiljø gripe dypere enn som så?

Vi oppfordrer alle arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, planleggere og byinteresserte borgere til å se gjennom disse prosjektene, kanskje til og med forfølge dem inn i det tilgjengelige digitale materialet, og stille sine egne spørsmål om hva et regjeringskvartal kan og bør bli. Det er fremdeles all grunn til å stille spørsmål ved programmet; først og fremst om det virkelig er nødvendig eller lurt å samle alle departementene på et sted, når vi nå ser hvilke konsekvenser det får. Og hvis det er nødvendig, så må vi sørge for at de signalbyggene vi da ender opp med representerer det beste av det vi klarer å bygge i dagens Norge. Det er klart vi skal bygge bærekraftig. Men det er ikke nok. Dette må bli arkitektur.

“Det eneste vi vet med sikkerhet om det framtidige regjeringskvartaleter et det blir ikke sånn som disse tegningene viser.”

Det eneste vi vet med sikkerhet om det framtidige Regjeringskvartalet er et det blir ikke sånn som disse tegningene viser. Parallelloppdraget var ingen prosjektkonkurranse – det skal ikke kåres noen vinner. Det viktige arbeidet i året som kommer legges ned i den statlige reguleringsplanen. Det blir den som legger føringer for det som virkeliggjøres. 

Og det blir bare én plan. Så langt skal Statsbygg og KMD ha ros for at de etter hvert har åpnet litt opp for flere tanker og løsninger. Men alle de seks teamene i parallelloppdraget har jobbet ut fra de samme forutsetningene, og selv “visjonsforslagene” deres skiller seg ikke radikalt fra hovedideen. Dette representerer langt fra alle muligheter. Mange premissgivende valg er i realiteten allerede tatt. Er vi sikre på at de var riktige? Og for hvert skritt som tas i prosessen videre, skalles ytterligere muligheter fra. Statsbygg har en stram tidsplan, de har prosedyrer å følge, deres sti er smal i utgangspunktet og blir uavvendelig smalere. Hektiske prosesser gir ofte beslutningstagerne tunellsyn, som kan føre til at de som sitter ved makten akkurat nå gjør kortsiktige valg. 

Det er vi som står utenfor som kan løfte blikket ettersom vi ser hva vi får. Det er vi som må kreve mer, som må minne de som legger opp ruta om hvor det egentlig var vi skulle.

Bygningsmessig ambisjon:

Vi anbefaler at ambisjonsnivået for byggenes egenskaper avklares ved beslutning om konseptvalg og at det gis klare føringer til forprosjektet om i hvilken grad byggene skal være foregangsprosjekter i forhold til arkitektur, materialvalg, fleksibilitet, miljøløsninger og mer. Det er ikke tatt kostnadsmessig høyde for at byggene skal være “signalbygg.” Fra Framtidig regjeringskvartal – Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1)

De seks teamene skal besvare to varianter av oppgaven, pluss levere en “visjonsoppgave”:

Oppgave A - “Kompakt”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet syd for Ring 1 og Hospitalsgata i 2024 – med gitte premisser. For hele planområdet i 2064.

Oppgave A - “Kompakt”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet syd for Ring 1 og Hospitalsgata i 2024 – med gitte premisser. For hele planområdet i 2064.

Brief A - “Compact”: Participants to show a development inside the study area south of Ring Road 1 and Hospitalsgata by 2024, under given conditions, and for the entire study area by 2064.

Oppgave B - “Konsentrert”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet avgrenset av Ring 1 i nord fram til 2034 - med gitte premisser. For hele planområdet i 2064. 

Oppgave B - “Konsentrert”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet avgrenset av Ring 1 i nord fram til 2034 - med gitte premisser. For hele planområdet i 2064. 

Brief B - “Concentrated”: Participants to show a development inside the study area limited by Ring Road 1 until 2034, under given conditions, and for the entire study area by 2064.

Oppgave C - “Visjon”: Skal vise en utbygging for hele studieområdet som baserer seg på hvordan teamene selv tolker regjeringens beslutning. 

Oppgave C - “Visjon”: Skal vise en utbygging for hele studieområdet som baserer seg på hvordan teamene selv tolker regjeringens beslutning. 

Brief C - “Vision”: Participants to show a development for the entire study area, based on their own interpretation of the government’s decisions.

Regjeringens bestilling. Fra Team Whites prosjektdokumentasjon. 
 

Regjeringens bestilling. Fra Team Whites prosjektdokumentasjon. 

The government brief. From Team White’s project documentation.

Dette er bestillingen fra regjeringen:

Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. 

Høy miljøstandard 

Fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. 

Fleksible og fremtidsrettede arbeidsplasser 

Regjeringen ønsker arbeidsplasser som er fleksible og fremtidsrettede, og som utnytter teknologien på en best mulig måte. Kontorene utformes med mulighet for ulike arbeidsformer som konsentrasjonsarbeid, små møter og prosjektarbeid etc. Det legges ikke opp til underdekning. Det legges opp til at alle har fast plass. 

Sikkerhet er grunnlag for hele planleggingen av nytt regjeringskvartal

Sikkerhetstiltakene integreres i planleggingen. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende.”


Utdrag fra Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringkvartal. Faktaark fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014

Oppsummering av alternativene i Konseptvalgsutredningen. Konsept 5, “Øst”, er lagt til grunn for parallelloppdraget. Fra Team AHOs prosjektdokumentasjon. 
 

Oppsummering av alternativene i Konseptvalgsutredningen. Konsept 5, “Øst”, er lagt til grunn for parallelloppdraget. Fra Team AHOs prosjektdokumentasjon. 

Summary of the alternatives outlined in the KVU, the study report preceding the parallel commission. From Team AHO’s project documentation.

Fakta
Foreløpig tidsplan
  • Planlegging høsten 2014
  • Planprogram startet i 2014
  • Reguleringsplan og idéfase i 2015-2016
  • Ferdigstilling av den statlige reguleringsplanen 2016. Staten ved KMD vedtar planen
  • Prosjektering 2016-2018. Det forventes ifølge Statsbygg en eller flere konkurranser “knyttet til kontrahering av de som skal prosjektere byggene” fram til forprosjekt
  • Stortinget behandler saken i 2019
  • Byggefase 2020-2022 • Innflytting 2023-2025
  • Brutto bygningsareal: Ikke avklart. Trolig 140.000-200.000 kvm, fordelt på flere etapper
  • Kostnadsramme: Ikke fastsatt
Evalueringskomiteen for paralelloppdragene 
  • Evalueringskomiteen er oppnevnt av Statsbygg i samråd med KMD. Komiteen har mandat til å evaluere forslagene i henhold til programmet. Komiteen deltar ved oppstart-, midtveis- og sluttseminar og bidrar med innspill og evaluering ved de to arbeidsfasenes slutt. Komiteen utarbeider en sluttrapport når sluttseminaret er avholdt, hvor fordeler og ulemper ved de ulike forslagene presenteres og drøftes, samt hvordan gode idéer kan videreføres i reguleringsplanen. 
  • Leder av komiteen: Prof. Jens Kvorning (KADK København) Byplan/arkitektur: Prof. Karl Otto Ellefsen (AHO) Byplan/arkitektur: Stadsarkitekt Karolina Keyzer (Stockholm kommune) Prosjekteier: Bjørne Grimsrud (Statsbygg) Trafikk/transport: Sidsel Sandelien (SVV) Kulturminner/-miljøer: Nils Marstein (RA/MKD) Sikkerhet: Marius Botten (Forsvarsbygg) Klima og miljø: Katharina Th. Bramslev (Grønn Byggallianse) NAL-oppnevnt medlem: Are Telje NLA-oppnevnt medlem: Prof. Jeppe Aagaard Andersen (AHO)
Utredninger og bakgrunnsdokumenter
  • November 2011: “Fremtidens arbeidsplasser i Staten”. Utredning v/Signal arkitekter pas (DK)
  • November 2011: “Regjeringskvartalet etter 22.7.2011” v/Elisabeth Seip
  • Desember 2011: “Psychological Aspects of Repairing or Rebuilding in the Aftermath of A Terror Attack” v/ Jeffrey T. Mitchell, UMBC
  • Desember 2011: Mulighetsstudie, volumstudie for Regjeringskvartalet v/Asplan Viak. Studieområdet for mulighetsstudien inkluderte Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4 langs Grubbegata, Møllergata 17 og 19 og R5 i Akersgata. Studien var basert på en økning av det totale arealet til totalt mellom 50 000 og 90 000 kvm. Studien skulle belyse mulighetene og ble ikke lagt til grunn i det videre arbeidet
  • Juni 2013: Konseptvalgsutredning for framtidig regjeringskvartal v/OPAK, Metier og LPO Arkitekter
  • November 2013: Arbeidet med erverv av eiendommer i området begynner.
  • “Nytt regjeringskvartal – oppdragsbrev”, dato 22. november 2013
  • Oktober 2013: Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk
  • Februar 2014: Framtidig regjeringskvartal – Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg v/Dovre Group og Transportøkonomisk institutt
  • Mai 2014: Regjeringen beslutter at “Konsept Øst”, med en konsentrert utbygging, skal legges til grunn for det videre arbeidet, at Høyblokka skal bevares og at S-blokka, R4 og Y-blokka skal rives. Alle departementer skal samlokaliseres
  • Juni 2014: Statsbygg får i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å starte arbeidet med planlegging og programmering av det framtidige Regjeringskvartalet.
  • “Nytt regjeringskvartal – oppdragsbrev statlig reguleringsplan”, dato 26. juni 2014
  • “Oppdragsbrev – Forberedende arbeider – Rom og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal”, dato 26. juni 2014
  • Høsten 2014: 24 konsulentteam leverer tilbud i en åpen anbudskonkurranse om å få delta i parallelloppdraget for det nye Regjeringskvartalet. Statsbygg innstiller seks team. Et team fra AHO utarbeider et alternativt forslag
  • Desember 2014: Programmet for parallelloppdraget foreligger
  • Januar 2015: Teamene i parallelloppdraget starter sitt arbeid. Teamene er delt inn i to grupper som arbeider med to to varianter av oppgaven
  • Februar 2015:S-blokka rives. Arbeidet med ny teknisk infrastruktur i bakken på S-blokktomta er i gang. Det er ikke besluttet når Y-blokka og R4 skal rives
  • April 2015: Teamene i parallelloppdraget leverer sine prosjekter, som stilles ut for offentligheten
  • Mai 2015: Evalueringskomiteen leverer sin innstilling, som skal legges til grunn for hovedgrepet i reguleringsplanforslaget
  • Alle dokumentene over kan lastes ned fra www.statsbygg.no

Da dette nummeret gikk i trykken var offentliggjøringen av evalueringskomiteens rapport utsatt fra medio mai til begynnelsen av juni. Det har ikke lykkes redaksjonen å få kontakt med komiteens leder for kommentar.

English Summary
New government quarter, Oslo – presentation of the projects in the parallel commission/ideas competition

Introduction by Ingerid Helsing Almaas

The terror attacks in 2011, where the governmental centre of Oslo was bombed, killing 8, and 69 people were shot at Utøya, left an open wound in the Norwegian capital. Now the planning of the new government quarter has started, and the Ministry of Local Government and Modernisation has sent out its first commissioning letters.

The reconstruction of the Government Quarter is a complex task of national importance, which goes far beyond building efficient offices for the national administration, says Ingerid Helsing Almaas in this introduction. Though the net would seem to have been cast wide for example by the decision to invite six teams to contribute to an ideas pool for the master plan, the task is in fact quite narrowly defined. The government aims to relocate all ministries, the entire governmental administration, to this tight city centre site, a total of 5700 workspaces, more than 200 000 square metres. As the teams have demonstrated, the consequences are massive.

At the same time, this is much more than an office complex. “More openness, more democracy”, was the rallying cry across the political board after the terror. In this planning process, these lofty cultural aims will be put to the test.

This presentation does not present the totality of the competition ideas – we concentrate on ground level, where the citizens and the state administration meet. How is democracy handled on that very practical level? Does pedestrian access ensure a “democratic” urban space? Is the transplantation of heather and birch trees to the city centre an adequate embodiment of the “Norwegian values” described in the programme? How deep into the urban fabric does the idea of democracy need to be anchored in order to make this something more than a nice, environmentally friendly office district?

Nytt regjerings­kvartal?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
Nytt regjerings­kvartal?
Publisert på nett 10. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Et sted å møtes
Prosjekt

Et sted å møtes

White Arkitekter, Alliance arkitekter AS

Et sted å møtes

Et sted å møtes

Team White

Team White ser Regjeringskvartalet som en utvidelse av Oslo sentrum, med mulighet til å skape nye forbindelser i byen. Samtidig skal byrommene inne i kvartalet ha en annen identitet, og være både oversiktlige og intime. Team Whites løsning prioriterer en lavere bebyggelse framfor en stor park.


Plan Foto: Team White

Plan

Plan

Foto: Team White
 
Team White: Perspektiv fra Hospitalsgata. Hospitalsgata omvandles fra kjørevei til en åpen bygate kantet med offentlige butikker,spisesteder og utstillingslokaler.  Foto: Team White

Team White: Perspektiv fra Hospitalsgata. Hospitalsgata omvandles fra kjørevei til en åpen bygate kantet med offentlige butikker,spisesteder og utstillingslokaler. 

Team White: Perspective from Hospitalsgata, which is transformed into a lively public street.

Foto: Team White
Arkitektens beskrivelse

Vi planlegger for et regjeringskvartal som skal være symbol og representant for norske verdier over svært lang tid framover. Betydningen av Regjeringskvartalets utforming skal kunne tolkes og nytolkes i takt med at det norske samfunnet utvikles.

Den norske identiteten representeres i det fysiske miljøet i forslaget, gjennom et mangfold av åpne og tilgjengelige byrom, som gir forutsetningen for sameksistens og symbiose mellom medarbeidere innenfor Regjeringskvartalet, og mellom medarbeiderne og offentligheten.

Mer demokrati og mer åpenhet er og skal være viktig for Norge også i framtiden. Istedenfor at Regjeringskvartalet blir en barriere i byen, blir den en del av den. Vi ser for oss at Hospitalsgata åpnes opp og blir en bygate med butikker, cafeer og galleri. Bylivet i Oslo får et nytt tilbud. Regjeringskvartalet blir en ny attraksjon og et nytt møtested i sentrum. 

Team White mener Oslo nå har en enestående sjanse til å fornye seg. Det nye Regjeringskvartalet utvider Oslo sentrum og skaper gode, bymessige forbindelser mellom øst og vest. Avstanden fra Youngstorget til Tinghuset vil oppleves på en helt ny måte. 

“Det “nordiske mellomrommet” med all sin variasjon er representert her; fra de vide torgene til de mindre plassene og de dramatiske smugene.”

Istedenfor å forsterke Akersryggen ved å bygge i nord-sydlig retning, foreslår vi å bygge et storkvartal med en ekstrovert randbebyggelse ut mot Møllergata og Hospitalsgata og med passasjer gjennom på flere steder, i ulike retninger. Urbane gater, intime byrom og bygninger som har god kontakt med bakkeplan gjør at regjeringskvartalet blir en del av byen. Som arbeidsplass blir regjeringskvartalet svært attraktivt. Med store, fleksible kontorplan, mange møteplasser både internt og eksternt og dermed mange muligheter for samarbeid på tvers av departementene.

Svært mange mennesker passerer gjennom eller forbi Regjeringskvartalet hver dag. Når området blir mer attraktivt enn i dag, vil beliggenheten være et naturlig møtested for mange. Både foran Deichmann, foran Høyblokka og mellom G-blokka og Høyesterett vil det dannes fantastiske byrom, som i seg selv kan være attraktive møtesteder for folk flest.

Vi er sikre på at Regjeringskvartalet blir best hvis man ikke lager nye, fremmede strukturer i området. Høyblokka er fysisk i sentrum av regjeringskvartalet. Forplassen har vi valgt å ramme inn, slik at Høyblokka sammen med G-blokka er viktige bygninger også i fremtidens regjeringskvartal. Det ville være unaturlig bygge noe som er mye høyere enn disse to viktige bygningene i Regjeringskvartalet, og dessuten er det viktig for oss at Regjeringskvartalet blir en del av byen. 

Akersryggen, som skiller Oslo i Øst og Vest kan bekjempes i dette området, hvis vi får åpnet opp Hospitalsgata og gjort den om til en bygate, litt på samme måte som Torggata er i dag. Da får vi en kobling mellom øst og vest som ikke bare er praktisk, slik biler opplever dette på Ring 1, men som er urban og attraktiv for gående og syklende. Hele området vil bli totalt forandret hvis Hospitalsgata opp. En forutsetning for å få til dette er at Y-blokka og Grubbegata rives i dette området. Da vil det mentale bildet av Oslo sentrum forandres; sentrum utvides og veksten i Oslo kan håndteres på en urban og naturlig måte.

De 6000 menneskene som skal jobbe i Regjeringskvartalet, skal samlokaliseres for å jobbe bedre på tvers av departementene. De skal møtes på mange forskjellige måter, både internt, men også eksternt. Vi ser for oss, at de er med på å befolke området.

Gata er ideelt sett det viktigste byrommet i byen. I forhold til det å utforme optimale byrom, er kanskje det viktigste medRegjeringskvartalet at det binder sammen øst og vest og skaper kortere avstander enn det vi har i dag. Gatene må bli urbane – særlig Hospitalsgata og Teatergata. Byrommene inne i Regjeringskvartalet gis en samlet og annen identitet enn den omkringliggende byen. Når man kommer inn i kvartalet skal det merkes at det er en annen atmosfære, uten at den nære forbindelsen til byen eller orienteringsevnen går tapt. De indre byrommene i Regjeringskvartalet er mellomrom som er utformet for mer direkte møter mellom mennesker. Det ”nordiske mellomrommet” med all sin variasjon er representert her; fra de vide torgene, Youngstorget og Johan Nygaardsvoldsplass, de mindre plassene, Minnestedet og Høyesteretts Plass, den grønne Bibliotekparken, til de dramatiske mindre smugene. Disse tre byrommene er store nok til at man alltid vil kunne finne sitt eget lille sted, men også intime nok, til at de er oversiktlige og behagelige å være i. Vi mener ikke det er riktig eller nødvendig å lage en park her for dermed å bli tvunget til å løse arealkravet med høyhus. Byråkratene vil få svært romslige kontorer hvis de realiserer kravspekken på 25 m2 per person. Vårt innspill til dette temaet er at vi mener det går helt fint å bygge 115 000 m2 BTA (ca 90 000m2 over terreng) på tomta, også uten å introdusere høyhus. Dersom arealet bygges på en måte som gjør at det har fleksible planløsninger, mener vi at volumet vil kunne holde lenger enn planlagt, altså at en fremtidig utvidelse kan skje internt istedenfor å ese utover i området. Hvis man må krysse Ring 1 med regjeringskvartalet, kan man kanskje se for seg at en fremtidig utvidelse like gjerne kan skje i en annen retning. 

Det nye Regjeringskvartalet bidrar til en både mer åpen, fotgjengervennlig og grønnere by, en transformasjon til en byform som både skaper og uttrykker grunnvollen i det norske samfunnet.

Fakta

Team White har løst oppgave A: “Kompakt”

English Summary
A Place to Meet 

Proposal by Team White – White arkitektur AB (SE/NO), Alliance arkitekter AS (NO), Sweco AB (SE)

Oslo has a unique opportunity for renewal, states Team White. The new Government Quarter can be a part of the city, tying together east and west and extending the city centre. The development should be subdivided by smaller streets, squares and passages that can become attractive urban spaces in their own right. The 6000 people working in the area become part of city life. Flexible internal planning reduces the total office volume over time.

Et sted å møtes
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
RKV Hammersborg
Prosjekt

RKV Hammersborg

LPO arkitekter AS, Arkitekt Kristine Jensens Tegnestue

Team LPO: Perspektiv fra Akersgata. Den klare avgrensningen mellom park og bebyggelse er et hovedprinsipp i forslaget. Foto: Team LPO
Foto: Team LPO

RKV Hammersborg

Team LPO

Team LPO ønsker å bygge i høyden, med nye kompakte kontorblokker som en kontrast til en stor Regjeringspark, som åpner seg når Y-blokka rives. Statsadministrasjonens samhandlingsrom er det nye Campus, en forbindelsesetasje over bakken med utsikt over Oslo. “Prosjektets hovedgrep åpner for både å kunne utvikle demokratisk transparens, og å skape større samhandling for å spisse og rendyrke det politiske arbeidet”, sier Team LPO.


Plan Foto: Team LPO

Plan

Plan

Foto: Team LPO
Team LPO: Perspektiv fra Akersgata. Den klare avgrensningen mellom park og bebyggelse er et hovedprinsipp i forslaget. Foto: Team LPO

Team LPO: Perspektiv fra Akersgata. Den klare avgrensningen mellom park og bebyggelse er et hovedprinsipp i forslaget.

Team LPO: Perspective from Akersgata. Clear division between park and built fabric is a main aspect of the proposal.

Foto: Team LPO
Arkitektens beskrivelse

Konseptet:

Det nye Regjeringskvartalet består av følgende hovedelementer:

  • Den store Regjeringsparken
  • Ny bygningsmasse fordelt mellom et horisontalt formet Podium med et tilhørende Campus for fellestjenester og samhandling, og vertikale tårn for politisk arbeid i hvert enkelt departement
  • Integrering og vern av eksisterende bygninger: Høyblokka, den gamle regjeringsbygningen og Møllergata 19

LPO anbefaler å bygge i høyden framfor en utflytende og arealkrevende bebyggelse på bakkenivå. Føringene fra Konseptvalgsutredningen med definerte sikkerhetsavstander og gjenåpning av Akersgata er lagt til grunn for forslaget, samtidig som det utforsker et arkitektonisk svar på organisering av arbeidsplasser og samhandling på tvers av etablerte departementsstrukturer. 

“Forutsetningen for et vellykket kompleks for regjeringen er arealer som sikrer samhandling mellom alle departementer og avdelinger.”

Den store Regjeringsparken:

Den store parken mellom Akersgata og Møllergata er et resultat av at Y-blokka blir borte. Det åpner seg et monumentalt byrom med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Høyblokka. Regjeringsparken domineres av grønne flater, topografisk og romlig variasjon samt vannspeil. Minnestedet for 22. juli får også plass der. Ved å etablere en klar arkitektonisk grense mellom den østre bebyggede delen og parken blir dette nye byrommet tydelig definert.

Frigjør høyblokka:

Det klare skillet mellom bebyggelse og park frigjør Høyblokka som et monumentalt bygg sammen med de andre historiske bygningene som omkranser Regjeringsparken. Toppetasjene rives og Høyblokka tilbakeføres til Erling Viksjøs opprinnelige arkitektur fra 1959. Taket inkludert kunsten i trapperommet, blir offentlig tilgjengelig.

Det kompakte regjeringskvartalet:

Regjeringskvartalet blir kompakt. I tillegg til nybyggene utnyttes Høyblokka, den gamle regjeringsbygningen og Møllergata 19 til regjeringsfunksjoner. Denne kompakte løsningen innebærer korte interne gangavstander, enkel logistikk og høy fleksibilitet. Den interne kommunikasjonen skjer over bakkeplan i sikre områder. Arealene under bakkeplan er reservert for logistikk, teknikk, lagring og andre betjenende funksjoner.

Demokrati, samhandling og identitet:

Prosjektets hovedgrep åpner for å kunne utvikle informasjons- og kontaktarenaer for folk flest, skape større samhandling og utvikle flere fellestjenester, for dermed å effekti-visere og rendyrke det politiske arbeidet i regjeringsadministrasjonen.

Podiet og Campus:

Forutsetningen for et vellykket kompleks for regjeringen er arealer som sikrer samhandling og ivaretar fellestjenester mellom alle departementer og avdelinger.

Podiet er primært knyttet til felles- og servicefunksjoner. Campus ligger over Podiet på kote +38, med utsyn over Oslo, og er hovedarena for samhandling, i tillegg til å være møteplass for alle ansatte i løpet av en arbeidsdag. Området inneholder blant annet kantiner, kaffebarer, møterom, biblioteker og auditorier.

Inngangene og den offentlige passasjen:

Hovedinngangene fra Akersgata og fra Youngstorget møtes i en gjennomgående forhall, det såkalte regjeringsgalleriet som samtidig gir adkomst til Regjeringskvartalets indre. 

    En offentlig passasje ivaretas som i 1959 gjennom høyblokkas åpne bakkeplan som forbinder Youngstorget, Akersgata og Grubbegata via Einar Gerhardsens plass hvor Knut Steens skulptur ”Aurora” gjenreises.

Tårnene:

Kontortårn i forskjellige høyder rendyrkes for å gi plass til de forskjellige departementene og statsministerens kontor. Tårnene gir plass til effektive og framtidsrettede arbeidsplasser med sikker plassering, stor fleksibilitet, gode dagslysforhold, og en god vertikal og horisontal organisering. Tårnene vil få en inndeling som gir variasjon i bybildet selv om utnyttelsen er høy, og skal få et individuelt arkitektonisk 

uttrykk som kan formes av forskjellige arkitekter, med et bymessig, variert uttrykk framfor glatte glassvolumer.

Visjonen:

I visjonen anbefaler LPO at det første byggetrinnet fram til 2024 strekkes forbi Ring 1. Dette grepet innebærer at hele byreparasjonen på Hammersborg blir gjennomført på et tidlig tidspunkt, og at tårnenes høyder kan reduseres til høyblokkas skala. Visjonen kan dermed skape grunnlag for konsensus om Regjeringskvartalet.

Fakta

Team LPO har løst oppgave A: “Kompakt” 

English Summary

RKV Hammersborg

Proposal by Team LPO – LPO arkitekter AS (NO), Arkitekt Kristine Jensens Tegnestue (DK), Norconsult (NO), Sweco Norge AS (NO), IARK AS (NO)

Team LPO’s project for the new Government Quarter consists of the big Government Park, new buildings comprising a horizontal Podium and Campus with vertical Towers for the office spaces, and integration of the existing historical buildings. The project recommends building tall and compact, and all internal circulation happens in the connecting Campus, which hovers above the park. The Podium houses mainly common and public functions, accessed from the new Government Gallery at street level.

RKV Hammersborg
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Folkefjellet
Prosjekt

Folkefjellet

BIG - Bjarke Ingels Group

Team BIG: Regjeringsfjellet, oversiktsperspektiv sett fra nord. Bygningsvolumene er formet av siktlinjer fra gatene rundt. Foto: ​Team BIG
Foto: ​Team BIG

Folkefjellet

Team BIG

Hva er et demokratisk offentlig rom? “Vi introduserer en helt ny type byrom”, sier Team BIG, “grønt og tett befolket”, en park med kafeer og restauranter, med kontorene i “demokratiske høyhus” der alle arbeidsplassene kan ses fra inngangen på bakkeplan.


Plan Foto: Team BIG

Plan

Plan

Foto: Team BIG
Team BIG: Regjeringsfjellet, oversiktsperspektiv sett fra nord. Bygningsvolumene er formet av siktlinjer fra gatene rundt. Foto: ​Team BIG
Foto: ​Team BIG

Team BIG: Regjeringsfjellet, oversiktsperspektiv sett fra nord. Bygningsvolumene er formet av siktlinjer fra gatene rundt.

Team BIG: The Government Mountain, aerial perspective from the north.

Arkitektens beskrivelse

Siden 22 juli 2011 da Norge ble rammet av terrorisme har Norge og nordmenn stått sammen i troen på at man må møte terror og terrortrusler med mer åpenhet og mer demokrati.

Byggingen av et nytt regjeringskvartal er et viktig steg i denne retningen for Norge, for å gå videre, for å vokse – rent fysisk og mentalt, men også symbolsk.

“De krystallignende formene har utgangspunkt i siktlinjene fra gateplan, samt optimering med tanke på solenergi og vindpåvirkning.”

Det er et par spørsmål som må besvares for å sikre at Oslos regjeringskvartal ikke bare blir et sted for byråkratiet, men også et sted for framtidens demokratiske arkitektur, integrert i den urbane konteksten.

  • Hva er et demokratisk offentlig rom?
  • Hva er en demokratisk arbeidsplass?
  • Hvordan bygger vi i høyden i et historisk område med høy tetthet?

I stedet for et monumentalt og symboltungt regjeringskvartal ønsker vi å skape et byområde som er en forlengelse av den urbane konteksten. Et demokratisk offentlig rom fullt av liv som er lett tilgjengelig fra alle deler av byen. Vi foreslår et regjeringskvartal med en helt ny type byrom, preget både av grønt landskap og et tett befolket bykvartal. En park rundt H-blokka og de verneverdige bygningene blir til et tredimensjonalt landskap som bølger seg opp og ned og gir rom for byliv med kafeer og restauranter.

Y-blokkas minne blir bevart ved at vi gjenskaper den som et skulpturelt byrom som skjærer seg ned i parken og forbinder by og regjering sammen gjennom et nytt inngangsparti som er åpent for offentligheten. Det Y-formede offentlige rommet setter framtiden i dialog med fortiden og gir historien et fysisk avtrykk i området.

På denne måten blir det nye regjeringskvartalet til et urbant landskap som vokser organisk ut av de omkringliggende kvartaler – grønne daler fulle av byliv som gradvis vokser opp og blir til moderne arbeidsplasser i toppene. Fjellkjeden består av en rekke bygninger som ikke er høyhus – snarere høye hus. En form for demokratisk høyhus der man kan se alle arbeidsplassene når man kommer inn på bakkeplan. De ulike departementene er også visuelt knyttet sammen gjennom generøse atrium.

De krystallignende formene har utgangspunkt i siktlinjene fra gateplan, samt optimering med tanke på solenergi og minimering av vindpåvirkning på gateplan. Ved at volumene trekkes tilbake fra gatemiljøet og nabobygningene, minimeres skyggevirkningen på omgivelsene og den visuelle påvirkningen på den umiddelbare konteksten. I nabolaget oppfattes bygningene, til tross for sin størrelse, som tilpasset i skala, samtidig som de framstår som en ny urban fjellkjede i Oslo bys silhuett.

Det er viktig å påpeke at de seks forslagene svarer på to ulike programformuleringer med ulike trafikale og sikkerhetsmessige forutsetninger, hvilket får store konsekvenser for mulig plassering av bygningsmassene. “Folkefjellet” svarer på det scenarioet med større krav til densitet på den sørlige delen av tomten.

Fakta

Team BIG har løst oppgave A: “Kompakt”

English Summary
The Mountain

Proposal by Team BIG – BIG (DK), Hjellnes Consult AS (NO), Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter MNLA (NO), Atelier Ten (UK)

What is a democratic public space? What is a democratic workplace? How do we build high in a dense, low-rise historical situation? Team BIG proposes a new type of urban quarter, characterised by green, densely populated spaces. A park undulates around the preserved H-block, while the footprint of the Y-block, scheduled for demolition, is traced as an imprint in the park. The park is an urban landscape of green valleys, which rise to become the ridge of mountains that contains the office spaces.

Folkefjellet
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team Snøhetta: Perspektiv fra Youngstorget. Snøhetta foreslår at Youngstorget blir den nye inngangen til Regjeringskvartalet. Foto: Team Snøhetta
Prosjekt

Folk

Snøhetta AS

Team Snøhetta: Perspektiv fra Youngstorget. Snøhetta foreslår at Youngstorget blir den nye inngangen til Regjeringskvartalet. Foto: Team Snøhetta
Foto: Team Snøhetta

Folk

Team Snøhetta

Arkitekt:
Snøhetta AS

Det må være balanse mellom tilgjengelighet og sikkerhet, mener Team Snøhetta. De gjør Youngstorget til den nye inngangsplassen til Regjeringskvartalet, og en passasje opp til Akersgata forbinder øst og vest. Tre nye miljøoptimaliserte tårn gjør det tydelig hvor i byen statsmakten holder til.


Plan Foto: Team Snøhetta

Plan

Plan

Foto: Team Snøhetta
Team Snøhetta: Perspektiv fra Youngstorget. Snøhetta foreslår at Youngstorget blir den nye inngangen til Regjeringskvartalet. Foto: Team Snøhetta

Team Snøhetta: Perspektiv fra Youngstorget. Snøhetta foreslår at Youngstorget blir den nye inngangen til Regjeringskvartalet.

Team Snøhetta: Perspective from Youngstorget Square, the new entrance to the Government Quarter.

Foto: Team Snøhetta
Arkitektens beskrivelse

Oslo fortjener et integrert, tilgjengelig og sentrumsnært regjeringskvartal. Statsmakten skal være synlig der folk er. Tilgjengelighet og sikkerhet må balanseres for å sikre integrering og demokratisk representasjon. Regjeringskvartalet skal være en del av byen, ikke en øy i byen. Demokratiet står i sentrum. Den største risikoen er privatbilisme. Den forsvinner fra området når byggeprosessen starter og nye byrom åpnes i 2024. 

  • Sikkerhet: Regjeringskvartalet sikres ved å stenge Akersgata og Møllergata for privat biltrafikk. 
  • Historisk tilknytning: Youngstorget blir den nye inngangsplassen til Regjeringskvartalet. Vi beskyttes av vår egen historie. 
  • Inngang: Møllergata 19 bygges om til en stor og luftig inngangshall. 
  • Tilgjengelighet: En svakt skrånende Regjeringspassasje forbinder Storgata, Folketeaterpassasjen, Torggata og Youngstorget med Akersgata og Regjeringsparken. Nye forbindelser mellom øst og vest. 
  • Folkeliv: Regjeringspassasjen er mangfoldig, åpen og inkluderende. 
  • Synlighet: Tre nye trekanttårn tydeliggjør regjeringens plassering i Oslo. 
  • Integrering: Ny bebyggelse etableres helt fram til fortauet i Møllergata og følger gateløpet. 
  • Byliv: Handel og servicetilbud plasseres ut mot Møllergata, på gateplan, i den sørlige og nordlige fløyen. 
  • Miljø: Tårnformene følger miljøkrav for powerhouse-standard. Gang og sykkel har full prioritering. Nytt kollektivstopp i Regjeringskvartalet. 
  • Bevaring: H-blokka får stå helt fritt og restaureres. G-blokka bevares og minnelunden for 22. juli 2011 plasseres mellom de to byggene. Y-blokka flyttes til Tøyen.
  • Parker: Regjeringsparken har to hoveddeler: den nye Akerskogen og et mangfoldig bygulv. 
“Masterplanen viser en tydelig sammenheng mellom bygg og landskap, hvor folk har prioritet på bakkeplan.”

Byplangrep: Oslo 2024 – grønn mobilitet  Ved å stenge Akersgata og Møller-gata for privat biltrafikk, gjøres det en tydelig prioritering av grønn mobilitet i Oslo sentrum. Det nye trafikkhierarkiet prioriterer gående og syklende i gatebildet. Kollektivtilbudet utvides og forsterkes med nytt kollektivknutepunkt i RKV. Varelevering begrenses til definerte soner og leveringsformer, mens VIP-transport bare gjennomføres med miljøvennlige kjøretøy. De nye gang- og sykkelveiene danner et finmasket nettverk av tverrforbindelser gjennom det nye RKVs område.  RKV 2024-2064: Blå-grønne strukturer  De overordnede blå og grønne strukturene i Oslo er preget av de sammenhengende grønne dragene langs vassdragene ned til Oslofjorden. I nærområdet er dette representert ved Akerselva øst for området. Slottsparken i vest, samt St. Hanshaugen og Vår Frelsers gravlund i nord, er eksisterende viktige grønne lunger i byen. Vi ønsker å lage en byskog i sentrum som utvider det eksisterende grønne draget på Akersryggen og forbinder det med Kristparken, Kristkirkegården og Scharndorffs plass rett nord for RKV. For å skape en inviterende, raus og grønn offentlig parkstruktur, må det gis nok plass til den nye Akerskogen.  Masterplan for folk  Det er byrommene som er viktigst. Det er her folk ferdes og møtes i byen, og det er byrommene som definerer den nye Regjeringsparken. Masterplanen viser en tydelig sammenheng mellom bygg og landskap, hvor folk har prioritet på bakkeplan. De nye ikonografiske tårnene er arbeidsplasser og reflekterer demokratiet i det vertikale planet. 

Publikum tar plass på bakkeplan: Horisontalt = Offentlig.
Regjeringsfunksjonene tar plass i bygningene: Vertikalt = Privat.

Fakta

Team snøhetta har løst oppgave B: “konsentrert”

English Summary
People

Proposal by Team Snøhetta – Snøhetta (NO), SINTEF Byggforsk (NO), Arup (UK)

Team Snøhetta aims to create an integrated an accessible government centre, which is part of the city, not an island. The public occupies the ground, the horizontal plane. Vertical means private. Excluding private vehicles is the main security measure, while a new pedestrian connection is created by opening a new main entrance from the Youngstorget Square, connecting east and west. Three new office towers, shaped to maximise environmental potential, emphasise the place of government in the city.

Folk
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Byhagen
Prosjekt

Byhagen

Asplan Viak AS, Jarmund / Vigsnæs AS Arkitekter

Team Asplan Viak: Hovedgrepet med Byhagen på den rekonstruerte Akersryggen, sett fra Trefoldighetskirken.  Foto: ​Team Asplan Viak
Foto: ​Team Asplan Viak

Byhagen

Team Asplan Viak

Byrommene er de viktigste rommene i et nytt regjeringskvartal, mener Team Asplan Viak. Kvartalet skal formes på byens premisser, med et bygulv tilpasset gående og syklende, med den nye byhagen som et inkluderende rom i hverdagsbyen.


Plan Foto: ​Team Asplan Viak

Plan

Plan

Foto: ​Team Asplan Viak
Team Asplan Viak: Hovedgrepet med Byhagen på den rekonstruerte Akersryggen, sett fra Trefoldighetskirken.  Foto: ​Team Asplan Viak
Foto: ​Team Asplan Viak

Team Asplan Viak: Hovedgrepet med Byhagen på den rekonstruerte Akersryggen, sett fra Trefoldighetskirken. 

Team Asplan Viak: Main proposal with an urban garden on the top of reconstructed topography.

Arkitektens beskrivelse

Vår inngang i prosjektet har vært en lesing av stedets unike muligheter og kvaliteter på bakkeplan og deretter utarbeiding av en robust byplan som åpner området til omkringliggende bystruktur. Vi har jobbet metodisk og tverrfaglig nedenfra og oppover: topografi, mobilitet og byrom som premissgiver for volumer, istedenfor volumgrep som premissgiver for byen. Oppgavens kjerne er å legge grunnlag for en planregulering, og vi har derfor fokusert på en velbegrunnet romlig bystruktur. Ideen går ut på å legge til og styrke Regjeringskvartalets historikk ved å kontekstualisere H- og G-blokken som de sentrale og viktige bygg også i framtiden, der nye volumer komplementerer. 

Akersryggen og Byhagen

Grepet tar utgangspunkt i stedets unike topografi på Akersryggen som definerer midtaksen i hovedstaden fra Nordmarka til Akershus festning. Ved å rekonstruere det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og bygge dette opp igjen gjenskapes et helhetlig bygulv mellom Akersgata og Møllergata, og Deichmanske og Trefoldighetskirken løftes fram som viktige bygg. Det nye byrommet utgjør den romlige og funksjonelle kjernen i plangrepet og utformes som en frodig byhage på den solfylte høyden, en romlig kontrast til Youngstorget. Byhagen tenkt som en gave til folket, et ikon for demokratiet og et inkluderende mykt møtested i den harde bykjernen.

“Byhagen er tenkt som en gave til folket, et ikon for demokratiet og et inkluderende mykt møtested i den harde bykjernen.”

Under byhagen oppstår et rom som utgjør Regjeringstorget – en samlet sokkeletasje som binder alle departementsbygningene sammen innomhus i det rekonstruerte terrenget i Akersryggen. Dette gir en svært effektiv utnyttelse av tomta for arealkrevende fellesarealer og fleksibilitet for endringer i departementsstrukturen. Statsbygg stiller svært strenge sikkerhetskrav til prosjektet, men det er mulighet for å ha offentlige byrom over sikrede departementsarealer. Derimot bør det ikke være offentlige byrom eller bymessige funksjoner under sikrede arealer. Grepet med Regjeringstorget gjør det derfor mulig å få god samhandling mellom alle departementsbygg og samtidig åpne området; folket kan spasere over politikerne. Samtidig blir Regjeringstorget tilgjengelig for folket ved den buede hovedfoajeen mot H-blokken.  Regjeringstorget blir slik anleggets ansikt utad, samtidig som den ikoniske hagen hegner om det store innvendige samlingsrommet. 

Grubbegata gjenoppstår som Grubbelunden; en grønn gangforbindelse mellom alle departementsbygningene hvor innganger for de ansatte plasseres; en aktiv urban gangakse mellom de 5700 arbeidsplassene. Ved å konsentrere alle  departementsbygningene sentralt på tomta langs Grubbelunden ivaretas en optimal sikkerhetsavstand til bygatene rundt.

Singulære ikonbygg

H-blokken og G-blokken bevares som ikoniske representanter for ulike epoker av Regjeringskvartalets historiske utvikling. Som et komplementerende element plasseres et nytt singulært tårn som representant for vår tid. Dette plasseres direkte nord for og i linje med H-blokken og rammer inn byrommet mot ”statsaksen” Akersgata som den viktige og representative entrésiden. Tårnets sammenheng med H- og G-blokken styrker også plassen her som romlig tyngdepunkt for Regjeringskvartalet. 

Bykontekstuelle kvartaler  

Kvartalene øst for Grubbelunden tilpasser seg byens skala med en helhetlig nedtrapping mot nord, syd og ikke minst mot de lavere bygningene i Møllergata. Dette grepet understreker Akersryggens høydedrag, gir mulighet for flere ulike arkitektoniske uttrykk for hvert enkelt bygg som skal bygges over svært lang tid, og sikrer at RKV i framtiden forholder seg til byens skala og dimensjoner rundt.

Spenning mellom det singulære og kontekstuelle skaper Hoved- og Visjonsalternativene  

Hvor dominant skal RKV være i byen? Hovedalternativets lavere singulære bygg vest for Grubbelunden gir tyngre kvartaler mot øst, noe som kan utfordre ”mureffekten” mot Møller-gata. Visjonsalternativet utforsker derfor et høyere tårn i vest, noe som gir lettere bebyggelse mot øst og derfor en bedre skala, integrering og balanse med omgivelsene.

Vi tror det blir vanskeligere å lykkes med et godt grep dersom Regjeringskvartalet danner et høyhusdistrikt, ettersom det vil bryte med bykonteksten og dominere området rundt. Vårt forslag til Statsbygg er å bygge det nye Regjeringskvartalet hovedsakelig i samsvar med dagens omkringliggende kvartalsstruktur i høyde og volumskala, men å våge å tilføre ett høyt ikonisk landemerke i kjernen av dette viktige stedet. Oslo er i en spennende utviklingsfase og det kommer flere høyhus, vi tror at byen tåler at Regjeringskvartalet får ett av de nye landemerkene.

Fakta

Team asplan viak har løst oppgave B: “konsentrert”

English Summary
The Government Gardens

Proposal by Team Asplan Viak – Asplan Viak (NO), Jarmund/Vigsnæs AS (NO), Project for Public Spaces (US)

 The programme calls for a “lively urban environment with high quality urban spaces”. Team Asplan Viak have taken this to mean that the public areas take precedence, and that the new built volume should subject itself to the character of the surrounding urban fabric. They envisage a green meeting place, a recreational urban garden inviting in the everyday life of the city, as an icon of democracy. The original topography of the rock ridge is reconstructed in the form of an underground foyer beneath the city.

Byhagen
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team MVRDV: Den norske hagen. Fra visjonsforslaget med en øvre sammenhengende ring.  Foto: Team MVRDV
Prosjekt

Den samlende ringen

MVRDV, SAAHA, Lala Tøyen, Migrant AS

Team MVRDV: Den norske hagen. Fra visjonsforslaget med en øvre sammenhengende ring.  Foto: Team MVRDV
Foto: Team MVRDV

Den samlende ringen

Team MVRDV

Hvordan skal et nytt konsentrert regjeringssenter gi fysiske rammer for framtidens demokrati? Team MVRDV legger kontorarbeidsplassene i en ring rundt kvartalets yttergrense, som ramme rundt en stor urban hage – et sted i byen der borgere og statstilsatte kan møtes.


Plan Foto: Team MVRDV

Plan

Plan

Foto: Team MVRDV
Team MVRDV: Den norske hagen. Fra visjonsforslaget med en øvre sammenhengende ring.  Foto: Team MVRDV

Team MVRDV: Den norske hagen. Fra visjonsforslaget med en øvre sammenhengende ring. 

Team MVRDV: The Norwegian Garden. From the vision proposal, with a connecting upper ring.

Foto: Team MVRDV
 
Den samlende ringen Foto: Team MVRDV

Den samlende ringen

Foto: Team MVRDV
 
Demokratiske modeller Foto: Team MVRDV

Demokratiske modeller

Foto: Team MVRDV
Arkitektens beskrivelse

Norges svar på 22.juli-tragedien var “mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet”. Denne reaksjonen fikk mye positiv internasjonal oppmerksomhet, men hva betyr det å møte terrorisme med mer åpenhet og demokrati? Valget av ett konsentrert regjeringssenter som samler aller departement er kraftfullt. Det åpner for fleksibilitet over tid. Det skaper en følelse av samhandling framfor separasjon. Men hvilket bygningskompleks og hvilken arkitektur svarer best på forventningene til framtidige fysiske rammer for demokrati? Hva kan et slikt prosjekt gi til de ansatte i RKV, til byen og til nasjonen? Hvordan kan vi skape et humant regjeringskvartal som er grønnere, mer åpent og uten nye høybygg? 

Konsept: Den samlende ringen

En ”ring” av kontorarbeidsplasser langs kvartalets grenselinje gir de omkringliggende gatene nye fasader. Gaterommene rekvalifiseres gjennom offentlig bruk av gateplanet. Sokkelen i ringen kan romme møteplasser av ulike format, utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkafeer og handel som kan vitalisere gatene. Konsentrasjonen av departementstilsatte garanterer halvveis for suksess, resten vil en ny gjennomstrømming av forgjengere og syklister skape. Brede fortau sikrer mot fare.

“Bygningsringen er ikke lukket, men åpen og porøs, og tillater tilgjengelighet for alle fra alle retninger.”

Oppover får kontorene utsyn til en levende by. Det nye regjeringskvartalet vil forbinde heller enn å separere. 

Hagen 

Ringens innside definerer og skaper en stor, ny urban hage. Denne kan med fordel beplantes med arter hentet fra norske landskap, både gresstyper og lyng, trær og busker, mose og lav, med innslag av stein og sva, bjørk og bær og blomster. Regjeringens hage skal være en ny destinasjon for både brukere og tilreisende, et symbol for Norges styresmakter. Her kommer ministre og andre statstilsatte gående og på sykkel, og kan mingle med folk i kafeene og på terrassene.

Human regjering

Et horisontalt organiseringsprinsipp åpner for et relativt lavt regjeringskompleks og en sømløs sammenkopling med den bymessige konteksten, et svar som tilsynelatende tilstreber likhet snarere enn kontrast overfor den omliggende byen. Det nye regjeringskvartalet imponerer ikke med størrelse og høyde, men med tilgjengelighet og humanisme, det er relativt lavt, åpent, tilgjengelig og dermed offentlig i ordets videste og mest demokratiske betydning. 

Åpen ring 

Bygningsringen er ikke lukket, men åpen og porøs, og tillater tilgjengelighet for alle fra alle retninger, den bevarer og definerer vesentlige oversyn, og den integrerer eksisterende bygninger i komplekset. Det er som om alle forbindelser med den øvrige byen blir monumentalisert og forsterket her. Ringen leder til en rekke ulike portrom, hvert med sin egen dimensjon, form, behandling og historie.

Demokratiske modeller: Tolv konsepter 

Hvordan tilnærmer man seg en så kompleks og unik oppgave som RKV?

På den ene siden er oppdragsgivers ønske å frambringe et stort spekter av ideer, men på den andre siden gir selve oppgaveformuleringen mange begrensende føringer. Team MVRDV valgte derfor å begynne arbeidet med en brainstorming hvor tolv konsepter ble testet.

Referendum

Hvordan bestemmer man hvilke ideer som er mer interessante eller relevante for videre arbeid? Kan disse beslutningene tas mer demokratisk, slik at de blir resultat av en felles bestrebelse? For å få umiddelbare reaksjoner og kommentarer til de tolv modellene arrangerte vi en ”folkeavstemning” blant alle deltakerne på midtveisseminaret.

Resultatet er ikke avgjørende, mer et utrykk for hva vi som gruppe mener er viktig for videreutviklingen av RKV. De prinsippene som fikk flest stemmer var: Blandet, Tilgjengelig og Forbundet. Modellene med flest stemmer var: Distrikt, Ås og Tårn. Dette danner utgangspunkt for videre diskusjon og for utviklingen av våre forslag til et framtidig RKV. 

Felles for alle er ønsket om utvikling av en stor, grønn, åpen, offentlig plass. 


Team MVRDV har løst oppgave B: “konsentrert”

English Summary
The Unifying Ring – The Norwegian Garden

Proposal by Team MVRDV – MVRDV (NL), SAAHA AS (NO), Lala Tøyen AS (NO), MIGRANT AS (NO), IARK AS (NO), HOVIND AS (NO), Degree of Freedom AS, Engineers (NO/ES)

A “ring” of office spaces along the perimeter of the site gives new facades to the surrounding streets, with public programmes at street level. Inside the ring is a large, new urban garden, planted with Norwegian species; grasses and heather, trees and mosses, flowers and berries – a destination for users and tourists, a symbol for Norwegian government. A mainly horizontal organisation enables a low complex, fitting seamlessly into its urban context rather than contrasting it. The new government quarter is accessible and human, open and accessible – public in the most democratic sense of the word.

Den samlende ringen
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team AHO: Høyblokka. Bevaring av de historiske bygningene aktiviserer området, og optimaliserer de eksisterende ressursene og reduserer byggeperioden, mener team AHO.  Foto: Team AHO
Prosjekt

Åpent kvartal

Team AHO

Team AHO: Høyblokka. Bevaring av de historiske bygningene aktiviserer området, og optimaliserer de eksisterende ressursene og reduserer byggeperioden, mener team AHO.  Foto: Team AHO
Foto: Team AHO

Åpent kvartal

Team AHO

Arkitekt:
Team AHO

Team AHOs besvarelse er resultatet av et studentkurs, etter avtale med Statsbygg. Deres prosjekt tar utgangspunkt i symbolkraften i en historisk kontinuitet, og skal være et diskusjonsinnspill i det kommende planarbeidet.


 
Plan Foto: Team AHO

Plan

Plan

Foto: Team AHO
Team AHO: Oversiktsperspektiv. Team AHO er de eneste som har foreslått å bevare Y-blokka.  Foto: Team AHO

Team AHO: Oversiktsperspektiv. Team AHO er de eneste som har foreslått å bevare Y-blokka. 

Team AHO: Aerial perspective. Only Team AHO have suggested preserving the Y-block.

Foto: Team AHO
Team AHO: Høyblokka. Bevaring av de historiske bygningene aktiviserer området, og optimaliserer de eksisterende ressursene og reduserer byggeperioden, mener team AHO.  Foto: Team AHO

Team AHO: Høyblokka. Bevaring av de historiske bygningene aktiviserer området, og optimaliserer de eksisterende ressursene og reduserer byggeperioden, mener team AHO. 

Team AHO: The H-block. Preserving the historic structures activates the area, as well as optimizing existing resources and reducing construction time, says Team AHO.

Foto: Team AHO
Snitt gjennom Grubbegata.  Foto: Team AHO
Foto: Team AHO

Snitt gjennom Grubbegata. 

Section through Grubbegata.

Arkitektens beskrivelse

Representasjon

Regjeringskvartalet har en lang politisk historie, og er symbolsk svært viktig for Oslo. Området er unikt i verdenssammenheng på grunn av sammenstillingen av ulike maktinstitusjoner, som pressen, fagforeningene, kirken, høyesterett, politiet, Deichmann og regjeringen. På denne måten er dette ”monumentale feltet” et mikrokosmos av det norske demokratiet. Det er åpent og tilgjengelig, strategisk plassert i sentrum av Oslo og har potensial til å bli et symbol på mangfoldet i det norske samfunnet.

“Vi ønsker å aktivere byrommet mellom de ulike bygningene av politisk betydning på stedet og videreføre den historiske strukturen i området.”

Innvirkning på byen

Vi ønsker å aktivere byrommet mellom de ulike bygningene av politisk betydning på stedet og videreføre den historiske strukturen i området. Forholdet mellom trafikken på ringveien og de myke trafikantene som passerer gjennom området er komplisert, og mangelen på gode forbindelser isolerer området fra sin bysammenheng. Som et resultat framstår de historiske bygningene som fragmenter, uten relasjon til hverandre eller til byen.

Området framstår som tomt, ugjennomtrengelig og utrygt – motsatsen til hvordan man vil betegne et fungerende demokrati.

Utfordringen ved å bygge nye kontorer for departementene på ett sted er å forene kravet om høy sikkerhet med ønsket om en åpen by. Det er på bakkeplanet denne utfordringen er størst, og det er derfor vår strategi å se på dette som det viktigste handlingsrommet for en god framtidig løsning.

Opplevelse

Ved å lage nye forbindelser gjennom området og tilgjengeliggjøre det for myke trafikanter, forsøker vi å forsterke opplevelsen av det offentlige – både for regjeringsansatte, besøkende og byens innbyggere. Vi tilfører området grønne “lunger” samt  kommersielt og kulturelt program. En gjenoppbygging av bakkeplanet vil gi eksisterende bygninger en større betydning ved at det nye regjeringsprogrammet vil danne et sammenhengende lag under bygulvet. Dette muliggjør gode forbindelser  både mellom regjeringsfunksjonene og på bakkeplan. Ved å spre arealene som kreves for et nytt regjeringskvartal innen 2025 utover  hele planområdet, ved å legge deler av kontorarealene under plan ved hjelp av gårdsrom, samt ta i bruk eksisterende bebyggelse som Y-blokka og brannstasjonen, kan høyden på de nye tårnene reduseres slik at de skalamessig er tilpasset Høyblokka – en hensynsfull videreføring av Oslos horisont.

Det nye bakkeplanet er et rutenett av plasser og grøntområder. Rutenettet oppstår som en kombinasjon av de eksisterende bygningenes og gatenes geometri, noe som gir særegne romlige kvaliteter. Et nytt offentlig nivå etableres på tvers av området og gir en direkte passasje fra øst til vest, noe som skaper trygghet i form av transparens og tydelig orientering. For å imøtekomme programkravet, etableres en rekke tårnbygg som ”flettes” inn i byen i området øst for Grubbegata.

Integrering av gammelt og nytt

Målet med gjenbruk av de eksisterende bygningene er todelt. På den ene siden former det et bånd mellom fortid og nåtid, og minner besøkende på Norges utvikling som en demokratisk nasjon gjennom representativ arkitektur. Historien aktiverer på denne måten stedet. På den annen side skaper gjenbruken en strategi som optimerer ressursbruk, og som kan redusere byggetid og gi mindre avfall og karbonutslipp. Framfor alt vil man med Team AHOs forslag bevare et stykke ikke-fornybar kulturarv.

Riving:

  • Sikkerhet: Nye bygninger kan gi sikkerhet på en helt annen måte enn rehabilitering kan.
  • Kostnader: Det er dobbelt så dyrt å rehabilitere som å bygge på nytt.
  • Skade: Skadene er for omfattende til å rehabilitere alle de skadede bygningene.
  • Nye krav: Miljø- og energikrav kan knapt tas fatt i ved rehabilitering. 
  • Symbolikk: H-blokka er et “monstermonument.”
  • Arkitektur: Det er nødvendig med en mer moderne utforming som symboliserer transparens over demokrati.

Bevaring:

  • Sikkerhet: H-blokka har høy kulturell verdi som bare kan bevares gjennom rehabilitering.
  • Kostnader: Rehabilitering er den mest rimelige løsningen.
  • Kunst: Veggdekorasjonen til Nesjar og Picasso kan bare eksistere i bygningen.
  • Arkitektur: H-blokka er et sosialdemokratisk monument og det fremste eksemplet på modernistisk arkitektur i Norge.
  • Symbolikk: H-blokka er et viktig minnesmerke for terroren som rammet Norge. Rehabiliteringen av blokka ville vært et symbol på overlevelse etter angrepet.
English Summary
Open Quarter

Proposal by Team AHO – the Oslo School of Architecture and Design in collaboration with Craig Konyk and students from Columbia University, GSAPP, New York

The government district of Oslo – Regjeringskvartalet – is a remarkable space of political symbolism. If compared to equivalent sites across the world, it stands out as exceptional. This collection of governance buildings defines an open field of monuments, with institutions that represent every major aspect of Norwegian society, from the press to the unions and to the church. As such, this monumental field is a microcosm of Norwegian democracy. It is open and accessible, strategically located in the centre of Oslo and with the potential to become a symbol of diversity.

Åpent kvartal
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team Snøhetta: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Team Snøhetta stenger både Møllergata og Akersgata, og oppnår en større høysikkerhetssone.  Foto: ​Team Snøhetta
Artikkel

Sikkerhet

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

Sikkerhet

En av de sentrale rammebetingelsene i utviklingen av et nytt regjeringskvartal er naturlig nok sikkerhet. Samtidig er det et ønske om at sikkerhetstiltakene ikke skal være til hinder for opplevelsen av tilgjengelighet og åpenhet.

”Sikkerhet er grunnleggende for det fremtidige Regjeringskvartalet”, står det i programmet for parallelloppdraget. ”Sikkerhetstiltakene skal integreres i planleggingen. Det skal planlegges med et generelt grunnsikkerhetsnivå for alle departementene. Særskilte funksjoner og funksjoner med høyere posisjonsrisiko sikres spesielt, og det etableres beredskap for å kunne heve sikkerheten ytterligere i særskilte situasjoner.”

Interessant nok, selv om sikkerhet er en klar premiss, ser ikke sikkerhetstiltakene ut til å ha blitt noe hovedmoment i løsningsforslagene; kanskje fordi de viktigste tiltakene faktisk er forholdsvis enkle både å identifisere og å gjennomføre. Disse hovedtiltakene er:

  • Avstand til offentlig kjørbar vei. Dette løses ved å stenge kvartalet for gjennomgangstrafikk og ved kontroll av post- og varemottak;
  • Adgangskontroll. Dette har medført at inngangsområdene for publikum holdes til et minimum, til tross for at alle prosjektene er inndelt i mange bygningskropper er det stort sett bare én offentlig hovedresepsjon. Øvrige innganger er forbeholdt ansatte.
  • Vertikal sikring. Basert på hvordan eksplosiver fungerer, kan offentlige arealer ikke ligge under sikrede arealer, mens det motsatte er uproblematisk. Dette muliggjør en del av forslagene, der interne forbindelser for de regjeringsansatte er lagt under bakken. Der offentlige arealer ligger under regjeringskontorene, som f.eks. i Team Snøhettas forslag, må konstruksjonen, dvs. horisontale dekker, gi tilstrekkelig sikring.

Konseptutvalgsutredningen for Regjeringskvartalet, KVUen som parallelloppdraget er basert på, inneholder ikke formelle vedtatte krav til sikkerhet. ”KVUen er utreders forslag”, forteller Team LPO, ”da det ikke fantes formelle vedtatte krav for hva som er nødvendig sikkerhetsnivå”. Programmet for parallelloppdraget har ikke utdypet sikkerhetskriteriene ytterligere.

De absolutte kravene er: Minimum 20 meter fra allmenn kjøretøytrafikk til regjeringsbygg, helst 40 meter; og ingen fysisk kontakt mellom regjeringsbygg og private bygg.

Vi viser her eksempler på hvordan disse kravene er etterkommet i en del av prosjektene.

Red.

Team BIG: Adgangskontroll. Offentlige hovedinnganger og resepsjoner er sentralisert, mens de øvrige inngangene til den enkelte kontorbyggene er kun for ansatte, med full adgangssikring.  Foto: ​Team BIG

Team BIG: Adgangskontroll. Offentlige hovedinnganger og resepsjoner er sentralisert, mens de øvrige inngangene til den enkelte kontorbyggene er kun for ansatte, med full adgangssikring. 

Team BIG: Controlled access. Public entrances and receptions are centralised; the entrances to the rest of the office blocks are for staff only.

Foto: ​Team BIG
Team BIG: Adgangskontroll. Offentlige hovedinnganger og resepsjoner er sentralisert, mens de øvrige inngangene til den enkelte kontorbyggene er kun for ansatte, med full adgangssikring.  Foto: Team BIG

Team BIG: Adgangskontroll. Offentlige hovedinnganger og resepsjoner er sentralisert, mens de øvrige inngangene til den enkelte kontorbyggene er kun for ansatte, med full adgangssikring. 

Team BIG: Controlled access. Public entrances and receptions are centralised; the entrances to the rest of the office blocks are for staff only.

Foto: Team BIG
Team White: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Team White stenger Akersgata for alt annet enn kollektivtrafikk, og kan redusere sikkerhetssonen betraktelig.  Foto: Team White

Team White: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Team White stenger Akersgata for alt annet enn kollektivtrafikk, og kan redusere sikkerhetssonen betraktelig. 

Team White: Zones of safe distance from public vehicular traffic. 

Foto: Team White
Team Snøhetta: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Team Snøhetta stenger både Møllergata og Akersgata, og oppnår en større høysikkerhetssone.  Foto: ​Team Snøhetta

Team Snøhetta: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Team Snøhetta stenger både Møllergata og Akersgata, og oppnår en større høysikkerhetssone. 

Team Snøhetta: Zones of safe distance from public vehicular traffic. 

Foto: ​Team Snøhetta
Team LPO: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Både Akersgata og Møllergata er åpne for gjennomgangstrafikk, Akersgata bare for kollektivtrafikk og varelevering.  Foto: ​Team LPO

Team LPO: Avstandssoner til offentlig tilgjengelig kjørbar vei. Både Akersgata og Møllergata er åpne for gjennomgangstrafikk, Akersgata bare for kollektivtrafikk og varelevering. 

Team LPO: Zones of safe distance from public vehicular traffic. 

Foto: ​Team LPO
Team Asplan Viak: Post- og vareleveranser. Som en del av aktiveringen av byrommet anbefaler Team Asplan Viak å ta inn vareleveranser på bakkeplan. Kontrollen av leveransene skjer eksternt.  Foto: Team Asplan Viak

Team Asplan Viak: Post- og vareleveranser. Som en del av aktiveringen av byrommet anbefaler Team Asplan Viak å ta inn vareleveranser på bakkeplan. Kontrollen av leveransene skjer eksternt. 

Team Asplan Viak: Mail- and goods deliveries are part of activating the urban space. Security inspection is done off site. 

Foto: Team Asplan Viak
Team White: Sikringstiltak som også fremmer tilgjengelighet og åpenhet. “Sikkerhet er en teknisk foranstaltning mens trygghet er en følelse”, sier Team White, som har lagt mye arbeid i å foreslå hvordan menneskelig tilstedeværelse, både av publikum og ansatte, blir en aktiv del av sikringsstrategien.  Foto: ​Team White
Foto: ​Team White

Team White: Sikringstiltak som også fremmer tilgjengelighet og åpenhet. “Sikkerhet er en teknisk foranstaltning mens trygghet er en følelse”, sier Team White, som har lagt mye arbeid i å foreslå hvordan menneskelig tilstedeværelse, både av publikum og ansatte, blir en aktiv del av sikringsstrategien. 

Team White: Security features that also ensure public access and openness.

Team Asplan Viak: Horisontal sikring. Eksplosiver skaper trykk som går oppover og til siden. “Dermed er det ikke noe problem å løfte byens arealer over sikrede 
departementsarealer”, sier Asplan Viak, som knytter alle departementsbygningene sammen under byens gulv, i “Regjeringstorget” inne i den rekonstruerte Akersryggen. Foto: ​Team Asplan Viak
Foto: ​Team Asplan Viak

Team Asplan Viak: Horisontal sikring. Eksplosiver skaper trykk som går oppover og til siden. “Dermed er det ikke noe problem å løfte byens arealer over sikrede departementsarealer”, sier Asplan Viak, som knytter alle departementsbygningene sammen under byens gulv, i “Regjeringstorget” inne i den rekonstruerte Akersryggen.

Team Asplan Viak: Horizontal security measures. The characteristic effect of explosives allow the location of secure areas under public areas, but not the other way around. Team Asplan Viak propose connecting all ministries through a “common” inside the reconstructed topography.

Team Snøhetta: Horisontal sikring. Team Snøhettas hovedforslag åpner en ny offentlig passasje fra Youngstorget, som går under blokkene med regjeringsfunksjoner. Dermed må sikringen ligge horisontalt, i konstruksjonen av selve dekket.  Foto: Team Snøhetta
Foto: Team Snøhetta

Team Snøhetta: Horisontal sikring. Team Snøhettas hovedforslag åpner en ny offentlig passasje fra Youngstorget, som går under blokkene med regjeringsfunksjoner. Dermed må sikringen ligge horisontalt, i konstruksjonen av selve dekket. 

Team Snøhetta: Team Snøhetta’s main proposal opens a new public passageway from Youngstorget Square, i.e. locating public areas beneath secure government functions. Consequently, this proposal requires a secure construction of the horizontal separating slabs.

English Summary
SECURITY

Not surprisingly, security is a central premise in the brief for a new Government Quarter. It seems, however, as if the basic security measures are relatively easy to identify and categorise, and relatively easy to comply with: Minimum 20 metres to public vehicle roadways; strict control of public access; ensure vertical structural integrity by not locating public functions beneath secure areas. The teams have complied with these clear requirements in similar ways.

Sikkerhet
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
Sikkerhet
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Parkrom/refleksjon: Møte mellom tjenestemenn og allmenhet. “Brainstilling”.  Foto: Team White
Artikkel

...gir gjennomgang for fotgjengere et demokratisk byrom?

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

...gir gjennomgang for fotgjengere et demokratisk byrom?

Ideen om et offentlig tilgjengelig bykvartal er sentral i alle prosjektene i parallelloppdraget. Forventningen uttrykkes allerede i regjeringens bestilling: ”Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende”. Ettersom et av de viktigste sikkerhetstiltakene er å stenge kvartalet for biltrafikk, har alle prosjektene tolket dette gjennom å tilrettelegge kvartalet for fotgjengere og syklister. 

Enten det er som en åpen park eller som et tett nettverk av byrom: gjennomgang for fotgjengere er åpenbart sett som et hovedgrep for å skape noe som kan oppfattes som et “demokratisk byrom”. Er det så enkelt? Hvis demokratiets kjerne er muligheten for politisk innflytelse,  er den åpne gangveien et godt arkitektonisk svar på det?

Team BIG, perspektiv fra Akersgata, med gjennomgang gjennom Høyblokka. “Vi foreslår å fortette bygningsmassen på østsiden av området og på den måten frigjøre rom til et sjenerøst grønt område mot vest”, sier Team BIG. “Ved å invitere bylivet inn i bygningene på gateplan oppstår en sone i regjeringskvartalet hvor den offentlige og den offisielle sfære overlapper.” Foto: Team BIG
Foto: Team BIG

Team BIG, perspektiv fra Akersgata, med gjennomgang gjennom Høyblokka. “Vi foreslår å fortette bygningsmassen på østsiden av området og på den måten frigjøre rom til et sjenerøst grønt område mot vest”, sier Team BIG. “Ved å invitere bylivet inn i bygningene på gateplan oppstår en sone i regjeringskvartalet hvor den offentlige og den offisielle sfære overlapper.”

Team BIG, perspective from Akersgata with a new pedestrian access through the existing Høyblokka.

Viktige offentlige plasser og parkrom.  Foto: Team White

Viktige offentlige plasser og parkrom. 

Important public spaces.

Foto: Team White
Plasser og gater: Møte mellom tjenestemann og allmenhet. “Brainstorming”. Foto: Team White

Plasser og gater: Møte mellom tjenestemann og allmenhet. “Brainstorming”.

Squares and streets: The general public meets the civil servants. “Brainstorming”.

Foto: Team White
Intern gate i Grubbegata: Møte mellom tjenestemenn og tjenestemenn. “Brainflowing”.  Foto: Team White

Intern gate i Grubbegata: Møte mellom tjenestemenn og tjenestemenn. “Brainflowing”. 

Internal street: Public servants meeting public servants. “Brainflowing”.

Foto: Team White
Parkrom/refleksjon: Møte mellom tjenestemenn og allmenhet. “Brainstilling”.  Foto: Team White

Parkrom/refleksjon: Møte mellom tjenestemenn og allmenhet. “Brainstilling”. 

Parks, reflective spaces: The general public meets civil servants. “Brainstilling”.

Foto: Team White

Team White, skisse til nye steder å møtes. “For bylivet er møtesteder sentrale,” sier Team White. “Alle typer møteplasser er viktige! De formelle, uformelle, planlagte, spontane, åpne-lukkede, store-små… Møter mellom mennesker skjer stående, sittende, gående, liggende. Ute, inne. ... Den nye bebyggelsen skal bidra til å styrke forbindelser på tvers og har proporsjoner som former byrom i menneskelig skala”. 

Team AHO, “Connected Ground”, perspektiv fra Akersgata. “Ved å formgi bakkeplanet etter sammenkoblingene i byen og tilgjengeliggjøre det for myke trafikanter, forsøker dette forslaget å forsterke opplevelsen av det offentlige – både for regjeringsansatte, besøkende og lokale innbyggere,” sier Team AHO.  Foto: Team AHO

Team AHO, “Connected Ground”, perspektiv fra Akersgata. “Ved å formgi bakkeplanet etter sammenkoblingene i byen og tilgjengeliggjøre det for myke trafikanter, forsøker dette forslaget å forsterke opplevelsen av det offentlige – både for regjeringsansatte, besøkende og lokale innbyggere,” sier Team AHO. 

Team AHO, “Connected Ground”, perspective from Akersgata.

Foto: Team AHO
Team White, perspektiv fra rommet mellom nybyggene. “Det offentlige rommet er det ytterste symbolet på demokratiet, sier Team White. “Rommene mellom bygningene i Regjeringskvartalet er utviklet ut fra tanker om intimitet og kontraster, rom for rekreasjon, spontane møteplasser og rom for refleksjon.”  Foto: Team White

Team White, perspektiv fra rommet mellom nybyggene. “Det offentlige rommet er det ytterste symbolet på demokratiet, sier Team White. “Rommene mellom bygningene i Regjeringskvartalet er utviklet ut fra tanker om intimitet og kontraster, rom for rekreasjon, spontane møteplasser og rom for refleksjon.” 

Team White, perspective from inside the new government quarter.

Foto: Team White
Team MVRDV, konsept. “Et horisontalt organiseringsprinsipp åpner for et relativt lavt regjeringskompleks,” sier Team MVRDV. “Slik symboliserer det nye regjeringskvartalet det motsatte av “overherredømme” og age. Det imponerer ikke ved størrelse og høyde men ved tilgjengelighet og humanisme.”  Foto: ​Team MVRDV
Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV, konsept. “Et horisontalt organiseringsprinsipp åpner for et relativt lavt regjeringskompleks,” sier Team MVRDV. “Slik symboliserer det nye regjeringskvartalet det motsatte av “overherredømme” og age. Det imponerer ikke ved størrelse og høyde men ved tilgjengelighet og humanisme.” 

Team MVRDV, concept. A horizontal organisation principle gives a government complex symbolising accessibility and humanism.

English Summary

The idea of public access is central in all the parallel projects. The expectation is clearly expressed in the government’s commissioning letter: “…the design should appear open and inviting to the public and to visitors.” As one of the most important security measures is closing the area to vehicular traffic, the only available interpretation is to open up for pedestrians and cyclists. Through open parks or dense networks of public spaces, pedestrian access is the dominating architectural expression of democracy in all the projects. Is it that simple? Does pedestrian access give a democratic public space?

...gir gjennomgang for fotgjengere et demokratisk byrom?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
...gir gjennomgang for fotgjengere et demokratisk byrom?
Publisert på nett 13. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team Snøhettas plantepalett for Akerskogen, og effekten av bjørkestammene, med skogbunn og hvitveis.  Foto: ​Team Snøhetta
Artikkel

...er den “norske naturen” blitt et symbol på demokratisk tilgjengelighet?

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

...er den “norske naturen” blitt et symbol på demokratisk tilgjengelighet?

“Regjeringskvartalet skal speile norske verdier”, heter det i Regjeringens bestilling, som ikke går nærmere inn på hva disse verdiene kan være. Skal man tro forslagsstillerne i parallelloppdraget, finner man imidlertid en refleksjon av det som oppfattes som norske verdier i den norske naturen. I mange av parkforslagene er det foreslått typisk norske trær og vekster, fra bjørk og einer til hvitveis og blåbærlyng. I bildene av det nye Regjeringskvartalet er det få spor av de kontinentale parkenes klipte hekker og veldresserte grusganger – her dominerer den ville natur, gressplenen er vist som slåtteng og parktrærne er bjørkeskog og furukratt.

Det er ikke lett å forestille seg at hvitveis ville overleve mange sesonger i tett bysentrum. Men selv om det var mulig å gjenskape disse biotopene midt i Oslogryta, hvorfor er det så viktig? Hvilke “verdier” bærer egentlig et bjørketre?

Team Snøhettas plantepalett for Akerskogen, og effekten av bjørkestammene, med skogbunn og hvitveis.  Foto: ​Team Snøhetta
Foto: ​Team Snøhetta

Team Snøhettas plantepalett for Akerskogen, og effekten av bjørkestammene, med skogbunn og hvitveis. 

Team Snøhetta’s palette of vegetation for the Akerskogen forest, the effect of the white birch trunks and the forest floor with wood anemones.

Team MVRDV: “Den norske hagen”. Hagen foreslås beplantet med “arter hentet fra norske landskap, både gresstyper og lyng, trær og busker, mose og lav, og med innslag av stein og sva, bjørk og bær og blomster”, sier Team MVRDV. “...et svaberg kan fungere som lekeplass, en furuskog med skogbunn av mose kan fylle en lyssjakt hvor ferdsel ikke skal skje. En lund av kirsebærtrær representerer Vestlandets fruktproduksjon...”  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: “Den norske hagen”. Hagen foreslås beplantet med “arter hentet fra norske landskap, både gresstyper og lyng, trær og busker, mose og lav, og med innslag av stein og sva, bjørk og bær og blomster”, sier Team MVRDV. “...et svaberg kan fungere som lekeplass, en furuskog med skogbunn av mose kan fylle en lyssjakt hvor ferdsel ikke skal skje. En lund av kirsebærtrær representerer Vestlandets fruktproduksjon...” 

Team MVRDV: “The Norwegian Garden”. The proposed garden in the centre of Team MVRDV’s government complex is planted with Norwegian species of plants, grasses and heathers, trees and shrubs, mosses and lichens, representing different typologies of the Norwegian landscape.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV. På toppen av Team MVRDVs samlende ring, på “ministeriets skywalk”, er det foreslått en takhage, beplantet med “bjørk og lave nåletrær, og gress og ville bærbusker. Det er et sted for avkopling, møter, og utsyn over bytakene mot fjorden og åsene rundt.”  Foto: Team MVRDV

Team MVRDV. På toppen av Team MVRDVs samlende ring, på “ministeriets skywalk”, er det foreslått en takhage, beplantet med “bjørk og lave nåletrær, og gress og ville bærbusker. Det er et sted for avkopling, møter, og utsyn over bytakene mot fjorden og åsene rundt.” 

Team MVRDV. On the top of Team MVRDV’s ring of buildings, on the “ministerial skywalk”, they propose a roof garden, planted with birches and low conifers, grasses and wild berries.

Foto: Team MVRDV
Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by-
situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage. 

Team MVRDV: Norwegian landscape typologies. Different parts of the large sheltered space inside the Government Quarter will offer different growing conditions, even in the city centre. Team MVRDV want to use these differences to recreate parts of familiar Norwegian landscape types.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage. 

Team MVRDV: Norwegian landscape typologies. Different parts of the large sheltered space inside the Government Quarter will offer different growing conditions, even in the city centre. Team MVRDV want to use these differences to recreate parts of familiar Norwegian landscape types.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage. 

Team MVRDV: Norwegian landscape typologies. Different parts of the large sheltered space inside the Government Quarter will offer different growing conditions, even in the city centre. Team MVRDV want to use these differences to recreate parts of familiar Norwegian landscape types.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage. 

Team MVRDV: Norwegian landscape typologies. Different parts of the large sheltered space inside the Government Quarter will offer different growing conditions, even in the city centre. Team MVRDV want to use these differences to recreate parts of familiar Norwegian landscape types.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Typologier av norsk natur. Ulike deler av de store byrommene i Regjeringskvartalet vil tilby ulike vekstforhold, selv i en tett by- situasjon. Team MVRDV vil benytte seg av disse forskjellene til å gjenskape norske landskapstyper i sin norske hage. 

Team MVRDV: Norwegian landscape typologies. Different parts of the large sheltered space inside the Government Quarter will offer different growing conditions, even in the city centre. Team MVRDV want to use these differences to recreate parts of familiar Norwegian landscape types.

Foto: ​Team MVRDV
Team AHO: Vegetasjonsstudier. Team AHO foreslår å beplante de nedsenkede hagene i sitt prosjekt med arter hentet fra norsk flora. Hver av hagene beplantes med en bestemt art, avhengig av lysforholdene. Noen av hagene er tilgjengelige, andre er til å se på.  Foto: ​Team AHO

Team AHO: Vegetasjonsstudier. Team AHO foreslår å beplante de nedsenkede hagene i sitt prosjekt med arter hentet fra norsk flora. Hver av hagene beplantes med en bestemt art, avhengig av lysforholdene. Noen av hagene er tilgjengelige, andre er til å se på. 

Team AHO: Vegetation studies. According to the sun exposure, each of Team AHO´s gardens is planted with different species of Norwegian flora. Some of these areas can be experienced directly as open courtyards, others serve as visual attractions.

Foto: ​Team AHO
Team LPO legger grønt tak på hele sin store Campus, forbindelseselementet mellom kontorbyggene. Det grønne taket strekkes også ut over Finansdepartementets bygning fra 1904.  Foto: ​Team LPO

Team LPO legger grønt tak på hele sin store Campus, forbindelseselementet mellom kontorbyggene. Det grønne taket strekkes også ut over Finansdepartementets bygning fra 1904. 

Team LPO lays a green roof across their proposed Campus, the connecting element between the office blocks. This green surface also stretches across the Ministry of Finance building from 1904.

Foto: ​Team LPO
Team LPO viser sin store Regjeringspark dekket av viltvoksende eng, heller enn en slått gressplen. “Parklandskapet vil gi en nytolkning av Akersryggen som danner et gammelt og naturlig høydepunkt, og samtidig kan bli et solrikt og sentralt samlingssted i den nye parken”, sier de om Regjeringsparkens karakter.  Foto: Team LPO

Team LPO viser sin store Regjeringspark dekket av viltvoksende eng, heller enn en slått gressplen. “Parklandskapet vil gi en nytolkning av Akersryggen som danner et gammelt og naturlig høydepunkt, og samtidig kan bli et solrikt og sentralt samlingssted i den nye parken”, sier de om Regjeringsparkens karakter. 

Team LPO shows their large Government Park planted not with clipped lawns and hedges, but with a wild meadow.

Foto: Team LPO
English Summary

The Government’s brief calls for an architecture that reflects “Norwegian values”, with no further specification as to what these values might be. Looking at these projects, it seems that many people see a relevant reflection of these values in the natural flora of this country – the proposed parks are full of birch and fir trees, heather and flowering meadows. Wild nature dominates, not a trimmed hedge or raked gravel path in sight. But even if these often fragile biotopes could be transplanted to the city centre, what values can a birch tree be made to carry? When did this “Norwegian” nature become a symbol of democratic accessibility?

...er den “norske naturen” blitt et symbol på demokratisk tilgjengelighet?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
...er den “norske naturen” blitt et symbol på demokratisk tilgjengelighet?
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team White: Oversiktsplan. Den foreslåtte bebyggelsen langs Hospitalsgata blir “en aktiv bysone, med butikker, cafeer og et Picassogalleri. Denne fungerer også som sikkerhetsmessig buffer for regjeringsfunksjonene”, sier Team White.  Foto: ​Team White
Artikkel

...hva skal vi i Regjeringskvartalet?

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

...hva skal vi i Regjeringskvartalet?

“Rom- og funksjonsprogrammet skal komme med forslag til hvordan nytt regjeringskvartal kan fremstå som åpent og levende for innbyggere og næringsdrivende”, står det i programdokumentet for parallelloppdraget. Dessverre avsluttes ikke det pågående arbeidet med funksjonsprogrammet før i 2016, så de foreliggende idéprosjektene er basert på antakelser. Dessuten ser programarbeidet foreløpig ut til å fokusere på de interne kontorfunksjonene, ikke på programmering av byen rundt, bortsett fra at det legges inn noen mindre næringsarealer på bakkeplan. Men hvor viktig er det egentlig for demokratiet at de forbipasserende og de statsansatte kjøper kaffen på samme café? 

200 000 kvadratmeter kontorareal skal knyttes sammen med den omkringliggende byen. For å ta et reellt ansvar for bylivet må man kanskje gripe programmessig inn i et større område? Hva skal vi, som ikke jobber der, egentlig i Regjeringskvartalet?

Team Asplan Viak: En ny solfylt hage til byens innbyggere. “Byhagen skal være det rom i bykjernen som tilrettelegges med omsorg og høyt vedlikeholdsnivå for rekreasjon, kontemplasjon, intime møter, lek og servering”, sier Team Asplan Viak. Foto: ​Team Asplan Viak

Team Asplan Viak: En ny solfylt hage til byens innbyggere. “Byhagen skal være det rom i bykjernen som tilrettelegges med omsorg og høyt vedlikeholdsnivå for rekreasjon, kontemplasjon, intime møter, lek og servering”, sier Team Asplan Viak.

Team Asplan Viak: A new garden for the citizens. The garden is intended to  provide a space for recreation and contemplation, intimate meetings, play and refreshments.

Foto: ​Team Asplan Viak
Team Asplan Viak: Kontorområdet har byrommet som møtested. Den foreslåtte Grubbelunden har egne innganger for de ansatte til alle departementsbygningene, plassert mot en beskytted, overvåkede grønn gangakse. Foto: ​Team Asplan Viak

Team Asplan Viak: Kontorområdet har byrommet som møtested. Den foreslåtte Grubbelunden har egne innganger for de ansatte til alle departementsbygningene, plassert mot en beskytted, overvåkede grønn gangakse.

Team Asplan Viak: The office buildings use the public space. A protected green pedestrian axis provides separate staff entrances to all the ministry buildings.

Foto: ​Team Asplan Viak
Team BIG: Funksjonell oversikt. Offentlige funksjoner som kaféer, restauranter, barnehage osv. er hovedsakelig integrert i den urbane parken. “Dette bringer bylivet og aktivitet inn på området også i helger og på kveldstid”, sier Team BIG.  Foto: ​Team BIG
Foto: ​Team BIG

Team BIG: Funksjonell oversikt. Offentlige funksjoner som kaféer, restauranter, barnehage osv. er hovedsakelig integrert i den urbane parken. “Dette bringer bylivet og aktivitet inn på området også i helger og på kveldstid”, sier Team BIG. 

Team BIG: Functional overview. Public functions like cafés, restaurants, kindergarten etc. are mainly integrated into the public park.

Team White: Oversiktsplan. Den foreslåtte bebyggelsen langs Hospitalsgata blir “en aktiv bysone, med butikker, cafeer og et Picassogalleri. Denne fungerer også som sikkerhetsmessig buffer for regjeringsfunksjonene”, sier Team White.  Foto: ​Team White

Team White: Oversiktsplan. Den foreslåtte bebyggelsen langs Hospitalsgata blir “en aktiv bysone, med butikker, cafeer og et Picassogalleri. Denne fungerer også som sikkerhetsmessig buffer for regjeringsfunksjonene”, sier Team White. 

Team White: Overview plan. The proposed new buildings along Hospitalsgata will have a streetside zone of shops and cafés, which also function as a security buffer for the government functions.

Foto: ​Team White
Team MVRDV: Program. Alle forslagets new kontorblokker har et uspesifisert offentlig program i første etasje. “Gaterommene rekvalifiseres gjennom offentlig bruk av gateplanet, og gatene får dermed et liv dette til nå heller avprogrammerte området i byens kjerne ikke har hatt”, sier MVRDV. “Basen i ringen kan romme møteplasser av ulike format, utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkafeer og handel som kan vitalisere gatene. Konsentrasjonen av departementstilsatte garanterer halvveis for suksess, resten vil en ny gjennomstrømming av forgjengere og syklister skape.”  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV: Program. Alle forslagets new kontorblokker har et uspesifisert offentlig program i første etasje. “Gaterommene rekvalifiseres gjennom offentlig bruk av gateplanet, og gatene får dermed et liv dette til nå heller avprogrammerte området i byens kjerne ikke har hatt”, sier MVRDV. “Basen i ringen kan romme møteplasser av ulike format, utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkafeer og handel som kan vitalisere gatene. Konsentrasjonen av departementstilsatte garanterer halvveis for suksess, resten vil en ny gjennomstrømming av forgjengere og syklister skape.” 

Team MVRDV: Programme. All the proposed new office blocks have unspecified public functions on the ground floor. The base of the new ring of buildings can contain meeting places, exhibition spaces, press bars, restaurants, internet cafés and other commercial functions.

Foto: ​Team MVRDV
 
Team Snøhetta: Funksjonsdiagram for prosjektet “Folk”. Offentlig tilgjengelige arealer er i form av inngangs- og resepsjonsområde pluss næringsarealer langs Møllergata, i første etasje av to av kontortårnene og i den foreslåtte Regjeringspassasjen fra Youngstorget.  Foto: ​Team Snøhetta

Team Snøhetta: Funksjonsdiagram for prosjektet “Folk”. Offentlig tilgjengelige arealer er i form av inngangs- og resepsjonsområde pluss næringsarealer langs Møllergata, i første etasje av to av kontortårnene og i den foreslåtte Regjeringspassasjen fra Youngstorget. 

Team Snøhetta: Functional programme. The programmed areas open to the public are the entrance- and reception areas, plus commercial spaces along Møllergata, on ground floor level of the office towers and along the new Government Passage from Youngstorget Square.

Foto: ​Team Snøhetta
English Summary

The programme for the parallel commission refers to a larger functional programme for the Government Quarter, which will unfortunately not be ready until 2016. The projects presented here are based on a number preliminary assumptions. However, the programming so far seems to focus on internal office functions, not programmatic connections with the surrounding city. But are street level coffee shops enough to tie 200 000 square metres of office space to the existing urban fabric? What will we, who don’t work there, actually do in the Government Quarter?

...hva skal vi i  Regjeringskvartalet?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
...hva skal vi i  Regjeringskvartalet?
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team Snøhetta: Akerskogen. Akerskogen er en del av Snøhettas foreslåtte Regjeringspark. “Folk vil oppsøke skogen som en grønn lunge som tilbyr noe annet enn de mer urbane parkene med gressplener, løvtrær og tradisjonelle parkfunksjoner med aktiviteter,” sier Team Snøhetta. “Akerskogen skal appellere til sansene og man kan drømme seg bort fra byen, midt i byen. ... Den nye Regjeringsparken inneholder et bredt spekter av gater og plasser i tillegg til Akerskogen. Hovedtema for disse urbane områdene er observasjon. Her kan man se på folkeliv, sette seg ned på en benk, nyte sola, ta en kaffe eller undre seg over nye og gamle kunstinstallasjoner.”  Foto: ​Team Snøhetta
Artikkel

...er fritidsbyen demokratisk?

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

...er fritidsbyen demokratisk?

Påfallende mange av forslagene til nytt regjeringskvartal viser gatesituasjoner der et livlig bymiljø er illustrert med folk som driver med ulike former for private aktiviteter i det offentlige rom. Folk jogger, drikker kaffe, leser avisen, leker med barn, lufter hunden. 

Er denne kombinasjonen av offentlig rom og private aktiviteter et kjennetegn ved et folkelig demokrati?

 
Team Snøhetta: Akerskogen. Akerskogen er en del av Snøhettas foreslåtte Regjeringspark. “Folk vil oppsøke skogen som en grønn lunge som tilbyr noe annet enn de mer urbane parkene med gressplener, løvtrær og tradisjonelle parkfunksjoner med aktiviteter,” sier Team Snøhetta. “Akerskogen skal appellere til sansene og man kan drømme seg bort fra byen, midt i byen. ... Den nye Regjeringsparken inneholder et bredt spekter av gater og plasser i tillegg til Akerskogen. Hovedtema for disse urbane områdene er observasjon. Her kan man se på folkeliv, sette seg ned på en benk, nyte sola, ta en kaffe eller undre seg over nye og gamle kunstinstallasjoner.”  Foto: ​Team Snøhetta

Team Snøhetta: Akerskogen. Akerskogen er en del av Snøhettas foreslåtte Regjeringspark. “Folk vil oppsøke skogen som en grønn lunge som tilbyr noe annet enn de mer urbane parkene med gressplener, løvtrær og tradisjonelle parkfunksjoner med aktiviteter,” sier Team Snøhetta. “Akerskogen skal appellere til sansene og man kan drømme seg bort fra byen, midt i byen. ... Den nye Regjeringsparken inneholder et bredt spekter av gater og plasser i tillegg til Akerskogen. Hovedtema for disse urbane områdene er observasjon. Her kan man se på folkeliv, sette seg ned på en benk, nyte sola, ta en kaffe eller undre seg over nye og gamle kunstinstallasjoner.” 

Team Snøhetta: Akerskogen, the Aker Forest. The Aker Forest is a city centre forest, part of Snøhetta’s proposed “Government Park”. “People will seek out the forest as a green lung that offers something else than other urban parks”, says Team Snøhetta.

Foto: ​Team Snøhetta
English Summary

A noticeable number of the proposals for a new Government Quarter show street scenes where a lively urban environment is illustrated with people engaged in different kinds of private activities. They jog, enjoy their coffees, play with their children or dogs. Is this coexistence of private activities and public spaces a characteristic of a popular democracy? Is the leisure city a democratic city?

...er fritidsbyen demokratisk?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
...er fritidsbyen demokratisk?
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team LPO: Regjeringspassasjen. Team LPO foreslår en passasje gjennom kvartalet, med Einar Gerhardsens plass som et monumentalt sentralrom i komplekset. “På vandringen passerer du kvartalets indre og kan se det som foregår der inne gjennom transparente vinduer. Slik det skal være i et demokrati,” sier Team LPO.  Foto: ​Team LPO
Artikkel

...er transparens det samme som deltakelse?

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

...er transparens det samme som deltakelse?

“Mer åpenhet”, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i dagene etter 22. juli 2011. Forventningen om åpenhet har fulgt med i oppdragsbrevene videre i prosessen, og i alle forslagene i parallelloppdraget er åpenhet blant annet tolket som visuell forbindelse til de arbeidende i statsforvaltningen. Man skal kunne gå på gaten og se inn på de departementsansatte gjennom høye glassvegger, eller man skal kunne se oppover etasjene, både inne og ute, og så å si kunne se regjeringsutøvelsen mens den pågår.

Er disse glassveggene tilstrekkelig for å virkeliggjøre den politiske og sosiale intensjonen som lå i statsministerens utsagn?

Team LPO: Regjeringspassasjen. Team LPO foreslår en passasje gjennom kvartalet, med Einar Gerhardsens plass som et monumentalt sentralrom i komplekset. “På vandringen passerer du kvartalets indre og kan se det som foregår der inne gjennom transparente vinduer. Slik det skal være i et demokrati,” sier Team LPO.  Foto: ​Team LPO

Team LPO: Regjeringspassasjen. Team LPO foreslår en passasje gjennom kvartalet, med Einar Gerhardsens plass som et monumentalt sentralrom i komplekset. “På vandringen passerer du kvartalets indre og kan se det som foregår der inne gjennom transparente vinduer. Slik det skal være i et demokrati,” sier Team LPO. 

Team LPO: The Government Passage with Einar Gerhardsens plass as a monumental central space.

Foto: ​Team LPO
Team BIG: Atrium i det “demokratiske høyhuset”. “Et tradisjonelt høyhus med kontorer separerer byen fra de ansatte både fysisk og visuelt. I det demokratiske høyhuset er derimot byen invitert inn i bygningen på gateplan og det sjenerøse atriet gir en visuell kobling mellom publikum og de ansatte.” sier Team BIG.  Foto: ​Team BIG

Team BIG: Atrium i det “demokratiske høyhuset”. “Et tradisjonelt høyhus med kontorer separerer byen fra de ansatte både fysisk og visuelt. I det demokratiske høyhuset er derimot byen invitert inn i bygningen på gateplan og det sjenerøse atriet gir en visuell kobling mellom publikum og de ansatte.” sier Team BIG. 

Team BIG: The “democratic building”, which gives a visual connection between the public and the working staff.

Foto: ​Team BIG
English Summary

In the days after the terror attack of 22nd July 2011, prime minister Jens Stoltenberg called for “more openness” as a response worthy of a democratic, egalitarian society. This expectation of openness has been present throughout the ensuing reconstruction process, and in most of these proposals it has been interpreted as a form of visual transparency. The public can see into and up to the offices of civil servants, overlooking, so to speak, government in action. But are these glass walls sufficient as an architectural embodiment of the intention of political and social openness? Is visual transparency the same as public participation?

...er transparens det samme  som deltakelse?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
...er transparens det samme  som deltakelse?
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Team AHO: Det monumentale feltet. “Regjeringskvartalet er et område med lang politisk historie og er symbolsk svært viktig for Oslo”, sier Team AHO. “I verdens-sammenheng fremstår det som unikt på grunn av sammenstillingen av flere bygninger med politisk makt, fra pressen til fagforeningene og til kirken. Som sådan er dette monumentale feltet et mikrokosmos av det norske demokratiet.” Team AHO er det eneste teamet, riktignok på siden av det offisielle parallelloppdraget, som avviker betydelig fra regjeringens bestilling. Paradoksalt nok er det fokuset på bevaring som gjør dette til det mest visjonære av forslagene.  Foto: ​Team AHO
Artikkel

Visjonsoppgaven

Av Arkitektur N red.

Artikler / Plan

Visjonsoppgaven

Programmet for parallelloppdraget ber alle teamene om å levere en visjonsoppgave, et “løsningsforslag for hele studieområdet som baserer seg på hvordan teamene selv tolker regjeringens beslutning.” Overordnede mål og føringer må allikevel overholdes, det skal gjøres nøye rede for hvordan visjonene avviker fra hovedforslaget, og visjonsoppgavene vil bli evaluert etter samme kriterier som de to andre oppgavevariantene, “Kompakt” og “Konsentrert”.

Ettersom teamene har måttet forme disse “visjonene” etter samme premisser, er de naturlig nok ikke radikalt anderledes enn hovedforslagene. Er det riktig å kalle dette visjoner? Vi gir her en enkel oversikt over hovedforslag og visjon for alle teamene. Team AHO leverte kun ett forslag.

Team White. Hovedforslaget 2064. Forskjellen mellom de to forslagene ligger først og fremst i økt fleksibilitet i forhold til utbyggingstakt og ferdigstilt areal på ulike tidspunkter.  Foto: Team White

Team White. Hovedforslaget 2064. Forskjellen mellom de to forslagene ligger først og fremst i økt fleksibilitet i forhold til utbyggingstakt og ferdigstilt areal på ulike tidspunkter. 

Team White. Main proposal 2064. The difference is in the flexibility of amount of development over time.

Foto: Team White
Team White. Visjonsforslaget 2024. Forskjellen mellom de to forslagene ligger først og fremst i økt fleksibilitet i forhold til utbyggingstakt og ferdigstilt areal på ulike tidspunkter.  Foto: ​Team White

Team White. Visjonsforslaget 2024. Forskjellen mellom de to forslagene ligger først og fremst i økt fleksibilitet i forhold til utbyggingstakt og ferdigstilt areal på ulike tidspunkter. 

Team White. Vision 2024. The difference is in the flexibility of amount of development over time.

Foto: ​Team White
Team LPO. Hovedforslaget. I visjonsforslaget foreslår Team LPO å bygge et kontortårn der hovedbrannstasjonen ligger i dag. Slik fordeles arealet på flere bygningskropper, og byggehøydene i hele forslaget kan reduseres.  Foto: Team LPO

Team LPO. Hovedforslaget. I visjonsforslaget foreslår Team LPO å bygge et kontortårn der hovedbrannstasjonen ligger i dag. Slik fordeles arealet på flere bygningskropper, og byggehøydene i hele forslaget kan reduseres. 

Team LPO. Main proposal. In the vision proposal, Team LPO proposes an additional office tower, which enables an overall reduction of building heights.

Foto: Team LPO
Team LPO. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget foreslår Team LPO å bygge et kontortårn der hovedbrannstasjonen ligger i dag. Slik fordeles arealet på flere bygningskropper, og byggehøydene i hele forslaget kan reduseres.  Foto: Team LPO

Team LPO. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget foreslår Team LPO å bygge et kontortårn der hovedbrannstasjonen ligger i dag. Slik fordeles arealet på flere bygningskropper, og byggehøydene i hele forslaget kan reduseres. 

Team LPO. Vision. In the vision proposal, Team LPO proposes an additional office tower, which enables an overall reduction of building heights.

Foto: Team LPO
Team BIG. Hovedforslaget. I visjonsforslaget stenges Hospitalsgata, og det legges lokk over Ring 1. Det skapes en liten parkforbindelse mellom Møllergata og Grubbegata, og byggevolumet mellom de to gatene kan økes.  Foto: Team BIG

Team BIG. Hovedforslaget. I visjonsforslaget stenges Hospitalsgata, og det legges lokk over Ring 1. Det skapes en liten parkforbindelse mellom Møllergata og Grubbegata, og byggevolumet mellom de to gatene kan økes. 

Team BIG. Main proposal. In the vision proposal, Hospitalsgata is closed and the ring road covered over. This enables a green connection between Møllergata and Grubbegata, and an increase in built volume between those two streets.

Foto: Team BIG
Team BIG. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget stenges Hospitalsgata, og det legges lokk over Ring 1. Det skapes en liten parkforbindelse mellom Møllergata og Grubbegata, og byggevolumet mellom de to gatene kan økes. Foto: Team BIG

Team BIG. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget stenges Hospitalsgata, og det legges lokk over Ring 1. Det skapes en liten parkforbindelse mellom Møllergata og Grubbegata, og byggevolumet mellom de to gatene kan økes.

Team BIG. Vision. In the vision proposal, Hospitalsgata is closed and the ring road covered over. This enables a green connection between Møllergata and Grubbegata, and an increase in built volume between those two streets.

Foto: Team BIG
Team Asplan Viak. Hovedforslaget. I visjonsforslaget legges mer av arealet i ett høyt tårn, mens høyden på de øvrige bygningene reduseres.  Foto: ​Team Asplan Viak

Team Asplan Viak. Hovedforslaget. I visjonsforslaget legges mer av arealet i ett høyt tårn, mens høyden på de øvrige bygningene reduseres. 

Team Asplan Viak. Main proposal.In the vision proposal more of the area is built in the form of a single tall tower, which enables a reduction in height of the rest of the office blocks.

Foto: ​Team Asplan Viak
Team Asplan Viak. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget legges mer av arealet i ett høyt tårn, mens høyden på de øvrige bygningene reduseres.  Foto: Team Asplan Viak

Team Asplan Viak. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget legges mer av arealet i ett høyt tårn, mens høyden på de øvrige bygningene reduseres. 

Team Asplan Viak. Vision proposal. In the vision proposal more of the area is built in the form of a single tall tower, which enables a reduction in height of the rest of the office blocks.

Foto: Team Asplan Viak
Team MVRDV. Hovedforslaget. I visjonsforslaget forbinder Team MVRDV alle nybyggene med en øvre ring, og fordeler volumet slik at den totale høyden reduseres.  Foto: ​Team MVRDV

Team MVRDV. Hovedforslaget. I visjonsforslaget forbinder Team MVRDV alle nybyggene med en øvre ring, og fordeler volumet slik at den totale høyden reduseres. 

Team MVRDV. Main proposal. In their vision proposal, Team MVRDV connect all the new buildings with an upper ring, and distribute the volume so the total overall height is reduced.

Foto: ​Team MVRDV
Team MVRDV. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget forbinder Team MVRDV alle nybyggene med en øvre ring, og fordeler volumet slik at den totale høyden reduseres.  Foto: Team MVRDV

Team MVRDV. Visjonsforslaget. I visjonsforslaget forbinder Team MVRDV alle nybyggene med en øvre ring, og fordeler volumet slik at den totale høyden reduseres. 

Team MVRDV. Vision proposal. In their vision proposal, Team MVRDV connect all the new buildings with an upper ring, and distribute the volume so the total overall height is reduced.

Foto: Team MVRDV
Team Snøhetta. Snøhetta har i prinsippet kun levert visjonsforslaget – selv om den foreslåtte passasjen fra Youngstorget avviker fra oppgavens premisser. Som et alternativ dersom dette ikke er gjennomførbart, foreslår de en Plan B (over) der hovedinngangen i stedet er fra Møllergata.  Foto: Team Snøhetta
Foto: Team Snøhetta

Team Snøhetta. Snøhetta har i prinsippet kun levert visjonsforslaget – selv om den foreslåtte passasjen fra Youngstorget avviker fra oppgavens premisser. Som et alternativ dersom dette ikke er gjennomførbart, foreslår de en Plan B (over) der hovedinngangen i stedet er fra Møllergata. 

Team Snøhetta. Snøhetta submitted their vision as their main proposal, even though their proposal for a new main entrance from Youngstorget Square broke with the conditions of the brief. As an alternative they propose a Plan B (above) where the main entrance is from the upper level Møllergata street.

... har “visjonsoppgavene” gitt oss noen visjoner?

Tilsynelatende åpner programmet for nye ideer i bestillingen av et “visjonsforslag”. I realiteten har teamene hatt hendene bundet på ryggen – de samme føringer og de samme evalueringskriterier gjelder. Dermed har teamene i parallelloppdraget bare brukt “visjonsoppgaven” til å lage en variant av sitt hovedforslag. Det eneste unntaket er Team AHO, som har definert sin oppgave annerledes.

Ligger det ikke i ordet ”visjon” en forventning om noe nytt, noe som bryter med gjeldende regler og rammer?

Team AHO: Det monumentale feltet. “Regjeringskvartalet er et område med lang politisk historie og er symbolsk svært viktig for Oslo”, sier Team AHO. “I verdens-sammenheng fremstår det som unikt på grunn av sammenstillingen av flere bygninger med politisk makt, fra pressen til fagforeningene og til kirken. Som sådan er dette monumentale feltet et mikrokosmos av det norske demokratiet.” Team AHO er det eneste teamet, riktignok på siden av det offisielle parallelloppdraget, som avviker betydelig fra regjeringens bestilling. Paradoksalt nok er det fokuset på bevaring som gjør dette til det mest visjonære av forslagene.  Foto: ​Team AHO
Foto: ​Team AHO

Team AHO: Det monumentale feltet. “Regjeringskvartalet er et område med lang politisk historie og er symbolsk svært viktig for Oslo”, sier Team AHO. “I verdens-sammenheng fremstår det som unikt på grunn av sammenstillingen av flere bygninger med politisk makt, fra pressen til fagforeningene og til kirken. Som sådan er dette monumentale feltet et mikrokosmos av det norske demokratiet.” Team AHO er det eneste teamet, riktignok på siden av det offisielle parallelloppdraget, som avviker betydelig fra regjeringens bestilling. Paradoksalt nok er det fokuset på bevaring som gjør dette til det mest visjonære av forslagene. 

Team AHO: Monumental Field. “The government district of Oslo is a remarkable space of political symbolism”, says Team AHO “The collection of governance buildings define an open field of monuments, with institutions that represent every major aspect of Norwegian society, from the press to the unions and to the church. As such, this monumental field is a microcosm of Norwegian democracy.”. As the only team that deviates significantly from the given conditions, Team AHO’s focus on preservation paradoxically makes this the most visionary of the proposals.

English Summary

The programme for the parallel commission asks all the teams to submit a “visionary proposal” as well as their main proposal. This vision, however, must be based on the same conditions as the main proposal, and will be judged by the same criteria. Consequently, there are no radical differences between the two proposals.

By requesting a ”vision proposal”, the government brief seemingly opens the door on radically new ideas. In reality, however, the teams have had their hands tied behind their backs: the same conditions apply to this “vision”, and the same evaluation criteria. Surely the word ‘vision’ creates the expectation of something that breaks the frame? 

Are these alternative proposals really visions?

Visjonsoppgaven
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
Visjonsoppgaven
Publisert på nett 14. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.