1997 - nr. 4

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Arkitekturen og datamaskinen

Planer, snitt og fasader

Når vi beskriver våre prosjekter på den vanlige måten, med planer, snitt og fasader, danner vi oss et bilde inne i hjernen av et tredimensjonalt byggverk. Sammen med fysiske modeller kan en slik framstilling beskrive byggverket for oss selv og andre. For en ytterligere forståelse lager vi en beskrivelse over masser og materialer.

Men med datateknologien kan vi snu det på hodet. Vi kan konstruere en digital modell i datamaskinen og betrakte den i perspektiv fra alle kanter, også som rene fasadeoppriss. Imaginært kan vi sage denne digitale modellen over og få se planer og snitt, slik Jørn Utzon viste oss med sin gjennomsagede tremodell av Bank Melli i Teheran for over 30 år siden. Men det var en fysisk modell, som besto av molekyler.

Den digitale modellen av Yokohamaterminalen som Foreign Office Architects viser her i bladet, er ikke fysisk, men består av elektroniske bits. Den vil være like hel uansett hvor mange steder du sager den over. Til en slik datamodell kan det lenkes opplysninger om mål, størrelser, komponenter og materialer, og modellen kan sendes gjennom det elektroniske nettverket, nær sagt hvor som helst.

Men vi kan ikke bare sette oss ned foran en datamaskin og vente på at en digital modell skal vise seg på skjermen, like så lite som om vi satt med blyanten eller pennen og ventet. Selv om vi plutselig skulle gripe til blyanten, ville den ikke være styrt av uforklarlig mystiske bevegelser som hadde sitt utspring i blyanten, men av signaler fra hjernen. Stort mer mystisk er det vel ikke med datamaskinen. Dersom vi ikke er i stand til å skape god arkitektur, kan ikke maskinen hjelpe oss. Det vi konstruerer, bestemmes av en kombinasjon av våre egne tanker, vår ferdighet med maskinen og maskinens muligheter. Arkitekturen springer ut av vår egen forståelse for å tenke i rom og vårt eget forhold for funksjoner, materialer og dimensjoner. Dette er det ingen maskin som kan overta for oss. Vi må selv gå inn i en dialog med maskinen, og ta kommandoen over den og benytte dens muligheter. 

Plan, section and elevation

When we describe our projects in the usual way, with plan, sections and elevations, we create a mental picture of the building. Together with physical models these illustrations describe the finished work for ourselves and others. Further understanding of the project can be made by means of specifications and quantities measurements.

However, with data technology we can reverse the procedure. We can construct a digital model in the computer and examine this from all angles, even in pure elevation. We can fantasise the segmenting of the project to produce sections and plans, in the same way that Jørn Utzon showed us his timber model of the Bank Melli in Teheran some 30 years ago. But this was a physical model composed of molecules.

The digital model of Yokohama Terminal which Foreign Office Architects illustrate in this edition is not physical, it is composed of electronic bits, and will remain whole however many segmentations we make. Electronic models like these can hold attributes containing information about size, components and materials, and the model can be sent through electronic nettworks, almost wherever we want.

However, we cannot just sit down in front of a computer and wait for the digital model to appear on the screen. Just as in the same way nothing would happen if we sat waiting holding a pen to paper. Even if we suddenly gripped the pen, it would not mystically move purposely due to some inherent property of the pen. Such movements are guided by signals from the brain. The pen and paper are not much more mystical than the computer. If we cannot create good architecture with the pen, the machine is not likely to help us. That which we construct is determined by a combination of our own thoughts and abilities guiding the physical medium´s possibilities.

Architecture springs from our own understanding and ability to think in space, and our relationship to functions, materials and dimensions. The machine which can do this does not exist. We must enter into a dialogue with the machine and take control over it in order to make use of its potential.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.4-1997 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland og Ellen Husaas. Interiør: Anne Helmer Alnæs

I redaksjonen for dette nummer har også Marius Nygaard, Kim Baumann Larsen og Knut Ramstad deltatt.

Forsiden: Seoul Broadcasting Center, Korea. Prosjekt 1996. Arkitekt Richard Rogers Partnership. Image: Hayes Davidson, London. Modellert i FormZ, rendret i Electric Image

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 7 Barcelona på CD-rom Omtale ved Ketil Moe
  • 8 Et nyttig verktøy Omtale ved Ellen Husaas
  • 9 Verdifull dansk arkitektbiografi Omtale ved Gullik Kollandsrud
  • 11 Planer, snitt og fasader Leder ved Bjørn Larsen
  • 12 Datamaskinenes inntog Marius Nygaard
  • 20 Digitale verktøy i prosjektering Kim Baumann Larsen og Knut Ramstad
  • 34 Informasjonsteknologi og samfunnsendringer Professorene Kristen Nygaard og Francis Sejersted intervjuet av Marius Nygaard og Bjørn Larsen
  • 38 Applikation til landskabsarkitekter Ian Jørgensen
  • 42 Informasjonsteknologi som verktøy for arkitekter/Information Technology as an Architectural Tool Farshid Moussavi & Alejandro Zaero-Polo
  • 46 Yokohama internasjonale fergeterminal Yokohama International Port Terminal Foreign Office Architects Ltd.