1998 - nr. 6

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Landskap/Svalbard

Ny natur

Gradvis forvandles jordens overflate gjennom nye konstruksjoner og inngrep. Sett med en sort briller kan så vel dyrs som menneskers byggverk betraktes som fremmedlegemer i ren natur. Sett med en annen sort briller kan byggevirksomheten betraktes som endring-er i den naturen alt levende liv på jorden deltar i. Jordoverflatens beskaffenhet er ikke statisk, den endres med og uten de levende organismers virksomhet. Det sørger også solen, vannet og vinden for. Forestillingen om eksistensen av en statisk natur på vår klode er en romantisering som har oppstått i våre tanker. De områdene vi har vært vant til å betrakte som uberørt natur, skrumper stadig inn. Forandringene blir tydeligere og tydeligere. Særlig på våre breddegrader synes de godt i terrenget.

Jo lenger nord du kommer, desto tydeligere synes inngrepene, og desto synligere blir infrastrukturens byggverk. Dette til tross for at naturen her blir villere og mer overveldende. På Svalbard må konstruksjonene legges oppå bakken på grunn av permafrosten, og ethvert lite inngrep i den tandre jordskorpen trenger år for å leges.

Opp til i dag har inngrepene i landskapet ofte skjedd med liten grad av omtanke for utformingen av infrastrukturens enkeltelementer og helhet. Bygninger har vært underlagt en viss grad av vurderinger, men kraftlinjer, dammer, veier og jernbanelinjer har bare kommet. Diskusjonen har stort sett dreid seg om inngrep eller bevaring. Den har ikke dreid seg om hvordan utformingen skal skje når inngrepet først er bestemt. Men det er ingen grunn til å fortsette i dette sporet. Vi har ennå sjansen til å tenke helhet før vindmøllene slippes løs i det norske landskapet.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.6-1998 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland og Ellen Husaas. Interiør: Anne Helmer Alnæs.

Forsiden: Detalj fra Administrasjonsbygg for Sysselmannen på Svalbard. Foto: Håkon Vigsnæs.

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 8 Til lyst og nytte Bokomtale ved Mette Eggen
  • 9 «Norsk jernskulptur» da capo Bokomtale ved Kjell Norvin
  • 11 ​Ny natur Leder ved Bjørn Larsen
  • 12 Vindmøller i Norge Alf Haukeland
  • 14 Vindmøller og landskab – arkitektur og estetikk Frode Birk Nielsen, landskabsarkitekt MAA
  • 18 Vindmøller i landskabet Susan Jessien og Ib Møller, arkitekter MAA, Møller & Grønborg AS
  • 24 Kraftmaster i Finland Studio Nurmesniemi – Antti Nurmesniemi, Bjørn Selenius og Jorma Valkama
  • 28 Mannheller fergekai, Sogndal Bjørbekk & Lindheim AS landskaps- arkitekter MNLA
  • 32 Ny turveg i Hafrsfjord, Stavanger Terje Børsheim, landskapsarkitekt MNLA
  • 34 Skovlunde kirkegård, Ballerup Malene Hauxner, landskabsarkitekt MDL, dr. agro.
  • 38 Arkitektur i Arktis Hilde Bøkestad
  • 48 Administrasjonsbygg for Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter MNAL
  • 54 Kullungen barnehage, Longyearbyen DIV.A arkitekter AS
  • 57 Polarbo, Longyearbyen Steinsvik Arkitektkontor AS
  • 60 Isbjørnklubben i Hammerfest Gudmundur Jonsson Arkitektkontor