1998 - nr. 7

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Store urbane strukturer

Tre byer

Forskjellene mellom den asiatiske storbyen Shanghai, det europeiske bysystemet Randstad og den norske hovedstadsregionen Viken er så overdøvende at byene ikke lar seg sammenligne. 

Shanghai har 13 millioner innbyggere og er den femte største byen i verden. Byen har en gang vært en internasjonal metropol, og de kinesiske myndighetene streber etter å bringe Shanghai fram på linje med Tokyo og New York som økonomisk maktsenter i verden. Byen har gjennom 1990-tallet vært verdens største byggeplass og har utviklet de strukturelle og arkitektoniske kjennetegnene som karakteriserer de nye storbyene langs Asias stillehavskyst. Men samtidig er Shanghai en by i et utviklingsland med store moderniseringsoppgaver, fattigdomsproblemer og en økende konflikt mellom relativt velstående bysamfunn og ei tilbakeliggende landsbygd. Bak Byggekunsts presentasjon av Shanghai ligger en forestilling om at globaliseringsprosessen og teknologiutviklingen gir generelle føringer som påvirker alle bysamfunn. Shanghais utviklingsproblemer, bypolitikk og fysiske transforma-sjon viser konsekvenser av denne utviklingen i en konsentrert og ekstremt tydelig form.

Randstad har 6,5 millioner mennesker, favner 45% av befolkningen i Nederland, og er et av de store europeiske urbane kraftsentra. Randstad er en betraktningsmåte, en fortetning som er en sum av mange fortetninger, et funksjonelt bysystem mer enn en by. Randstad er sammensatt av byene Amsterdam, Rotterdam, Utrecht og Haag, disse byenes randområder, en rekke mindre byer – historiske eller nye, store infrastrukturelle anlegg som Rotterdam havn og Schipol flylass, korridorer langs transportårer, landbruksområder og fragmenter av natur vunnet fra havet. Sett som en helhet er Randstad en «ville sans agglomeration» og et tydelig eksempel på en type funksjonelt integrerte, men strukturelt og morfologisk sett svært sammensatte bysystemer som har vokst fram de siste tiårene. Randstad tilhører en kultur med en sterk, moderne tradisjon i arkitektur og urbanisme, og bysystemet utvikles bevisst innenfor en integrert europeisk kontekst. Planleggingen av Randstad har på 1990-tallet vært preget av den nye europeiske byveksten, av et stort byggebehov, særlig innen boligsektoren, transformasjon av industrialismens produksjonsområder til nye formål og store infrastrukturprosjekter. Både som eksempel på styring av urban utvikling og i formgiving av ny, moderne arkitektur gir Randstad og Nederland i dag viktige forbilder.

Viken har, avhengig av hvordan grensene trekkes, omkring en million innbyggere. Denne regi-onen er et resultat av at tidligere relativt uavhengige regioner og byer har vokst sammen til et funksjonelt system. Viken har et befolkningsmessig og næringsmessig markant tyngdepunkt i Oslo-agglomerasjonen, det sammenhengende utbygde feltet innerst i fjorden. Oslo indre by er det ubestridelige kulturelle, rekreative og institusjonelle sentrum. Regionen har i europeisk sammenheng relativt liten betydning og henter kraft til utvikling først og fremst fra sin rolle som Norges økonomiske senter og hovedstad. Viken er en by uten navn, og Østlandsregionen, Osloregionen, Oslo-fjord-regionen og Oslo er betegnelser på en by med en utstrekning, med en funksjonell og sosial sammensetning og utviklingspotensialer som ikke er politisk og faglig erkjent. Viken er en av de få betydelige og voksende bymessige konsentrasjonene som i nasjonal politikk innen Europa fortsatt sees mer som et problem enn som en positiv drivkraft i regionale omdanningsprosesser.

På tross av store forskjeller i størrelse, situasjon og form har likevel byene fellestrekk som kan holdes opp ved siden av hverandre, og de inneholder faglig sett erfaringer med overføringsverdi. Kjernen i alle de tre regionene er konstituert som havnebyer, og byene utvikles videre som handelssentra i forhold til henholdsvis et kinesisk, et europeisk og et norsk omland. Veksten, befolkningsmessig og næringmessig, har de siste årene vært, og er fortsatt intens. Byene er utsatt for de sam-me endringskreftene og er alle tre åsteder for de sterke samfunnsmessige omstillingsprosessene som økonomisk globalisering, digitalisert teknologi og politisk valgt deregulering skaper. De reflekte-rer den nære sammenhengen mellom makroøkonomi og byutvikling og den farefulle følsomheten i den globale finansøkonomien. 

Fallet på børsene i Asia gjennom hele 1998 endrer forutsetningene, ikke bare for asiatisk byvekst, og fører til at dette nummeret av Byggekunst også kan leses som en kritisk, historisk dokumentasjon av byutvikling fra en første, optimistisk periode i «globaliseringens tidsalder». 

Karl Otto Ellefsen

Byggekunst lar, slik bladets redaksjonelle linje er, også i denne utgivelsen eksemplene tale. Byene diskuteres som utviklingsproblem og fysisk struktur. Det konkrete arkitektoniske nivået illustreres gjennom prosjekteksempler. Karl Otto Ellefsen har skrevet de fleste tekstene og har i samarbeid med Tanja Lie vært gjesteredaktør for dette nummeret.

Redaktør for Byggekunst nr.7-1998 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland og Ellen Husaas. Interiør: Anne Helmer Alnæs.

Forsiden: Utsnitt av satellittbilde av Randstad. Landsat TM Photografic Product. ESRIN/Earthnet Kiruna Station, Esrange/ Tromsø satellittstasjon AS. 

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 7 Tre byer Leder ved Karl Otto Ellefsen
  • 8 «What is new and what is not new in urban systems?» Karl Otto Ellefsen
  • 12 Shanghai Karl Otto Ellefsen
  • 26 Pudong Karl Otto Ellefsen
  • 36 Randstad Karl Otto Ellefsen
  • 46 De Landtong, Rotterdam de Architekten Cie/Frits van Dongen
  • 50 Borneo-Sporenburg, Amsterdam Bjørn Larsen
  • 51 Byplan Borneo-Sporenburg, Amsterdam West 8/Adrian Geuze
  • 52 Borneo-Sporenburg Bo-4, Amsterdam Ir Kees Christiaanse, architects & planners b.v.
  • 53 Borneo-Sporenburg Sp-2 og Sp-14, Amsterdam Architecten Köther en Salman
  • 54 Borneo-Sporenburg Sp-2, Amsterdam Neutelings Riedijk architecten b.v.
  • 55 Borneo-Sporenburg Sp-2, Amsterdam Ruth Visser
  • 56 Viken – tre alternative utviklingsprinsipper Karl Otto Ellefsen
  • 67 Fornebuområdet – utvidelse av Bærums boligteppe eller nytt urbant punkt i Osloregionen? Tanja Lie
  • 68 Prosjekt for Fornebu Helin & Siitonen
  • 70 Prosjekt for Fornebu Erik Bystrups Tegnestue AS
  • 72 Prosjekt for Fornebu Institutt for urbanisme, AHO