1999 - nr. 2

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Boliger

Hus i skogen

Norge har 4,25 millioner mennesker, 13,8 innbyggere pr. kvadratkilometer. Den som flyr over landet, vil se ut over et terreng som for det meste består av skog, myrer, vann og fjell. De dyrkede eller urbaniserte områdene er marginale. Det finnes enkelte små og middelstore byer, men ingen storbyer. Verden har omkring 350 byer med over en million innbyggere. Norges største by har bare en halv million. Av 1,75 millioner boliger totalt i Norge er 1 million frittliggende eneboliger. Det er i tillegg rundt 340 000 hytter i Norge, altså en pr. femte bolig. Slik er situasjonen nå.

Folk her har fra gammelt av stort sett vært bønder eller fiskere. Norge har vært et samfunn med få spesialister, men med en spredt befolkning som har kunnet beherske dagliglivets utfordringer innen jordbruk og fiske. De har reparert sine redskaper, bygninger og båter og bygget sine egne boliger.

Langt inn i dette århundre har bondekulturens verdier og tankegang vært dominerende, også etter at store deler av befolkningen etter hvert har samlet seg i tettsteder og byer. Ønsket om potetkjeller og lysten til å bytte en tjeneste mot en halv gris har fulgt med på lasset. Muligheten for selvplukk av frukt, bær og grønnsaker lokker lett den norske kvinne og mann ut på landet igjen. De fleste av oss befinner oss i virkeligheten bare en generasjon eller to fra agrarsamfunnet. Men andelen mennesker som bor i tettbygde strøk, har i perioden fra år 1900 til 1990 økt fra 36% til 72% av landets befolkning. Mer sentralisert bosetting, økt mobilitet og bruk av elektroniske medier setter folk i kontakt med hverandre på en helt annen måte enn tidligere, både nasjonalt og globalt. Storfamilienes bånd brytes ned. Kjernefamilien er blitt mindre og sjeldnere. Bebyggelsen tetner seg til både her og der.

Det er for tiden på moten å ville være urban. Men for den som skal overbevise andre mennesker i Norge om sine urbane drømmer, er det ikke tilstrekkelig bare å være visjonær. Man må også være misjonær. For fremdeles står den frittliggende enebolig som den ideelle boform for svært mange nordmenn, også unge mennesker. Den store skala i Østens hurtig voksende metropoler eller Nederlands nye tette teppebebyggelser ser ikke ut til å være aktuelle forbilder for oss. Den tette bebyggelsen i våre kystbyer er forlatt til fordel for flerbilsfamilienes frittliggende eneboliger spredt ut på altfor små tomter. Det er som om vi fremdeles tror vi bor i skogen uten å oppdage at det etter hvert ikke bare er trær som står rundt oss på alle kanter, men hus.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.2-1999 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Anne Helmer Alnæs

Forsiden: Modell av «grensehus». Fra diplomoppgave AHO 1998. Tanja Lie og Kristoffer Øyen. Foto: arkitektene.