1999 - nr. 6

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Landskap – Gardermobanen

Skogsflyplassen og banen

Flyreisende til Oslo lander nå i furuskogen ca. 45 km nord for Oslo. Tidligere landet de ved fjorden og hadde 10 kilometer å reise til byen. Flyplassen i byen er erstattet med en liten flyplassby på landet, og reisen dit skjer for mange i det nye toget som går dit. Slik ser vi i speilingen av den av den nye lufthavnen konturene av en mulig fremtid der tog og bane blir de foretrukne transportmidler i et mer urbant Norge.

Landskapelig sett er den gamle og den nye flyplassen svært forskjellige, først og fremst fordi de ligger i forskjellige landskaper, men også fordi forholdet til landskapet denne gang er planlagt mer. Flyplassen ligger nå som et avtrykk med bygninger og infrastruktur gjemt i skogsområdene vest for Jessheim, mens Gardermobanen ligger som en ny, tynn streng i landskapet fra Lillestrøm til Eidsvoll. 

Miljø har vært en fanesak under planleggingen og utbyggingen av flyplassen. Som del av miljøprofilen har hensynet til landskapet har vært løftet frem i prosessen. Resultatet er blitt to store anlegg som kjennetegnes ved stor grad av integrasjon i eksisterende landskap, og hvor bruddene mellom nytt og gammelt er lite fremtredende. Lokalt i tettstedene og omkring stasjonene på Gardermobanen er forandringene størst, hvor store oppgraderinger av landskap og trafikkanlegg er gjennomført flere steder.

Anlegget av flyplassen og banen er det største prosjekt som er gjennomført på land i Norge. Også landskapsprosjektet er meget stort, og det har involvert mange fagpersoner blant myndighetene, byggherrene og de engasjerte firmaene. Planprosessen vært kjennetegnet av fokus på form og helhet, og de mange delprosjektene har vært søkt styrt ved bruk av formingsveiledere og et designråd sammensatt av høyt kvalifiserte fagfolk. Med åpningen av Gardermoen har vi sett den største omleggingen av transportmønsteret på Østlandet noensinne. En omlegging som omfatter valg av reisemåte, reisehyppighet og i siste instans valg av bo- og arbeidssted for mange, noe som i sin tur vil påvirke utbyggingsmønsteret i regionen.

Flyplassen og jernbanen ligger der som nyskapte, men ikke ferdige landskapsobjekter i dag. Tiden skal hjelpe det nye landskapet frem til modning, men hvilke endringer vi vil se i det store landskapet i regionen omkring Oslo som følge av Gardermoen, er det ikke mulig å overskue nå. Store områder blir nå tilgjengelige for utbygging, på Fornebu og i området nord for Oslo. Utviklingsmulighetene er mange, og vi vil sannsynligvis se en gradvis og stykkevis utbygging av områdene omkring hovedflyplassen, for nærings-, bolig- og senterformål. Slik vil den nye flyplassen bidra til å øke byspredningen i regionen omkring Oslo, denne gang med retning nordover. 

La oss håpe at politikere, myndigheter, investorer og fagfolk sammen ser nytten av å arbeide for å gi de nye og gjenbrukte områdene av den store byen en mer bevisst urbanitet. En urbanitet uttrykt i arealbruken, som sikrer at hovedtrekkene i landskapet bevares og styrkes. En urbanitet uttrykt i planer, arkitektur og formgiving som gir kompakte bo-og næringsområder med presise overganger til interne parkområder on det store, naturpregede landskapet omkring. 

Alf Haukeland 

Redaktør for Byggekunst nr.6-1999 var Bjørn Larsen. Redaksjonsmedarbeider: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs

Forsiden: Adkomstsonen, Oslo Lufthavn Gardermoen. Foto: Fjellanger Widerøe AS

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 4 Den virtuelle dimensjon Bokomtale ved Marius Nygaard
  • 5 Animate form Bokomtale ved Marius Nygaard
  • 6 Tegn på energi Bokomtale ved Chris Butters
  • 9 Skogsflyplassen og banen Leder ved Alf Haukeland
  • 10 Oslo Lufthavn på Gardermoen Kritikk ved Steen A. B. Høyer
  • 16 Sikring av arkitektonisk kvalitet Arne O. Moen
  • 20 Flyplassen Omtale ved Alf Haukeland
  • 24 Overordnet landskapsplan Aviplan AS v/ Jostein Bjørbekk
  • 30 Adkomstsonen 13.3 Landskapsarkitekter
  • 36 Flytoget NSB / Meyer Design AS
  • 38 Kontaktledningsmast og støyskjerm Odd Thorsen Design & Arkitektur
  • 40 Gardemobanen Omtale ved Alf Haukeland
  • 43 Nationaltheatret stasjon oppgang vest Arne Eggen Arkitekter AS
  • 48 Asker stasjon Niels Torp AS Arkitekter MNAL
  • 52 Flytogterminalen Oslo S NSB Eiendom Arkitektkontor
  • 56 Lillestrøm stasjon Arne Henriksen, sivilarkitekt MNAL
  • 60 Eidsvoll stasjon Arne Henriksen, sivilarkitekt MNAL