2000 - nr. 3

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Team: Bygg/prosjekter

Frivillig i arkitekturens provins

Som vi alle vet, er jordkloden en kule. Den har et sentrum i midten av sitt volum, inne i massen av glødende og flytende stein. Men ingen kan bo der. Livet utfolder seg i biosfæren, et tynt lag som spenner fra havdypene og opp i atmosfæren. Menneskene bor på selve kuleflaten, et areal som matematisk sett ikke har noe sentrum. Likevel har vi i uminnelige tider snakket om utkant og sentrum i byer, i land og i verden. Både i Midtens rike og i Den evige stad anså man seg selv å være sentrum, mens resten av verden lå rundt. Også utkantenes mennesker innordnet seg og delte dette synet. I vår region av verden får vi den dag i dag lett et preg av å leve i utkantenes utkant, og arkitekturen speiler ofte det. Våre kolleger fra steder de selv betrakter som mer sentrale i verden, kan nok synes den nordiske samtidsarkitekturen er eksotisk, ja til tider pikant. De dveler imidlertid ikke lenge i våre trakter, men retter blikket raskt hjemover igjen. Kanskje var det klimaet og naturen, de markante årstidene og den glisne bosettingen som var det mest spennende?

To unge piker fra Lørenskog, like utenfor Oslo, har laget tekster på engelsk til sine sanger. Disse tekstene består stort sett av de samme ordene vi kan høre i andre sanger fra andre land, og budskapet er omtrent det samme. Musikken også. Språket er angloamerikansk. Ifølge avisene har pikene og sangene deres hatt stor suksess i andre deler av verden. Sett utenfra kommer de to artistene fra en tettbebyggelse utenfor en middels stor by i et lite land med et språk som svært få av verdens seks milliarder mennesker kan forstå. Nå er de blitt globale artister. Men er de kanskje også fremdeles provinsielle?

Dersom vi retter oss mot vårt eget felt, arkitekturen, er det også nærliggende å undre på hva som er globalt, og hva som er provinsielt; hva som gir rammer for samtidens livsformer, og hva som er pynt, sjargonger og klisjeer. Rundt oss i mange nye bygg ser vi bananformer og spileverk i tre utenfor tette veggflater, så vel som utenfor vinduer. Vi ser utkragete tak som kunne greid seg utmerket godt uten de iøynefallende knektene de har fått, og ikke minst, skrå og krumme vegger og tak uten fattbar motivasjon. Men på den annen side er rommet, lyset og dimensjoneringen forsømt. Sammen framtrer denne adderingen av virkemidler som forsinkede ekko av signaler fra et imaginært sentrum. De danner en stilkolleksjon med gjenkjennelige former, men er neppe tegn på deltakelse i et globalt nettverk. Et ekko får ikke noe svar tilbake.

Vi kan spørre oss selv om vi på dette viset ønsker å underkaste oss forestillingen om at jordens overflate likevel har et sentrum langt borte et sted, eller om vi som moderne mennesker har lagt bak oss denne tanken som en overlevning fra den tiden det var en allmenn oppfatning at jorda var flat, med sentrum og periferi.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.3-2000 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Fra Høgskolen i Ålesund. Foto: Jaro Hollan