2000 - nr. 5

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Byens transformasjon

Byens liv

Den som slår opp i et leksikon eller en ordbok på ordet urban (av latin urbs, by, storby), vil få vite at dette ordet betyr bymessig, beleven eller dannet. Begrepet har altså etter hvert fått en betydning som henspeiler like mye på hvordan byens beboer kan karakteriseres, som hvordan selve byen kan karakteriseres. For arkitekter vil jeg tro begrepet bymessig er det mest interessante faglige aspektet ved bruk av ordet urban.

Når det i disse dager foreslåes at en mellomstor norsk by skal få et høyhus (7 etasjer) i sentrumsranden, går diskusjonen i høye bølger om det noensinne bør bygges hus som er høyere enn kirken i denne byen. En slik problemstilling springer ut av en forestilling og et ønske om hvordan en mellomstor norsk by skal framstå visuelt, men ser bort fra mange av de viktigste faktorene som påvirker byers utforming i dag. 

Når byens befolkningsstruktur endrer seg fra store husholdninger til mindre, arbeidslivet fra hovedvekt på industriproduksjon til tjenesteytende virksomheter, og konsumpsjon og bilisme øker sterkt, alt sammen i løpet av noen tiår, er det ikke lenger den forstørrede landsby rundt felles institusjoner vi snakker om. Vi må spørre oss selv om hvilke elementer som påvirker den bymessige organisering nå. Byens liv eksponeres ikke lenger først og fremst på plassen foran kirken, men heller ikke hovedsakelig på barer og restauranter, slik mange i dag synes å mene. Byens liv utfolder seg i stadig større grad ved trafikknutepunktene, i bilkøene, i eksterne kontor- og kjøpesentre og de store vareterminalene. Sjarmerende er det ikke, og mange trøster seg med å ty til de dannede, belevne urbane aktiviteter som begrenser seg til å frekventere etablisementer med godt ry i enklaver i byens sentrale områder. For det er i dag ganske vanlig å betrakte byen fra flanørens og betrakterens perspektiv. Men den som vil være i pakt med sin tid og ta dagens by inn over seg, innser at byens liv også utfolder seg andre steder enn midt i byens synlige ansikt. Det er et samspill mellom urbanitet og livsform, og det enkelte menneske kan ikke skaffe seg en urban tilværelse på egen hånd. For den som vil gripe inn i byens virkemåte, er første trinn å forstå hvordan dagens by virker, andre trinn å ville endre den, tredje trinn å vite hvordan, fjerde trinn å gjøre det. Og det er ikke gjort en gang for alle.

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.5-2000 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Utsnitt av kart som viser utbygginger i Oslo i årene 1984-2000, utarbeidet av Elin Børrud