2000 - nr. 8

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Offentlige bygg

«A public work must resist not only the ravages of daily life, but, just as importantly, collective indifference. It must outsmart one of the most deeply entrenched rules of urban behaviour, that is, always behave as though you see nothing.»

Jean Attali

Motstand

Fra alle kanter utsettes fagets utøvere for ulike grader av press. Man merker det direkte presset i prosjekteringen på områder som tid og pris, men vi utsettes også for et annet, mer umerkelig trykk: Gjennom alle ledd i vår fagutøvelse støter vi mot våre egne forestillinger om hvordan livet arter seg, hvordan virkeligheten er. Det er naturligvis en forutsetning for kommunikasjonen med våre medmennesker, som fagpersoner og som samfunnsborgere, at vi deltar i bekreftelsen av et kollektivt virkelighetsbilde. Men for å kunne forandre virkeligheten, og også si noe om hvordan livet bør være, må vi samtidig komme med en klar utfordring til det bestående.

Et bygg skal yte motstand. Det skal motstå tyngdekraften, vær og daglig bruk, og det skal imøtekomme de skiftende årstidenes krav. Men det skal også yte motstand mot vår iboende makelighet, vår trang til å forstå nye inntrykk ut fra allerede eksisterende mønstre. Et bygg skal utfordre eksisterende forestillinger ved å bringe nye, hittil ukjente kvaliteter til en situasjon eller et sted. Å yte motstand innebærer imidlertid ikke bare å gjøre det klart hva man ikke vil, det kan også gjøres ved at man stiller frem alternativer som tvinger tenkningen over i nye spor.

Arkitekturens medium er konstruksjonen, ordningen av den fysiske materie. Graden av presisjon i behandlingen av byggets fysiske kvaliteter blir derfor bestemmende for integriteten i våre alternativer. Ikke noe er tristere enn å stilles overfor et bygg der man kan se hva arkitekten har tenkt, men hvor kvaliteten på selve arkitekthåndverket samtidig gjør det pinlig klart at tanken og materien ikke møtes. Dette har ingenting med byggebudsjettet å gjøre, selv om kvalitet og pris naturligvis ofte opptrer i sammenheng. Det har snarere å gjøre med at arkitekten ikke har klart å avpasse sine ambisjoner etter prosjektets rammer. Merk: avpasse sine ambisjoner, ikke begrense dem. Det er i byggdetaljene at man kan se om det som er tenkt, stemmer med det som er gjort, og det er bare denne opplevelsen av overraskende selvfølgelighet som kan gjøre det nye til en overbevisende del av virkeligheten. Formen er sekundær, eller rettere: Formen bærer og gir struktur til opplevelsen av detaljene. En dårlig bygget form har ikke kraft til å overbevise, den yter ingen motstand, uansett hvor besnærende den er tenkt. 

For at et bygg skal yte motstand må også byggets arkitekter yte motstand. Hvis vi aksepterer at bygget blir dårligere enn det kunne ha blitt; hvis vi gir etter, blir det vi produserer, i beste fall et bilde av det som allerede er. 

Ingerid Helsing Almaas

Redaktør for Byggekunst nr.8-2000 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Fra Sametinget. Foto: Jaro Hollan.