2001 - nr. 1

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Bygg

Forbilder

Vi liker å forestille oss at de byggene vi beundrer, på en eller annen måte står i en tradisjon. Man forestiller seg for eksempel at norsk arkitektur forholder seg til naturen, til landskapet. Ved å beskrive nye bygg som representanter for en tradisjon gjør vi dem til en del av vår identitet. Men gir det mening å snakke om en norsk byggetradisjon? Hva er en tradisjon? Og ikke minst, hvordan viderføres den?

Tradisjon er overlevering — av skikker, forestillinger og framgangsmåter. En slik overlevering foregår hovedsakelig på to måter: ved praktisk kunnskapsoverføring, og gjennom forbilder. Når det gjelder arkitektur, foregår den praktiske kunnskapsoverføringen i dag stort sett på arkitektkontorene. Der møter nyutdannede arkitekter fagets realiteter gjennom måten å gjøre tingene på. Men til forskjell fra tidligere tider sammenfattes og formidles nå arkitektkontorenes kunnskaper i tegninger, tall og ord — prosjektmateriale som så sendes videre til dem som står for virkeliggjørelsen av bygget. Opplæringen innen byggefagene er delt, håndverkerne utdannes adskilt fra arkitektene. De planleggende og de utførende ledd i byggeprosessen har hver sine svært forskjellige former for kunnskapsoverføring, og utvikler følgelig ulike tradisjoner. I tillegg utvikles stadig nye teknikker, drevet frem av de løsninger som til enhver tid er økonomisk lønnsomme for det enkelte byggeprosjekt. De nye produksjonsprosessene avbryter byggeindustriens kontinuitet i bruken av materialer og konstruksjoner.

I en slik situasjon, der selve byggeprosessen preges mer av stadige brudd enn av fast sedvane, blir bildet — eller forbildet — desto viktigere for videreføringen av arkitektoniske ideer. Paradoksalt nok blir bildet noe bestandig, noe å referere til og arbeide mot. Den fysiske virkeligheten taper ikke egentlig sin kraft, byggverket må fremdeles stå imot vind og vær og menneskenes hverdag, men man kan kanskje ikke lenger snakke om det fysiske byggverket som tradisjonsbærer. Bildene av bygg, slik de formidles i fagrnedia, blir mer betydningsfulle enn byggene selv.

På samme måte som byggene fremdeles står i verden, beholder bildene naturligvis sin flyktighet og uforbindtlighet. Bilder av hus har i seg selv ingen direkte praktiske konsekvenser. De overleverer et ideal, en drøm om hva virkeligheten kunne være, men sier lite om hvordan idealet kan oppnås. Hvilken rolle bildet eller idealet får for den som presenteres for det, er også ganske tilfeldig. Det hender ikke sjelden at forbildene frister til kopiering av de avbildede løsninger og detaljer. Er slik kopiering videreføring av en tradisjon? 

Kanskje nedfeller bildet seg i den lesende arkitekt som en følelse, en stemning, som kan dukke opp som en gjenklang i neste møte med egne eller andres arbeider. Forstått på denne måten blir forbildene utsatt for en fortolkning, i forhold til den enkelte arkitekts intelligens og praktiske erfaring, og i forhold til hvert nytt problem som skal løses. Forbildene erstatter ikke praktisk erfaring: Når alt kommer til alt, er selv forbilder ikke annet enn bilder. Det er resultatene av arkitektenes tolkning av bildene, like mye som ytre fysiske forhold, som bestemmer om en byggetradisjon videreføres eller ikke. 

Ingerid Helsing Almaas 

Redaktør for Byggekunst nr.1-2001 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Ivar Aasen-tunet. Foto: Guy Fehn

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 9 Danmarsk hagekunst Bokomtale ved Mette Eggen
  • 10 Dansk industri- og designeventyr Bokomtale ved Solveig Lønne Christiansen
  • 13 Forbilder Leder ved Ingerid Helsing Almaas
  • 14 Ivar Aasen-tunet Sverre Fehn, sivilarkitekt MNAL
  • 42 Tradisjonsforhandlinger Omtale ved Gennaro Postiglione
  • 50 Hardangervidda nationalparksenter Gudmindur Jonsson Arkitektkontor
  • 56 Kystverket 3. distrikt, Åslesund Odd Slyngestad Sivilarkitekter AS
  • 62 Bergen jernbanestasjon - Ny vestfløy Lund & Slaatto Arkitekter AS
  • 68 Arkitektur og geometri Kjell Lund