2001 - nr. 4

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: 100 000 boliger – Arkitekturtriennalen 2000 – Bjørvika

Lokke, ikke tvinge

I april 2000 besøkte 30 000 mennesker et nedlagt lagerlokale på Fornebu utenfor Oslo. I løpet av to helger hadde de anledning til å se de 236 forskjellige utkastene til operahus for Oslo som arkitekter fra hele verden hadde sendt inn til juryering. Lange køer av nysgjerrige og interesserte slanget seg forbi rekkene av tegninger og modeller, der de forskjelligste konstruksjoner med skall og hvelv, stålskjeletter og bølgende glasstak speilet seg i skimrende datagjengivelser av fjordens vann. 30 000 av byens borgere hadde lyst til å ta del i fantasiene om et operahus, lyst nok til å stå timevis i kø ute på Fornebu. Utstillingen av alle forslagene i en utrangert verkstedshall, og ikke for eksempel en mer eksklusiv samling av juryens utvalg i Kongens gate eller OAF, var intet mindre enn en genistrek i arkitektur- og byplanmessig sammenheng. Medias påvirkningskraft er naturligvis et velkjent og velbrukt, for ikke å si misbrukt, faktum. Men utstillingen av utkastene til operaen og interessen rundt den var på sin måte enestående, fordi selv de mange faglig sett latterlige utkastene som ble vist i dagspressen, var med på å skape et mentalt rom i Bjørvika, et offentlig mentalt rom der det nå er plass til et operahus. 30 000 besøkende er mye i en liten by som Oslo. Utstillingen skjøv Bjørvika lenger opp i den offentlige bevissthet. 

Arkitektur er en offentlig kunst. Den bør være en del av den offentlige diskurs, og ikke bare i form av arkitekturkritikk i trykte media. Hvorfor presenteres ikke alle byens viktige prosjekter offentlig på samme måte? Hvorfor stilles ikke modeller av sentralt plasserte bygg ut til allmenn beskuelse? Og hvorfor har ikke alle arkitekturutstillinger samme tiltrekningskraft, hvorfor sto ikke 30 000 mennesker i kø utenfor Nationaltheatret stasjon for å komme ned til den første Oslo Arkitekturtriennale, eller utenfor Oslo rådhus for å se på forslagene til parallelloppdragene om Bjørvika-utbyggingen? Begge de sistnevnte utstillingene var naturligvis etter måten bra besøkt, men effekten av dem er mindre klar. Triennalen var for eksempel lite synlig i den ikke-faglige pressen, og selv om den såkalte «Bjørvika-debatten» etter hvert har fått mange spaltemeter, har dette ikke hatt noen synlig effekt på utviklingen av planforslagene eller på planene for utbyggingen. Kanskje er problemene som disse to presentasjonene har tatt for seg, for komplekse til å egne seg til populærfremstillinger. Men nettopp dette er en vesentlig utfordring til arkitekter og planleggere som arbeider med og i det offentlige rom. 

Hvilke redskaper har vi til rådighet når vi skal formidle våre visjoner for utformingen av byen? Hvem henvender vi oss til, og hvordan? Hvilke tegninger lager vi, hvilke ord følger prosjektet? De mange tegningene og modellene i utstillingen på Fornebu dreide seg bare om ett objekt — den sammensatte virkeligheten som skal bli morgendagens by, er naturligvis vanskeligere å fremstille for et ikke-profesjonelt publikum. Men den vanskeligheten må arkitektur- og planleggingsfaget mestre. Vi er deltakere i et markedsstyrt samfunn, der to ting avgjør hvordan byen utvikler seg: hva folk vil kjøpe, eller leie, og hvem folk vil stemme på. Utviklerne vil ha avkastning på sine prosjekter, og både lokal- og nasjonalpolitikere hegner om sin politiske posisjon; det er svært få bygg som ikke underlegges økonomiske krav, eller som det er verdt å risikere sin politiske karriere for. 

Arkitekter og planleggere kan ikke tvinge, vi må lokke. Vi kan ikke vise til moralsk-estetiske imperativ som sier at «sånn må det være»; vårt bidrag til utformingen av byen og dens fysiske struktur må være å lage bilder, troverdige, innholdsrike, interessante, oppfinnsomme bilder, alternative fremstillinger av en fremtidig by som folk kan tro på og ta del i. Bilder av en by der folk får lyst til å leve, som de kan kjøpe eller leie seg inn i, og som utviklere og bypolitikere dermed får motiv til å realisere. En triennale er en anledning til å eksperimentere med slike bilder, et oppdrag som utbyggingen av Bjørvika likeså. Hvordan kan vi få byens borgere til å stille seg i kø for å få et glimt inn i en felles fremtid? 

Ingerid Helsing Almaas

Redaktør for Byggekunst nr.4-2001 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: "Det nye Oslokartet"- Transformator

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 10 Funksjonalisten Edvard Heiberg Bokomtale ved Svend Erik Svendsen
  • 11 Byrommets ABC Bokomtale ved Jan Carlsen
  • 12 Arkitekturguide for Island Bokomtale ved Helge Solberg
  • 15 Lokke, ikke tvinge Leder ved Ingerid Helsing Almaas
  • 18 100 000 boliger - Et nytt Oslo Transformator
  • 25 100 000 boliger - Urbanitet FuthArk
  • 28 100 000 boliger - lokalitet Code AS
  • 30 100 000 boliger - grense og overgang B + R
  • 34 100 000 boliger - offentlighet N1
  • 40 Exotica Thomas McQuillan
  • 46 Oslo foldes ut P.H.A.B
  • 55 Å fylle byens tomrom Studio P. Niconlin Architettura
  • 60 One hundred thousand SANAA
  • 68 Furubyen MVRDV
  • 72 Kartlegging av et nytt Oslo AHO, institutt for urbanisme
  • 79 Visjonens verdi Kommentar ved Elin Børrud
  • 82 Den innovative by Kommentar ved Harm Tilman
  • 86 "Om hundre år er allting glemt?" Kommentar ved Rolf Jensen
  • 90 Byutvikling i Bjørvika - Bispevika AHO, institutt for urbanisme, m.fl
  • 94 Waterfront Arne Henriksen Arkitekter AS, Bystrup Arkitekter MAA, MDD
  • 96 Bjørvika Div.A.Arkitekter AS, Richard Rogers Partnership, Un´By
  • 98 Oslo - Christiania - Bjørvika Plan B, K.C.A.P., Agence Ter
  • 101 Prosjekt 2.0.2.0 AHO, institutt for urbanisme, m.fl
  • 104 Bydelens boliger Kommentar ved Sven Erik Svendsen
  • 106 Bygge by (-eller hva?) Kommentar ved Niels A. Torp