2002 - nr. 2

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir. Enkelte utgaver ligger også på NB.no.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1190,- utenfor Norge 1350,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Rehabilitering

Vår nære fortid

I en årrekke har mange av de flotteste bygningene fra den tidlige modernismen gått for lut og kaldt vann. Men det er ikke bare den manglende viljen til å inkludere og ta vare på disse bygningene som har ført til forfallet. Opprinnelige optimistiske bygningstekniske løsninger gjorde dem sårbare for vær, vind og slitasje. 

Den tidlige modernismens arkitekter ville ikke bare være av sin tid, men aller helst forut for sin tid. Den bygningsmessige detaljering ble presset til det ytterste av det som det på den tid var mulig å konstruere. Funksjonalismens forkjempere ville bane veien for det frie mennesket. De ville rydde bort nipsen og nostalgien, viske ut skillet mellom ute og inne og ta i bruk de moderne materialene betong, stål og glass. Modernismens pione-rer drømte om å få bygget hus som verken andre eller de selv hadde sett før, maskiner det moderne, frie mennesket kunne arbeide og bo i. Bygningene skulle være til for menneskene som bodde i dem, preges av de samme menneskene og aldri reduseres til blodfattige arketyper. I sin bok Det moderne (Gyldendal Norsk Forlag, 1999) setter Dag Østerberg begrepene det frie individet, fornuften og framskrittet opp som grunnpilarene i den moderne tenkemåten. På denne bakgrunnen er det en fornærmelse mot pionerene å snakke om en funksjonalistisk stil. De ville jo nettopp bort fra stilenes tyranni. 

Riktignok var ikke alltid de tekniske forutsetningene til stede, så bygningene ble murt opp av tegl, pusset og malt hvite, slik at de ble seende ut som om de var produsert på fabrikk i ett stykke og plassert på tomta.

Men det var en ubendig vilje hos arkitektene til å være moderne. Først senere har vi fått de tekniske løsningene som kunne hindret lekkasjer, energisløsing og overoppheting. I den siste halvdelen av det 20. århundre kom litt etter hvert de tekniske løsningene som de tidlige funksjonalistene skulle hatt til sin rådighet. Men i mellomtiden fikk vi perioden der likegyldigheten rådde og bygningene ble vanskjøttet. Skjellsordet funkis ble brukt, og uvitenheten om forutsetningene og idegrunnlaget for denne arkitekturen var stor. Begrepet funkis ble for mange en stil, på linje med de andre stilene som hvilte på arkitekturens gravlund. Funkisstil. Derfor er utfordringen ekstra stor både for den som vil bevare, og den som vil videreføre modernismens arkitektur med en vilje til å være moderne. 

Bjørn Larsen 

Redaktør for Byggekunst nr.2-2002 var Bjørn Larsen. Ingerid Helsing Almaas og Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs

Forsiden: Arkitekthøgskolen i Oslo av Jarmund / Vigsnæs

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 7 Prinsipper og retningslinjer for bevaring av modernismens bygninger Ingunn Haraldsen
  • 9 Vår nære fortid Leder ved Bjørn Larsen
  • 10 Arkitekthøgskolen i Oslo Jarmund / Vigsnæs
  • 20 Den praktiske skole Kommentar ved Børre Skodvin
  • 22 Gasometer Wien Innledning ved Ingerid Helsing Almaas
  • 24 Gasometer D Wilhelm Holzbauer
  • 26 Gasometer B Coop Himmelb(l)au
  • 28 Gasometer C Manfred Wehdorn
  • 29 Gasometer A Architectures Jean Nouvel
  • 30 Urbane øyer Kommentar ved Reinhard Seiss
  • 32 Grünerløkka studenthus HRTB AS Arkitekter MNAL
  • 36 Ombygging av Chateau Neuf Lund & Slaatto Arkitekter AS
  • 40 Grubbegata 1 - rehabilitering 4B arkitekter AS
  • 44 H6 Helen & Hard AS
  • 46 Innredning av Villa Stenersen Rannveig Getz, interiørarkitekt MNIL
  • 50 Villa Stenersen Kommentarer ved Niels Marius Askim
  • 52 Villa Riise - generasjonsbolig Sivilarkitekter Fosse og Aasen AS
  • 56 Å konservere samtidsarkitekturen Eirik Bøe
  • 62 Docomomo Styret i Docomomo