2003 - nr. 3

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Team: Boliger

Snarveier

Det er en utbredt tendens til å låne begreper fra andre disipliner for å beskrive arkitektur. Et av disse er begrepet sjanger, som først og fremst er lånt fra litteraturkritikken. Ordet kommer fra det franske ord genre, som igjen er avledet av det latinske ord genus, som betyr slekt, art, slag.

I forhold til mennesker og andre levende organismer er bruken av begrepet slekt uproblematisk. Slekt er betinget av biologisk arv, og føres videre gjennom genene. Ordet gen kommer forøvrig fra gresk, og henspeiler på å avle eller frembringe. Art og slag kan derimot være mer problematisk både å avgrense og definere, og vil avhenge av hvilke sett kriterier som ligger til grunn for sorteringen. I arkitekturen har vi ikke biologisk arvestoff å forholde oss til, men forskjellige andre karakteristika. Byggverk kan karakteriseres og sorteres både i forhold til orden, dimensjoner, konstruksjoner, fargebruk, materialer, uttrykk, prosess,  logistikk, planløsning, romsekvenser, samt det vi ofte uspesifisert kaller arkitekturarv.

Hvilke egenskapskategorier skal man da velge for å kunne dele arkitekturen inn i sjangre? 

Kan et byggverk til og med tenkes å tilhøre flere sjangre på en gang?

Dersom man godtar sjangrenes eksistens i arkitekturen, er neste trinn med dagens ordbruk å godta begrepet crossover, det vil si kryssing av grensene eller blanding av flere sjangre, en betegnelse vi finner i dagens matspalter i avisene, og et fenomen vi kjenner igjen fra 1980-årenes og andre tidsperioders eklektiske arkitektur.

Men har utøvende arkitekter bruk for slike begreper som sjangre og crossover? Hvordan skal man kunne ivareta arkitekturens kompleksitet med denne typen bindinger? Jeg vil tro en av arkitektenes fremste oppgaver for å skape god arkitektur snarere må være å fri seg fra sjangertenking. Og der sjangrene ikke eksisterer, vil heller ikke noen crossover kunne eksistere.

I så fall vil disse begrepene fra andre disipliner rett og slett bare framstå som bekvemlige og for arkitekturen irrelevante snarveier, og være lite brukbare også for den som bare skal forstå og beskrive arkitekturen. 

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.3-2003 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Kjell Norvin. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: OE2 Generasjonsbolig på Høvik av ØKAW AS Arkitekter MNAL