2003 - nr. 6

Vi har et begrenset antall antikvariske hefter til salgs fra årgangene før 2005. Ta kontakt med NALs bibliotek.

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Arkitektur N kommer ut 6 ganger pr. år. Hver utgave inneholder ca. 120 sider presentasjoner av og diskusjoner om arkitekturen i Norge. 

Pris abonnement: Norge 1095,- utenfor Norge 1250,-

Denne nettsiden presenterer et lite utvalg av innholdet i Arkitektur N. Artikler på nett blir markert som klikkbare i innholdsfortegnelsen etterhvert som de evt. legges ut. Resten av innholdet er på papir.

Tema: Skoler

Den evige skole

Ser vi noen tiår tilbake, hadde skolene som oftest en forutsigbar organisering. 

Klasserom, spesialrom og betjenende rom var forbundet med korridorer der det skulle være plass til å henge tøy og å stille opp på rekker før man gikk inn i klasserommet. Klasserommet hadde pulter som alle var orientert i én retning, mot et kateter der læreren satt på et opphøyet podium med en tavle bak seg. Læreren styrte aktiviteten og elevene skulle sitte stille og høre eller svare. Autoritet og konsentrasjon var viktige stikkord. Man skulle i løpet av året gjennom en forhåndsbestemt stoffmengde – pensum. Det som befant seg utenfor pensum, ble det ofte lagt mindre vekt på. Den kloke lærer hadde riktignok forståelse for i større grad å overskride pensums grense.

Med disse organisasjonsmessige forutsetningene ble også gjerne det fysiske svaret forutsigbart. Skolens utforming ble preget av et funksjonsskjema der klasserommene og forbindelsen mellom dem ble skolens viktigste bestanddeler. Skolegårdene bar ofte preg av å være asfalterte luftegårder. Arkitektene visste hvordan en skole skulle organiseres, og hadde faglitteratur å støtte seg til i prosjekteringen. Dessuten hadde de selv sin skoleerfaring fra denne typen skoler.

I løpet av de siste tiårene med nye skolereformer og skiftende syn på de pedagogiske prinsippene for undervisningen er imidlertid situasjonen blitt mer kompleks. Klasseundervisningen har blitt brutt opp, og nye måter å organisere planløsningen på kommer som en følge av dette. Elever som er vant til å zappe med fjernkontrollen foran teveen og følge med i flere programmer samtidig, deltar i skiftende prosjektgrupper uten fast tilholdssted i skoleanlegget. Arkitekter og pedagoger arbeider i sine flerfaglige prosjektgrupper for å finne det fysiske svar på utformingen av den nye skole.

Da er det viktig å huske på at dagens nye skolebygg og anleggene trolig kommer til å overleve de til enhver tid herskende pedagogiske prinsipper og skolereformer, og må ha tilpasningsdyktighet i forhold til det som måtte komme. Dessuten må vi ikke glemme utformingen innimellom alle bestrebelsene på å organisere tidens skole. 

Bjørn Larsen

Redaktør for Byggekunst nr.6-2003 var Bjørn Larsen. Redaksjonelle medarbeidere: Ingebjørg Semb. Redaksjonssekretær: Åse Westberg. Landskap: Alf Haukeland. Interiør: Sigrid Aarønæs.

Forsiden: Kvernhuset ungdomskole av Pir II Arkitektkontor AS, Lewis, Potin & Lewis, Østerengen & Bergo og Per André Hansen.

  • Side Innhold Forfatter/arkitekt
  • 8 19 arkitekttegnede hytter Bokomtale ved Sven-Erik Helgesen
  • 8 Tusen års hagekunst i Danmark Bokomtale ved Anne Katrine Geelmuyden
  • 11 Den evige skole Leder ved Bjørn Larsen
  • 12 Smukke tanker tenkes best i smukke rom Annichen Hauan
  • 14 Skolen – produksjonsenhet eller møtested? Alf Howlid
  • 18 Kvernhuset ungdomsskole Pir II Arkitektkontor AS/Lewis, Potin & Lewis/Østengen & Bergo/Per André Hansen
  • 24 Bakkeløkka ungdomsskole NAV AS/Østengen & Bergo AS
  • 30 Karuss oppvekstpark Fortunen AS
  • 34 Skogmo skole BFS Arkitekter AS/ 13.3 Landskapsarkitekter
  • 38 Nordtvet skole Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS
  • 42 Fire skoler i skogen + en i drabantbyen Nina Berre